Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine hunder - ditt ansvar? (i huset)


PsychoLynx
 Share

Recommended Posts

Nå bor jeg fortsatt hjemme, og hundene er mitt ansvar.

Har hatt kaniner siden jeg var stor nok til å hjelpe til med jobben og da ble de automatisk mine.

Så var det jeg som kjøpte meg hundene og jeg som gjør alt med dem.

Får hjelp om jeg må være borte litt lenger en dag, men ellers har ikke de andre i huset noe mer ansvar enn kos når de selv har lyst. Helt greit for meg, liker best å ha ene ansvaret jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ville ha Whippet, jeg ville ha annen rase(men glad idag for at det ble whippet) - Men vi har den sammen iom vi var enig om å skaffe hund. Så det er noenlunde likt, men selvfølgelig forskjeller utifra jobb og tid til å gjøre tingene som kreves med hund. Kattene (som er avlivet nå) var det nok hun som var flinkest til å følge opp, men det var på ingen måte at hun måtte be meg om ting som måtte gjøres - hun var rett og slett bare flinkere enn meg.

Dyrlegebesøk osv har av en eller annen grunn falt på meg, samt det lille av trening som skjer. Hverdagslydighet er begges ansvar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scilos er bare min. Tinka er bare Ia sin, men bor mye hos meg. Er de begge to her, er iallfall morgenturene mitt ansvar. Men det er litt sånn at hvis jeg først skal gå tur med èn, går jeg da like gjerne med to. Akkurat nå har hun vært og hentet hunden sin, forresten. Hun ringte og spurte om jeg syntes det var greit, da. Tror barna mine er litt redd for at det skal bli stuslig for meg her ute :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sambo er snill med hundene, han duller med de inne. Han leker med de inne. Han legger spor til de inne. De gangene han går tur med de er om jeg er bortreist. Ellers så blir han kanskje med meg på tur maks en gang i mnd etter at jeg gjerne har mast. Når jeg er bortreist så føler jeg at jeg må minne han på å skifte vann i skåla osv.

Alt i alt, mine hunder og 100% mitt ansvar og min jobb.

Jeg har ofte ønsket at han kunne delt interessen min bare pittelitt. Men nå har vi vært sammen i snart 13 år og jeg må bare innse at slik vil det aldri bli. Jeg er tross alt glad for at han ikke er militant i sin væremåte sammen med hundene. Det ville blitt full kræsj om jeg syntes han behandlet hundene feil/dårlig. Han er veldig snill med de og hundene er glad i han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor ikke jeg sammen med kjæresten min ennå, men hundene er mine og mitt ansvar. Han har passet dem, luftet dem og gir de mye kos og oppmerksomhet da så han er absolutt villig til å hjelpe meg med de om det trengs.

Jeg krever ingenting, men setter pris på at han involverer seg og er blitt glad i dem. Han har en ekstra softspot for Felix da og skjemmer han bort mer enn jeg gjør :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde med hundene inn i forholdet, og de er mitt ansvar :) Men mannen har blitt veldig glad i dem, og de er glade i han. Han hjelper til når det trengs, og det er blitt hans jobb å gi dem mat om morgenen siden det er han som står opp først :P Men det er jeg som går tur, tar dem med til veterinæren, og har ansvar for det meste av utgiftene med dem (han hjelper til litt der også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi bikkje, mitt ansvar, enkelt å greit :P Jeg betaler alt og gjør alt med bikkja. Bikkja kom også i hus 5år før jeg ble sammen med typen så det har aldri verdt noe spørsmål om ansvarsfordeling. Bikkja tilhører meg og min mor.

Er jeg derimot syk kan jeg spør han fint om han kan gå en tur, og da gjør han gjerne det. Ellers så gjør han det på eget initiativ om han ser jeg er dårlig. Er jeg heldig tar svigermor bikkja med på langtur når hun likevel er ute med sin egen hund.

Til daglig kan jeg også i blandt spør om han gidder å sette bikkja ut i båndet for dagens første eller siste lufte/tissemulighet. Han kjører meg også til veterinæren om det er nødvendig. Utenom det forventer jeg ingenting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene og de andre dyrene her er nok mest mitt ansvar, men det er fordi han jobber pluss tar seg av trening av hesten etter jobb. Men han er med på tur iblant, han gidder fylle på vannskål og slikt om han ser det er tomt i forbifarten..men han trener ikke med dem eller går veldig lange turer. Men det er jo bare fordi det er jeg som er mest hjemme, så blir jo sånn da. Men vi har felles økonomi da, vært samboere i 13 år snart så begge står for veterinærutgifter , forsikring og slikt da. Han er veldig glad i hundene, men hesten er nok hans største lidenskap av dyrene vi har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss er hundene veldig mine og fullt og helt mitt ansvar. Jeg fòrer, jeg går tur, jeg betaler alt som har med hundene å gjøre. Jeg vil ha det sånn også, jeg har tatt med meg hundene inn i forholdet og jeg vil gjerne at han skal oppleve det å bo med hunder som positivt. Derfor er jeg veldig opptatt av å ikke spørre han veldig mye om hjelp eller avlasting. Han er suveren helt av seg selv da! Han elsker hundene, leker masse med de, koser masse med de og kan godt finne på å ta de med ut alene - men det er når han har lyst :) Og det synes jeg er veldig ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene er mitt ansvar. Det rare er at hundene som egentlig ikke er mine også blir mitt ansvar :P

