Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ille er det? Ang tyvparring


Justisia
 Share

Recommended Posts

To hunder av samme rase bor under samme tak. Under løpetiden passes det godt på, men, så skjer det da at buret ikke holder og det blir en parring.

Da hverken tispa eller hannen er røntget, vurderes abortsprøyte. I tillegg er ingen av dem 2 år gamle, tispa er halvannet ved parring. To av tre veterinærer fraråder abortsprøyte, og det blir bestemt at tispa skal bære frem valpene.

På papiret ser kombinasjonen bra ut med tanke på både HD og AA status bakover hos foreldredyrene. Det er to separate linjer så innavlsgraden er på 0,0%.

Hvor ille er dette?

Foreldredyrene vil bli røntget, men dette skjer ikke før valpene er født og antagelig solgt allerede. Burde man, og i så fall hva, ha med i kontrakten noe ang dette?

Det er ingen krav fra NKK om kjent HD og AA status for å få registrert kullet.

Helt greit, så lenge man er ærlige og informerer dem som eventuelt som skal kjøpe valp, uten at de trenger å spørre. Synes ikke det er verre i grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis ikke rasen har krav til helsesjekk og ellers alt er i orden bortsett fra litt ung alder så ser ikke jeg hvorfor valpene skal selges noe rimeligere. Ser ikke helt logikken i det.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor det diskuteres å betale tilbake penger hvis foreldrene har HD? Hvorfor det liksom? På en rase som vanligvis ikke røntges? Det er vel antagelig en grunn til at de ikke rø

Jeg skjønner ikke helt hvorfor røntgingen er et issue her jeg. Hvis hundene er av en rase hvor røntging ikke er et krav, så skiller jo ikke dette kullet seg fra andre kull innenfor samme rase. Det er

Er det noen grunn til at hannhunden ikke kan røntges enda? Han skal tross alt ikke bære fram noen valper...

Valpekjøpere bør i hvert fall informeres ang forsikring på hundene. At det er mulig at de ikke vil få dekket evt behandlinger ved HD. Slik at de vet at de evt går til en stor kostnad der (nå kjenner jeg ikke alle reglene rundt det, men det er noe oppdretter bør sjekke opp slik at h*n kan gi korrekt informasjon).

Ellers hadde jeg ikke redusert prisen på valpene, men heller hatt i kontrakten at de får igjen en del penger dersom det viser seg at enten foreldrene har HD og/eller valpen har det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor og far må være røntget for at forsikrings selskapene dekker behandlinger pga HD, livs forsikring blir heller ikke betalt ut om ingen eller 1 er røntget.

Sånn til info. Lært på den kjipe måten. Men får du røntget etter fødsel hjelper jo det. Men begge må. Ellers har det ingen hensikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor og far må være røntget for at forsikrings selskapene dekker behandlinger pga HD, livs forsikring blir heller ikke betalt ut om ingen eller 1 er røntget.

Sånn til info. Lært på den kjipe måten. Men får du røntget etter fødsel hjelper jo det. Men begge må. Ellers har det ingen hensikt.

Vi behøver vel ikke overdramatisere dette heller - dette var vel snakk om en rase som normalt sett her i landet ikke røntges? Og da vil jeg tro at avliving (eller omfattende veterinærbehandling) pga HD er ekstremt sjelden på rasen.. Og det er jo kun dèn dødsårsaken som da ikke dekkes av forsikringen.

Jeg hadde røntget begge foreldrene før levering av valpene, jeg... Og så får det bære eller briste, liksom..

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner bare ikke hvorfor det diskuteres å betale tilbake penger hvis foreldrene har HD? Hvorfor det liksom? På en rase som vanligvis ikke røntges? Det er vel antagelig en grunn til at de ikke røntges?

Nja, det viser seg jo titt og tett at det faktisk er endel HD på raser som liksom ikke skal ha det... Det vet man ikke for sikkert før over 50% av flere generasjon faktisk ER røntget. Nå sier jeg ikke at man skal rtg absolutt alt som kryper og går, men de avkomma som da ev får HD i en "HD fri" rase får faktisk ikke dekt noe av behandlinga de trenger på forsikringa så lenge foreldre ikke er beviselig frie. Og rasen rtg jo i Sverige, det er kanskje en grunn for det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det gjennomført noen undersøkelse på hvor mange her i landet som har trengt behandling pga HD da? Det med at man ikke får dekket veterinær om ikke foreldrene har feilfrie hofter gjelder jo alle raser, uavhengig om de røntges eller ikke.

