Gå til innhold
Hundesonen.no

Minsket ytringsfrihet etter 22. juli?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Artikkel fra Medietilsynet:

http://www.medietilsynet.no/no/Aktuelt/Nyheter/130221-RAM/

Og en artikkel som eksempel:

http://www.kjendis.no/2013/02/25/kjendis/tone_damli/aksel_hennie/rosetog/fhm/25939202/

Personlig syns jeg bildet med Tone Damli og Aksel Hennie var morsomt, men det gjør jo ikke automatisk at jeg IKKE har respekt for 22. juli eller vil tulle med den situasjonen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deltok i den spørreundersøkelsen. Synes selv det har gjort at selv det minste hint til selv SKEPSIS (her må man kanskje minne på seg selv hva skepsis er definert som...) mot f.eks innvandrere, islam, bistand og sosialdemokrati gjør deg til en automatisk Anders Behring Breivik-tilhenger. Vi har null nada niks ytringsfrihet i Norge om det ikke er lov å ytre sine meninger, ekstreme venstre-radikale har for eksempel nedklistra Tromsø by med "bli med på revolusjonen"-klistremerker. Hvordan oppleves dette for noen som har dårlige erfaringer med kommunisme? Hvorfor er det kun høyre-ekstremisme som møtes med avsky, hvorfor er det så innmari allright å være ekstrem kun den ene vegen? Mao og Stalin (med flere) har begge prydet mange byshjørner i Norges 6 største by, massemordere av større grad enn både Hitler og Breivik til sammen... Jeg fatter ikke hvordan ungdom kan hylle slike særdeles usunne idealer, og hvorfor ytringsfriheten for de som ikke er hverken Hitler eller Breivik - men som er skeptisk til innvandring og skeptisk til sosialdemokratiet - skal stemples fullstendig adundas og NED. Du blir ikke hørt, du blir ikke tatt seriøst, du blir møtt med avsky og spotting før du har fått sjans å vise hva du står for.

Er man gjennomsnittlig oppegående, med sosial IQ (ikke bare kognitiv), ambisjoner om å nå et stykke i arbeidslivet og lage en blest om eget navn - så vet man at man skal holde solid kjeft angående sine politiske meninger om de begynner å nærme seg litt øst av sentrum. Hvorfor? Fordi norsk samfunn ser ned på en hver ytring som er innvandringsfiendtlig og anti-sosialistisk. Greit, vi er ikke underlagt fysisk sensur i Norge, men den psykiske og generelle samfunnssensuren som eksisterer er ekstremt gjeldende.

For eksempel synes jeg FRP-syndromet er interessant. FRP er et parti som titt og ofte framstilles med "odde" partifeller. Nå skal det sies at alle partier har sine odde partifeller (særlig AP), og FRP er et yndet medie-objekt i utgangspunktet - men her begynner den vonde sirkelen. FRP er negativt laddet i norsk samfunn, ønsker du å ha et godt renomé, godt rykte, få lederstillinger og være suksessfull litt høyere enn "på bakken" så kan du ikke risikere å bli sett i media og bli knyttet til FRP. Ja, egentlig vil du ikke det i det hele tatt - selv om du er enig i FRP's politikk - fordi samfunnsholdningene til et likeverdig politisk parti i Norge er fullstendig skakk-kjørte. De eneste som uttaler seg er de som ikke har like høye ambisjoner eller som kanskje ikke har like høy sosial IQ som disse som trekker seg unna. Det begynner kanskje i det små, men det er en vond spiral hvor færre og færre tørr å stå for sitt parti, og flere odde ender er de eneste som står fram. Hvorfor skal det være slik i et påstått fantastisk fritt land - verdens beste faktisk - at man føler seg mer knebla enn den mest innbarka sovjet stat? At man sitter på jobb og drar igjen glidelåsen ved en hver politisk diskusjon? Hvorfor er det så mye mer godkjent å være kommunist enn selv en helt standard kapitalist med et ønske om mindre innvandring og mer privatisme? Og hvorfor har man ikke frihet til å få lov å være den man er, i "demokratiske, ytringsfrie" Norge?

