Gå til innhold
Hundesonen.no

Butikkfor like bra som våtfor, iflg professor i husdyrernæring på Ås


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ja, hva sier "vogh'erne" til dette? Damen (Åshild Kroghdal) mener det er ett fett om hunden spiser frolic eller Hill's fór - protein er protein. Merkelig reportasje, merkelig budskap, men samtidig interessant å tenke over.

Damen må jo ha noen form for kunnskap når hun er professor i husdyrernæring trossalt? Eller? :P

Se innslaget her; fra ca 17:30 ===> utover

http://tv.nrk.no/serie/forbrukerinspektoerene/mdhp11001013/06-03-2013

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg har egentlig ikke så mye å si om det enn at jeg merker forskjell. Jeg merker forskjell på om hundene får v&h kontra billig butikkfor. De må ha mer, de får dårligere pels, mer avføring blandt annet. Jeg forer jo som jeg gjør basert på erfaringen med fórene, ikke noe "motesak". Jeg tviler ikke på at hundene hadde sikkert hatt det helt ok iløpet av livet med et billig merke, de fleste friske hunder klarer seg fint fint- men for meg var det viktig at det er OPTIMALT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipper inn denne jeg:

Sammenligning av hundefôr
Åshild Krogdahl, professor ved Norges veterinærhøgskole



Fôring av hund er et tema som interesserer mange og diskusjonene går høyt etter innslaget i ”TV2 hjelper deg” der et lite utvalg av aktuelle hundefôr ble testet. Verdien av et slikt svært begrenset TV-innslag og mulighetene det gir for å få fram et riktig og balansert budskap kan diskuteres. Jeg stilte min kompetanse til disposisjon for TV2 i håp om at jeg kunne bidra til å bringe noen nyanser inn i diskusjonene om hva som er riktig hundefôr. Rangeringen av fôrene var, blant annet, basert på innhold av protein, kalsium og fosfor sett i forhold til energi. Både mye og for lite ble ansett som uheldig. Dessuten så vi på fettinnhold og fettkvalitet med særlig vekt på innhold av fiskefett. Da det ble klart at fôrblandingene så ganske greie ut med hensyn til balanse mellom næringsstoffer, ville TV2 gjerne legge vekt på pris, og vi beregnet pris per 1000 kcal utnyttbar energi. Ved en redaksjonell beslutning ble dette erstattet med pris per kilo, som ble hevdet å være enklere å forstå og som ga samme rangering av fôrene. TV2s internettpresentasjon av fôrene er nå supplert med beregning av pris per 1000 kcal utnyttbar energi.

Hvordan hadde vi funnet fram til utnyttbar energi? Det finnes et sett med internasjonalt anerkjente omregningsfaktorer som gir oss et rimelig godt estimat av hvor mye utnyttbar energi en fôrblanding til hund inneholder. Faktorene er framkommet på grunnlag av analyser av et stort antall hunde- og kattefôr av forskjellig kvalitet og representerer derfor et ”gjennomsnittsfôr”. Fordøyeligheten av fôret er selvsagt avgjørende for hvor mye utnyttbar energi det inneholder. I ”gjennomsnittsfôret” absorberes ca 85 % av proteinet og de nedbrytbare karbohydratene (stivelse og sukker), mens av fettet absorberes ca 90 %. Fiber (kostfiber) og mineraler (aske) fordøyes praktisk talt ikke. Et fôr med mye animalske, og derfor dyre, ingredienser har som regel høyere fordøyelighet enn et fôr med mer vegetabilske ingredienser. Forskjellene viser seg imidlertid i praksis ikke å være så store som mange hevder.

Ved å se på forskjellen i mengden avføring som produseres med ulike fôr, kan man få inntrykk av at det er store forskjeller. For å kunne vurdere dette riktig er det viktig å huske på at avføringen representerer en ufordøyd rest etter at fôret har passert tarmen. Et fôr med billige råvarer vil kanskje ha protein, karbohydrat og fettfordøyelighet med mot hhv. 80, 80 og 85 %, altså 5 % lavere enn ”gjennomsnittsfôret”. Et fôr med dyre råvarer vil ha fordøyeligheter opp mot 90 % for protein og karbohydrater, over 90 % for fett, dvs. 5 % høyere enn ”gjennomsnittsfôret”. Det er sjelden vi finner større forskjeller mellom fôrblandinger enn dette. Legger vi disse faktorene inn for fôrene som ble testet i TV2s program for hhv. de billige og de dyre fôrblandingene, blir forskjellen i fordøyelighet 10 %. Avføringsmengdene for de billige fôrene blir 20 - 40 % høyere enn for de dyre. Små forskjeller i fordøyelighet gir store forskjeller i avføringsmengde. Hvis de billige fôrene har så lav fordøyelighet som i regneeksemplet bør vi ved prissammenligning korrigere for dette. Vi må i så fall øke prisen på de billige fôrene med opp til 10 %. De billige fôrene i testen ville da få en pris på ca 6 - 7 kr per 1000 kcal, mens de dyre koster 10 - 13 kr per 1000 kcal. Korrigering for fordøyelighet endrer lite på forskjellen i pris. Det er fremdeles stor forskjell. Når det gjelder testvinneren, Labb, er dette fôret basert på råvarer som er vanlig brukt i annet norsk husdyrfôr, og det lite sannsynlig at fordøyeligheten er lavere enn for ”gjennomsnittsfôret”, snarere tvert i mot.

