Butikkfor like bra som våtfor, iflg professor i husdyrernæring på Ås

[Gjest]

Ja, hva sier "vogh'erne" til dette? Damen (Åshild Kroghdal) mener det er ett fett om hunden spiser frolic eller Hill's fór - protein er protein. Merkelig reportasje, merkelig budskap, men samtidig interessant å tenke over.

Damen må jo ha noen form for kunnskap når hun er professor i husdyrernæring trossalt? Eller?

Se innslaget her; fra ca 17:30 ===> utover

http://tv.nrk.no/serie/forbrukerinspektoerene/mdhp11001013/06-03-2013

[tm100021]

Hmm, jeg har egentlig ikke så mye å si om det enn at jeg merker forskjell. Jeg merker forskjell på om hundene får v&h kontra billig butikkfor. De må ha mer, de får dårligere pels, mer avføring blandt annet. Jeg forer jo som jeg gjør basert på erfaringen med fórene, ikke noe "motesak". Jeg tviler ikke på at hundene hadde sikkert hatt det helt ok iløpet av livet med et billig merke, de fleste friske hunder klarer seg fint fint- men for meg var det viktig at det er OPTIMALT.

[Gjest]

Klipper inn denne jeg:

Sammenligning av hundefôr
Åshild Krogdahl, professor ved Norges veterinærhøgskole



Fôring av hund er et tema som interesserer mange og diskusjonene går høyt etter innslaget i ”TV2 hjelper deg” der et lite utvalg av aktuelle hundefôr ble testet. Verdien av et slikt svært begrenset TV-innslag og mulighetene det gir for å få fram et riktig og balansert budskap kan diskuteres. Jeg stilte min kompetanse til disposisjon for TV2 i håp om at jeg kunne bidra til å bringe noen nyanser inn i diskusjonene om hva som er riktig hundefôr. Rangeringen av fôrene var, blant annet, basert på innhold av protein, kalsium og fosfor sett i forhold til energi. Både mye og for lite ble ansett som uheldig. Dessuten så vi på fettinnhold og fettkvalitet med særlig vekt på innhold av fiskefett. Da det ble klart at fôrblandingene så ganske greie ut med hensyn til balanse mellom næringsstoffer, ville TV2 gjerne legge vekt på pris, og vi beregnet pris per 1000 kcal utnyttbar energi. Ved en redaksjonell beslutning ble dette erstattet med pris per kilo, som ble hevdet å være enklere å forstå og som ga samme rangering av fôrene. TV2s internettpresentasjon av fôrene er nå supplert med beregning av pris per 1000 kcal utnyttbar energi.

Hvordan hadde vi funnet fram til utnyttbar energi? Det finnes et sett med internasjonalt anerkjente omregningsfaktorer som gir oss et rimelig godt estimat av hvor mye utnyttbar energi en fôrblanding til hund inneholder. Faktorene er framkommet på grunnlag av analyser av et stort antall hunde- og kattefôr av forskjellig kvalitet og representerer derfor et ”gjennomsnittsfôr”. Fordøyeligheten av fôret er selvsagt avgjørende for hvor mye utnyttbar energi det inneholder. I ”gjennomsnittsfôret” absorberes ca 85 % av proteinet og de nedbrytbare karbohydratene (stivelse og sukker), mens av fettet absorberes ca 90 %. Fiber (kostfiber) og mineraler (aske) fordøyes praktisk talt ikke. Et fôr med mye animalske, og derfor dyre, ingredienser har som regel høyere fordøyelighet enn et fôr med mer vegetabilske ingredienser. Forskjellene viser seg imidlertid i praksis ikke å være så store som mange hevder.

