Gå til innhold
Hundesonen.no

Minsket ytringsfrihet etter 22. juli?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Artikkel fra Medietilsynet:

http://www.medietilsynet.no/no/Aktuelt/Nyheter/130221-RAM/

Og en artikkel som eksempel:

http://www.kjendis.no/2013/02/25/kjendis/tone_damli/aksel_hennie/rosetog/fhm/25939202/

Personlig syns jeg bildet med Tone Damli og Aksel Hennie var morsomt, men det gjør jo ikke automatisk at jeg IKKE har respekt for 22. juli eller vil tulle med den situasjonen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deltok i den spørreundersøkelsen. Synes selv det har gjort at selv det minste hint til selv SKEPSIS (her må man kanskje minne på seg selv hva skepsis er definert som...) mot f.eks innvandrere, islam, bistand og sosialdemokrati gjør deg til en automatisk Anders Behring Breivik-tilhenger. Vi har null nada niks ytringsfrihet i Norge om det ikke er lov å ytre sine meninger, ekstreme venstre-radikale har for eksempel nedklistra Tromsø by med "bli med på revolusjonen"-klistremerker. Hvordan oppleves dette for noen som har dårlige erfaringer med kommunisme? Hvorfor er det kun høyre-ekstremisme som møtes med avsky, hvorfor er det så innmari allright å være ekstrem kun den ene vegen? Mao og Stalin (med flere) har begge prydet mange byshjørner i Norges 6 største by, massemordere av større grad enn både Hitler og Breivik til sammen... Jeg fatter ikke hvordan ungdom kan hylle slike særdeles usunne idealer, og hvorfor ytringsfriheten for de som ikke er hverken Hitler eller Breivik - men som er skeptisk til innvandring og skeptisk til sosialdemokratiet - skal stemples fullstendig adundas og NED. Du blir ikke hørt, du blir ikke tatt seriøst, du blir møtt med avsky og spotting før du har fått sjans å vise hva du står for.

Er man gjennomsnittlig oppegående, med sosial IQ (ikke bare kognitiv), ambisjoner om å nå et stykke i arbeidslivet og lage en blest om eget navn - så vet man at man skal holde solid kjeft angående sine politiske meninger om de begynner å nærme seg litt øst av sentrum. Hvorfor? Fordi norsk samfunn ser ned på en hver ytring som er innvandringsfiendtlig og anti-sosialistisk. Greit, vi er ikke underlagt fysisk sensur i Norge, men den psykiske og generelle samfunnssensuren som eksisterer er ekstremt gjeldende.

For eksempel synes jeg FRP-syndromet er interessant. FRP er et parti som titt og ofte framstilles med "odde" partifeller. Nå skal det sies at alle partier har sine odde partifeller (særlig AP), og FRP er et yndet medie-objekt i utgangspunktet - men her begynner den vonde sirkelen. FRP er negativt laddet i norsk samfunn, ønsker du å ha et godt renomé, godt rykte, få lederstillinger og være suksessfull litt høyere enn "på bakken" så kan du ikke risikere å bli sett i media og bli knyttet til FRP. Ja, egentlig vil du ikke det i det hele tatt - selv om du er enig i FRP's politikk - fordi samfunnsholdningene til et likeverdig politisk parti i Norge er fullstendig skakk-kjørte. De eneste som uttaler seg er de som ikke har like høye ambisjoner eller som kanskje ikke har like høy sosial IQ som disse som trekker seg unna. Det begynner kanskje i det små, men det er en vond spiral hvor færre og færre tørr å stå for sitt parti, og flere odde ender er de eneste som står fram. Hvorfor skal det være slik i et påstått fantastisk fritt land - verdens beste faktisk - at man føler seg mer knebla enn den mest innbarka sovjet stat? At man sitter på jobb og drar igjen glidelåsen ved en hver politisk diskusjon? Hvorfor er det så mye mer godkjent å være kommunist enn selv en helt standard kapitalist med et ønske om mindre innvandring og mer privatisme? Og hvorfor har man ikke frihet til å få lov å være den man er, i "demokratiske, ytringsfrie" Norge?