Når vi er inne på ytringsfrihet (endog litt OT) synes jeg også en del miljøorganisasjoner i Norge for ekstremt (!) mye medieoppmerksomhet i forhold til hvilken verdi har. Hvem er egentlig Bellona og Natur og Ungdom? Hvorfor skal de på død og liv uttale seg i media om ting som f.eks oljeutvinning, når det er vitenskaplig forskning som har kunnskap? Herregud, selv om jeg forsker så betyr det da ikke at jeg og kan gjøre en samfunnsmessig MENING? Alle kan ha meninger. Samfunnsvitere har vitenskap på hva som er bra for samfunnet, hvorfor kan ikke de uttale seg? Hvem er det egentlig som har gitt ungdommer med sterke meninger så ekstremt mye mediedekning?

Så kan vi jo dra det enda mer OT, om mistillitt for media som LAGER seg saker som passer allerede diskuterte samfunnsholdninger. En sak som i utgangspunktet ikke har noe med rasisme å gjøre lages til nasjonens store snakkis det året; http://blogg.orjas.no/dagbladet-i-retten/

Sånn avslutningsvis synes jeg faktisk en av de mer oppegående menneskene i FRP skal få ordet, med uthevning på de delene jeg synes er sentrale:

"Men jeg lurer på om grunnskoleutdanningen i Norge er så dårlig at elever ikke klarer å forstå hva ytringsfriheten handler om. Det er i så fall veldig bekymringsverdig, sier Amundsen.

- Det er mange som reagerer på mange ting. Jeg åpner selv aviser og reagerer på ting hver eneste dag. Folk må få ha meninger, det er slik det skal være i et fritt demokrati, sier han.

Jeg registrerer at det er organisasjoner som vil tilta seg oppmerksomhet. De er selvfølgelig frie til å misbruke politiet og lovverket, men viser en slett forståelse av begrepet ytringsfrihet. Men jeg håper dette ikke er representativt for Ungdom mot Rasisme, sier han. "

(ref: http://www.nordlys.no/nyheter/article6512436.ece )

[ANM: Jeg har ingen politisk agenda, om det virker slik har jeg feilet i å framstille mine ytringer på korrekt måte.]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt det at folk er uenig med deg i noe, er en innskrenkning av ytringsfriheten?

At rosetog-generalen syns at spøken var smakløs er hans personlige mening, som han ytrer. Thomas Strzelecki derimot mener det er en harmløs spøk, det er hans personlige mening som han ytrer. 2 mennesker som er uenige i noe, begge ytrer sin mening, det er ikke noe tegn til mindre ytringsfrihet da?

Min personlige mening er at spøken er morsom, bare fordi at Tone og Axel er et uinteressant par som får utrolig (bokstavelig talt) mye mediadekning. Who cares om de er sammen eller om det er slutt? Men neida, det må man tydeligvis vite, så sånt kommer på nyhetene.

- Se, jeg fikk ytre min mening også (og om noen skulle syns jeg var en idiot av den grunn, så anser jeg egentlig ikke det som mitt problem eller en innskrenkning av min ytringsfrihet. Jeg har jo alt ytret min mening, liksom..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den saken er bare et eksempel på at det er mange mennesker som forventer at veldig mange andre mennesker skal moderere seg, både i form av hva slags spøker man slår, eller hva man skriver på nettforum (ref. Medietilsynet sin artikkel). Plutselig er ting knyttet til den spesifikke datoen eller det dras sammenhenger som kanskje engang ikke er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folk ytrer seg jo, hele fordømte tiden. Om alt. I alle retninger. Så jeg skjønner fortsatt ikke hvor det ikke er ytringsfrihet lenger.

Det er ikke sånn at jeg helt ufiltrert kan skrive det jeg tenker og mener her på hundesonen, f.eks, fordi at mye av det ville vært svært slemt. Kan jeg da si at det ikke er ytringsfrihet på hundesonen? At man har ytringsfrihet, betyr ikke at man har ytringsplikt. Noen ganger er det greit å holde kjeft også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man har ytringsfrihet, betyr ikke at man har ytringsplikt.

