Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjekk hvilke raser som bjeffer mest


Artemis
 Share

Recommended Posts

Bare og styre unna groendael og tervueren da ser jeg :P Men ærlig talt, ødelegger hjemme, aktivitet inne, rømmer... Det kaller jeg oppdragelse.. Klart kjøper man seg en aktiv hund og ikke gidder og bruke den så er det større sjanse for at den ødelegger ting i hjemmet enn om man kjøper en liten selskapshund, men det er kun en eierfeil i mine øyne. Samme med aktivitet inne.. Gå og legg deg liksom. Synes slike artikler bør lages av noen som vet hva de snakker om.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare og styre unna groendael og tervueren da ser jeg :P Men ærlig talt, ødelegger hjemme, aktivitet inne, rømmer... Det kaller jeg oppdragelse.. Klart kjøper man seg en aktiv hund og ikke gidder og bruke den så er det større sjanse for at den ødelegger ting i hjemmet enn om man kjøper en liten selskapshund, men det er kun en eierfeil i mine øyne. Samme med aktivitet inne.. Gå og legg deg liksom. Synes slike artikler bør lages av noen som vet hva de snakker om.

Små selskapshunder trenger også en god del hjerneaktivitet og mosjon, skal jeg si deg. Blir mye rabalder og leven i hjemmet til en understimulert liten selskapshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små selskapshunder trenger også en god del hjerneaktivitet og mosjon, skal jeg si deg. Blir mye rabalder og leven i hjemmet til en understimulert liten selskapshund.

Jada, det kommer jo an på rase, nettopp det som var poenget mitt(det var mest bare et eksempel for og ilustrere poenget mitt). Det er forskjell på raser, noen krever mer enn andre, uansett str. Poenget var egentlig bare at det rassering av hus ikke er rasebettinget i mine øyne, med mindre det er pga sep angst så har man som eier gjort noe feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det er dustete å peke ut "verstinger" i en slik artikkel - når det finnes noen hundre raser som faktisk ikke er vurdert.. Men det ER forskjell på å ha en pomeranian/shih tzu og en dobermann/terv./schäfer.

Sjangsen for å få en "grei" hund som den vanlige familien i gata' blir fornøyd med er åpenbart større hvis de velger en enklere rase, og for ikke å snakke om en fysisk mindre hund som er enklere å ha med seg.

At vi her inne sitter og konstant messer om at det bare er oppdragelse og miljøtrening er jo det vanlige mantraet. Men i realiteten er det ikke det minste fornuftig i forhold til den "normale" valpekjøperen som ikke har særlig erfaring med hund men har lyst til å kjøpe en til familien.

Jeg er litt lei av å høre hvor enormt mye aktivitet og hjernetrim enhver hunder trenger, og det høres ut som om det er like mye jobb å opptra alle raser. Der ER ikke det.

Mange klarer seg helt utmerket med null bevisst hjernetrim eller opplæring i allskens hundesporter. De er såre fornøyde med å bare være med i familiens dagligliv og få gå noen turer på hundejordet uten noen form for krav om verken særlig dressur eller særlig bevisst oppdragelse.

Så på den måten kan et slikt diskusjonsfora være ganske skummelt for folk å lese. Man kan lett få inntrykk av at det å skaffe seg en cavalier eller en boston terrier krever at du har lest all moderne læringsfilosofi og har nærmest en doktorgrad i etologi...

Men at de som kjøper en rottweiler eller en kaukasisk owcharka faktisk har åpnet en hundebok og planlagt valpekjøpet sitt bittelitt synes jeg er helt greit og strengt tatt en nødvendighet for å lykkes med hundeholdet sitt.

Så hvis denne artikkelen får noen til å lese seg litt opp på raser de synes er pene før de skaffer en - ja, da er det kjempefint!

(og joda - finnes masse gode eksempler både for og imot det jeg skriver her, men garantert langt, langt flere som beviser det)

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Au da. :lol: Så rart da at jeg sitter med det inntrykket at belgere ikke er spessielt bjeffete da. Ja han vasler på døra, men sånn ellers? Neh.

