Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjekk hvilke raser som bjeffer mest


Artemis
 Share

Recommended Posts

Bare og styre unna groendael og tervueren da ser jeg :P Men ærlig talt, ødelegger hjemme, aktivitet inne, rømmer... Det kaller jeg oppdragelse.. Klart kjøper man seg en aktiv hund og ikke gidder og bruke den så er det større sjanse for at den ødelegger ting i hjemmet enn om man kjøper en liten selskapshund, men det er kun en eierfeil i mine øyne. Samme med aktivitet inne.. Gå og legg deg liksom. Synes slike artikler bør lages av noen som vet hva de snakker om.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare og styre unna groendael og tervueren da ser jeg :P Men ærlig talt, ødelegger hjemme, aktivitet inne, rømmer... Det kaller jeg oppdragelse.. Klart kjøper man seg en aktiv hund og ikke gidder og bruke den så er det større sjanse for at den ødelegger ting i hjemmet enn om man kjøper en liten selskapshund, men det er kun en eierfeil i mine øyne. Samme med aktivitet inne.. Gå og legg deg liksom. Synes slike artikler bør lages av noen som vet hva de snakker om.

Små selskapshunder trenger også en god del hjerneaktivitet og mosjon, skal jeg si deg. Blir mye rabalder og leven i hjemmet til en understimulert liten selskapshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små selskapshunder trenger også en god del hjerneaktivitet og mosjon, skal jeg si deg. Blir mye rabalder og leven i hjemmet til en understimulert liten selskapshund.

Jada, det kommer jo an på rase, nettopp det som var poenget mitt(det var mest bare et eksempel for og ilustrere poenget mitt). Det er forskjell på raser, noen krever mer enn andre, uansett str. Poenget var egentlig bare at det rassering av hus ikke er rasebettinget i mine øyne, med mindre det er pga sep angst så har man som eier gjort noe feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det er dustete å peke ut "verstinger" i en slik artikkel - når det finnes noen hundre raser som faktisk ikke er vurdert.. Men det ER forskjell på å ha en pomeranian/shih tzu og en dobermann/terv./schäfer.

Sjangsen for å få en "grei" hund som den vanlige familien i gata' blir fornøyd med er åpenbart større hvis de velger en enklere rase, og for ikke å snakke om en fysisk mindre hund som er enklere å ha med seg.

At vi her inne sitter og konstant messer om at det bare er oppdragelse og miljøtrening er jo det vanlige mantraet. Men i realiteten er det ikke det minste fornuftig i forhold til den "normale" valpekjøperen som ikke har særlig erfaring med hund men har lyst til å kjøpe en til familien.

Jeg er litt lei av å høre hvor enormt mye aktivitet og hjernetrim enhver hunder trenger, og det høres ut som om det er like mye jobb å opptra alle raser. Der ER ikke det.

Mange klarer seg helt utmerket med null bevisst hjernetrim eller opplæring i allskens hundesporter. De er såre fornøyde med å bare være med i familiens dagligliv og få gå noen turer på hundejordet uten noen form for krav om verken særlig dressur eller særlig bevisst oppdragelse.

Så på den måten kan et slikt diskusjonsfora være ganske skummelt for folk å lese. Man kan lett få inntrykk av at det å skaffe seg en cavalier eller en boston terrier krever at du har lest all moderne læringsfilosofi og har nærmest en doktorgrad i etologi...

Men at de som kjøper en rottweiler eller en kaukasisk owcharka faktisk har åpnet en hundebok og planlagt valpekjøpet sitt bittelitt synes jeg er helt greit og strengt tatt en nødvendighet for å lykkes med hundeholdet sitt.

Så hvis denne artikkelen får noen til å lese seg litt opp på raser de synes er pene før de skaffer en - ja, da er det kjempefint!

(og joda - finnes masse gode eksempler både for og imot det jeg skriver her, men garantert langt, langt flere som beviser det)

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Au da. :lol: Så rart da at jeg sitter med det inntrykket at belgere ikke er spessielt bjeffete da. Ja han vasler på døra, men sånn ellers? Neh.