Når vi er inne på ytringsfrihet (endog litt OT) synes jeg også en del miljøorganisasjoner i Norge for ekstremt (!) mye medieoppmerksomhet i forhold til hvilken verdi har. Hvem er egentlig Bellona og Natur og Ungdom? Hvorfor skal de på død og liv uttale seg i media om ting som f.eks oljeutvinning, når det er vitenskaplig forskning som har kunnskap? Herregud, selv om jeg forsker så betyr det da ikke at jeg og kan gjøre en samfunnsmessig MENING? Alle kan ha meninger. Samfunnsvitere har vitenskap på hva som er bra for samfunnet, hvorfor kan ikke de uttale seg? Hvem er det egentlig som har gitt ungdommer med sterke meninger så ekstremt mye mediedekning?

Så kan vi jo dra det enda mer OT, om mistillitt for media som LAGER seg saker som passer allerede diskuterte samfunnsholdninger. En sak som i utgangspunktet ikke har noe med rasisme å gjøre lages til nasjonens store snakkis det året; http://blogg.orjas.no/dagbladet-i-retten/

Sånn avslutningsvis synes jeg faktisk en av de mer oppegående menneskene i FRP skal få ordet, med uthevning på de delene jeg synes er sentrale:

"Men jeg lurer på om grunnskoleutdanningen i Norge er så dårlig at elever ikke klarer å forstå hva ytringsfriheten handler om. Det er i så fall veldig bekymringsverdig, sier Amundsen.

- Det er mange som reagerer på mange ting. Jeg åpner selv aviser og reagerer på ting hver eneste dag. Folk må få ha meninger, det er slik det skal være i et fritt demokrati, sier han.

Jeg registrerer at det er organisasjoner som vil tilta seg oppmerksomhet. De er selvfølgelig frie til å misbruke politiet og lovverket, men viser en slett forståelse av begrepet ytringsfrihet. Men jeg håper dette ikke er representativt for Ungdom mot Rasisme, sier han. "

(ref: http://www.nordlys.no/nyheter/article6512436.ece )

[ANM: Jeg har ingen politisk agenda, om det virker slik har jeg feilet i å framstille mine ytringer på korrekt måte.]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt det at folk er uenig med deg i noe, er en innskrenkning av ytringsfriheten?

At rosetog-generalen syns at spøken var smakløs er hans personlige mening, som han ytrer. Thomas Strzelecki derimot mener det er en harmløs spøk, det er hans personlige mening som han ytrer. 2 mennesker som er uenige i noe, begge ytrer sin mening, det er ikke noe tegn til mindre ytringsfrihet da?

Min personlige mening er at spøken er morsom, bare fordi at Tone og Axel er et uinteressant par som får utrolig (bokstavelig talt) mye mediadekning. Who cares om de er sammen eller om det er slutt? Men neida, det må man tydeligvis vite, så sånt kommer på nyhetene.

- Se, jeg fikk ytre min mening også (og om noen skulle syns jeg var en idiot av den grunn, så anser jeg egentlig ikke det som mitt problem eller en innskrenkning av min ytringsfrihet. Jeg har jo alt ytret min mening, liksom..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den saken er bare et eksempel på at det er mange mennesker som forventer at veldig mange andre mennesker skal moderere seg, både i form av hva slags spøker man slår, eller hva man skriver på nettforum (ref. Medietilsynet sin artikkel). Plutselig er ting knyttet til den spesifikke datoen eller det dras sammenhenger som kanskje engang ikke er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folk ytrer seg jo, hele fordømte tiden. Om alt. I alle retninger. Så jeg skjønner fortsatt ikke hvor det ikke er ytringsfrihet lenger.

Det er ikke sånn at jeg helt ufiltrert kan skrive det jeg tenker og mener her på hundesonen, f.eks, fordi at mye av det ville vært svært slemt. Kan jeg da si at det ikke er ytringsfrihet på hundesonen? At man har ytringsfrihet, betyr ikke at man har ytringsplikt. Noen ganger er det greit å holde kjeft også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man har ytringsfrihet, betyr ikke at man har ytringsplikt.