Jonas var jo egentlig xn sitt ansvar når jeg flyttet tilbake igjen ( selvom det var min hund når vi kjøpte han 10 år tidligere), men begge ble fort mitt ansvar.

Pulien til typen ble også litt "min" på slutten. Hun diltet etter meg overalt, det var jeg som tok meg av stell etc og typen kalte henne tilmed "bikkja di" på spøk fordi hun så tydelig bestemte srg for at hun var "min".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brutus er helt og holdent mitt ansvar, og det liker samboeren min å påpeke nesten hver dag :3 Jeg går alle turer, fôrer, kjøper alt av mat og utstyr osv. Hvis begge to har planer etter jobb (og vi ikke har pratet sammen, skjer støtt og stadig :3) er det jeg som avlyser.

Men jeg var så heldig at jeg fikk dratt han med på valpekurset. Og etter det er det samboer som har vært flinkest på å trene på små triks inne. Han går tur når han må, hvis han jobber kveld eller jeg er syk. Og det er en helt grei løsning for meg, samboeren ville egentlig ikke ha hund, men jeg tok det som en selvfølge at vi skulle ha :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar nok hovedansvaret for hunden, selvom vi skaffet han oss helt og fullt sammen. Nå er jeg mye mer hjemme enn han, men av den tiden vi begge er hjemme, så deler vi veldig likt på turer og slikt. Ofte går vi sammen. Men jeg tar meg av pelsstell, kloklipp, fôring, trening etc. Han er veldig flink til å gjøre ting om jeg ber han da.
Kattene er mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vi har hver våre hunder ift trening, men alt annet deler vi på, både økonomisk, praktisk og ansvaret. Han går nok lengre og flere turer enn meg med bikkjene, men klager skjeldent. Katten er min, den kan han gi mat, men noe annet skjer ikke. Hestene tar den som står opp først og er hjemme. Så det betyr at jeg ofte tar stallen om morgenen og han tar kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi deler alt økonomisk og det har vi gjort i alle år. Issi og doffen deler vi jo på, men splitter vi går issi med han og doffen med meg. Rett og slett pga hvem hundene er mest knyttet til. Han lufter begge på morgenen, så går jeg som regel ettermiddagstur også går han tur med en av de mens jeg stue trener den andre. Evnt går vi sammen med begge.

Jeg glemmer fort å fore de så han er heldigvis flink der :-P

Til vet og slikt drar mest jeg men han blir med om det er viktig. F. Ex har han reist med issi på aku i det siste.

Trene er det bare jeg som Gjør for han interesserer seg ikke for det. Han koser og leker med de og mer krever jeg ikke heller. Det er våre hunder selvom det er min hoved interesse. Han er også med på stevner når jeg får truet han med :-P og et par utstillinger.

Men ingenting står i stein, er den andre dårligere så tar den andre over osv. Vi skaffet oss hund sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde samboer som kun var interessert i kos med hunden, og før vi hentet hund ble det derfor også mitt ansvar og jeg som skulle eie den på papiret. Min hund, mitt ansvar, og jeg forventet aldri at han skulle gjøre noe som helst. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre hvis jeg flytter sammen med noen nå.

Jeg synes ingen ting ved mitt hundehold er et ork, og koser meg med alt jeg gjør sammen med dem, så det er bare helt naturlig at den andre parten kan nøye seg med kosen :P

Men dersom jeg skulle ha behov for hjelp til noe, så setter jeg stor pris på om jeg kan få det. Og jeg ville selvsagt også gjort det med hans :) Skulle bare mangle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hunden og ansvaret mitt. Jeg tar meg av morgentur, hovedturen og kveldsturen. Er jeg heldig så blir han med på en kveldstur iblant, til nå har det skjedd en gang.

Foringen tar jeg meg av. Men kosing og leking deler vi på :P

Jeg har det økonomiske ansvaret, og alt går stort sett på meg privat. Men hundemat havner vel litt fra felleskontoen. Det skal sies at han selvfølgelig slipper hunden ut om han kommer hjem før meg, noe han som regel gjør annenhver uke. Han tør dog ikke slippe hunden løs, så da blir det rask lufting i flexiline.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...