Mine Siberians, som liksom skal være så stille, setter igang et leven uten like når det kommer folk inn på tomta :lol:

Jeg har ingen ringeklokke, men trenger ingen heller :icon_redface:

altså de bjeffer ikke som typiske bjefferaser, men de lager helt klart lyd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det er dustete å peke ut "verstinger" i en slik artikkel - når det finnes noen hundre raser som faktisk ikke er vurdert.. Men det ER forskjell på å ha en pomeranian/shih tzu og en dobermann/terv./schäfer.

Sjangsen for å få en "grei" hund som den vanlige familien i gata' blir fornøyd med er åpenbart større hvis de velger en enklere rase, og for ikke å snakke om en fysisk mindre hund som er enklere å ha med seg.

At vi her inne sitter og konstant messer om at det bare er oppdragelse og miljøtrening er jo det vanlige mantraet. Men i realiteten er det ikke det minste fornuftig i forhold til den "normale" valpekjøperen som ikke har særlig erfaring med hund men har lyst til å kjøpe en til familien.

Jeg er litt lei av å høre hvor enormt mye aktivitet og hjernetrim enhver hunder trenger, og det høres ut som om det er like mye jobb å opptra alle raser. Der ER ikke det.

Mange klarer seg helt utmerket med null bevisst hjernetrim eller opplæring i allskens hundesporter. De er såre fornøyde med å bare være med i familiens dagligliv og få gå noen turer på hundejordet uten noen form for krav om verken særlig dressur eller særlig bevisst oppdragelse.

Så på den måten kan et slikt diskusjonsfora være ganske skummelt for folk å lese. Man kan lett få inntrykk av at det å skaffe seg en cavalier eller en boston terrier krever at du har lest all moderne læringsfilosofi og har nærmest en doktorgrad i etologi...

Men at de som kjøper en rottweiler eller en kaukasisk owcharka faktisk har åpnet en hundebok og planlagt valpekjøpet sitt bittelitt synes jeg er helt greit og strengt tatt en nødvendighet for å lykkes med hundeholdet sitt.

Så hvis denne artikkelen får noen til å lese seg litt opp på raser de synes er pene før de skaffer en - ja, da er det kjempefint!

(og joda - finnes masse gode eksempler både for og imot det jeg skriver her, men garantert langt, langt flere som beviser det)

Susanne

Selvfølgelig er det forskjell på raser, men det og rassere huset er ikke en rasebetinget egenskap... Jeg har ikke noe som helst problem med at forskjeller påpekes, tvert i mot, det er en fin ting. Men en undersøkelse som er utformet på denne måten kan jeg ikke forstå at det skal komme mye godt utav. Da bør de heller gjøre undersøkelser bassert på realiteten, også informere godt om forskjeller på forskjellige raser, aktivitetsnivå, hjernetrim og hva som kan bli utfallet om man kjøper feil hund.

Golden retriever er jo den som scorer høyest på "agresjon mot egen familie" liksom, det er ikke en egenskap som ligger i rasen..

Forøvrig viss mann skal snakke om aggresjon osv så er det ikke noe sjeldnere og treffe små selskaps hunder som er aggressive/bjeffete osv enn store brukshunder som er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, det kommer jo an på rase, nettopp det som var poenget mitt(det var mest bare et eksempel for og ilustrere poenget mitt). Det er forskjell på raser, noen krever mer enn andre, uansett str. Poenget var egentlig bare at det rassering av hus ikke er rasebettinget i mine øyne, med mindre det er pga sep angst så har man som eier gjort noe feil.

Okei, skjønner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare og styre unna groendael og tervueren da ser jeg :P Men ærlig talt, ødelegger hjemme, aktivitet inne, rømmer... Det kaller jeg oppdragelse.. Klart kjøper man seg en aktiv hund og ikke gidder og bruke den så er det større sjanse for at den ødelegger ting i hjemmet enn om man kjøper en liten selskapshund, men det er kun en eierfeil i mine øyne. Samme med aktivitet inne.. Gå og legg deg liksom. Synes slike artikler bør lages av noen som vet hva de snakker om.

Damen er faktisk en av landets ledende etologer på hund... i motsetting til de fleste synsere på dette og andre forum...