Dette er jeg enig i, og for å legge til noe mener jeg at ytringsfrihet heller ikke er det samme som ytringsrett. Aviser og nettforum har ikke plikt til å trykke alt alle måtte ønske å skrive hele tiden, aviser har feks redaktøransvar og plass å ta hensyn til. Nettforum har all mulig rett til å lage regler for hva man kan skrive der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig, vi har jo ytringsfrihet her i landet. I land uten blir jo folk satt i fengsel, mediene blir manipulert osv.. Så vi har helt klart ytringsfrihet. Jeg mener det jeg sa i mitt første innlegg, men det blir jo bare min mening om en annen persons mening. Og på samme måte som jeg mener at vi må kunne tåle litt, kunne spøke med ting og ikke slutte og leve fordi det skjer ekle ting i verden, får han lov til og mene noe annet, nettopp fordi vi har ytringsfrihet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg formulerte meg dårlig, men jeg mener ikke at vi ikke har ytringsfrihet, for det har vi. Men har det blitt MINDRE rom for enkelte meninger og ytringer etter det som skjedde 22. juli ?

Nei det tror jeg ikke. Noen er det alltid, men jeg tror ikke det er flere nå enn før, men mulig de som er berørt nå roper høyere enn andre og derfor merkes bedre?. Det er alltid noen som er uenige og det er alltid noen som blir veldig berørt av slike fryktelig hendelser og dermed også reagerer mere. Det roer seg nok med tiden. Er jo mange ting oppgjennom historien som er fryktelige, men som det finnes mange vitser rundt i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg formulerte meg dårlig, men jeg mener ikke at vi ikke har ytringsfrihet, for det har vi. Men har det blitt MINDRE rom for enkelte meninger og ytringer etter det som skjedde 22. juli ?

Nei, jeg tror ikke det.

Det jeg tror, er at nå som vi har opplevd 22.juli, så er kanskje folk mer obs på hvor ekstreme disse høyreekstreme kan være, og at det var en slags vekker. Jeg syns det er forståelig og nesten selvsagt at man ikke vil assosieres med en mann som ABB og hans holdninger, så at disse som er lengre til høyre enn FrP føler at de må forsvare seg og forklare seg, jeg tror det er mer for dem enn for motdebattantenes del, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rita Karlsen fra Human Right Centre kommenterer ytringsfriheten, endelig noen som tør å ytre seg og som har ordets makt i sine fingre :)

http://www.nordlys.no/nyheter/article6530241.ece

Flokkreaksjonen fra dem med «gode hensikter» er ikke enkel å forsvare seg mot, særlig ikke når en selv er 18 år og «kompisene» dine har fri tilgang til å uttrykke seg i media. Det er et problem for en åpen og fri diskusjon, og dermed for politikken på dette kompliserte feltet. La meg derfor pirke på noen av Nygårds «fakta». Innvandring er ingen naturlov. Alle europeiske land har en innvandringspolitikk, ergo styres feltet politisk. En kan være for/mot en mer restriktiv/liberal innvandringspolitikk, ingen av delene er forbudt. 18-åringen er for en mer restriktiv linje, hvilket ikke tilsier, selv om Nygård hevder det, at han vil bo et sted der «alle er hvite». Nygårds konklusjon ligner mobbing, og er av samme karakter som han beskylder 18-åringen for. Bare mye mer alvorlig, da det fremmes i en av landsdelens ledende aviser.

[....]

Svarene opprørte meg, men ikke slik Nygård vil tro. Nei, langt de fleste var svært så uvillig til å svare på noe som helst. Angsten for å ha skulle sagt noe negativt om våre nye borgere var rett og slett påtakelig. Ikke noe navn! Ikke nevn utestedet! Ikke underlig i det hele tatt, vi snakker tross alt om deres levebrød. Men hva var de så redde for? Ja, akkurat: mediene. Skjønner mediene at de svikter sitt samfunnsoppdrag når deres skriverier har en slik slagside at det som måtte være av utfordringer forties? Var det så noen problemer? Ja. Etter tre, fire samtaler hadde jeg et innblikk i hovedutfordringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...