Min kompetanse for å delta i et slikt program ligger i min utdannelse som ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo, en utdannelse som ligger under Ernæringsinstituttet ved det medisinske fakultet og som fokuserer på sammenhengen mellom kosthold og helse hos mennesker. Doktorgradsarbeidet mitt dreide seg om virkning av fôrets sammensetning på tarmens funksjon og fordøyelsen av fôret hos mennesker og husdyr. Jeg har fortsatt med sammenlignende studier av fordøyelse hos flere dyrearter og arbeider for tiden både med kyllinger, hund og laks. Som professor i husdyrernæring ved NVH har jeg også ansvar for undervisningen av veterinærstudentene i fôring av husdyr inklusive hund og katt.

Ut fra den kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom 25 års ernæringsforskning, på grunnlag av egen erfaring med katt og hund, og på grunnlag av samtaler med mange hundeeiere er jeg sikker på at hunder, på lik linje med mennesker, kan gis et sunt og fullverdig ”kosthold” både med rimelige ingredienser og med dyre ingredienser. De dyre fôrblandingene har dyrere ingredienser enn de billige, men forskjellene i næringsverdi er ikke tilsvarende store. En sammenligning med tilsvarende forhold hos mennesker kan være illustrerende. Et brødmåltid kan være vel så sunt som et biffmåltid, men prisen er ganske forskjellig. Dette var mitt utgangspunkt for å konkludere med at alle fôrblandingene som var med i testen, var ganske gode, og ville kunne tilfredsstille de fleste hunders behov.

Her kan det være på sin plass å nevne at hunder er altetere, ikke kjøttetere, som noen ser ut til å tro. De er dessuten åtseletere. Hunder ser ikke ut til å være mer sensible når det gjelder fôrets sammensetning enn vi mennesker. Etter min mening bør vi passe oss for å gjøre alle hunder til pasienter som trenger spesialfôr. Selv om en liten andel av hundene våre, for eksempel, vil utvikle nyreproblemer, er det etter min mening verken nødvendig eller riktig å fôre alle hunder for å forebygge nyreproblemer. Jeg mener også at moderate mengder rester fra vårt bord og en godbit i ny og ne, ikke er skadelig for hundene. Dette kan de fleste hundeeiere bekrefte. De fleste fôrblandinger har overdoseringer av både protein, vitaminer og mineraler som tillater at vi gir matrester. Jeg pleier å si at matrester kan utgjøre inntil 1/3 av dagsrasjonen. Jeg mener at vi med god samvittighet kan anta at hunder i utgangspunktet er sunne og friske og har stor livskraft og ikke behøver å bruke fôr med dyre ingredienser eller spesialfôr.

Når det gjelder livsstilssykdommer er saken annerledes. De bør forebygges. I TV-innslaget ville jeg gjerne hatt med en poengtering av hvor viktig selve fôringen er, dvs. mengden fôr vi gir. Det ble det ikke tid til. Mange av de fôringsrelaterte problemene som hunder har, er knyttet til for mye fôr. Det gjelder for rask vekst som fører til skjelettlidelser hos mange store raser, eller overvekt som gir sukkersyke, hjerte-kar-sykdom og belastningslidelser. Dette siste gjelder alle raser. Slike lidelser bør forebygges ved å sørge for riktig mengde fôr og mosjon. Det er viktig å følge med på hundens vekst og hold slik at vi kan korrigere raskt hvis utviklingen går i gal retning.