Jeg personlig syns det blir feil å skulle betale penger tilbake om tispemora får en C-på hoftene som hun høyst sannsynlig aldri vil merke noe til. I tillegg så er det ikke krav om at jeg røntger. Men nå er jeg mer opptatt av hunden og om den har plager enn om en bokstav på et skjema som sier lite om hunden er syk eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel er en rase som vanligvis ikke røntges. Ifjor, fra 1.1.2012 til 31.12.2012, ble 20 mellompulder røntget (for HD, bare en på AA i hele fjor), og av de 20, så har 3 C på hoftene og 2 D på hoftene. Det er 25 % med HD-forekomst av de som røntges det. Hittil i år er 9 hunder røntget, 3 med HD C og 1 med HD D. Det er over en tredjedel som har fått en HD-diagnose på bare 2 mnd i år, det.


Om man skal ta statistikken som kommer opp under statistikk på avkom, så er det de siste 10 årene registrert 1910 avkom, hvorav 11,4 % (218 hunder) er røntget. Av disse 11.4 % har 22.5 % (49 stk) HD C, 6.9 % HD D (15 stk) og 0.9 % HD E (2 stk).

Jeg syns at 30 % HD-forekomst på en rase er mye, selv om de visstnok ikke har problemer med det, fordi de er så lette. Det er forøvrig ikke en logikk jeg forstår, mellompuddelen er ikke en lettere rase enn hva f.eks storpuddelen er, men det er et krav med kjent HD-status på storpuddel. Hadde de vært 10 cm høyere, så hadde man syns det var et problem med så høy HD-forekomst, men fordi de er under 45 cm, så skal de liksom ikke plages av dårlige hofter?

Nå veit jeg ikke hva slags rase TS snakker om, så jeg kommenterer ut fra en rase jeg har i hus, og hva de mener ikke er et problem på den rasen, til tross for at statistikken sier noe annet. Som flere har påpekt her, så får man ikke igjen på forsikringa hvis foreldrene ikke er fri for HD, om man skulle være uheldig og få en hund som har dårlige ledd (og det er fortere gjort enn man tror det, selv i raser der HD/AA ikke er et stort problem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel er en rase som vanligvis ikke røntges. Ifjor, fra 1.1.2012 til 31.12.2012, ble 20 mellompulder røntget (for HD, bare en på AA i hele fjor), og av de 20, så har 3 C på hoftene og 2 D på hoftene. Det er 25 % med HD-forekomst av de som røntges det. Hittil i år er 9 hunder røntget, 3 med HD C og 1 med HD D. Det er over en tredjedel som har fått en HD-diagnose på bare 2 mnd i år, det.

Om man skal ta statistikken som kommer opp under statistikk på avkom, så er det de siste 10 årene registrert 1910 avkom, hvorav 11,4 % (218 hunder) er røntget. Av disse 11.4 % har 22.5 % (49 stk) HD C, 6.9 % HD D (15 stk) og 0.9 % HD E (2 stk).

Jeg syns at 30 % HD-forekomst på en rase er mye, selv om de visstnok ikke har problemer med det, fordi de er så lette. Det er forøvrig ikke en logikk jeg forstår, mellompuddelen er ikke en lettere rase enn hva f.eks storpuddelen er, men det er et krav med kjent HD-status på storpuddel. Hadde de vært 10 cm høyere, så hadde man syns det var et problem med så høy HD-forekomst, men fordi de er under 45 cm, så skal de liksom ikke plages av dårlige hofter?

Nå veit jeg ikke hva slags rase TS snakker om, så jeg kommenterer ut fra en rase jeg har i hus, og hva de mener ikke er et problem på den rasen, til tross for at statistikken sier noe annet. Som flere har påpekt her, så får man ikke igjen på forsikringa hvis foreldrene ikke er fri for HD, om man skulle være uheldig og få en hund som har dårlige ledd (og det er fortere gjort enn man tror det, selv i raser der HD/AA ikke er et stort problem).

Helt enig med deg!

For å sette det i perspektiv. Schäfer er regnet for en rase med "mye" HD. Der ligger det de siste 10 år på 72 % fritt. I fjor 77 % fritt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg handler det litt om seriøsitet. At man opplyser om slike ting. Dersom det er så lite HD på denne rasen at røntging ikke er behov for (men hvorfor røntger de i Sverige da?), så har det overhode ikke noe å si for valpekjøperne, da foreldrene sikkert er friske og fine og får bare friske og fine valper. Ergo det blir bare en papirformalitet. Hundene er jo tydeligvis planlagt røntget uansett, så da må jo oppdretter ha interesse av HD status også. Om ikke hadde vedkommede sikkert bare gitt beng?

Og jeg skjønner enda ikke hvorfor hannhunden ikke kan røntges da... Det er lenge til de skal leveres (de er vel ikke født enda?), og det er garantert mulig å oppdrive time hos veterinæren før de nærmeste 3 måndene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt abortsprøyte to ganger på samme tispe.
begge ganske umiddelbart etter parring.
Første gangen fikk hun ingen bivirkninger.