Dette er jeg enig i, og for å legge til noe mener jeg at ytringsfrihet heller ikke er det samme som ytringsrett. Aviser og nettforum har ikke plikt til å trykke alt alle måtte ønske å skrive hele tiden, aviser har feks redaktøransvar og plass å ta hensyn til. Nettforum har all mulig rett til å lage regler for hva man kan skrive der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig, vi har jo ytringsfrihet her i landet. I land uten blir jo folk satt i fengsel, mediene blir manipulert osv.. Så vi har helt klart ytringsfrihet. Jeg mener det jeg sa i mitt første innlegg, men det blir jo bare min mening om en annen persons mening. Og på samme måte som jeg mener at vi må kunne tåle litt, kunne spøke med ting og ikke slutte og leve fordi det skjer ekle ting i verden, får han lov til og mene noe annet, nettopp fordi vi har ytringsfrihet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg formulerte meg dårlig, men jeg mener ikke at vi ikke har ytringsfrihet, for det har vi. Men har det blitt MINDRE rom for enkelte meninger og ytringer etter det som skjedde 22. juli ?

Nei det tror jeg ikke. Noen er det alltid, men jeg tror ikke det er flere nå enn før, men mulig de som er berørt nå roper høyere enn andre og derfor merkes bedre?. Det er alltid noen som er uenige og det er alltid noen som blir veldig berørt av slike fryktelig hendelser og dermed også reagerer mere. Det roer seg nok med tiden. Er jo mange ting oppgjennom historien som er fryktelige, men som det finnes mange vitser rundt i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg formulerte meg dårlig, men jeg mener ikke at vi ikke har ytringsfrihet, for det har vi. Men har det blitt MINDRE rom for enkelte meninger og ytringer etter det som skjedde 22. juli ?

Nei, jeg tror ikke det.

Det jeg tror, er at nå som vi har opplevd 22.juli, så er kanskje folk mer obs på hvor ekstreme disse høyreekstreme kan være, og at det var en slags vekker. Jeg syns det er forståelig og nesten selvsagt at man ikke vil assosieres med en mann som ABB og hans holdninger, så at disse som er lengre til høyre enn FrP føler at de må forsvare seg og forklare seg, jeg tror det er mer for dem enn for motdebattantenes del, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rita Karlsen fra Human Right Centre kommenterer ytringsfriheten, endelig noen som tør å ytre seg og som har ordets makt i sine fingre :)

http://www.nordlys.no/nyheter/article6530241.ece

Flokkreaksjonen fra dem med «gode hensikter» er ikke enkel å forsvare seg mot, særlig ikke når en selv er 18 år og «kompisene» dine har fri tilgang til å uttrykke seg i media. Det er et problem for en åpen og fri diskusjon, og dermed for politikken på dette kompliserte feltet. La meg derfor pirke på noen av Nygårds «fakta». Innvandring er ingen naturlov. Alle europeiske land har en innvandringspolitikk, ergo styres feltet politisk. En kan være for/mot en mer restriktiv/liberal innvandringspolitikk, ingen av delene er forbudt. 18-åringen er for en mer restriktiv linje, hvilket ikke tilsier, selv om Nygård hevder det, at han vil bo et sted der «alle er hvite». Nygårds konklusjon ligner mobbing, og er av samme karakter som han beskylder 18-åringen for. Bare mye mer alvorlig, da det fremmes i en av landsdelens ledende aviser.

[....]

Svarene opprørte meg, men ikke slik Nygård vil tro. Nei, langt de fleste var svært så uvillig til å svare på noe som helst. Angsten for å ha skulle sagt noe negativt om våre nye borgere var rett og slett påtakelig. Ikke noe navn! Ikke nevn utestedet! Ikke underlig i det hele tatt, vi snakker tross alt om deres levebrød. Men hva var de så redde for? Ja, akkurat: mediene. Skjønner mediene at de svikter sitt samfunnsoppdrag når deres skriverier har en slik slagside at det som måtte være av utfordringer forties? Var det så noen problemer? Ja. Etter tre, fire samtaler hadde jeg et innblikk i hovedutfordringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...