Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha valpekullet for andre


Justisia
 Share

Recommended Posts

Jeg har vært borti avtaler om det, men ikke gjort det selv, utgangspunktet har vært at fôrvert har valpekullet for oppdretter hos seg,
oppdretter står for alle utgifter som har med parring, spesialfôr under drektighet, og alle utgifter som følger med kullet, samt finner valpekjøperne i hovedsak, fôrvert har hatt kullet og fulgt det opp med den sosiale biten, og har fått en godtgjørelse på 12-1500kr pr. valp.

Jeg er spent på å se flere svar om hvordan folk gjør det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vurderer å ta en tispe valp fra oppdretter, den får vi da gratis, det de gjør er at de eier det første kullet på den tispa når den tiden kommer, de bestemmer hann hund, når og om valpene skal bo hjemme hos oss eller dem (dette kunne jo også diskuteres), de finner også kjøpere osv. Eneste de ber fra meg er att hunden skal få godkjent gjeterhundprøve. Ellers så er hunden vår og etter første kull så kan vi sette på kull selv osv om vi vill det.
Vi har ikke snakket mye om dette enda og heller ikke gjort noen avgjørelser, siden valpene ikke er født enda, men jeg syns det virker spennende :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Vi vurderer å ta en tispe valp fra oppdretter, den får vi da gratis, det de gjør er at de eier det første kullet på den tispa når den tiden kommer, de bestemmer hann hund, når og om valpene skal bo hjemme hos oss eller dem (dette kunne jo også diskuteres), de finner også kjøpere osv. Eneste de ber fra meg er att hunden skal få godkjent gjeterhundprøve. Ellers så er hunden vår og etter første kull så kan vi sette på kull selv osv om vi vill det.

Vi har ikke snakket mye om dette enda og heller ikke gjort noen avgjørelser, siden valpene ikke er født enda, men jeg syns det virker spennende :)

Det syns jeg var en lite fair deal. Da er det bedre for dere å kjøpe valpen til ca 8000kr, trene den opp og ta kostnadene ved en godkjent gjeterprøve (som du da må ha allikevel) for det er det som koster tid, ressurser og penger og evt parre tispa selv. Hvis ikke så hadde jeg kun gått med på en forverts avtale der oppdretter har som krav å få godkjent gjeterprøve på hunden før avl og bekoster dette selv.

Hva hvis du ikke får til godkjent prøve, tar oppdretter tilbake hunde? Blir den ikke avlet på? Det er ganske mange ting som er vesentlig å tenke igjennom før man velger en slik avtale fremfor å betale de "småpengene" det faktisk er å kjøpe og eie hunden selv.

Hvilken oppdretter er dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vurderer å ta en tispe valp fra oppdretter, den får vi da gratis, det de gjør er at de eier det første kullet på den tispa når den tiden kommer, de bestemmer hann hund, når og om valpene skal bo hjemme hos oss eller dem (dette kunne jo også diskuteres), de finner også kjøpere osv. Eneste de ber fra meg er att hunden skal få godkjent gjeterhundprøve. Ellers så er hunden vår og etter første kull så kan vi sette på kull selv osv om vi vill det.

Vi har ikke snakket mye om dette enda og heller ikke gjort noen avgjørelser, siden valpene ikke er født enda, men jeg syns det virker spennende :)

Jeg snakker ikke om ha hund på foravtale eller kjøpe hund med avlsbetingelser. Jeg snakker om å ha valpekull for en oppdretter på dennes hund, fordi oppdretter av ulike årsaker ikke kan ha kullet hjemme hos seg selv f.eks. F.eks at WheatenMali har ei tispe som skal ha valper, men, så skal hun på sykehus og spør meg om jeg kan ha kullet for henne hjemme hos meg. Det er en slik avtale jeg etterspør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg snakker ikke om ha hund på foravtale eller kjøpe hund med avlsbetingelser. Jeg snakker om å ha valpekull for en oppdretter på dennes hund, fordi oppdretter av ulike årsaker ikke kan ha kullet hjemme hos seg selv f.eks. F.eks at WheatenMali har ei tispe som skal ha valper, men, så skal hun på sykehus og spør meg om jeg kan ha kullet for henne hjemme hos meg. Det er en slik avtale jeg etterspør.