Mine Siberians, som liksom skal være så stille, setter igang et leven uten like når det kommer folk inn på tomta :lol:

Jeg har ingen ringeklokke, men trenger ingen heller :icon_redface:

altså de bjeffer ikke som typiske bjefferaser, men de lager helt klart lyd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det er dustete å peke ut "verstinger" i en slik artikkel - når det finnes noen hundre raser som faktisk ikke er vurdert.. Men det ER forskjell på å ha en pomeranian/shih tzu og en dobermann/terv./schäfer.

Sjangsen for å få en "grei" hund som den vanlige familien i gata' blir fornøyd med er åpenbart større hvis de velger en enklere rase, og for ikke å snakke om en fysisk mindre hund som er enklere å ha med seg.

At vi her inne sitter og konstant messer om at det bare er oppdragelse og miljøtrening er jo det vanlige mantraet. Men i realiteten er det ikke det minste fornuftig i forhold til den "normale" valpekjøperen som ikke har særlig erfaring med hund men har lyst til å kjøpe en til familien.

Jeg er litt lei av å høre hvor enormt mye aktivitet og hjernetrim enhver hunder trenger, og det høres ut som om det er like mye jobb å opptra alle raser. Der ER ikke det.

Mange klarer seg helt utmerket med null bevisst hjernetrim eller opplæring i allskens hundesporter. De er såre fornøyde med å bare være med i familiens dagligliv og få gå noen turer på hundejordet uten noen form for krav om verken særlig dressur eller særlig bevisst oppdragelse.

Så på den måten kan et slikt diskusjonsfora være ganske skummelt for folk å lese. Man kan lett få inntrykk av at det å skaffe seg en cavalier eller en boston terrier krever at du har lest all moderne læringsfilosofi og har nærmest en doktorgrad i etologi...

Men at de som kjøper en rottweiler eller en kaukasisk owcharka faktisk har åpnet en hundebok og planlagt valpekjøpet sitt bittelitt synes jeg er helt greit og strengt tatt en nødvendighet for å lykkes med hundeholdet sitt.

Så hvis denne artikkelen får noen til å lese seg litt opp på raser de synes er pene før de skaffer en - ja, da er det kjempefint!

(og joda - finnes masse gode eksempler både for og imot det jeg skriver her, men garantert langt, langt flere som beviser det)

Susanne

Selvfølgelig er det forskjell på raser, men det og rassere huset er ikke en rasebetinget egenskap... Jeg har ikke noe som helst problem med at forskjeller påpekes, tvert i mot, det er en fin ting. Men en undersøkelse som er utformet på denne måten kan jeg ikke forstå at det skal komme mye godt utav. Da bør de heller gjøre undersøkelser bassert på realiteten, også informere godt om forskjeller på forskjellige raser, aktivitetsnivå, hjernetrim og hva som kan bli utfallet om man kjøper feil hund.

Golden retriever er jo den som scorer høyest på "agresjon mot egen familie" liksom, det er ikke en egenskap som ligger i rasen..

Forøvrig viss mann skal snakke om aggresjon osv så er det ikke noe sjeldnere og treffe små selskaps hunder som er aggressive/bjeffete osv enn store brukshunder som er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, det kommer jo an på rase, nettopp det som var poenget mitt(det var mest bare et eksempel for og ilustrere poenget mitt). Det er forskjell på raser, noen krever mer enn andre, uansett str. Poenget var egentlig bare at det rassering av hus ikke er rasebettinget i mine øyne, med mindre det er pga sep angst så har man som eier gjort noe feil.

Okei, skjønner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare og styre unna groendael og tervueren da ser jeg :P Men ærlig talt, ødelegger hjemme, aktivitet inne, rømmer... Det kaller jeg oppdragelse.. Klart kjøper man seg en aktiv hund og ikke gidder og bruke den så er det større sjanse for at den ødelegger ting i hjemmet enn om man kjøper en liten selskapshund, men det er kun en eierfeil i mine øyne. Samme med aktivitet inne.. Gå og legg deg liksom. Synes slike artikler bør lages av noen som vet hva de snakker om.

Damen er faktisk en av landets ledende etologer på hund... i motsetting til de fleste synsere på dette og andre forum...

