Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddel, doodle og noodle


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

Hvis alle -oodlerblandinger er populære, hvorfor ikke kjøpe en renraset puddel? Vet noen her som jeg ikke vet?

Regner med at det er fordi de vil ha egenskapene til hunden de krysser med, men pelsen til puddelen.

Det er nok en del uvitenhet også blant de som vil ha allergivennlig hund. De vet nok ikke at det finnes mange raser som anses som allergivennlige, og at de mest sannsynlig kan finne en allergivennlig rase med egenskapene de er ute etter.

Edit: Jeg kan forøvrig ikke huske å ha sett en annonse for slike doodle-blandinger hvor de skriver at pelsen kan bli noe annet enn allergivennlig.

Endret av Ingridhw
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg nesten synes det hele er helt greit, jeg. De som velger å kjøpe sånne blandinger - versågod! Så kan jeg få "være i fred" med vannhundene mine, uten at de skal være no offer for populæravl, slik det har vært tendenser til siden Obama fikk sin. Folk henger seg på enhver trend, enten det er snakk om klær, biler eller hunder.

MEN.. Det er litt dårlig gjort av meg å si. For jeg er sterkt, sterkt i mot blandingsavl. Spesielt med disse blandingene, da det er reinspikka bullshit og et realt salgstriks å lage slike hunder. Eneste kriteriet er at puddel er innlblandet. Vel, jeg er vel ikke videre imponert over årsaken til at man avler. Snakk om avlsstrategi liksom. Jepp - så glad er jeg i doodler...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelen er så bra den, at den gjør alle andre raser litt bedre. :)

Ja, men fra spøk til alvor, det er ikke tull en gang. Jeg klipper/steller jo litt hunder, deriblant retrievere, cockere, terriere og pudler - og blandinger av disse (stryk terrier). Pudlene er stort sett alltid grei, tålmodige og vennlige. Retrieverne og spanielene lager mer enn gjerne drama på stellebordet. Og doodlene - ja, de er sånn midt i mellom. Høyst subjektivt og veldig lite vitenskapelig, men for meg er det mye sant i det, pudler gjør alle andre raser litt bedre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pudlene er stort sett alltid greie, tålmodige og vennlige fordi de blir puttet på bordet og stelt allerede fra de er 3 uker gamle. Det er ikke noe særlig å avle på en puddel som ikke fikser den tiden det tar å få pelsstellet tatt, så det er egenskaper de tar hensyn til avl. Uansett hvordan klipp man velger å ha puddelen sin i, så må den barberes og bades oftere enn de fleste andre raser - og er det noe som kan kalles positivt med rein utstillingsavl, så må det være nettopp hos puddelen, fikser de ikke å bli stelt, så er det lite attraktivt å dra de med på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pudlene er stort sett alltid greie, tålmodige og vennlige fordi de blir puttet på bordet og stelt allerede fra de er 3 uker gamle. Det er ikke noe særlig å avle på en puddel som ikke fikser den tiden det tar å få pelsstellet tatt, så det er egenskaper de tar hensyn til avl. Uansett hvordan klipp man velger å ha puddelen sin i, så må den barberes og bades oftere enn de fleste andre raser - og er det noe som kan kalles positivt med rein utstillingsavl, så må det være nettopp hos puddelen, fikser de ikke å bli stelt, så er det lite attraktivt å dra de med på utstilling.

Ja, selvsagt, men det burde i prinsippet de andre pelsstellrasene også, men den gang ei. Hunder med tilsvarende pels pleier slettes ikke å være så greie som pudlene generelt. Ta f eks havanais, bichon og bolognese, disse krever virkelig oppfølging på pelsstellet, men de er ikke alltid verken grei eller medgjørlig.

For ikke å snakke om napperasene, men dem begynner man jo og stelle som regel mye seinere (dessverre). Ellers pleier retrieverne å trippe, bichonene danser og glefser og cockerne biter. Mens pudlene, de bare står der så pent, de, som standhaftige tinnsoldater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...