Det viktigste kriteriene for vurdering av om fôret og fôringen er riktig finner vi hos hunden selv. I tillegg til at veksten og holdet bør være normalt, bør pelsen være blank og ha riktig fylde for rasen og årstiden. Ta også en titt på avføringen som bør ha riktig konsistens og farge. For valper av store hunderaser kan vi forebygge skjelettlidelser ved å sørge for at de vokser saktere enn det de har potensial til. De som leverer slike valper bør informere nye hundeeiere om riktige fôrmengder og veksthastighet, og hundeeierne bør følge med på vektutviklingen og sørge for at den ikke blir for rask. Noen hunder er allergiske og kan reagere, for eksempel, med hudproblemer. Et fôrskifte vil kunne indikere om så er tilfelle. Fôrskifter bør skje gradvis for at tarmfloraen skal kunne henge med.

Vi har svært lite kunnskaper om sammenhengen mellom fôring og helse hos hund generelt, og i særdeleshet om sammenhengen mellom fôrene som er på markedet i Norge, og spesifikke sykdommer. Det er en situasjon som vil vedvare fordi vi ikke har ressurser til å undersøke slike sammenhenger. Undersøkelsene som skal til for å finne slike sammenhenger er så kompliserte og dyre at det ikke er realistisk å gjennomføre dem. Det er vanskelig nok å finne midler og kompetanse til å gjennomføre slike undersøkelser for mennesker, og det er langt igjen til vi forstår sammenhengen mellom kosthold og helse hos mennesker. I en slik situasjon bør vi basere våre vurderinger av hva som er godt hundefôr på grunnleggende kunnskaper om ernæring.

Vet ikke helt hva jeg skal tro jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun er ikke professor i husdyrernæring på Ås, men har utdannelse på humanernæring og jobber på NVH.

..red: og der ser jeg uttalelsen fra henne... vel... matrester, med krydder og salt, er ikke egnet hundemat.

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dama har jo rett i en ting i alle fall. Hunder er altetende - dvs. de må ikke nødvendigvis ha ferskt kjøtt osv.

Og nei, jeg tror ikke hunder som bare får kjøtt er noe sunnere enn mine som bare for tørrfor. Osv.

Jeg tror ikke at hundene hadde dævva av å spise frolic heller, dog er det skikkelig ikke lekkert og plukke frolicbæsj.

Jeg kjenner hunder som har blitt både 15 og 16 år uten å ha vært syke en dag som har levd på grisefor hele livet.

Men det er neppe feil å ville spandere det beste på sin hund tenker jeg. Og der er jeg - jeg forer med RC i kombinasjon med VH og det gjør jeg fordi hundene trives med det og de gleder seg til maten osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alttetende betyr jo at de KAN hente næring fra det meste, ikke at de BØR. Synes hele greia virker skrudd, vi mennesker skal j o helst holde oss til rene råvarer som er minst mulig behandlet og tilsatt ting, mens bikkjer skal liksom få en mølje av korn, ris og og bittebittelitt kjøtt som er prossesert og varmebehandlet både to og tre ganger.. Hvor i huleste heiteste er logikken?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

mens bikkjer skal liksom få en mølje av korn, ris og og bittebittelitt kjøtt som er prossesert og varmebehandlet både to og tre ganger.. Hvor i huleste heiteste er logikken?

Tja... Min logikk er at jeg ser at alle mine hunder har fungert helt utmerket på alle disse prosesserte og varmebehandlede kjøttmikrobitene med korn og ris og alskens uhumskheter... De er fine i pelsen, fine i magen, fine i formen, fine tenner, sjelden syke... Da anser jeg at de får det de trenger, jeg - særlig når de attpåtil LIKER den maten de får :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Min logikk er at jeg ser at alle mine hunder har fungert helt utmerket på alle disse prosesserte og varmebehandlede kjøttmikrobitene med korn og ris og alskens uhumskheter... De er fine i pelsen, fine i magen, fine i formen, fine tenner, sjelden syke... Da anser jeg at de får det de trenger, jeg - særlig når de attpåtil LIKER den maten de får :).
Jepp - og mine får masse tannstein og plakk og han ene begynner å flasse og miste pels på albuene. Men fint at det fungerer for dine :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre for meg så pappa dette her i går og siden vi fra før av er grovt uenig om foring av hunden ble det ikke bedre etter at han så dette :P Det jeg vet er at etter at hunden min begynte på Orijen så ble allergi-symptomene hans mye mildere. Desverre gir nok disse uttalelsene vann på mølla til de som mener frolic og annet butikkfor er så bra fordi det er bilig. Sent from my iPad using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje variabelt - men jeg mener at det utvilsomt er forskjell på avføringen om hundene får vomg & hundemat eller kjipt tørrfôr. Hvis ikke DET viser at det tas opp forskjellige, og at det er "skitt samme" hva man fôrer med, så vet jeg ikke jeg..

