Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ille er det? Ang tyvparring


Justisia
 Share

Recommended Posts

To hunder av samme rase bor under samme tak. Under løpetiden passes det godt på, men, så skjer det da at buret ikke holder og det blir en parring.

Da hverken tispa eller hannen er røntget, vurderes abortsprøyte. I tillegg er ingen av dem 2 år gamle, tispa er halvannet ved parring. To av tre veterinærer fraråder abortsprøyte, og det blir bestemt at tispa skal bære frem valpene.

På papiret ser kombinasjonen bra ut med tanke på både HD og AA status bakover hos foreldredyrene. Det er to separate linjer så innavlsgraden er på 0,0%.

Hvor ille er dette?

Foreldredyrene vil bli røntget, men dette skjer ikke før valpene er født og antagelig solgt allerede. Burde man, og i så fall hva, ha med i kontrakten noe ang dette?

Det er ingen krav fra NKK om kjent HD og AA status for å få registrert kullet.

Helt greit, så lenge man er ærlige og informerer dem som eventuelt som skal kjøpe valp, uten at de trenger å spørre. Synes ikke det er verre i grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis ikke rasen har krav til helsesjekk og ellers alt er i orden bortsett fra litt ung alder så ser ikke jeg hvorfor valpene skal selges noe rimeligere. Ser ikke helt logikken i det.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor det diskuteres å betale tilbake penger hvis foreldrene har HD? Hvorfor det liksom? På en rase som vanligvis ikke røntges? Det er vel antagelig en grunn til at de ikke rø

Jeg skjønner ikke helt hvorfor røntgingen er et issue her jeg. Hvis hundene er av en rase hvor røntging ikke er et krav, så skiller jo ikke dette kullet seg fra andre kull innenfor samme rase. Det er

Er det noen grunn til at hannhunden ikke kan røntges enda? Han skal tross alt ikke bære fram noen valper...

Valpekjøpere bør i hvert fall informeres ang forsikring på hundene. At det er mulig at de ikke vil få dekket evt behandlinger ved HD. Slik at de vet at de evt går til en stor kostnad der (nå kjenner jeg ikke alle reglene rundt det, men det er noe oppdretter bør sjekke opp slik at h*n kan gi korrekt informasjon).

Ellers hadde jeg ikke redusert prisen på valpene, men heller hatt i kontrakten at de får igjen en del penger dersom det viser seg at enten foreldrene har HD og/eller valpen har det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor og far må være røntget for at forsikrings selskapene dekker behandlinger pga HD, livs forsikring blir heller ikke betalt ut om ingen eller 1 er røntget.

Sånn til info. Lært på den kjipe måten. Men får du røntget etter fødsel hjelper jo det. Men begge må. Ellers har det ingen hensikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor og far må være røntget for at forsikrings selskapene dekker behandlinger pga HD, livs forsikring blir heller ikke betalt ut om ingen eller 1 er røntget.

Sånn til info. Lært på den kjipe måten. Men får du røntget etter fødsel hjelper jo det. Men begge må. Ellers har det ingen hensikt.

Vi behøver vel ikke overdramatisere dette heller - dette var vel snakk om en rase som normalt sett her i landet ikke røntges? Og da vil jeg tro at avliving (eller omfattende veterinærbehandling) pga HD er ekstremt sjelden på rasen.. Og det er jo kun dèn dødsårsaken som da ikke dekkes av forsikringen.

Jeg hadde røntget begge foreldrene før levering av valpene, jeg... Og så får det bære eller briste, liksom..

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner bare ikke hvorfor det diskuteres å betale tilbake penger hvis foreldrene har HD? Hvorfor det liksom? På en rase som vanligvis ikke røntges? Det er vel antagelig en grunn til at de ikke røntges?

Nja, det viser seg jo titt og tett at det faktisk er endel HD på raser som liksom ikke skal ha det... Det vet man ikke for sikkert før over 50% av flere generasjon faktisk ER røntget. Nå sier jeg ikke at man skal rtg absolutt alt som kryper og går, men de avkomma som da ev får HD i en "HD fri" rase får faktisk ikke dekt noe av behandlinga de trenger på forsikringa så lenge foreldre ikke er beviselig frie. Og rasen rtg jo i Sverige, det er kanskje en grunn for det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det gjennomført noen undersøkelse på hvor mange her i landet som har trengt behandling pga HD da? Det med at man ikke får dekket veterinær om ikke foreldrene har feilfrie hofter gjelder jo alle raser, uavhengig om de røntges eller ikke.