Ved å se på forskjellen i mengden avføring som produseres med ulike fôr, kan man få inntrykk av at det er store forskjeller. For å kunne vurdere dette riktig er det viktig å huske på at avføringen representerer en ufordøyd rest etter at fôret har passert tarmen. Et fôr med billige råvarer vil kanskje ha protein, karbohydrat og fettfordøyelighet med mot hhv. 80, 80 og 85 %, altså 5 % lavere enn ”gjennomsnittsfôret”. Et fôr med dyre råvarer vil ha fordøyeligheter opp mot 90 % for protein og karbohydrater, over 90 % for fett, dvs. 5 % høyere enn ”gjennomsnittsfôret”. Det er sjelden vi finner større forskjeller mellom fôrblandinger enn dette. Legger vi disse faktorene inn for fôrene som ble testet i TV2s program for hhv. de billige og de dyre fôrblandingene, blir forskjellen i fordøyelighet 10 %. Avføringsmengdene for de billige fôrene blir 20 - 40 % høyere enn for de dyre. Små forskjeller i fordøyelighet gir store forskjeller i avføringsmengde. Hvis de billige fôrene har så lav fordøyelighet som i regneeksemplet bør vi ved prissammenligning korrigere for dette. Vi må i så fall øke prisen på de billige fôrene med opp til 10 %. De billige fôrene i testen ville da få en pris på ca 6 - 7 kr per 1000 kcal, mens de dyre koster 10 - 13 kr per 1000 kcal. Korrigering for fordøyelighet endrer lite på forskjellen i pris. Det er fremdeles stor forskjell. Når det gjelder testvinneren, Labb, er dette fôret basert på råvarer som er vanlig brukt i annet norsk husdyrfôr, og det lite sannsynlig at fordøyeligheten er lavere enn for ”gjennomsnittsfôret”, snarere tvert i mot.

Min kompetanse for å delta i et slikt program ligger i min utdannelse som ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo, en utdannelse som ligger under Ernæringsinstituttet ved det medisinske fakultet og som fokuserer på sammenhengen mellom kosthold og helse hos mennesker. Doktorgradsarbeidet mitt dreide seg om virkning av fôrets sammensetning på tarmens funksjon og fordøyelsen av fôret hos mennesker og husdyr. Jeg har fortsatt med sammenlignende studier av fordøyelse hos flere dyrearter og arbeider for tiden både med kyllinger, hund og laks. Som professor i husdyrernæring ved NVH har jeg også ansvar for undervisningen av veterinærstudentene i fôring av husdyr inklusive hund og katt.

Ut fra den kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom 25 års ernæringsforskning, på grunnlag av egen erfaring med katt og hund, og på grunnlag av samtaler med mange hundeeiere er jeg sikker på at hunder, på lik linje med mennesker, kan gis et sunt og fullverdig ”kosthold” både med rimelige ingredienser og med dyre ingredienser. De dyre fôrblandingene har dyrere ingredienser enn de billige, men forskjellene i næringsverdi er ikke tilsvarende store. En sammenligning med tilsvarende forhold hos mennesker kan være illustrerende. Et brødmåltid kan være vel så sunt som et biffmåltid, men prisen er ganske forskjellig. Dette var mitt utgangspunkt for å konkludere med at alle fôrblandingene som var med i testen, var ganske gode, og ville kunne tilfredsstille de fleste hunders behov.

Her kan det være på sin plass å nevne at hunder er altetere, ikke kjøttetere, som noen ser ut til å tro. De er dessuten åtseletere. Hunder ser ikke ut til å være mer sensible når det gjelder fôrets sammensetning enn vi mennesker. Etter min mening bør vi passe oss for å gjøre alle hunder til pasienter som trenger spesialfôr. Selv om en liten andel av hundene våre, for eksempel, vil utvikle nyreproblemer, er det etter min mening verken nødvendig eller riktig å fôre alle hunder for å forebygge nyreproblemer. Jeg mener også at moderate mengder rester fra vårt bord og en godbit i ny og ne, ikke er skadelig for hundene. Dette kan de fleste hundeeiere bekrefte. De fleste fôrblandinger har overdoseringer av både protein, vitaminer og mineraler som tillater at vi gir matrester. Jeg pleier å si at matrester kan utgjøre inntil 1/3 av dagsrasjonen. Jeg mener at vi med god samvittighet kan anta at hunder i utgangspunktet er sunne og friske og har stor livskraft og ikke behøver å bruke fôr med dyre ingredienser eller spesialfôr.

