Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

var i en hundepark. der så jeg og noen andre 2 personer som hadde en "hund" i bånd. Den ene personen spurte om det var en rev. det var en rev. De hadde reddet den fra noe (husker ikke).

Og de hadde fått tillatelse fra politiet. trodde ikke det var lov ha ville dyr som kjæledyr.

Guest Yellow
Skrevet

Jeg har også møtt rev på tur, i bånd. Sølvrev dog, så det er jo litt annerledes. Kom fra pelsfarm som liten valp og levde som kjæledyr i eierens hjem (innendørs).

Skrevet
Jeg har også møtt rev på tur, i bånd. Sølvrev dog, så det er jo litt annerledes. Kom fra pelsfarm som liten valp og levde som kjæledyr i eierens hjem (innendørs).

Hvis det er snakk om en slik rev, så er det jo litt mer naturlig.. Jeg må si at jeg tok det for god fisk at det var snakk om en vanlig rødrev ;)

Skrevet

Det er mulig, men jeg tror ikke de er så godt egnet som kjæledyr. Vanskelige å få husreine har jeg hørt, og de blir ikke lydige som en hund. Og de lukter...

Skrevet

Leste en kort nyhetsartikkel om en gutt som hadde en tamrev for noen år siden, han hadde fått spesialtilatelse til å ha en sølvrev som kjæledyr pga. allergi. Skjønte helt hvorfor han måtte ha akkurat rev, men det hadde han altså.

Skrevet
var i en hundepark. der så jeg og noen andre 2 personer som hadde en "hund" i bånd. Den ene personen spurte om det var en rev. det var en rev. De hadde reddet den fra noe (husker ikke).

Og de hadde fått tillatelse fra politiet. trodde ikke det var lov ha ville dyr som kjæledyr.

Når du blir spurt ca 57 ganger om dagen om du har rev(er), så sier du til slutt ja. :P

  • Like 7
Guest Ulla-Britt
Skrevet

Jupp. Ganske mange rundt omkring som har fått bekreftet at jada, helt korrekt, jeg har en blåøyd sølvrev.

Skrevet

Det er fult mulig å ha rev som kjæledyr. Utenom løpetiden er de faktisk veldig hyggelige kjæledyr. Naboen min mår jeg vokste opp hadde en sølvrev og en schæfer. Kosebamse var hun.

Guest Gråtass
Skrevet

Geir Marring fra Oslo Hundeskole hadde en sølvrev, den var alt annet enn et tamt kjæledyr...

Skrevet

De som drev det oppdrettet av rever av vitenskapelige grunner i Russland drev så vidt jeg vet også å solgte rever, kastrerte. Disse var vist flotte kjæledyr på linje med hund :)

Skrevet
Geir Marring fra Oslo Hundeskole hadde en sølvrev, den var alt annet enn et tamt kjæledyr...
Hvordan da? Den jeg kjente var i høyeste grad tam. Bare jækla btåkete og stressa under løpetiden. Lydig var hun forsåvidt heller ikke, og hun ødela inne hvis hun var løs alene. Men ellers var hun tam, litt som en uppdragen bikkje bare.
Skrevet
Når du blir spurt ca 57 ganger om dagen om du har rev(er), så sier du til slutt ja. :P

Men du legger kanskje ikke ut i det vide og brede om at de er reddet fra et eller annet, og at du har polititillatelse..? Eller kanskje det bare hadde vært gøy? :lol:

  • Like 1
Skrevet
Men du legger kanskje ikke ut i det vide og brede om at de er reddet fra et eller annet, og at du har polititillatelse..? Eller kanskje det bare hadde vært gøy? :lol:

Joda, det har jeg gjort. :teehe:

Aiko har feks agert mexikansk høylandsrev ganske mange ganger, og det er utrolig hvor inngående en kan juge om rabiesvaksiner og innførselsregler om folk bare gidder å høre på. :D Da jeg fikk Aiko var det knapt en annen shiba i Oslo å oppdrive, mens nå er det ingen som lenger spør i fullt alvor om jentene mine er rever. :)

Skrevet

at noen i fullt alvor tror at en Shiba er rev er bare trist egentlig. Tilmed guttungen ser forskjell. Barn ser tilmed forskjell på geit og sau de, og der er settingen litt annerledes og mer åpen for forveksling vil jeg tro, all den tid begge gjerne er på en bondegård. Et firbent mellomstort dyr med krøllhale i bånd er gjerne mer sannsynlig en hund enn en rev..

