Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine hunder - ditt ansvar? (i huset)


PsychoLynx
 Share

Recommended Posts

Nå bor jeg fortsatt hjemme, og hundene er mitt ansvar.

Har hatt kaniner siden jeg var stor nok til å hjelpe til med jobben og da ble de automatisk mine.

Så var det jeg som kjøpte meg hundene og jeg som gjør alt med dem.

Får hjelp om jeg må være borte litt lenger en dag, men ellers har ikke de andre i huset noe mer ansvar enn kos når de selv har lyst. Helt greit for meg, liker best å ha ene ansvaret jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ville ha Whippet, jeg ville ha annen rase(men glad idag for at det ble whippet) - Men vi har den sammen iom vi var enig om å skaffe hund. Så det er noenlunde likt, men selvfølgelig forskjeller utifra jobb og tid til å gjøre tingene som kreves med hund. Kattene (som er avlivet nå) var det nok hun som var flinkest til å følge opp, men det var på ingen måte at hun måtte be meg om ting som måtte gjøres - hun var rett og slett bare flinkere enn meg.

Dyrlegebesøk osv har av en eller annen grunn falt på meg, samt det lille av trening som skjer. Hverdagslydighet er begges ansvar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scilos er bare min. Tinka er bare Ia sin, men bor mye hos meg. Er de begge to her, er iallfall morgenturene mitt ansvar. Men det er litt sånn at hvis jeg først skal gå tur med èn, går jeg da like gjerne med to. Akkurat nå har hun vært og hentet hunden sin, forresten. Hun ringte og spurte om jeg syntes det var greit, da. Tror barna mine er litt redd for at det skal bli stuslig for meg her ute :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sambo er snill med hundene, han duller med de inne. Han leker med de inne. Han legger spor til de inne. De gangene han går tur med de er om jeg er bortreist. Ellers så blir han kanskje med meg på tur maks en gang i mnd etter at jeg gjerne har mast. Når jeg er bortreist så føler jeg at jeg må minne han på å skifte vann i skåla osv.

Alt i alt, mine hunder og 100% mitt ansvar og min jobb.

Jeg har ofte ønsket at han kunne delt interessen min bare pittelitt. Men nå har vi vært sammen i snart 13 år og jeg må bare innse at slik vil det aldri bli. Jeg er tross alt glad for at han ikke er militant i sin væremåte sammen med hundene. Det ville blitt full kræsj om jeg syntes han behandlet hundene feil/dårlig. Han er veldig snill med de og hundene er glad i han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor ikke jeg sammen med kjæresten min ennå, men hundene er mine og mitt ansvar. Han har passet dem, luftet dem og gir de mye kos og oppmerksomhet da så han er absolutt villig til å hjelpe meg med de om det trengs.

Jeg krever ingenting, men setter pris på at han involverer seg og er blitt glad i dem. Han har en ekstra softspot for Felix da og skjemmer han bort mer enn jeg gjør :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde med hundene inn i forholdet, og de er mitt ansvar :) Men mannen har blitt veldig glad i dem, og de er glade i han. Han hjelper til når det trengs, og det er blitt hans jobb å gi dem mat om morgenen siden det er han som står opp først :P Men det er jeg som går tur, tar dem med til veterinæren, og har ansvar for det meste av utgiftene med dem (han hjelper til litt der også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi bikkje, mitt ansvar, enkelt å greit :P Jeg betaler alt og gjør alt med bikkja. Bikkja kom også i hus 5år før jeg ble sammen med typen så det har aldri verdt noe spørsmål om ansvarsfordeling. Bikkja tilhører meg og min mor.

Er jeg derimot syk kan jeg spør han fint om han kan gå en tur, og da gjør han gjerne det. Ellers så gjør han det på eget initiativ om han ser jeg er dårlig. Er jeg heldig tar svigermor bikkja med på langtur når hun likevel er ute med sin egen hund.

Til daglig kan jeg også i blandt spør om han gidder å sette bikkja ut i båndet for dagens første eller siste lufte/tissemulighet. Han kjører meg også til veterinæren om det er nødvendig. Utenom det forventer jeg ingenting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene og de andre dyrene her er nok mest mitt ansvar, men det er fordi han jobber pluss tar seg av trening av hesten etter jobb. Men han er med på tur iblant, han gidder fylle på vannskål og slikt om han ser det er tomt i forbifarten..men han trener ikke med dem eller går veldig lange turer. Men det er jo bare fordi det er jeg som er mest hjemme, så blir jo sånn da. Men vi har felles økonomi da, vært samboere i 13 år snart så begge står for veterinærutgifter , forsikring og slikt da. Han er veldig glad i hundene, men hesten er nok hans største lidenskap av dyrene vi har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss er hundene veldig mine og fullt og helt mitt ansvar. Jeg fòrer, jeg går tur, jeg betaler alt som har med hundene å gjøre. Jeg vil ha det sånn også, jeg har tatt med meg hundene inn i forholdet og jeg vil gjerne at han skal oppleve det å bo med hunder som positivt. Derfor er jeg veldig opptatt av å ikke spørre han veldig mye om hjelp eller avlasting. Han er suveren helt av seg selv da! Han elsker hundene, leker masse med de, koser masse med de og kan godt finne på å ta de med ut alene - men det er når han har lyst :) Og det synes jeg er veldig ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene er mitt ansvar. Det rare er at hundene som egentlig ikke er mine også blir mitt ansvar :P

