Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Det er da ikke noe revolusjonerende nytt at små hunder "holder seg" lengre enn store hunder? Eller har jeg gått glipp av et annet poeng innimellom her? :P

Poenget er vel egentlig at det er mye snakk om sykdom og hvor fælt det er med dvergvekst,men de er jo faktisk friskere en mange gigant-raser f.eks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Ser ikke helt sammenhengen føler jeg - små raser eldes saktere pga mindre kroppsvolum. Det ekstreme dvergpreget gjør det jo ikke noe mer etisk korrekt, føler jeg :P Det blir som mopsen - den er jo ikke akkurat verst i klassen med sykdommer - men det er ikke noen god unnskyldning for den inntrykte snuten vi mennesker forhelliger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da også en sannhet med modifikasjoner. De ekstreme typene man ser er avlet etter AKC standard. Den tyske/europeiske standarden gir egentlig ikke rom for ekstremvariantene. Målene er etter standarden svært klare; høyde/lengde = 1:2. Markavstand = 1/3 av brystdybden. At mange dommere/oppdrettere/utstillere ikke forholder seg til dette, er et trist faktum, liknende hva man ser innen mange andre raser.. Men det betyr ikke at den jevne Nordiske Dachshund er ekstrem - tvert i mot.

Som et paradoks; jeg har hatt Dachs i snart 25 år. Jeg ønsker meg veldig en Ulvehund. Men vet ikke om jeg tør. Pga helsen. Jeg er vant med hunder som er friske, spreke og raske til langt inn i alderdommen. Som ikke akkurat sponser dyrlegene;-) Tanken på en hund som mest sannsynlig får helseproblemer og dør tidlig, er ikke fristende. Jeg opplever jo nettop dette med Canarioen min. Hun velbygget og atletisk for rasen å være, men alikevel har hun en funksjonalitet som ikke holder mål for meg som er vandt med spreke små jakthunder. Leddene tåler ikke hundens tyngde, hun eldes og falmer raskt. Canarioen er ca jevnaldrende med tre av Dachsene. Canarioen eldes og skrumper inn, mens de jevnaldrene Dachsene er i sin beste alder...

Nja, jeg skal ikke skryte på meg allverdens peiling på dachs, men jeg vil plassere de fleste (alle?) jeg har sett i kategorien ekstrem, selv om få er så ekstreme som en del av korthårsdachsen, er det alikevell i kategorien ekstrem i min bok. Lang rygg, korte føtter samt i mange tilfeller dårlig beinstilling i tillegg. For meg så er helse og funksjonalitet mer enn bare levealder og livsglede. Hunder med smertefullt kort snute kan leve til de er 20 de også og ha masse livsglede underveis, uten at det gjør det noe bedre slik jeg ser det.

Men altså, Canarioen, jeg tar ditt ord for at rasen er dårlgi konstruert, er jo ikke så "syk" fordi den er stor, det er jo dårlig avl, bare på en annen måte, og det ene gjør ikke opp for det andre enten det er og bruke store syke hunder som unnskyldning på og fortsette dårlig avl på små hunder eller omvendt. Uansett om det gjelder fysikk, sykdommer eller levealder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jeg skal ikke skryte på meg allverdens peiling på dachs, men jeg vil plassere de fleste (alle?) jeg har sett i kategorien ekstrem, selv om få er så ekstreme som en del av korthårsdachsen, er det alikevell i kategorien ekstrem i min bok. Lang rygg, korte føtter samt i mange tilfeller dårlig beinstilling i tillegg. For meg så er helse og funksjonalitet mer enn bare levealder og livsglede. Hunder med smertefullt kort snute kan leve til de er 20 de også og ha masse livsglede underveis, uten at det gjør det noe bedre slik jeg ser det.

Men altså, Canarioen, jeg tar ditt ord for at rasen er dårlgi konstruert, er jo ikke så "syk" fordi den er stor, det er jo dårlig avl, bare på en annen måte, og det ene gjør ikke opp for det andre enten det er og bruke store syke hunder som unnskyldning på og fortsette dårlig avl på små hunder eller omvendt. Uansett om det gjelder fysikk, sykdommer eller levealder.

