Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Tja den jeg snakker om var en hannrev som markerte på alt, beit om du kom for nærme og bodde absolutt ikke inne i huset.

Det er store forskjeller på mentaliteten hos tamrevene, altså. Ut i fra hvor godt avlen er selektert på tamhet og håndterbarhet.

Guest Yellow
Skrevet
Tipp(tipp?)oldemoren min bodde på munkholmen, og hadde en rev. Den var bestevenn med hunden deres :D

4186617613_cd231bfa3b_z.jpg

For et fantastisk bilde! Det hadde jeg lett fått forstørret og hengt på veggen om det var en slektning av meg. :D

Red: Begynner å bli en del år siden jeg møtte på den reven, men den var fint sosialisert med hunder iallefall og gikk veldig godt overens med min da unghund. Det jeg husker fra samtalen og mine spørsmål var at han beskrev oppførselen som en blanding av hund og katt som var fryktelig vanskelig å få til å gå på kattedo (som han da brukte), men hadde fått det til tilslutt nogen lunde iallefall.

Sendte forresten en mail til Mattilsynet ang. om dette var lovlig å ha som kjæledyr (oppdrettet i fangeskap, pelsfarm) for nysgjerrighetens skyld, men det fikk jeg jo aldri noe svar på.

Skrevet

For et fantastisk bilde! Det hadde jeg lett fått forstørret og hengt på veggen om det var en slektning av meg. :D

Tanten min har det på veggen ^^ (men kanskje jeg skulle hatt det og!)

4186618325_31d65096bf_z.jpg

  • Like 8
Skrevet (endret)
Fantastiske bilder Lola!

Men hvorfor lukter rever vondt? Hvis de ikke tisser og bæsjer inne mener jeg?

Rever har visstnok en helt særegen kroppslukt, vet ikke hva den kommer av, men den er så sterk at noen kan lukte at en rev har passert eller er i nærheten. Farmora mi drar ofte en "nå lukter det rev her" ute på hytta. Jeg kjenner ikke lukta selv, men vet jeg ikke hva slags lukt det er jeg skal kjenne heller...

Edit: her snakker jeg naturligvis om vill rødrev, men regner med samme gjelder for andre sorter rev.

Endret av Runa
Skrevet
Fantastiske bilder Lola!

Men hvorfor lukter rever vondt? Hvis de ikke tisser og bæsjer inne mener jeg?

Det er tisset som lukter i utgangspunktet. Så hvis man får reven greit renslig (det går greit å få dem til å gå på kattesand feks) blir det ikke så galt. Men de har lett for å skvette. Og de synes det er helt greit å sitte oppi doen sin. Og da lukter det jo av dem. Nå har jeg aldri hatt en rev innendørs. Men det er klart; det går sikkert ann å bade den så ofte at lukta blir veldig redusert.

Skrevet

Det er mulig du har rett i at det er urinet som lukter. Men slik jeg husker det så var det liksom hele reven som luktet. Og det luktet ikke urin slik jeg tror det må lukte i pels. Men jeg vet ikke altså.

Guest Gråtass
Skrevet
Det er store forskjeller på mentaliteten hos tamrevene, altså. Ut i fra hvor godt avlen er selektert på tamhet og håndterbarhet.

Jeg snakker om en spesifikk rev- Geir Marring sin, ikke populasjonen. Den kom så vidt jeg vet fra Morten Bakken sitt prosjekt Ås i sin tid. Og den var alt annet enn tam, det var mitt poeng.

Skrevet
Det er mulig du har rett i at det er urinet som lukter. Men slik jeg husker det så var det liksom hele reven som luktet. Og det luktet ikke urin slik jeg tror det må lukte i pels. Men jeg vet ikke altså.

Revepiss har en vanvittig lukt, som "setter seg" i alt. Gå en kjapp tur inn i en revegård, og lukt på klærne dine etterpå :|

Skrevet

Da ico var mindre var det mange som lurte på om han var rev. Hallo, liksom. Til slutt sa jeg ja. Det var en guttunge som spurte, så løp han bort til venneflokken sin og sa "Det var det jeg sa! Jeg visste det! Det er en rev!". Holdt på å knekke sammen inni meg :lol:

Nå har de gått over til å si "Det er nesten en isbjørn, jo!". De er veldig fornøyde med seg selv når de kommer fram til den konklusjonen.

Skrevet
Fantastiske bilder Lola!

Men hvorfor lukter rever vondt? Hvis de ikke tisser og bæsjer inne mener jeg?

Rever har visstnok en helt særegen kroppslukt, vet ikke hva den kommer av, men den er så sterk at noen kan lukte at en rev har passert eller er i nærheten. Farmora mi drar ofte en "nå lukter det rev her" ute på hytta. Jeg kjenner ikke lukta selv, men vet jeg ikke hva slags lukt det er jeg skal kjenne heller...

Edit: her snakker jeg naturligvis om vill rødrev, men regner med samme gjelder for andre sorter rev.

Rev lukter helt spesielt, jeg lukter med en gang hvis det lusker rever i nærheten, og i London er det stor revepopulasjon.

Sent from my GT-S5830 using Tapatalk 2

Skrevet

Ilder og stinkdyr og grevling og slikt har også en helt særegen kroppslukt, uavhengig av om de nettopp pissa på deg eller ikke :lol: Det kan jo være noe av det samme.

(Død grevling er forresten veldig interessant å dissekere, men nåde deg om du først begynner å brekke deg, da klarer du ikke stoppe...)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...