Husker også debatten jeg hadde med en venninne med småfeite labradorer - hun skjønte ikke engang problemet med om hunden var litt bløt i magen en gang i blant. "Det er jo helt naturlig" - ikke sant?

Joda, men hvis jeg må vaske bærsjeromper på hundene noen ganger i uka - kontra betale noen tiere mer på et bedre fôr og slippe det - så er valget rimelig enkelt... Uansett om levealderen/sunnheten på hunden hadde vært den samme.

Jeg kan også SE forskjell på pelsene deres på bra og dårlige fôr - og for en normal korthåret familiehund hvor det ikke spiller noen rolle - javel, da kan man jo såklart velge det billigste.. For meg som vil ha hunder med topp pels i full utstillingskondisjon absolutt hele året, så er det et poeng å finne et fôr som hjelper meg med det.

Men nei - dyrt for er ikke nødvendigvis best! Så man må uansett prøve seg fram for å finne det fôre SIN(e) hunder funker best på. Jeg skal ha et fôr som 5 forskjellige hunder i ulike aldere (og raser) skal ALLE fungere optimalt. Og det gjør de på Pro Plan törrfôr. De (jeg har prøvd på) funker også supert på vom og hundemat, men da jeg ikke har særlig fryserplass så blir det upraktisk og dyrt å kjøpe.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hehe protein er protein eller "kjeks er kjeks". Å bytte mellom tørrfôr ser jeg bare på som en evig roulette samme hva slags butikk det er kjøpt i.

Mine hunder har også fungert "utmerket" på kjeks, ingen har dødd av det de har jo tross alt spist pissa og driti for egen maskin. Alt er relativt, de fungerer bare så j***** mye bedre på rene kjøttprodukter enn NASA's resirkulerte søppel-kjeks. Alle tre har vært omplasseringshunder og gått fra kjeks til våtfôr. Erfaringene er utelukkende like med "min" teori og for meg gode nok bevis. Friske hunder som ikke er til veterinæren for ymse plager, fin pels, klør og poter. Og det er en rase som er kjent for å ha mye plager og ja de hadde disse plagene på kjeks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg har hatt hund som fikk "alt" av "kjeks" og matrester, bare fordi han var matvegrer og jeg stadig levde i håpet om at "neste fôr, det liker han". Han gjorde og det, altså.. I noen uker eller måneder. Han ble nesten 13 år gammel, og var sunn og sprek inntil forkalkningene han fikk i bekkenet etter en bilulykke gjorde han halt og ga han vondt i kroppen. Hadde ikke tannstein heller, han.

Terven går på kjøttfôr nå fordi hun klør mer av tørrfôr. Hun klør selv om hun står på kjøttfôr, men hun klør mindre på kjøtt enn på tørt. Puddelen får litt av begge deler (V&H og RC). Tipper det ikke er feilernæring de kommer til å slite med, noen av de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er veldig opptatt av kvalitet på foret jeg gir hunden min, men jeg lurer stadig på den automatiske sammenhengen mellom billig = dårlig og dyrt = bra. Hvor mye tror dere vi betaler for merkenavnet royal canin, eukanuba, hills etc? Hunden min får nå et for som koster 450 kr for 15 kg mot eukanuba/royal canine som koster 700 for tilsvarende for. Han fungerer mye bedre på dette foret enn eukanuba og ihvertfall like bra på det som på royal canine.

Jeg mener innholdet i foret betyr noe utover prosentandel proteiner og fett, men jeg er mer opptatt av hva det inneholder enn om det er et dyrt eller billig for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder har også fungert "utmerket" på kjeks, ingen har dødd av det de har jo tross alt spist pissa og driti for egen maskin.

Vel - jeg har erfart at alle mine hunder har mer enn fungert - de har vært i utmerket kondisjon både pelsmessig og helsemessig, uten tannstein, sprukne klør, dårlige poter eller alskens faenskap som tilskrives disse fandens produkter :aww:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når min gamle svigerfar på 75 år klarer å se forskjell på når bikkja dems gikk på pedigree pall og nå som den går på appetitt, så burde alle klare å se at det faktisk kan bety noe hva hunden spiser. Han ser forskjell både på avføring og pels. Så selv om hverken pels elelr avføring var noe problem før - så ser han forskjell nå.

Men det er jo åpenbart individuelt da, noen fungerer på "alt" mens andre trenger "topp noch" for å fungere. Var sikker på at basenjien min kunne levd på kokt ris og gulrot og fremdeles holdt seg fin, helt til han gikk på labb en liten periode, da var han brun istede for svart, røyta og dreit som bare det - midt på sommern, og dreit kilosvis. Så teorien min falt litt i fisk der. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...