Selvfølgelig er det forskjell på raser, men det og rassere huset er ikke en rasebetinget egenskap... Jeg har ikke noe som helst problem med at forskjeller påpekes, tvert i mot, det er en fin ting. Men en undersøkelse som er utformet på denne måten kan jeg ikke forstå at det skal komme mye godt utav. Da bør de heller gjøre undersøkelser bassert på realiteten, også informere godt om forskjeller på forskjellige raser, aktivitetsnivå, hjernetrim og hva som kan bli utfallet om man kjøper feil hund.

Golden retriever er jo den som scorer høyest på "agresjon mot egen familie" liksom, det er ikke en egenskap som ligger i rasen..

Forøvrig viss mann skal snakke om aggresjon osv så er det ikke noe sjeldnere og treffe små selskaps hunder som er aggressive/bjeffete osv enn store brukshunder som er det.

Jeg for min del tviler ikke på at noen hunderaser har høyere sannsynlighet for å ødelegge ting hjemme alene enn andre raser.

På hvilken måte er en spørreundersøkelse, om reelle hunder besvart av hundens eier, ikke basert på realiteter?

Golden retriever har score 2 av 5 på "aggresjon mot egen familie" i denne studien, lavere enn collie, tervuren, groenendael, cocker spaniel og cavalier så jeg forstår ikke hvor du får det fra?

Ehhmm.. ja..? Og i den internasjonale studien det vises til på siden er nettopp dachs, chi hua hua og jack russel trukket frem med over gjennomsnittlig aggresjon mot mennesker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine Siberians, som liksom skal være så stille, setter igang et leven uten like når det kommer folk inn på tomta :lol:

Jeg har ingen ringeklokke, men trenger ingen heller :icon_redface:

altså de bjeffer ikke som typiske bjefferaser, men de lager helt klart lyd.

mens våre bare sitter og ser. med mindre besøkende har med en hund da. Da sier de fra om den blir med opp på tomta.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Damen er faktisk en av landets ledende etologer på hund... i motsetting til de fleste synsere på dette og andre forum...

Jeg for min del tviler ikke på at noen hunderaser har høyere sannsynlighet for å ødelegge ting hjemme alene enn andre raser.

På hvilken måte er en spørreundersøkelse, om reelle hunder besvart av hundens eier, ikke basert på realiteter?

Golden retriever har score 2 av 5 på "aggresjon mot egen familie" i denne studien, lavere enn collie, tervuren, groenendael, cocker spaniel og cavalier så jeg forstår ikke hvor du får det fra?

Ehhmm.. ja..? Og i den internasjonale studien det vises til på siden er nettopp dachs, chi hua hua og jack russel trukket frem med over gjennomsnittlig aggresjon mot mennesker...

Det må hun gjerne være og for min del, det forandrer ikke min mening på hva som er relevant og ikke, hvordan ting fremstilles og hva som er rasebettinget og hva som er oppdragelse, understimulert etc. Jeg sier ikke at det som står her er feil heller, jeg sier at det virker litt useriøst måten det er fremstillt på, vertfall siden det er snakk om rasepreg. Hadde man sagt at sch ofte havner i feil hjem og derfor kan få en del problemer så hadde det vært noe annet enn og si at sch er aggressiv mot fremmede og ødelegger hjemme(punktum).

Eeehm, ja, det svaret ang små hunder var til noe andre og hadde ikke noe med undersøkelsen direkte og gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må hun gjerne være og for min del, det forandrer ikke min mening på hva som er relevant og ikke, hvordan ting fremstilles og hva som er rasebettinget og hva som er oppdragelse, understimulert etc. Jeg sier ikke at det som står her er feil heller, jeg sier at det virker litt useriøst måten det er fremstillt på, vertfall siden det er snakk om rasepreg. Hadde man sagt at sch ofte havner i feil hjem og derfor kan få en del problemer så hadde det vært noe annet enn og si at sch er aggressiv mot fremmede og ødelegger hjemme(punktum).

Eeehm, ja, det svaret ang små hunder var til noe andre og hadde ikke noe med undersøkelsen direkte og gjøre..

