Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften sier, rottweilertispen min er forferdelig redd faren min. Vi har hatt hunden i ca 2 måneder nå og hun har slått seg godt til ro. Hun har hilst på alle i vår omgangskrets nå tror jeg, av familie og venner. Jeg vil si hun er en trygg hund på nye mennesker som kommer. Hun tilnærmer seg på en vennlig og positiv måte og viser ingen tegn på å være engstelig. Bortsett fra med min kjære far... Det er så ille at det er direkte pinlig både for han og oss. Hun har møtt han mange ganger nå, og hver gang kryper hun sammen, halen ligger klistret oppunder lårene og hun er tydelig ekstremt usikker. Det er nesten så jeg er redd for at hun skal bite fra seg. Jeg har løst situasjonen med at han skal overse henne og la henne komne til han om/når hun ønsker det. Han skal ikke klapoe henne elker ta på henne, kun forholde seg rolig og vennlig og prate med henne. Han har nemlig en tendens til å vise et bråkete og truende kroppsspråk, ved å bøye seg bed, klapoe hardt på hodet og armer og bein i alle retninger. Hva/hvordan håndterer jeg situasjonen? Har jeg gjort riktig, har jeg gjort feil? Hva kan jeg i så fall gjøre anderledes? Tips og råd mottas med stor takk:-) Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet
Jeg har løst situasjonen med at han skal overse henne og la henne komne til han om/når hun ønsker det. Han skal ikke klapoe henne elker ta på henne, kun forholde seg rolig og vennlig og prate med henne. Han har nemlig en tendens til å vise et bråkete og truende kroppsspråk, ved å bøye seg bed, klapoe hardt på hodet og armer og bein i alle retninger.

Jeg ville i tillegg bedt ham om å ikke snakke til henne, ikke se på henne og rett og slett la henne være. OM hun skulle forsøke å oppsøke henne, så kan han kaste litt godbiter på gulvet (hun skal slippe å måtte ta i mot godbitene fra hånden hans også). Og for all del - be ham om å IKKE se på henne. KOmmer hun bort til ham, så be ham snu seg litt vekk om han skal gjøre noe.

  • Like 3
Skrevet

Er det en valp eller omplasseringshund? Det kan jo være så enkelt som at din far har et spesielt kroppsspråk som hunden reagerer på. Jeg ville fortsatt med ignorering helt til hun selv blir trygg, evt la han være forautomat litt bare for og bygge opp en positiv forventning, og kanskje la han gå en tur med henne (viss han vil) det er fint for og bygge tillit og forhold. Det er mye man kan gjøre uten og klappe på hunden eller være veldig direkte på andre måter. Gå tur, kast ball/lek(annet morro), ha godbiter tilgjengelig og gi til hunden hver gang hun viser interesse selv (altså ikke gå etter henne med godbiter) osv.

  • Like 1
Skrevet

Min bc er livredd menn med caps mest sannsynlig fordi bonden vi kjøpte hun av gikk kledd slik. Gjaldt uansett hvem som tok på seg, enda verre om de gikk i kjeledress.

Skrevet
Min bc er livredd menn med caps mest sannsynlig fordi bonden vi kjøpte hun av gikk kledd slik. Gjaldt uansett hvem som tok på seg, enda verre om de gikk i kjeledress.

Ser en hund tydelig forskjell på jakke+bukse og kjeledress?

Skrevet
Er det en valp eller omplasseringshund? Det kan jo være så enkelt som at din far har et spesielt kroppsspråk som hunden reagerer på. Jeg ville fortsatt med ignorering helt til hun selv blir trygg, evt la han være forautomat litt bare for og bygge opp en positiv forventning, og kanskje la han gå en tur med henne (viss han vil) det er fint for og bygge tillit og forhold. Det er mye man kan gjøre uten og klappe på hunden eller være veldig direkte på andre måter. Gå tur, kast ball/lek(annet morro), ha godbiter tilgjengelig og gi til hunden hver gang hun viser interesse selv (altså ikke gå etter henne med godbiter) osv.
Dette er en voksen tispe på 5 år som vi har fått som omplasseringshund. Hun kommer fra et flott hjem med mye aktivitet i form av andre hunder og mennesker. Hun er trygg og fin, så det at hun reagerer så kraftig på min far er et mysterium. Det jeg registrerer, og det gjaldt hestene mine også, er at han veldig lett hauser opp en situasjon som i utgangspunktet er en hverdagslig hendelse. Noe så enkelt som å komme å ringe på døren, komme inn og kle av seg og sette seg i sofaen, det blir fort til en situasjon hvor stemningen er oppunder taket. Jeg har tatt for meg faren min mange ganger, dette gjaldt vår forrige rottweiler også, at han må ikke lage så bråkete situasjoner. Nå er han på vei hit, så nå skal jeg ta tak i situasjonen nok en gang, og jeg skal ta meg en skikkelig prat om hvordan vi skal gå frem når det kommer til Mira. Tusen takk til dere som har svart meg! Sent from my iPad using Tapatalk HD
Skrevet

Sånn er det her også, noen hunder reagerer veldig sterkt på min far, altså de blir redde.
Emma ville ikke være i nærheten av han i starten, satt heller på avstand og observerte.
Men faren min satt seg på gulvet med godbiter og de ble veldig gode venner tilslutt.

