Merkelig adferd på tur

[Dunkereier]

Siden jeg har vært hjemme og drevet med skolearbeid har jeg hatt muligheten til å ha Lyng inne med meg hele dagen. Vi går flere 10-20 minutters lufteturer fra morgenen og utover, pluss en lengre tur på kvelden. Lyng synes selvfølgelig at å gå tur er det beste som finnes, spesielt i snø, så han blir superfornøyd hver gang vi går ut, og vil helst ikke inn igjen.

I det siste har han begynt å "dra ut tiden" når han skjønner at vi er på vei hjem, og dette er vel forsåvidt normalt, og helt greit for meg. Han har jo alltid pleid å følge fint med hjem uansett, og jeg har satt pris på at han går finere i bånd på vei hjem

Det som skjedde her om dagen, derimot, reagerte jeg på. Da vi gikk inn i hagen buste han fremover og kjørte både hode og forbein inn i ei snøfonn (litt som en struts, pluss to forbein). Han ble liggende strekk ut på magen. Vi trener på å gå fint i bånd, så hver gang båndet strammes rygger jeg bakover slik at han må følge meg. Dette funker vanligvis veldig bra, og han pleier å snu fort å komme mot meg. Nå, derimot, gjorde han seg bare helt slapp og det endte med at jeg slepte bikkja, liggende helt slapp på sida med beina rett ut, bortover bakken (PS: bruker sele, ikke halsbånd). Han falt ikke, satte seg ikke fast på noen måte eller noe sånt, han ble bare helt slapp og prøvde ikke å reise seg en gang. Jeg stoppet selvfølgelig opp veldig fort, men ble veldig satt ut. Han var helt normal etterpå, skulle helst leke litt, men ville fortsatt ikke inn, da Dette har skjedd 3-4 ganger på slutten av forskjellige turer nå. Heldigvis har ingen sett oss, for det må jo se ut som 1. dyreplageri og 2. at jeg er helt idiot.

Hva kan jeg gjøre for å få bukt med dette? Det er tydelig at han gjør det helt bevisst for å slippe å gå inn etter turen. Han er ikke syk, får ikke noe anfall eller lignende. Synes det er vanskelig å lese på ham når han har tenkt å snu og komme mot meg som vanlig hvis jeg rygger bakover, eller om han skal streike igjen.

Jeg har tenkt på å lokke ham med godbiter, men er redd han skal begynne med denne "våt-klut-adferden" eller lignende oppførsel for å få godbit. Synes ikke jeg kan la ham ligge der med hode og bein i snøen heller, for da "vinner" han vel? Prøvde det en gang også, bare for å se hva han gjorde, men han ble bare liggende en stund, før han slo seg til rette med en snøball han kunne spise på. Synes heller ikke at jeg kan slepe bikkja mi bortover bakken, det kan jo ikke være behagelig (han vil gjerne leke etterpå, så han synes kanskje det er morsomt? Sukk).

Kan også legge til at han pleier å få godis når han kommer inn og at vi alltid driver med noe hjernetrim eller lek etter tur. Så det er ikke sånn at han kjeder seg i hjel inne, heller.

Langt innlegg, men håper på noen kloke svar

Hilsen teit eier med smart hund

[Aslan]

Hahahahaha, unnskyld, men klarer ikke la være å le når jeg ser det for meg! Thorvald driver med litt mild variant av det her, på enkelte turer går han omtrent baklengs mot huset, og det går viiiirkelig i sneglefart. Har ikke gjort så veldig mye med det, siden det bare dukker opp en gang iblant, men tar heller å kommanderer ham frem/inn enn å dra ham ihvertfall, og det virker å ha en viss effekt.

[Guest Snusmumrikk]

Bernern til foreldrene mine brukte den teknikken når hun ikke ville ropes inn da hun var unghund. Foreldrene mine ropte, hun kom ikke. De gikk for å hente henne og hun la jeg helt slapt ned. 43 kg slapp berner er ganske vanskelig å flytte på Hun prøvde det en gang på meg og, og jeg gikk rett bort og ba henne slutte og tulle og løfta henne rett opp på beina og dro henne med inn. Hun prøvde ikke det trikset flere ganger på meg. Det funka jo ikke. Det er bare tull og forsøk på å hale ut tida, så å begynne å lokke med godbit osv vil jo bare belønne adferden. Det lønner seg jo dobbelt. Får være lengre ute og til og med få godbiter for det. Derimot ville jeg rosa skikkelig om du ser han ikke egentlig vil komme, men ombestemmer seg og kommer allikevel uten tull og død-hund-adferd.

[Gåsa]

hehe synes jeg ser han for meg! Mi har masse mening om hvilken vei hun vil gå så da stritter hun og setter seg ned nekter å gå. Da bare slipper jeg hun for da kommer hun ruslende ganske så fort hun ser jeg går fra hun;)

[Zera]

det samme gjorde en golden jeg passet. Den la seg ned i veikryss hvis jeg ikke gikk den veien den ville Er bare å gjøre som Therese sier, ikke godta tull, få bikkja på beina, og gå videre

Det kan være enklere med halsbånd enn med sele.

[Irenen]

Nora på sju måneder driver også med noe lignende, spesielt etter sånne kjedelige tisseturer. Hun haler ut tida når vi går mot inngangsdøra ved å rulle rundt i snøen og bare legge seg ned med alle bena strekt ut uten å gidde å flytte på seg. Å prøve å dra henne med seg funker dårlig, så jeg går bort til henne og plasserer henne opp på bena igjen bare.