Når det gjelder livsstilssykdommer er saken annerledes. De bør forebygges. I TV-innslaget ville jeg gjerne hatt med en poengtering av hvor viktig selve fôringen er, dvs. mengden fôr vi gir. Det ble det ikke tid til. Mange av de fôringsrelaterte problemene som hunder har, er knyttet til for mye fôr. Det gjelder for rask vekst som fører til skjelettlidelser hos mange store raser, eller overvekt som gir sukkersyke, hjerte-kar-sykdom og belastningslidelser. Dette siste gjelder alle raser. Slike lidelser bør forebygges ved å sørge for riktig mengde fôr og mosjon. Det er viktig å følge med på hundens vekst og hold slik at vi kan korrigere raskt hvis utviklingen går i gal retning.

Det viktigste kriteriene for vurdering av om fôret og fôringen er riktig finner vi hos hunden selv. I tillegg til at veksten og holdet bør være normalt, bør pelsen være blank og ha riktig fylde for rasen og årstiden. Ta også en titt på avføringen som bør ha riktig konsistens og farge. For valper av store hunderaser kan vi forebygge skjelettlidelser ved å sørge for at de vokser saktere enn det de har potensial til. De som leverer slike valper bør informere nye hundeeiere om riktige fôrmengder og veksthastighet, og hundeeierne bør følge med på vektutviklingen og sørge for at den ikke blir for rask. Noen hunder er allergiske og kan reagere, for eksempel, med hudproblemer. Et fôrskifte vil kunne indikere om så er tilfelle. Fôrskifter bør skje gradvis for at tarmfloraen skal kunne henge med.

Vi har svært lite kunnskaper om sammenhengen mellom fôring og helse hos hund generelt, og i særdeleshet om sammenhengen mellom fôrene som er på markedet i Norge, og spesifikke sykdommer. Det er en situasjon som vil vedvare fordi vi ikke har ressurser til å undersøke slike sammenhenger. Undersøkelsene som skal til for å finne slike sammenhenger er så kompliserte og dyre at det ikke er realistisk å gjennomføre dem. Det er vanskelig nok å finne midler og kompetanse til å gjennomføre slike undersøkelser for mennesker, og det er langt igjen til vi forstår sammenhengen mellom kosthold og helse hos mennesker. I en slik situasjon bør vi basere våre vurderinger av hva som er godt hundefôr på grunnleggende kunnskaper om ernæring.

Vet ikke helt hva jeg skal tro jeg...

[Meg]

hun er ikke professor i husdyrernæring på Ås, men har utdannelse på humanernæring og jobber på NVH.

..red: og der ser jeg uttalelsen fra henne... vel... matrester, med krydder og salt, er ikke egnet hundemat.

Endret 7. Mars 2013 av Meg

[Gjest]

Enig. Dama virker som hun ikke helt skjønner forskjell på menneske og hund. Og for mye proteiner? Skeptisk!

Blir spennende å ha henne som foreleser neste semester.

[Guest Belgerpia]

Dama har jo rett i en ting i alle fall. Hunder er altetende - dvs. de må ikke nødvendigvis ha ferskt kjøtt osv.

Og nei, jeg tror ikke hunder som bare får kjøtt er noe sunnere enn mine som bare for tørrfor. Osv.

Jeg tror ikke at hundene hadde dævva av å spise frolic heller, dog er det skikkelig ikke lekkert og plukke frolicbæsj.

Jeg kjenner hunder som har blitt både 15 og 16 år uten å ha vært syke en dag som har levd på grisefor hele livet.

Men det er neppe feil å ville spandere det beste på sin hund tenker jeg. Og der er jeg - jeg forer med RC i kombinasjon med VH og det gjør jeg fordi hundene trives med det og de gleder seg til maten osv.