Minion syns han var skikkelig skummel også, hun hadde veldig lyst å hilse, men han var jo dritskummel. Nå blir han overfalt hver gang han er på besøk. :ahappy:

Kiwi reagerte helt motsatt, og foretrakk han fremfor meg fra dag 1. :huh:

Så vær rolig, ikke oppsøk kontakt, bestikk bikkja med godbiter. Gjerne sitt på gulvet.

Skrevet
Sånn er det her også, noen hunder reagerer veldig sterkt på min far, altså de blir redde. Emma ville ikke være i nærheten av han i starten, satt heller på avstand og observerte. Men faren min satt seg på gulvet med godbiter og de ble veldig gode venner tilslutt. Minion syns han var skikkelig skummel også, hun hadde veldig lyst å hilse, men han var jo dritskummel. Nå blir han overfalt hver gang han er på besøk. :ahappy: Kiwi reagerte helt motsatt, og foretrakk han fremfor meg fra dag 1. :huh: Så vær rolig, ikke oppsøk kontakt, bestikk bikkja med godbiter. Gjerne sitt på gulvet.
Godt å høre at det ikke bare er her hos oss men også hos andre. Nå overså pappa hunden totalt, latet som at hun ikke var der i det hele tatt. Merkelig at de da blir så nysgjerrige at de glemmer frykten fullstendig? Hun ble oversett, papoa satte seg i sofaen og Mira gikk etter og satte seg ved siden av, tydelig interessert i å hilse på han. Hun fikk noen godbiter av han og så la hun seg ned og slapoet gidt av. Det er helt tydelig at hele greia fra han ringer på døren til at sitter rolig og godt i sofaen må jobbes med, og det funket jo fjell å overse henbe totalt! Sent from my iPad using Tapatalk HD
  • Like 5
Skrevet
og det funket jo fjell å overse henbe totalt!

SÅ supert å høre :). Skal se det går seg til når fatter'n lærer seg å bruke kroppsspråket sitt riktig :).

  • Like 1
Skrevet
Ser en hund tydelig forskjell på jakke+bukse og kjeledress?

Ja, de kan ha et utrolig sterkt og detaljert minnesbilde av negative ting/opplevelser. Vi hadde en lapphund som ikke kunne utstå selabukser, da bjeffa han så skarpt og sinnaredd at det var fælt å høre på. Men bukseseler, sånne løse som flyttes fra par til par, det ensa han ikke. Heller ikke ski/skuterbukser med seler.

Skrevet
Ja, de kan ha et utrolig sterkt og detaljert minnesbilde av negative ting/opplevelser. Vi hadde en lapphund som ikke kunne utstå selabukser, da bjeffa han så skarpt og sinnaredd at det var fælt å høre på. Men bukseseler, sånne løse som flyttes fra par til par, det ensa han ikke. Heller ikke ski/skuterbukser med seler.

Jeg undervurderer dyra mine fælt .... :lol:

Skrevet
Godt å høre at det ikke bare er her hos oss men også hos andre. Nå overså pappa hunden totalt, latet som at hun ikke var der i det hele tatt. Merkelig at de da blir så nysgjerrige at de glemmer frykten fullstendig? Hun ble oversett, papoa satte seg i sofaen og Mira gikk etter og satte seg ved siden av, tydelig interessert i å hilse på han. Hun fikk noen godbiter av han og så la hun seg ned og slapoet gidt av. Det er helt tydelig at hele greia fra han ringer på døren til at sitter rolig og godt i sofaen må jobbes med, og det funket jo fjell å overse henbe totalt! Sent from my iPad using Tapatalk HD

Så bra :) Det er jo ikke så merkelig egentlig, for siden det er en trygg hund i utgangspunktet så er det jo antagelig ikke en generell frykt, men antagelig heller noe i oppførselen på din far, og når han overser hunden så kan det hende at hans oppførsel blir en helt annen fra hundens ståsted og dermed blir han ikke så skummel lengre. :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Har samme problem med Khela. Hun hater broren min intenst. Han kan virke litt brysk og skummel for en liten hund, det kan jeg forstå, men hun har nå levd her i 3 år nå og burde skjønne at han ikke kommer til å drepe hverken meg eller henne.. :huh: Khela er generelt en skikkelig vokter som bjeffer hver gang noen kommer inn døra, om det så bare er mamma som gikk ut og inn kjapt, men hun stopper med en gang hun ser hvem det er. Er det ukjente så fortsetter hun litt til for å fortelle at jeg er her, det er mitt hus, mine mennesker. Men hun er aldri aggressiv i det hele tatt. Mot broren min bikker det derimot mot litt aggressivitet, men kun vokalt, hun springer heller unna enn å gå på. Skjønner i alle fall hvem som kommer inn da.. Sukk.. :lol:

(og akkurat nå kom det inn noen, auuuauaoooo boff..boofff..rrrr...boff! *skjønner at det er pappa* og total stillhet. :lol: )

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere dere på denne:-) Vi har gjort som vi ble tådet til, nemlig at min far overser henne fullstendig til hun kommer til han av seg selv. Han har da fått gi henne godbiter og snakket til henne, men ikke tatt på henne før vi har sett at hun et trygg og komfortabel med det. Nå når min kjære far kommer på besøk går det kjempefint. Hun møter han i døren og er ikke lenger redd eller engstelig. Hun logrer og er mye tryggere nå. Så tusen takk for gode tips og råd fra dere! Det har hjulpet oss mye:-)

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...