En venninde av meg satte bort valpekullet sitt til en annen venninde. Der dekket de alle kostnader, kjørte til vet når det var påkrevd, handlet inn for, flis etc og leverte det hos kullet. Hun som hadde kullet fikk en valp for jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valpekjøper av meg "lånte" kennelnavnet mitt til et kull, da hun ikke hadde planer om flere. Jeg hjalp henne med å finne hannhund, ordnet paringen og kjørte for å hjelpe til med fødsel, samt var der omtrent annenhver uke for å følge med på dem. Ble også med til veterinæren for sjekk og øyelysing. Hadde de bodd nærmere (de bor 3 timers kjøring unna) hadde jeg helt klart vært der oftere. Som sagt, det er jo et kull i "mitt navn", men hun hadde det meste praktiske selv og holdt derfor utgiftene i forbindelse med kullet, og fikk også alt hun satt igjen med, siden det i praksis var hennes kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det syns jeg var en lite fair deal. Da er det bedre for dere å kjøpe valpen til ca 8000kr, trene den opp og ta kostnadene ved en godkjent gjeterprøve (som du da må ha allikevel) for det er det som koster tid, ressurser og penger og evt parre tispa selv. Hvis ikke så hadde jeg kun gått med på en forverts avtale der oppdretter har som krav å få godkjent gjeterprøve på hunden før avl og bekoster dette selv.

Hva hvis du ikke får til godkjent prøve, tar oppdretter tilbake hunde? Blir den ikke avlet på? Det er ganske mange ting som er vesentlig å tenke igjennom før man velger en slik avtale fremfor å betale de "småpengene" det faktisk er å kjøpe og eie hunden selv.

Hvilken oppdretter er dette?

Som sagt så har vi ingen avtale enda, jeg fikk bare høre litt om hvordan det kunne bli, men vi skal snakke mer om det og skrive en avtale etterhvert som valpen blir født osv.

Blir det en avtale vi ikke liker eller noe slik så bare kjøper vi en valp for oss selv uten noen avtale.

Men mulig det kanskje er en rar deal, jeg har aldri gjort noe slik så vet ikke hva som er vanlig. Men jeg driver så smått og forbereder spørsmål til dem som jeg skal spørre før vi går med på noe slik, som du sier så kommer jeg til å spørre om: hva vill skje om tispa ikke lever opp til de helse kravene til at hun kan brukes i avl? hva om vi ikke klarer prøven? osv.

De kaller seg "supergutta i solbergveien" som jeg har skjønt og de er Kristin Løkkemo og Steffen Pettersen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tar opp denne igjen jeg, og spør nå:

Hvor mye skulle du hatt for å passe 9 valper og mammaen deres til de var leveringsklare?
Valpene er nå 5 uker gamle, det er stor rase og kostnader ved foring og veterinær blir dekket.

Og mens jeg er i gang: er det noen som kunne tenkt seg det?
Altså ha et valpekull en 3-ukers tid.
Oppdretter har havnet i en kinkig situasjon, selv merker jeg at 9 valper og mora her jeg bor er litt i overkant.
Oppdretter bor i Oslo.

Vet du om noen eller kunne tenke deg selv, send en pm da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje greit å ta med i beregningen at de tre siste ukene er de mest krevende, da valpene allerede nå begynner å kreve individuell oppmerksomhet og mulighet til å gå fritt rundt :)

Absolutt noe å ta med i betraktningen ja.

Det er jo nå "maset" starter.