Selvfølgelig er det forskjell på raser, men det og rassere huset er ikke en rasebetinget egenskap... Jeg har ikke noe som helst problem med at forskjeller påpekes, tvert i mot, det er en fin ting. Men en undersøkelse som er utformet på denne måten kan jeg ikke forstå at det skal komme mye godt utav. Da bør de heller gjøre undersøkelser bassert på realiteten, også informere godt om forskjeller på forskjellige raser, aktivitetsnivå, hjernetrim og hva som kan bli utfallet om man kjøper feil hund.

Golden retriever er jo den som scorer høyest på "agresjon mot egen familie" liksom, det er ikke en egenskap som ligger i rasen..

Forøvrig viss mann skal snakke om aggresjon osv så er det ikke noe sjeldnere og treffe små selskaps hunder som er aggressive/bjeffete osv enn store brukshunder som er det.

Jeg for min del tviler ikke på at noen hunderaser har høyere sannsynlighet for å ødelegge ting hjemme alene enn andre raser.

På hvilken måte er en spørreundersøkelse, om reelle hunder besvart av hundens eier, ikke basert på realiteter?

Golden retriever har score 2 av 5 på "aggresjon mot egen familie" i denne studien, lavere enn collie, tervuren, groenendael, cocker spaniel og cavalier så jeg forstår ikke hvor du får det fra?

Ehhmm.. ja..? Og i den internasjonale studien det vises til på siden er nettopp dachs, chi hua hua og jack russel trukket frem med over gjennomsnittlig aggresjon mot mennesker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine Siberians, som liksom skal være så stille, setter igang et leven uten like når det kommer folk inn på tomta :lol:

Jeg har ingen ringeklokke, men trenger ingen heller :icon_redface:

altså de bjeffer ikke som typiske bjefferaser, men de lager helt klart lyd.

mens våre bare sitter og ser. med mindre besøkende har med en hund da. Da sier de fra om den blir med opp på tomta.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Damen er faktisk en av landets ledende etologer på hund... i motsetting til de fleste synsere på dette og andre forum...

Jeg for min del tviler ikke på at noen hunderaser har høyere sannsynlighet for å ødelegge ting hjemme alene enn andre raser.

På hvilken måte er en spørreundersøkelse, om reelle hunder besvart av hundens eier, ikke basert på realiteter?

Golden retriever har score 2 av 5 på "aggresjon mot egen familie" i denne studien, lavere enn collie, tervuren, groenendael, cocker spaniel og cavalier så jeg forstår ikke hvor du får det fra?

Ehhmm.. ja..? Og i den internasjonale studien det vises til på siden er nettopp dachs, chi hua hua og jack russel trukket frem med over gjennomsnittlig aggresjon mot mennesker...

Det må hun gjerne være og for min del, det forandrer ikke min mening på hva som er relevant og ikke, hvordan ting fremstilles og hva som er rasebettinget og hva som er oppdragelse, understimulert etc. Jeg sier ikke at det som står her er feil heller, jeg sier at det virker litt useriøst måten det er fremstillt på, vertfall siden det er snakk om rasepreg. Hadde man sagt at sch ofte havner i feil hjem og derfor kan få en del problemer så hadde det vært noe annet enn og si at sch er aggressiv mot fremmede og ødelegger hjemme(punktum).

Eeehm, ja, det svaret ang små hunder var til noe andre og hadde ikke noe med undersøkelsen direkte og gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må hun gjerne være og for min del, det forandrer ikke min mening på hva som er relevant og ikke, hvordan ting fremstilles og hva som er rasebettinget og hva som er oppdragelse, understimulert etc. Jeg sier ikke at det som står her er feil heller, jeg sier at det virker litt useriøst måten det er fremstillt på, vertfall siden det er snakk om rasepreg. Hadde man sagt at sch ofte havner i feil hjem og derfor kan få en del problemer så hadde det vært noe annet enn og si at sch er aggressiv mot fremmede og ødelegger hjemme(punktum).

Eeehm, ja, det svaret ang små hunder var til noe andre og hadde ikke noe med undersøkelsen direkte og gjøre..