Skrevet

Ei jeg studerte sammen med, hadde med seg en revunge som var syk hjem, og den bodde hos henne til den døde. Ikke helt lik en hund, men den ble veldig god venn med Nirm, og de lekte masse sammen. Nirm var valp da, og i mangel på andre revesøsken, var en border collie helt utmerket venn.

Skrevet

Naboen min hadde en rødrev for mange år siden. De fant den ute som liten og tok den med seg hjem. Den bodde inne i starten, men etterhvert flyttet den ut i hagen i hundehuset. Den var som nevnt over her, tam, men uoppdragen. Og så luktet den noe inn i granskauen ekkelt. Men søt var den og satt pris på å bli kost med.

Den var bare borte en dag. Antagelig noen som låste den ut av hundehuset og slapp den fri.

Guest Gråtass
Skrevet
Hvordan da? Den jeg kjente var i høyeste grad tam. Bare jækla btåkete og stressa under løpetiden. Lydig var hun forsåvidt heller ikke, og hun ødela inne hvis hun var løs alene. Men ellers var hun tam, litt som en uppdragen bikkje bare.

Tja den jeg snakker om var en hannrev som markerte på alt, beit om du kom for nærme og bodde absolutt ikke inne i huset.

Skrevet

at noen i fullt alvor tror at en Shiba er rev er bare trist egentlig. Tilmed guttungen ser forskjell. Barn ser tilmed forskjell på geit og sau de, og der er settingen litt annerledes og mer åpen for forveksling vil jeg tro, all den tid begge gjerne er på en bondegård. Et firbent mellomstort dyr med krøllhale i bånd er gjerne mer sannsynlig en hund enn en rev..

Det hører med til historien at det nesten aldri har skjedd at mindre barn spør om de er rever, det er stort sett tenåringer og voksne. Småbarn sier med undring ulv idet de ser oss, mens voksne insisterer på rev. "Dere blir nok litt lurt pga fargen", sier jeg pedagogisk, og da er de stort sett enige. :)
Skrevet (endret)
Joda, det har jeg gjort. :teehe:

Aiko har feks agert mexikansk høylandsrev ganske mange ganger, og det er utrolig hvor inngående en kan juge om rabiesvaksiner og innførselsregler om folk bare gidder å høre på. :D Da jeg fikk Aiko var det knapt en annen shiba i Oslo å oppdrive, mens nå er det ingen som lenger spør i fullt alvor om jentene mine er rever. :)

Haha, min shiba heter også Aiko. Når vi fikk henne var hun en av to shibaer med det navnet i Shibaregisteret (den andre var et av hennes kullsøsken :P), sist jeg sjekka var det ni hunder i registeret med Aiko som kallenavn. Virker som det virkelig har blitt it-navnet på shiba :lol: Vi får for øvrig også spørsmålet "næmmen, en rev?!" av annenhver person vi passerer. Verre var det den gangen to jentunger kom til meg og spurte om det var en schæfer...

Edit: vi opplever også ofte at når folk spør hvilken rase hun er, og vi svarer shiba, så får vi svaret "Åååja, hei Shiba! Så fin hund du var da, hvilken rase er du?" Har blitt en del småpinlig "Nei, hun ER en shiba, hun heter Aiko", som igjen gjerne blir fulgt opp av "Ja, det høres ut som et hannhundnavn, men det er ei tispe" :hmm:

Endret av Runa
Skrevet

Da jeg hadde Shetland Sheepdog(når han enda var ganske ung, riktig nok) ble jeg ofte stoppet på gata, tilogmed biler som kjørte inn til siden, fordi de lurte på om jeg gikk tur med en rev eller om det faktisk var en hund :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...