Men, hva hadde vært en grei pris, mener du? Noen tanker rundt dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en avtale med en valpekjøper om å låne tispen deres på et kull. Avtalen ble gjort da de kjøpte valpen. De fikk den beste tispevalpen (slik det så ut da) mot at vi avtalte at jeg kunne få kjøpe et kull for valpepris om det skulle bli aktuelt. De ville veldig gjerne ha kullet hjemme hos seg for å lære. Siden de ønsket å ha valpene hjemme og dermed tok mesteparten av jobben avtalte vi enten 50 % av overskuddet ved mange valper eller minimum 10 000 kr ved få valper (hvor overskuddet på 50 % utgjorde mindre enn 10 000)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt noe å ta med i betraktningen ja.

Det er jo nå "maset" starter.

Men, hva hadde vært en grei pris, mener du? Noen tanker rundt dette?

Jeg ville nok hatt kraftig reduksjon i valpepris (50%?) eller tilsvarende i kontanter.

Hadde vi hatt større plass inne og bodd nærmere så skulle jeg gammen meg hylt ut. Det hadde vært fryktelig moro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt noe å ta med i betraktningen ja.

Det er jo nå "maset" starter.

Men, hva hadde vært en grei pris, mener du? Noen tanker rundt dette?

1/3 av det valpene bringer inn, og det er før man regner på om den andre personen går i pluss eller minus, eller 5000-7000 kroner per uke for å være grei. Det er en heltidsjobb og krever utrolig mye. Man vil antakeligvis få masse besøk av valpekjøpere som ønsker å bli kjent med valpen sin, og for valpenes del bør man ha hvertfall ett besøk hver dag. Mye vasking og antakeligvis endel slitasje på området valpene oppholder seg på. De tre neste ukene er knallviktige og mye sosialisering inngår i jobben. Det er tre j*vlig slitsomme uker.

Det er nok individuelt hva man synes er en grei pris, men hvis jeg hadde fått et valpekull i fanget uten at jeg hadde hatt noe annet "personlig mål" med kullet enn at de skulle få den oppfølgingen de fortjener i disse tre ukene, så hadde jeg tatt såpass.

Jeg tror jeg er litt preget av å ha hatt valpekull i sommer, jeg vet hva det krever nå selv om det vi hadde var liten rase, relativt sett få valper, men det var så enormt slitsomt (og selvfølgelig ganske gøy fordi det var noe vi gjorde for vår del).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo ingen som får dette kullet i fanget da PL.Man sier ikke ja til å passe det med mindre man vil liksom.
Og ja, jeg tror nok du er litt preget ;)

Jeg har selv hatt flere valpekull jeg, og vet arbeidet med det, men så j**** slitsomt synes jeg ikke det er.

Jeg har også hatt kull for andre, men tok ikke betalt for det - oppdretter dekket kostnadene. Men, på den tiden bodde jeg litt annerledes enn hva jeg gjør nå. Jeg regner med at jeg kommer til å ha kullet til tispa jeg har på foravtale hjemme her og, og kommer vel ikke til å ta noe for det heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo ingen som får dette kullet i fanget da PL.Man sier ikke ja til å passe det med mindre man vil liksom.

Og ja, jeg tror nok du er litt preget ;)

Jeg har selv hatt flere valpekull jeg, og vet arbeidet med det, men så j**** slitsomt synes jeg ikke det er.

Jeg har også hatt kull for andre, men tok ikke betalt for det - oppdretter dekket kostnadene. Men, på den tiden bodde jeg litt annerledes enn hva jeg gjør nå. Jeg regner med at jeg kommer til å ha kullet til tispa jeg har på foravtale hjemme her og, og kommer vel ikke til å ta noe for det heller :)

Det hadde vært annerledes om jeg selv ønsket å ha valpene her, da hadde jeg nok bare tatt en symbolsk sum og tatt det som fulgte med for kosens skyld.

Om jeg skulle satt bort valpene til noen i de tre ukene så hadde jeg hvertfall tilbudt prisen av en valp eller en valp fordi det ligger ganske mye kjærlighet og jobb bak det man gjør i løpet av de tre ukene.