[Papillon]

Alttetende betyr jo at de KAN hente næring fra det meste, ikke at de BØR. Synes hele greia virker skrudd, vi mennesker skal j o helst holde oss til rene råvarer som er minst mulig behandlet og tilsatt ting, mens bikkjer skal liksom få en mølje av korn, ris og og bittebittelitt kjøtt som er prossesert og varmebehandlet både to og tre ganger.. Hvor i huleste heiteste er logikken?

[Siri]

mens bikkjer skal liksom få en mølje av korn, ris og og bittebittelitt kjøtt som er prossesert og varmebehandlet både to og tre ganger.. Hvor i huleste heiteste er logikken?

Tja... Min logikk er at jeg ser at alle mine hunder har fungert helt utmerket på alle disse prosesserte og varmebehandlede kjøttmikrobitene med korn og ris og alskens uhumskheter... De er fine i pelsen, fine i magen, fine i formen, fine tenner, sjelden syke... Da anser jeg at de får det de trenger, jeg - særlig når de attpåtil LIKER den maten de får .

[Papillon]

Tja... Min logikk er at jeg ser at alle mine hunder har fungert helt utmerket på alle disse prosesserte og varmebehandlede kjøttmikrobitene med korn og ris og alskens uhumskheter... De er fine i pelsen, fine i magen, fine i formen, fine tenner, sjelden syke... Da anser jeg at de får det de trenger, jeg - særlig når de attpåtil LIKER den maten de får .

Jepp - og mine får masse tannstein og plakk og han ene begynner å flasse og miste pels på albuene. Men fint at det fungerer for dine

[roxie88]

Desverre for meg så pappa dette her i går og siden vi fra før av er grovt uenig om foring av hunden ble det ikke bedre etter at han så dette Det jeg vet er at etter at hunden min begynte på Orijen så ble allergi-symptomene hans mye mildere. Desverre gir nok disse uttalelsene vann på mølla til de som mener frolic og annet butikkfor er så bra fordi det er bilig. Sent from my iPad using Tapatalk

[lucy]

Vel, hvis fjotten hadde blitt fôret på Frolic hadde han jo ikke gjort annet enn å drite. Nekter å tro at det er bra for han...

[Zitka]

jeg tenker sånn at dama har jo på en måte rett.. Protein er protein osv.. Spørsmålet er vel hva hunden klarer å ta opp av den maten den får og hvilket utbytte den får av næringen..

[SusanneL]

Det er kanskje variabelt - men jeg mener at det utvilsomt er forskjell på avføringen om hundene får vomg & hundemat eller kjipt tørrfôr. Hvis ikke DET viser at det tas opp forskjellige, og at det er "skitt samme" hva man fôrer med, så vet jeg ikke jeg..

Husker også debatten jeg hadde med en venninne med småfeite labradorer - hun skjønte ikke engang problemet med om hunden var litt bløt i magen en gang i blant. "Det er jo helt naturlig" - ikke sant?

Joda, men hvis jeg må vaske bærsjeromper på hundene noen ganger i uka - kontra betale noen tiere mer på et bedre fôr og slippe det - så er valget rimelig enkelt... Uansett om levealderen/sunnheten på hunden hadde vært den samme.

Jeg kan også SE forskjell på pelsene deres på bra og dårlige fôr - og for en normal korthåret familiehund hvor det ikke spiller noen rolle - javel, da kan man jo såklart velge det billigste.. For meg som vil ha hunder med topp pels i full utstillingskondisjon absolutt hele året, så er det et poeng å finne et fôr som hjelper meg med det.

Men nei - dyrt for er ikke nødvendigvis best! Så man må uansett prøve seg fram for å finne det fôre SIN(e) hunder funker best på. Jeg skal ha et fôr som 5 forskjellige hunder i ulike aldere (og raser) skal ALLE fungere optimalt. Og det gjør de på Pro Plan törrfôr. De (jeg har prøvd på) funker også supert på vom og hundemat, men da jeg ikke har særlig fryserplass så blir det upraktisk og dyrt å kjøpe.