Aggresjon mot mennesker, spesielt fremmede har meget høy arvelighet, og er i høyeste grad en egenskap som er fremelsket i enkelte raser - voktere, og redusert i andre, og dermed en del av et rasepreg.

Hva med andre egenskaper, som "åpenbart" har med oppdragelse å gjøre, som lydighet? Når en gjennomsnittlig border collie er mer lydig enn en gjennomsnittlig strihåra dachs - er den mest sannsynlige forklaringen kun at bc eiere er bedre på å trene lydighet enn dachseiere, eller er det også iboende egenskaper i bc'en som gjør den bedre egnet til lydighet?

Hva hvis det er stor forskjell på frekvensen av seperasjonsangstproblematikk i ulike hunderaser? Skal det også utelukkende skyldes på at eierne har kjøpt feil hund, eller er det lov å kalle en spade for en spade, og si at egenskapenene og mentaliteten som er vanlige i denne rasen gjør at de kan være mer utsatt for å utvikle eks. seperasjonsangst?

Nei, etter min mening tillegges hundeeiere og andre menneskeskapte faktorer for mye ansvar i noen tilfeller, jfm andre arenaer som avl... for eksempel fôrsensitivitet og nervøsitet. På det sistnevnte går svenskene foran som et svært godt eksempel, og har faktisk utviklet en avlsindex for mentalitet isteden for å stikke hodet i sanden og bare skylde på dårlige eiere/oppdragelse.

PROJEKT MENTALT SUND COLLIE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aggresjon mot mennesker, spesielt fremmede har meget høy arvelighet, og er i høyeste grad en egenskap som er fremelsket i enkelte raser - voktere, og redusert i andre, og dermed en del av et rasepreg.

Hva med andre egenskaper, som "åpenbart" har med oppdragelse å gjøre, som lydighet? Når en gjennomsnittlig border collie er mer lydig enn en gjennomsnittlig strihåra dachs - er den mest sannsynlige forklaringen kun at bc eiere er bedre på å trene lydighet enn dachseiere, eller er det også iboende egenskaper i bc'en som gjør den bedre egnet til lydighet?

Hva hvis det er stor forskjell på frekvensen av seperasjonsangstproblematikk i ulike hunderaser? Skal det også utelukkende skyldes på at eierne har kjøpt feil hund, eller er det lov å kalle en spade for en spade, og si at egenskapenene og mentaliteten som er vanlige i denne rasen gjør at de kan være mer utsatt for å utvikle eks. seperasjonsangst?

Nei, etter min mening tillegges hundeeiere og andre menneskeskapte faktorer for mye ansvar i noen tilfeller, jfm andre arenaer som avl... for eksempel fôrsensitivitet og nervøsitet. På det sistnevnte går svenskene foran som et svært godt eksempel, og har faktisk utviklet en avlsindex for mentalitet isteden for å stikke hodet i sanden og bare skylde på dårlige eiere/oppdragelse.

PROJEKT MENTALT SUND COLLIE

?

Det er vell ikke spesielt vanskeligere og få til hverdagslydighet på en dachs enn det er på en BC, kanskje med unntak av gå løs biten, men veldig forskjellig. BC er lettlært på godt og vondt, den har mye energi som kan bli til problem om man ikke bruker den og den kan begynne og gjete biler/sykler/folk osv.. Så jeg skjønner ikke poenget ditt. At hunder er forskjellige er det ingen som er uenige i.

Sep angst er en lidelse og har ikke noe med oppdragelse og gjøre. Og viss det er det man vil få frem under kategorien ødelegger hjemme så understreker det poenget mitt, da burde det stått noe annet som er mer beskrivende og mer korrekt både for rasen og lidelsen. Det burde i mine øyne ikke stått i et sånt diagram heller, som en del av rasen, for det er jo ikke en raseegenskap, men kanskje heller i en egen dialogboks for problemer på rasen eller obs, sjekk dette, vær nøye med valg av oppdretter etc. Det er ikke på noen måte ønskelig at ting ikke skal frem i lyset, tvert i mot så er det til det beste både for rasen og valpekjøpere at det kommer frem i lyset, men det bør fremstilles riktig og forståelig.

Det samme gjelder annen angst, uønsket aggresjon, allergier, hd etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...