Andre gangen fikk hun en meget alvorlig allergisk reaksjon. Det ble et STORT åpent sår på stikkstedet, som aldri grodde.
Hun fikk etter dette dårligere og dårligere allmenntilstand og ubalanse i hormonene med diverse bieffekter.
Vi prøvde å få orden på det i nesten ett år, men hun ble tilslutt så dårlig at hun måtte avlives.

Til skrekk og andvarsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har sagt at hannen ikke kan røntges nå.
Kommende oppdretter er uerfaren og har hørt på oppdretter av hannhunden, denne sier at hun ikke får røntge før hunden er 2 år.


Det er HD og AA på rasen, men det er noe de mener rasen ikke sliter med. Og i Norge er det altså ikke noe krav om kjent HD-status. Rasen er en del større i Sverige og Danmark enn hva den er her i landet. Eller har vært her i landet, det ser ut som at det blir flere kull i år, i alle fall planlegger flere nå kull. Det planlegges raseklubb, og kjent status på hofter og albuer vil nok bli et krav.

Yodel: Uff, det var virkelig til skrekk og advarsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det vel egentlig opp til hva slags forventing hun har til sitt eget oppdrett for framtiden.

Personlig, om jeg ville hatt avlsdyr røntget før parring, så hadde jeg stilt ett beløp til tilbakebetaling ved hd/ad på valpen om de ble ett negativt resultat på valpen. Med en tidsbegrensning på feks alder for røntgen på valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK har i sine etiskre regler for avl og oppdrett følgende:

Oppdretter må følge god kynologisk
skikk i avlsarbeidet.
• Tispen skal være minst 18 mnd
på paringstidspunktet. Dersom
raseklubben anbefaler at tispen bør
være eldre enn 18 mnd ved første
paring, bør dette overholdes.

---

Hvordan er det med registrering dersom tispa er under 18 mnd ved parringstidspunktet? Får man registrert dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK har i sine etiskre regler for avl og oppdrett følgende:

Oppdretter må følge god kynologisk

skikk i avlsarbeidet.

• Tispen skal være minst 18 mnd

på paringstidspunktet. Dersom

raseklubben anbefaler at tispen bør

være eldre enn 18 mnd ved første

paring, bør dette overholdes.

---

Hvordan er det med registrering dersom tispa er under 18 mnd ved parringstidspunktet? Får man registrert dem?

Hvis det kun er snakk om et par uker eller dager ser de visstnok gjennom fingrene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kun er snakk om et par uker eller dager ser de visstnok gjennom fingrene...

Jeg veit ikke om man skal kalle det å se gjennom fingrene med det når man må søke, registreringsavdelingen diskuterer det, og de avgjør om man får registrere de eller ikke. Det er ingen automatikk i at man får registrert valper etter for unge tisper, ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke om man skal kalle det å se gjennom fingrene med det når man må søke, registreringsavdelingen diskuterer det, og de avgjør om man får registrere de eller ikke. Det er ingen automatikk i at man får registrert valper etter for unge tisper, ihvertfall.

Ifølge en ansatt i NKK så var dem ikke strenge på det, de ble først strenge når det var over et par uker eller mnd.

100 kg V&H og nytt dobbeltbur :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge en ansatt i NKK så var dem ikke strenge på det, de ble først strenge når det var over et par uker eller mnd.

Og siden noen spekulerer i det, så syns jeg det er utrolig tåpelig av den ansatte i NKK å videreformidle sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og siden noen spekulerer i det, så syns jeg det er utrolig tåpelig av den ansatte i NKK å videreformidle sånt.

Det får nå være, jeg spurte om det var noe vits i å rapportere en som hadde gjort det. Det var det ikke siden det kun var snakk om dager, og når det var under et par uker til hunden fylte 18 mnd så dem ikke strengt på det. Jeg veit også om ei tispe som var 16 mnd på parringstidspunktet, det ble søkt om å reg valpene, noe de ble uten avlssperre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hvorfor røntgingen er et issue her jeg. Hvis hundene er av en rase hvor røntging ikke er et krav, så skiller jo ikke dette kullet seg fra andre kull innenfor samme rase. Det er ingen innavl, kombinasjonen var planlagt på et senere tidspunkt uansett - jeg ser ingen grunn til reduksjon i prisen, men tror det å ha full åpenhet om foreldredyrenes unge alder til valpekjøpere er lurt. Men samtidig, jeg synes det er viktig å ikke gjøre dette verre enn det her heller. Har foreldrene blitt sjekket for evt. andre ting som er vanlige å teste for innad i rasen?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...