Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Finnes det veterinærer (helst på Haugalandet men Rogaland/Hordaland er OK det også) som har spesialkompetanse på tenner?

Jeg har fått røntgenbildene av hjørnetanna til Amigo som den lokale veterinæren mener jeg skal ta vekk, men før jeg gjør det vil jeg få en second opinion.

Anyone som har noen å anbefale?

Skrevet

Jeg kjenner bare til to klinikker på østlandet med veterinærer som har videreutdanning innen tenner (de har gått de samme kursene) ene er på en dyreklinikk i Fredrikstad, den andre i Porsgrunn (Alfa Smådyrklinikken)

Skrevet

Hinna dyreklinikk tror jeg kanskje kan hjelpe deg :) Søk på hinna dyreklinikk så kan du lese om det de tilbyr. Ser ut som om de har veldig mye kompetanse på område og det jeg har hørt om de bekrefter dette, men jeg har aldri brukt de selv siden jeg kun har hatt forholdsvis enklte ting med tennene på mine :)

Skrevet

Det er en i Bærum som har spesial kompetanse. Kan du sende inn bilder til en veterinær, eller må hunden undersøkes? Han er drivende dyktig og har spes.utdannelse. Har jeg tannproblemer på hundene er han den første jeg går til.

Skrevet

Takk for alle tipsene!

Grunnen til at jeg spør er at jeg var innom til tannsteinsbehandling her om dagen og da jeg kom for å hente bikkja hadde de tatt røntgen av munnen fordi de syntes hjørnetanna så rar ut.

Han har en skade på den fra flere år siden; han klinka sammen med en annen og fikk et slag på den som gjorde den litt misfarget. Det oppdaget jeg først etter noen dager og jeg gjorde ikke noe med det da bikkja oppførte seg normalt og ikke gav uttrykk for noe problemer.

Det har han ikke gjort gjennom de siste årene heller da; tanna har fått tilbake sin normale farge, sitter godt fast og han har oppført seg helt normalt hele tiden. Han var til tannsteinsbehandling for to år siden og ingenting ble bemerket da.

Men nå altså sa de at han hadde pulpitt og at det var knekt 1-2 mm på tanna (jeg har nistirra på tanna og jeg kan i alle fall ikke se noe galt, men jeg er jo ingen spesialist), og at han antakelig hadde voldsomme smerter.

Det skjønner jeg ikke, for han spiser normalt, tygger hjortebein som normalt, lar seg håndtere ganske så røft i kjeften uten å vise tegn overhodet (er han sååå ***** god til å skjule tannsmerter så fortjener han Oscar!) og er seg selv på alle måter.

Det eneste som er forskjell fra før er at han vil hvile mer. Men han er blitt eldre og vi har en turbovalp i hus som plager vettet av ham døgnet rundt.

Selvsagt skal jeg fjerne tanna dersom han har smerter; men jeg vil gjerne ha en vurdering av en som er ekspert før jeg går til det skrittet. For det er jo ganske alvorlig å fjerne hjørnetanna.

Veterinæren mente det ikke var behov for en second opinion i og med at det var så soleklart. Vel, jeg vil vite 100% sikkert før jeg gjør det. Ikke til forkleinelse for veterinæren min - men for å være sikker på at det er det rette. Litt seint å angre etterpå og det viser seg å være feil avgjørelse ikke sant.

Røntgenbildene har jeg på CD og kan sikkert sende dem pr mail til en av disse som dere har anbefalt.

Skrevet

Vel da har jeg fått ny vurdering.

Tanna og bildene ble sjekket nøye og veterinæren kunne heller ikke se at den var knekt. Skaden for fire år siden hadde helt sikkert ført til en blødning, men det var ingen betennelse på gang; røntgenbildene viste ingen tegn til pulpitt.

Veterinæren sa: "Hva sier hunden deg"? Han dunket kraftig på både den friske og den "syke" siden med et instrument og det var overhodet ingen antydning til smertepåvirkning. "Nå dunker jeg skikkelig hardt", sa han. Dette skal få hunden til å rykke til dersom det er noe galt, sa han videre.

Konklusjon: Han så ingen grunn til å fjerne den.

To vidt forskjellige anbefalinger altså!

Dessuten; å fjerne en hjørnetann kan føre til at det blir en fistel inn mot nesen siden det er en åpning der med konsekvenser for jobben hans som ettersøkshund. Siden tannrota er så enormt stor vil han også kunne bli skjev i ansiktet og få tyggeproblemer.

Det er ikke bare å fjerne tanna sånn uten videre altså!

Jeg er veldig glad for at jeg fikk en ny vurdering og ikke bare hoppet på første beste anbefaling.

  • Like 12
Skrevet
Jeg er veldig glad for at jeg fikk en ny vurdering og ikke bare hoppet på første beste anbefaling.

Ja, det viser jo bare at man bør høre på magefølelse og bikkja ;)

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg tatt det opp med første vet, og fått de til å vise deg både pulpitten og bruddet på rtgbildene jeg...

  • Like 2
Skrevet

Første vet. sin konklusjon:
Tanna er brukket - mangler 1-2 mm.

Det er sannsynligvis pulpitt (betennelse) forårsaket av skaden for fire år siden.

De anbefaler derfor å trekke tanna.

Andre vet. sin konklusjon:
Ingen tegn til at tanna er knekt.

Palpasjon og slag mot tanna gir ingen smertereaksjon.

Bildene viser ingen tegn til pulpitt.

Det er ingen grunn til å trekke tanna.

Jeg har sendt mail til dem i kveld; spent på om jeg får svar.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Fikk endelig svar tilbake fra første veterinær. Ikke noe svar på det jeg spurte om da; de sa at de hadde tatt bildet av tanna av egeninteresse og at de ikke hadde tatt betalt for det - det hadde jeg sikkert ikke noe imot...? Og at de hadde sendt bildene videre til en spesialist på østlandet og ventet svar.

Vel. Bikkja har i alle fall ikke vondt; han tygger like godt på både høyre og venstre side. Hadde han hatt "fryktelig vondt" som de sa så hadde han vel gitt beng i å gnaske harde hjortebein..??

Amigotyggerbein018_zps2d37491d.jpg

Amigotyggerbein020_zpsa0724d9d.jpg

Amigotyggerbein027_zps79fe691f.jpg

  • Like 2
Skrevet
Fikk endelig svar tilbake fra første veterinær. Ikke noe svar på det jeg spurte om da; de sa at de hadde tatt bildet av tanna av egeninteresse og at de ikke hadde tatt betalt for det - det hadde jeg sikkert ikke noe imot...? Og at de hadde sendt bildene videre til en spesialist på østlandet og ventet svar.

At det hentes inn en tredjemann sin tolkning er jo faktisk interessant (og viktig for den første veterinæren som muligens har tatt feil av noe her), men utenom det så var det ikke et snev av ydmykhet for at de muligens har tatt grundig feil. Hunden hadde kunne vært dratt igjennom operasjon og hatt en stykk hjørnetann mindre hvis du ikke hadde fulgt din egen sunne fornuft her.

Menmen, du slapp i hvert fall å betale for det. Du har altså mer flaks enn meg ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...