Jeg personlig syns det blir feil å skulle betale penger tilbake om tispemora får en C-på hoftene som hun høyst sannsynlig aldri vil merke noe til. I tillegg så er det ikke krav om at jeg røntger. Men nå er jeg mer opptatt av hunden og om den har plager enn om en bokstav på et skjema som sier lite om hunden er syk eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel er en rase som vanligvis ikke røntges. Ifjor, fra 1.1.2012 til 31.12.2012, ble 20 mellompulder røntget (for HD, bare en på AA i hele fjor), og av de 20, så har 3 C på hoftene og 2 D på hoftene. Det er 25 % med HD-forekomst av de som røntges det. Hittil i år er 9 hunder røntget, 3 med HD C og 1 med HD D. Det er over en tredjedel som har fått en HD-diagnose på bare 2 mnd i år, det.


Om man skal ta statistikken som kommer opp under statistikk på avkom, så er det de siste 10 årene registrert 1910 avkom, hvorav 11,4 % (218 hunder) er røntget. Av disse 11.4 % har 22.5 % (49 stk) HD C, 6.9 % HD D (15 stk) og 0.9 % HD E (2 stk).

Jeg syns at 30 % HD-forekomst på en rase er mye, selv om de visstnok ikke har problemer med det, fordi de er så lette. Det er forøvrig ikke en logikk jeg forstår, mellompuddelen er ikke en lettere rase enn hva f.eks storpuddelen er, men det er et krav med kjent HD-status på storpuddel. Hadde de vært 10 cm høyere, så hadde man syns det var et problem med så høy HD-forekomst, men fordi de er under 45 cm, så skal de liksom ikke plages av dårlige hofter?

Nå veit jeg ikke hva slags rase TS snakker om, så jeg kommenterer ut fra en rase jeg har i hus, og hva de mener ikke er et problem på den rasen, til tross for at statistikken sier noe annet. Som flere har påpekt her, så får man ikke igjen på forsikringa hvis foreldrene ikke er fri for HD, om man skulle være uheldig og få en hund som har dårlige ledd (og det er fortere gjort enn man tror det, selv i raser der HD/AA ikke er et stort problem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel er en rase som vanligvis ikke røntges. Ifjor, fra 1.1.2012 til 31.12.2012, ble 20 mellompulder røntget (for HD, bare en på AA i hele fjor), og av de 20, så har 3 C på hoftene og 2 D på hoftene. Det er 25 % med HD-forekomst av de som røntges det. Hittil i år er 9 hunder røntget, 3 med HD C og 1 med HD D. Det er over en tredjedel som har fått en HD-diagnose på bare 2 mnd i år, det.

Om man skal ta statistikken som kommer opp under statistikk på avkom, så er det de siste 10 årene registrert 1910 avkom, hvorav 11,4 % (218 hunder) er røntget. Av disse 11.4 % har 22.5 % (49 stk) HD C, 6.9 % HD D (15 stk) og 0.9 % HD E (2 stk).

Jeg syns at 30 % HD-forekomst på en rase er mye, selv om de visstnok ikke har problemer med det, fordi de er så lette. Det er forøvrig ikke en logikk jeg forstår, mellompuddelen er ikke en lettere rase enn hva f.eks storpuddelen er, men det er et krav med kjent HD-status på storpuddel. Hadde de vært 10 cm høyere, så hadde man syns det var et problem med så høy HD-forekomst, men fordi de er under 45 cm, så skal de liksom ikke plages av dårlige hofter?

Nå veit jeg ikke hva slags rase TS snakker om, så jeg kommenterer ut fra en rase jeg har i hus, og hva de mener ikke er et problem på den rasen, til tross for at statistikken sier noe annet. Som flere har påpekt her, så får man ikke igjen på forsikringa hvis foreldrene ikke er fri for HD, om man skulle være uheldig og få en hund som har dårlige ledd (og det er fortere gjort enn man tror det, selv i raser der HD/AA ikke er et stort problem).

Helt enig med deg!

For å sette det i perspektiv. Schäfer er regnet for en rase med "mye" HD. Der ligger det de siste 10 år på 72 % fritt. I fjor 77 % fritt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg handler det litt om seriøsitet. At man opplyser om slike ting. Dersom det er så lite HD på denne rasen at røntging ikke er behov for (men hvorfor røntger de i Sverige da?), så har det overhode ikke noe å si for valpekjøperne, da foreldrene sikkert er friske og fine og får bare friske og fine valper. Ergo det blir bare en papirformalitet. Hundene er jo tydeligvis planlagt røntget uansett, så da må jo oppdretter ha interesse av HD status også. Om ikke hadde vedkommede sikkert bare gitt beng?

Og jeg skjønner enda ikke hvorfor hannhunden ikke kan røntges da... Det er lenge til de skal leveres (de er vel ikke født enda?), og det er garantert mulig å oppdrive time hos veterinæren før de nærmeste 3 måndene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt abortsprøyte to ganger på samme tispe.
begge ganske umiddelbart etter parring.
Første gangen fikk hun ingen bivirkninger.