Aggresjon mot mennesker, spesielt fremmede har meget høy arvelighet, og er i høyeste grad en egenskap som er fremelsket i enkelte raser - voktere, og redusert i andre, og dermed en del av et rasepreg.

Hva med andre egenskaper, som "åpenbart" har med oppdragelse å gjøre, som lydighet? Når en gjennomsnittlig border collie er mer lydig enn en gjennomsnittlig strihåra dachs - er den mest sannsynlige forklaringen kun at bc eiere er bedre på å trene lydighet enn dachseiere, eller er det også iboende egenskaper i bc'en som gjør den bedre egnet til lydighet?

Hva hvis det er stor forskjell på frekvensen av seperasjonsangstproblematikk i ulike hunderaser? Skal det også utelukkende skyldes på at eierne har kjøpt feil hund, eller er det lov å kalle en spade for en spade, og si at egenskapenene og mentaliteten som er vanlige i denne rasen gjør at de kan være mer utsatt for å utvikle eks. seperasjonsangst?

Nei, etter min mening tillegges hundeeiere og andre menneskeskapte faktorer for mye ansvar i noen tilfeller, jfm andre arenaer som avl... for eksempel fôrsensitivitet og nervøsitet. På det sistnevnte går svenskene foran som et svært godt eksempel, og har faktisk utviklet en avlsindex for mentalitet isteden for å stikke hodet i sanden og bare skylde på dårlige eiere/oppdragelse.

PROJEKT MENTALT SUND COLLIE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aggresjon mot mennesker, spesielt fremmede har meget høy arvelighet, og er i høyeste grad en egenskap som er fremelsket i enkelte raser - voktere, og redusert i andre, og dermed en del av et rasepreg.

Hva med andre egenskaper, som "åpenbart" har med oppdragelse å gjøre, som lydighet? Når en gjennomsnittlig border collie er mer lydig enn en gjennomsnittlig strihåra dachs - er den mest sannsynlige forklaringen kun at bc eiere er bedre på å trene lydighet enn dachseiere, eller er det også iboende egenskaper i bc'en som gjør den bedre egnet til lydighet?

Hva hvis det er stor forskjell på frekvensen av seperasjonsangstproblematikk i ulike hunderaser? Skal det også utelukkende skyldes på at eierne har kjøpt feil hund, eller er det lov å kalle en spade for en spade, og si at egenskapenene og mentaliteten som er vanlige i denne rasen gjør at de kan være mer utsatt for å utvikle eks. seperasjonsangst?

Nei, etter min mening tillegges hundeeiere og andre menneskeskapte faktorer for mye ansvar i noen tilfeller, jfm andre arenaer som avl... for eksempel fôrsensitivitet og nervøsitet. På det sistnevnte går svenskene foran som et svært godt eksempel, og har faktisk utviklet en avlsindex for mentalitet isteden for å stikke hodet i sanden og bare skylde på dårlige eiere/oppdragelse.

PROJEKT MENTALT SUND COLLIE

?

Det er vell ikke spesielt vanskeligere og få til hverdagslydighet på en dachs enn det er på en BC, kanskje med unntak av gå løs biten, men veldig forskjellig. BC er lettlært på godt og vondt, den har mye energi som kan bli til problem om man ikke bruker den og den kan begynne og gjete biler/sykler/folk osv.. Så jeg skjønner ikke poenget ditt. At hunder er forskjellige er det ingen som er uenige i.

Sep angst er en lidelse og har ikke noe med oppdragelse og gjøre. Og viss det er det man vil få frem under kategorien ødelegger hjemme så understreker det poenget mitt, da burde det stått noe annet som er mer beskrivende og mer korrekt både for rasen og lidelsen. Det burde i mine øyne ikke stått i et sånt diagram heller, som en del av rasen, for det er jo ikke en raseegenskap, men kanskje heller i en egen dialogboks for problemer på rasen eller obs, sjekk dette, vær nøye med valg av oppdretter etc. Det er ikke på noen måte ønskelig at ting ikke skal frem i lyset, tvert i mot så er det til det beste både for rasen og valpekjøpere at det kommer frem i lyset, men det bør fremstilles riktig og forståelig.

Det samme gjelder annen angst, uønsket aggresjon, allergier, hd etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...