Nå gikk jeg bare ut i fra at jeg fikk dem dumpet i fanget :)

EDIT: glemte å skrive at neste gang jeg kjøper en valp, så betaler jeg mer enn gjerne det valpen koster fordi jeg vet hvilket arbeid som ligger bak et kull, og synes faktisk det ikke er så mye penger når jeg tenker på alt hva oppdretter har gjort, selv om enkeltsummen på eks. 15000 er en god sum penger!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært annerledes om jeg selv ønsket å ha valpene her, da hadde jeg nok bare tatt en symbolsk sum og tatt det som fulgte med for kosens skyld.

Om jeg skulle satt bort valpene til noen i de tre ukene så hadde jeg hvertfall tilbudt prisen av en valp eller en valp fordi det ligger ganske mye kjærlighet og jobb bak det man gjør i løpet av de tre ukene.

Nå gikk jeg bare ut i fra at jeg fikk dem dumpet i fanget :)

:) Her dumpes ingen valper i fanget til noen.

Jeg hjelper oppdretteren med å finne noen som kan og vil passe disse valpene. De som hun har snakket med, har vært interessert i mest mulig kompensasjon for å ha kullet og da masa om hvor mye pes det er å ha et valpekull osv. Og det har blitt sånn: jaja, betaler du godt nok kan jeg alltids passe valpene for deg, får sikkert også solgt dem som "greie familiehunder" (siden det er tyvparring anses visst kullet som middelmådig og ikke duganes til annet enn familiehunder, til nød dette i følge enkelte.)

Altså, kompensasjon vil bli gitt, for all del, men, oppdretter ønsker å finne noen som har lyst til å ha kullet for mer enn bare pengenes del.

Valpene var liksom ikke helt planlagt (ung tispe og ung hanne - samme rase da, kombinasjonen var planlagt, men ikke før om ett års tid, da foreldredyrene var røntget og eier/oppdretter hadde egnet sted å bo).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Her dumpes ingen valper i fanget til noen.

Jeg hjelper oppdretteren med å finne noen som kan og vil passe disse valpene. De som hun har snakket med, har vært interessert i mest mulig kompensasjon for å ha kullet og da masa om hvor mye pes det er å ha et valpekull osv. Og det har blitt sånn: jaja, betaler du godt nok kan jeg alltids passe valpene for deg, får sikkert også solgt dem som "greie familiehunder" (siden det er tyvparring anses visst kullet som middelmådig og ikke duganes til annet enn familiehunder, til nød dette i følge enkelte.)

Altså, kompensasjon vil bli gitt, for all del, men, oppdretter ønsker å finne noen som har lyst til å ha kullet for mer enn bare pengenes del.

Valpene var liksom ikke helt planlagt (ung tispe og ung hanne - samme rase da, kombinasjonen var planlagt, men ikke før om ett års tid, da foreldredyrene var røntget og eier/oppdretter hadde egnet sted å bo).

Personlig hadde jeg nok også vært ute etter noen som ville ha valpene av hjertets lyst, og ikke grådighetens. Sikkert vanskelig, men fullt mulig å finne noen som vil ha dem for kosens skyld.

Det er jo naturlig at kompensasjonen avtales først, kanskje det er lurt å sette en pris før folk henvender seg, for da vil kanskje de mest grådige holde seg unna, også får man heller komme med en koselig gave eller ekstra sum i tillegg til disse pengene hvis man er meget fornøyd med de som har hatt valpene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sånn person som kunne gjort dette, jeg hadde sett på det som kos og moro (og selvfølgelig slitsomt) og en sjanse til å lære noe nytt. Ikke hadde jeg trengt så mye kompensasjon for det heller så lenge jeg satt uten utgifter, men det er meg da :) Jeg hadde sagt ja nå hadde jeg bodd annerledes, men nå går det ikke :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete her inne hadde det siste kullet på Uta hjemme hos seg. Du kan jo høre med henne hva slags deal det var?

Ja, men det var fortispe. Alt var dekket av oppdretter og jeg fikk summen av en valp for "strevet". Nå endte jeg opp med både prisen for en valp og avslag på Nix.

Edit: Jeg tok meg av valg av valpekjøpere, kontrakter og noe oppfølging i ettertid også.

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...