Andre gangen fikk hun en meget alvorlig allergisk reaksjon. Det ble et STORT åpent sår på stikkstedet, som aldri grodde.
Hun fikk etter dette dårligere og dårligere allmenntilstand og ubalanse i hormonene med diverse bieffekter.
Vi prøvde å få orden på det i nesten ett år, men hun ble tilslutt så dårlig at hun måtte avlives.

Til skrekk og andvarsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har sagt at hannen ikke kan røntges nå.
Kommende oppdretter er uerfaren og har hørt på oppdretter av hannhunden, denne sier at hun ikke får røntge før hunden er 2 år.


Det er HD og AA på rasen, men det er noe de mener rasen ikke sliter med. Og i Norge er det altså ikke noe krav om kjent HD-status. Rasen er en del større i Sverige og Danmark enn hva den er her i landet. Eller har vært her i landet, det ser ut som at det blir flere kull i år, i alle fall planlegger flere nå kull. Det planlegges raseklubb, og kjent status på hofter og albuer vil nok bli et krav.

Yodel: Uff, det var virkelig til skrekk og advarsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det vel egentlig opp til hva slags forventing hun har til sitt eget oppdrett for framtiden.

Personlig, om jeg ville hatt avlsdyr røntget før parring, så hadde jeg stilt ett beløp til tilbakebetaling ved hd/ad på valpen om de ble ett negativt resultat på valpen. Med en tidsbegrensning på feks alder for røntgen på valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK har i sine etiskre regler for avl og oppdrett følgende:

Oppdretter må følge god kynologisk
skikk i avlsarbeidet.
• Tispen skal være minst 18 mnd
på paringstidspunktet. Dersom
raseklubben anbefaler at tispen bør
være eldre enn 18 mnd ved første
paring, bør dette overholdes.

---

Hvordan er det med registrering dersom tispa er under 18 mnd ved parringstidspunktet? Får man registrert dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK har i sine etiskre regler for avl og oppdrett følgende:

Oppdretter må følge god kynologisk

skikk i avlsarbeidet.

• Tispen skal være minst 18 mnd

på paringstidspunktet. Dersom

raseklubben anbefaler at tispen bør

være eldre enn 18 mnd ved første

paring, bør dette overholdes.

---

Hvordan er det med registrering dersom tispa er under 18 mnd ved parringstidspunktet? Får man registrert dem?

Hvis det kun er snakk om et par uker eller dager ser de visstnok gjennom fingrene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kun er snakk om et par uker eller dager ser de visstnok gjennom fingrene...

Jeg veit ikke om man skal kalle det å se gjennom fingrene med det når man må søke, registreringsavdelingen diskuterer det, og de avgjør om man får registrere de eller ikke. Det er ingen automatikk i at man får registrert valper etter for unge tisper, ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke om man skal kalle det å se gjennom fingrene med det når man må søke, registreringsavdelingen diskuterer det, og de avgjør om man får registrere de eller ikke. Det er ingen automatikk i at man får registrert valper etter for unge tisper, ihvertfall.

Ifølge en ansatt i NKK så var dem ikke strenge på det, de ble først strenge når det var over et par uker eller mnd.

100 kg V&H og nytt dobbeltbur :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge en ansatt i NKK så var dem ikke strenge på det, de ble først strenge når det var over et par uker eller mnd.

Og siden noen spekulerer i det, så syns jeg det er utrolig tåpelig av den ansatte i NKK å videreformidle sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og siden noen spekulerer i det, så syns jeg det er utrolig tåpelig av den ansatte i NKK å videreformidle sånt.

Det får nå være, jeg spurte om det var noe vits i å rapportere en som hadde gjort det. Det var det ikke siden det kun var snakk om dager, og når det var under et par uker til hunden fylte 18 mnd så dem ikke strengt på det. Jeg veit også om ei tispe som var 16 mnd på parringstidspunktet, det ble søkt om å reg valpene, noe de ble uten avlssperre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hvorfor røntgingen er et issue her jeg. Hvis hundene er av en rase hvor røntging ikke er et krav, så skiller jo ikke dette kullet seg fra andre kull innenfor samme rase. Det er ingen innavl, kombinasjonen var planlagt på et senere tidspunkt uansett - jeg ser ingen grunn til reduksjon i prisen, men tror det å ha full åpenhet om foreldredyrenes unge alder til valpekjøpere er lurt. Men samtidig, jeg synes det er viktig å ikke gjøre dette verre enn det her heller. Har foreldrene blitt sjekket for evt. andre ting som er vanlige å teste for innad i rasen?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...