Gå til innhold
Hundesonen.no

Rev som kjæledyr


SaraSL
 Share

Recommended Posts

var i en hundepark. der så jeg og noen andre 2 personer som hadde en "hund" i bånd. Den ene personen spurte om det var en rev. det var en rev. De hadde reddet den fra noe (husker ikke).

Og de hadde fått tillatelse fra politiet. trodde ikke det var lov ha ville dyr som kjæledyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg har også møtt rev på tur, i bånd. Sølvrev dog, så det er jo litt annerledes. Kom fra pelsfarm som liten valp og levde som kjæledyr i eierens hjem (innendørs).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også møtt rev på tur, i bånd. Sølvrev dog, så det er jo litt annerledes. Kom fra pelsfarm som liten valp og levde som kjæledyr i eierens hjem (innendørs).

Hvis det er snakk om en slik rev, så er det jo litt mer naturlig.. Jeg må si at jeg tok det for god fisk at det var snakk om en vanlig rødrev ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste en kort nyhetsartikkel om en gutt som hadde en tamrev for noen år siden, han hadde fått spesialtilatelse til å ha en sølvrev som kjæledyr pga. allergi. Skjønte helt hvorfor han måtte ha akkurat rev, men det hadde han altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var i en hundepark. der så jeg og noen andre 2 personer som hadde en "hund" i bånd. Den ene personen spurte om det var en rev. det var en rev. De hadde reddet den fra noe (husker ikke).

Og de hadde fått tillatelse fra politiet. trodde ikke det var lov ha ville dyr som kjæledyr.

Når du blir spurt ca 57 ganger om dagen om du har rev(er), så sier du til slutt ja. :P

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geir Marring fra Oslo Hundeskole hadde en sølvrev, den var alt annet enn et tamt kjæledyr...
Hvordan da? Den jeg kjente var i høyeste grad tam. Bare jækla btåkete og stressa under løpetiden. Lydig var hun forsåvidt heller ikke, og hun ødela inne hvis hun var løs alene. Men ellers var hun tam, litt som en uppdragen bikkje bare.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du blir spurt ca 57 ganger om dagen om du har rev(er), så sier du til slutt ja. :P

Men du legger kanskje ikke ut i det vide og brede om at de er reddet fra et eller annet, og at du har polititillatelse..? Eller kanskje det bare hadde vært gøy? :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du legger kanskje ikke ut i det vide og brede om at de er reddet fra et eller annet, og at du har polititillatelse..? Eller kanskje det bare hadde vært gøy? :lol:

Joda, det har jeg gjort. :teehe:

Aiko har feks agert mexikansk høylandsrev ganske mange ganger, og det er utrolig hvor inngående en kan juge om rabiesvaksiner og innførselsregler om folk bare gidder å høre på. :D Da jeg fikk Aiko var det knapt en annen shiba i Oslo å oppdrive, mens nå er det ingen som lenger spør i fullt alvor om jentene mine er rever. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at noen i fullt alvor tror at en Shiba er rev er bare trist egentlig. Tilmed guttungen ser forskjell. Barn ser tilmed forskjell på geit og sau de, og der er settingen litt annerledes og mer åpen for forveksling vil jeg tro, all den tid begge gjerne er på en bondegård. Et firbent mellomstort dyr med krøllhale i bånd er gjerne mer sannsynlig en hund enn en rev..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg studerte sammen med, hadde med seg en revunge som var syk hjem, og den bodde hos henne til den døde. Ikke helt lik en hund, men den ble veldig god venn med Nirm, og de lekte masse sammen. Nirm var valp da, og i mangel på andre revesøsken, var en border collie helt utmerket venn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min hadde en rødrev for mange år siden. De fant den ute som liten og tok den med seg hjem. Den bodde inne i starten, men etterhvert flyttet den ut i hagen i hundehuset. Den var som nevnt over her, tam, men uoppdragen. Og så luktet den noe inn i granskauen ekkelt. Men søt var den og satt pris på å bli kost med.

Den var bare borte en dag. Antagelig noen som låste den ut av hundehuset og slapp den fri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hvordan da? Den jeg kjente var i høyeste grad tam. Bare jækla btåkete og stressa under løpetiden. Lydig var hun forsåvidt heller ikke, og hun ødela inne hvis hun var løs alene. Men ellers var hun tam, litt som en uppdragen bikkje bare.

Tja den jeg snakker om var en hannrev som markerte på alt, beit om du kom for nærme og bodde absolutt ikke inne i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at noen i fullt alvor tror at en Shiba er rev er bare trist egentlig. Tilmed guttungen ser forskjell. Barn ser tilmed forskjell på geit og sau de, og der er settingen litt annerledes og mer åpen for forveksling vil jeg tro, all den tid begge gjerne er på en bondegård. Et firbent mellomstort dyr med krøllhale i bånd er gjerne mer sannsynlig en hund enn en rev..

Det hører med til historien at det nesten aldri har skjedd at mindre barn spør om de er rever, det er stort sett tenåringer og voksne. Småbarn sier med undring ulv idet de ser oss, mens voksne insisterer på rev. "Dere blir nok litt lurt pga fargen", sier jeg pedagogisk, og da er de stort sett enige. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det har jeg gjort. :teehe:

Aiko har feks agert mexikansk høylandsrev ganske mange ganger, og det er utrolig hvor inngående en kan juge om rabiesvaksiner og innførselsregler om folk bare gidder å høre på. :D Da jeg fikk Aiko var det knapt en annen shiba i Oslo å oppdrive, mens nå er det ingen som lenger spør i fullt alvor om jentene mine er rever. :)

Haha, min shiba heter også Aiko. Når vi fikk henne var hun en av to shibaer med det navnet i Shibaregisteret (den andre var et av hennes kullsøsken :P), sist jeg sjekka var det ni hunder i registeret med Aiko som kallenavn. Virker som det virkelig har blitt it-navnet på shiba :lol: Vi får for øvrig også spørsmålet "næmmen, en rev?!" av annenhver person vi passerer. Verre var det den gangen to jentunger kom til meg og spurte om det var en schæfer...

Edit: vi opplever også ofte at når folk spør hvilken rase hun er, og vi svarer shiba, så får vi svaret "Åååja, hei Shiba! Så fin hund du var da, hvilken rase er du?" Har blitt en del småpinlig "Nei, hun ER en shiba, hun heter Aiko", som igjen gjerne blir fulgt opp av "Ja, det høres ut som et hannhundnavn, men det er ei tispe" :hmm:

Endret av Runa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...