Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noomi har brukket halen. Det er tredje eller fjerde ytterste ledd, og jeg aner ikke når det skjedde, da hun aldri har vist smerte, hylt eller gjort noe åpenbart for at den skulle brekke (tråkket på, klemt i dør el.l.), så den har nok knekt når hun har smelt den inn i ting mens hun logrer. Bare plutselig en dag var det en liten haleknekk der.

Nå skal hun igjennom eksteriørbiten på korninga, samt en utstilling i brukshundklasse. Men bør jeg få halen røntget og fått en veterinærattest på det, eller har det ikke noe å si?

Skrevet

Med tanke på at Minion ikke kan stilles ut pga medfødt haleknekk, tror jeg det er nødvendig med veterinærattest på at haleknekken ikke er medfødt når du skal stille ut Noomi.

Skrevet

Jeg ville fått ordnet veterinærattest :)

Rottweileren vår har fått haleknekk på samme viset, logret på seg en knekk rett og slett!

Skrevet

Takker. :) Da skal jeg se om jeg ikke får fikset det.

Utstillinga regner jeg med at går greit, siden jeg vet om flere som er bedre premiert enn Noomi blir, som har haleknekk. Men det er korninga jeg er mest "bekymret" for (dvs unødvendig at hun stryker pga en skade liksom...).

Skrevet

"Betydelige øre- eller halefeil." står det i standarden. Men jeg vet ikke hvor "betydelig" en liten haleknekk er sånn sett. Men man skal jo kjenne godt igjennom hele halen hennes for å merke det. Det synes ikke akkurat.

Nå har hun en liten ørefeil, og en liten halefeil. :lol: I tillegg er P1 små (men de er der). Får vel nevne at hun er et knøtt også, så starter jeg å se den grønne slufsa vinke på oss. :lol:

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Til Korad tar du med attest!

Enkelte feil er "stryk" feil på raser, og veldig mange er det haleknekk. Så ja, skaff attest om du alikavel skal dope henne ned e.l. i fremtiden. Er ikke sikkert du trenger det en gang om du har attesten fra valpekassen at hun ikke hadde det da. Noen veterinærer skriver da bare en ny attest med chip og regnr til utstilling.

Skrevet

Hun skal jo røntge HD/AD + rygg etter hvert, så da kan vi jo ta med hale i tillegg. Med tanke på øret hennes, er det vel greit å ha attest på halen, slik at ikke for mange minus ender med stryk.

Skrevet

På portis er haleknekk = dårlig plassering. Der MÅ man ha attest på brukket hale. Selv ikke det er alltid godt nok heller. Så jo "bedre" attest og jo mer overbevisende bildene er ift at det er brudd og ikke medfødt, jo bedre ift utstilling. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...