Susanne

[Tabris]

Jeg merker stor forskjell på Ozu både på appetitt og avføring når jeg gikk over fra V&H, så jeg kommer til å fortsette å fôre på det.

[Castella]

Jeg kan overleve på Mc donalds mat hele livet jeg også.... men hvor bra er det egentlig?

Jeg vil ikke at mine hunder skal spise varmebehandlet, død mat full av fyllstoffer og konserveringsmidler...

[Guest Kåre Lise]

Hehe protein er protein eller "kjeks er kjeks". Å bytte mellom tørrfôr ser jeg bare på som en evig roulette samme hva slags butikk det er kjøpt i.

Mine hunder har også fungert "utmerket" på kjeks, ingen har dødd av det de har jo tross alt spist pissa og driti for egen maskin. Alt er relativt, de fungerer bare så j***** mye bedre på rene kjøttprodukter enn NASA's resirkulerte søppel-kjeks. Alle tre har vært omplasseringshunder og gått fra kjeks til våtfôr. Erfaringene er utelukkende like med "min" teori og for meg gode nok bevis. Friske hunder som ikke er til veterinæren for ymse plager, fin pels, klør og poter. Og det er en rase som er kjent for å ha mye plager og ja de hadde disse plagene på kjeks.

[Guest 2ne]

Tja.. Jeg har hatt hund som fikk "alt" av "kjeks" og matrester, bare fordi han var matvegrer og jeg stadig levde i håpet om at "neste fôr, det liker han". Han gjorde og det, altså.. I noen uker eller måneder. Han ble nesten 13 år gammel, og var sunn og sprek inntil forkalkningene han fikk i bekkenet etter en bilulykke gjorde han halt og ga han vondt i kroppen. Hadde ikke tannstein heller, han.

Terven går på kjøttfôr nå fordi hun klør mer av tørrfôr. Hun klør selv om hun står på kjøttfôr, men hun klør mindre på kjøtt enn på tørt. Puddelen får litt av begge deler (V&H og RC). Tipper det ikke er feilernæring de kommer til å slite med, noen av de.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg er veldig opptatt av kvalitet på foret jeg gir hunden min, men jeg lurer stadig på den automatiske sammenhengen mellom billig = dårlig og dyrt = bra. Hvor mye tror dere vi betaler for merkenavnet royal canin, eukanuba, hills etc? Hunden min får nå et for som koster 450 kr for 15 kg mot eukanuba/royal canine som koster 700 for tilsvarende for. Han fungerer mye bedre på dette foret enn eukanuba og ihvertfall like bra på det som på royal canine.

Jeg mener innholdet i foret betyr noe utover prosentandel proteiner og fett, men jeg er mer opptatt av hva det inneholder enn om det er et dyrt eller billig for.

[Siri]

Mine hunder har også fungert "utmerket" på kjeks, ingen har dødd av det de har jo tross alt spist pissa og driti for egen maskin.

Vel - jeg har erfart at alle mine hunder har mer enn fungert - de har vært i utmerket kondisjon både pelsmessig og helsemessig, uten tannstein, sprukne klør, dårlige poter eller alskens faenskap som tilskrives disse fandens produkter .

[Raksha]

Når min gamle svigerfar på 75 år klarer å se forskjell på når bikkja dems gikk på pedigree pall og nå som den går på appetitt, så burde alle klare å se at det faktisk kan bety noe hva hunden spiser. Han ser forskjell både på avføring og pels. Så selv om hverken pels elelr avføring var noe problem før - så ser han forskjell nå.

Men det er jo åpenbart individuelt da, noen fungerer på "alt" mens andre trenger "topp noch" for å fungere. Var sikker på at basenjien min kunne levd på kokt ris og gulrot og fremdeles holdt seg fin, helt til han gikk på labb en liten periode, da var han brun istede for svart, røyta og dreit som bare det - midt på sommern, og dreit kilosvis. Så teorien min falt litt i fisk der.