Jonas var jo egentlig xn sitt ansvar når jeg flyttet tilbake igjen ( selvom det var min hund når vi kjøpte han 10 år tidligere), men begge ble fort mitt ansvar.

Pulien til typen ble også litt "min" på slutten. Hun diltet etter meg overalt, det var jeg som tok meg av stell etc og typen kalte henne tilmed "bikkja di" på spøk fordi hun så tydelig bestemte srg for at hun var "min".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brutus er helt og holdent mitt ansvar, og det liker samboeren min å påpeke nesten hver dag :3 Jeg går alle turer, fôrer, kjøper alt av mat og utstyr osv. Hvis begge to har planer etter jobb (og vi ikke har pratet sammen, skjer støtt og stadig :3) er det jeg som avlyser.

Men jeg var så heldig at jeg fikk dratt han med på valpekurset. Og etter det er det samboer som har vært flinkest på å trene på små triks inne. Han går tur når han må, hvis han jobber kveld eller jeg er syk. Og det er en helt grei løsning for meg, samboeren ville egentlig ikke ha hund, men jeg tok det som en selvfølge at vi skulle ha :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar nok hovedansvaret for hunden, selvom vi skaffet han oss helt og fullt sammen. Nå er jeg mye mer hjemme enn han, men av den tiden vi begge er hjemme, så deler vi veldig likt på turer og slikt. Ofte går vi sammen. Men jeg tar meg av pelsstell, kloklipp, fôring, trening etc. Han er veldig flink til å gjøre ting om jeg ber han da.
Kattene er mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vi har hver våre hunder ift trening, men alt annet deler vi på, både økonomisk, praktisk og ansvaret. Han går nok lengre og flere turer enn meg med bikkjene, men klager skjeldent. Katten er min, den kan han gi mat, men noe annet skjer ikke. Hestene tar den som står opp først og er hjemme. Så det betyr at jeg ofte tar stallen om morgenen og han tar kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi deler alt økonomisk og det har vi gjort i alle år. Issi og doffen deler vi jo på, men splitter vi går issi med han og doffen med meg. Rett og slett pga hvem hundene er mest knyttet til. Han lufter begge på morgenen, så går jeg som regel ettermiddagstur også går han tur med en av de mens jeg stue trener den andre. Evnt går vi sammen med begge.

Jeg glemmer fort å fore de så han er heldigvis flink der :-P

Til vet og slikt drar mest jeg men han blir med om det er viktig. F. Ex har han reist med issi på aku i det siste.

Trene er det bare jeg som Gjør for han interesserer seg ikke for det. Han koser og leker med de og mer krever jeg ikke heller. Det er våre hunder selvom det er min hoved interesse. Han er også med på stevner når jeg får truet han med :-P og et par utstillinger.

Men ingenting står i stein, er den andre dårligere så tar den andre over osv. Vi skaffet oss hund sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde samboer som kun var interessert i kos med hunden, og før vi hentet hund ble det derfor også mitt ansvar og jeg som skulle eie den på papiret. Min hund, mitt ansvar, og jeg forventet aldri at han skulle gjøre noe som helst. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre hvis jeg flytter sammen med noen nå.

Jeg synes ingen ting ved mitt hundehold er et ork, og koser meg med alt jeg gjør sammen med dem, så det er bare helt naturlig at den andre parten kan nøye seg med kosen :P

Men dersom jeg skulle ha behov for hjelp til noe, så setter jeg stor pris på om jeg kan få det. Og jeg ville selvsagt også gjort det med hans :) Skulle bare mangle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hunden og ansvaret mitt. Jeg tar meg av morgentur, hovedturen og kveldsturen. Er jeg heldig så blir han med på en kveldstur iblant, til nå har det skjedd en gang.

Foringen tar jeg meg av. Men kosing og leking deler vi på :P

Jeg har det økonomiske ansvaret, og alt går stort sett på meg privat. Men hundemat havner vel litt fra felleskontoen. Det skal sies at han selvfølgelig slipper hunden ut om han kommer hjem før meg, noe han som regel gjør annenhver uke. Han tør dog ikke slippe hunden løs, så da blir det rask lufting i flexiline.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 4071b. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...