Jeg bruker også sele på disse turene. Når hun går med halsbånd skal hun gå pent, så da får hun ikke surre og tulle i snøen

[Dunkereier]

Takk for svar og gode råd Jeg får være mer bestemt og få han med meg på slutten av turen! Håper det blir slutt på "våt klut"/"død hund" etter hvert

[SandyEyeCandy]

Haha, jeg liker hunder som gjør litt ut av seg, altså! Istemmer de andre, idet han legger seg i protest tar du tak rundt han og regelrett løfter han opp på beina igjen før du tar han med deg videre.

Min Aiko ramler hver hang hun rister seg, og noenganger når hun er "gøyal" og er i bånd blir hun bare liggende. Da er det stor stas om jeg sleper litt på henne.

[Puttiva]

Åååh! Dette høres SÅ kjent ut! Ico gjør også sånn, om han blir skikkelig uenig med meg om noe. Om det er at vi forlater en kul plass, om han av ulik grunn ikke vil gå, om han virkelig ikke vil linn, etc. Han legger seg derimot rett på ryggen da, med beina rett opp. Det vi gjør når han begynner slik er bare å få han opp på beina igjen, tar han i kortkort bånd slik at han ikke får muligheten til å kaste seg rundt, og trasker avsted. Hadde det vært opp til han, hadde han blitt slept hele veien, men det får jeg meg liksom ikke helt til å gjøre.

[Annik]

Unnskyld, men; HAHAHAH

[Ozzy]

Kan "trøste" deg med at familie-hunden har gjort dette i snart 12 år, sånn når han føler for det Eneste løsningen jeg fant var å kødde med han så han skulle ta skoa mi, også fikk jeg han med meg hjem når han fikk den ene skoa mi. Så tuslet jeg med en sko på foten, og han med en sko i kjeften de siste hundre meterne hjem.

[Dunkereier]

Hehehehe! Bra at det ikke bare er jeg som har det slik De er nå morsomme, disse hundene våre.

[Tabris]

Det er "godt" å lese at andre også har det slik. Pelsen min traver lykkelig ved siden av meg under hele turen, men når vi nærmer oss døra så er plutselig ALT interessant, og hver minste flekk av asfalt utenfor ytterdøra er superinteressant og må snuses lenge på så gå inn kan vi ikke, neida, har ikke tid, oj, her var det noe interessant... til slutt må jeg bare dra ham med meg inn.

[bernertryne]

Dette hørtes kjent ut!

Pølsa er for tung til å stables opp, så jeg har byttet på å slepe henne de siste meterne hjem, og å engasjere henne i f. eks. fvf-trening med høy belønningsfrekvens frem til døra. Sikkert skikkelig pedagogisk

[Dunkereier]

Nå går det bedre med slepingen her i gården Vi trener litt gå fot inn mot inngangspartiet, og da blir fort godbiter mer interessant. Hadde en episode i dag hvor han slengte seg ned, men jeg tok bare tak i ham, heiste ham opp og gikk videre som om ingenting hadde skjedd. Da gav han seg fort

[Sofie & Aska]

Høres kjent ut ja! Aska gjør det hvis er på ekstra fint gress, snø eller sand og hun ikke vil gå videre. Hun bare ser lurt på meg og legger seg ned. Har prøvd å hale henne men da bare henger hun som et slakt!

[Dunkereier]

Høres kjent ut ja! Aska gjør det hvis er på ekstra fint gress, snø eller sand og hun ikke vil gå videre. Hun bare ser lurt på meg og legger seg ned. Har prøvd å hale henne men da bare henger hun som et slakt!

Haha, det er helt fantastisk at dette ikke bare gjelder meg Kan i alle fall ikke anklage hundene for å være dumme!

[Guest Belgerpia]

Mine nåværende har også forsøkt ett stunt av den varianten for å få lengre tur om morran. Når de var små så gikk jeg jo tur til de hadde bæsja og det skjedde jo ganske fort når de var yngre, etterhvert så fant jo terven ett mønster i det der og fikk drøyd turene lengre og lengre - til slutt ble jeg bokstavelig talt møkk lei, så jeg gikk faste runden og så inn. Da varte det to dager før han bæsja raskt igjen - det var tydeligvis ikke noe greit å holde seg hele dagen *ler*

[Jerko1]

"Våt-klut-atferden" som nevnes er ikke noe problem så lenge hundens ønskede atferd blir forsterket og så er det jo slik at i takt med økt mestring avtrapper en jo forsterknings-hyppighet og også som regel type av forsterkning. Der jeg tidligere benyttet godbit benytter jeg nå ros og bare innimellom godbit, men da uten noe mønster, det sørger for å opprettholde den inn lærte atferden. Hva, når og hvordan er jo avgjørende i all læring, og ved all læring vil det komme overganger der hunden tester ut hva som er iferd med å skje og om eier er konsekvent med hensyn til feedback osv.

Variasjon er også greit for de aller fleste hunder, så noen ganger kan en med fordel snu på flisa og ikke gjøre alt så fordømrade forutsigbart Om en pleier å ta litt hjernetrim, lek etter turen kan en ta det før turen noen ganger osv. Varier turens innhold, varier steder etc. Og kom i forkant av den uønskede atferden, ikke vent til den manifester seg, en kjenner ofte igjen lusa på gangen.