Som sagt; min Canario er ikke et bygningsmessig makkverk (som mange innen rasen)

hundene_tunnan_mai08.jpg

funksjonaliteten er alikevel ubrukelig i forhold til disse kortbeinte misfosterene ;-)

hundene_ovnsror_snult250.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt; min Canario er ikke et bygningsmessig makkverk (som mange innen rasen)

hundene_tunnan_mai08.jpg

funksjonaliteten er alikevel ubrukelig i forhold til disse kortbeinte misfosterene ;-)

hundene_ovnsror_snult250.jpg

Men da er det en svakhet i konstruksjonen, uansett hvor pent det ser ut. Og jeg sier ikke at noen er urukelige, jeg sier are hvorfor skal hunder være ekstreme på det ene eller det andre viset når de ikke trenger det? Samma hvilken rase de er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er det en svakhet i konstruksjonen, uansett hvor pent det ser ut. Og jeg sier ikke at noen er urukelige, jeg sier are hvorfor skal hunder være ekstreme på det ene eller det andre viset når de ikke trenger det? Samma hvilken rase de er?

Ekstremt er ikke bra. Men er dvergvekst i seg selv ekstremt? Når det har sin klare funksjon (langsomt og utholdene drivende hunder, som også går i hi) Og samtidig er langt mer funksjonelle, fysisk og helsemessig, enn mye annet - som ikke ansees for å være ekstremt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekstremt er ikke bra. Men er dvergvekst i seg selv ekstremt? Når det har sin klare funksjon (langsomt og utholdene drivende hunder, som også går i hi) Og samtidig er langt mer funksjonelle, fysisk og helsemessig, enn mye annet - som ikke ansees for å være ekstremt?

Jeg tror kanskje du misser poenget mitt? For og bruke dachs som eks da hadde det vært en dårligere hund om den hadde hatt en anelse kortere rygg eller en anelse lengre ben? (Det blir jo det samme da, for har den lengre ben så bli jo rygglengde ifht høyde kortere og vice versa.) men fortsatt innehatt alle egenskapene en dachs trenger for og være en god spesialisert jakthund. Eller hadde den vært en dårligere hund om den hadde hatt rette fine ben istedet for og være kalvbent fremme eller ha ekstreme bakbeinsvinkler? Uansett hvor lenge den lever og hvor fint den kan henge med på turer slik den er. Ingen av de tingene jeg skisserer hadde ødelagt dette (langsomt og utholdene drivende hunder, som også går i hi) (din komentar).

Også din komentar Men er dvergvekst i seg selv ekstremt? Når det har sin klare funksjon(langsomt og utholdene drivende hunder, som også går i hi)? Det er vell ikke dvergvekst i seg selv som gir dachsen disse egenskapene. Den har fint kunne gjort akkurat det samme uten dvergpreg og uten ekstremt lang rygg/korte føtter. Den så jo som sagt ganske annerledes ut før i tiden og fungerte ypperlig til sitt bruk da, så hvorfor ikke nå?

Og her snakker du mot deg selv "Og samtidig er langt mer funksjonelle, fysisk og helsemessig, enn mye annet - som ikke ansees for å være ekstremt?" En hund som ikke kan henge med på tur uten og bli ødelagt i kroppen er ekstremt i mine øyne, uansett hvordan de ser ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at flere etterlyser funksjon. Hva vet vi nå egentlig om munchkins og andre kortbeinte katters forutsetninger som musejegere? For alt jeg vet, kan de korte beina være en fordel i noen situasjoner.

Og disse var jo utrolig fine, da:

http://www.pawstruk.com/genettas.html

Redigert: feil i url

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For og bruke dachs som eks da hadde det vært en dårligere hund om den hadde hatt en anelse kortere rygg eller en anelse lengre ben? (Det blir jo det samme da, for har den lengre ben så bli jo rygglengde ifht høyde kortere og vice versa.) men fortsatt innehatt alle egenskapene en dachs trenger for og være en god spesialisert jakthund. Eller hadde den vært en dårligere hund om den hadde hatt rette fine ben istedet for og være kalvbent fremme eller ha ekstreme bakbeinsvinkler? Uansett hvor lenge den lever og hvor fint den kan henge med på turer slik den er. Ingen av de tingene jeg skisserer hadde ødelagt dette (langsomt og utholdene drivende hunder, som også går i hi) (din komentar).

Tja... Tysk jaktterrier er vel bruksmessig "Dachsen uten dvergvekst" De driver alt for fort til å fungere som drivende rådyrhunder, utover ren støtjakt;-) Riktig nok ligger mye av farten i at de er mye "heitere" og driver på overvær. Men - nei - ikke et godt alternativ.(og en dachs SKAL ha rette, fine bein....)

Du motsier deg vel også ganske greit; i det du skriver:

"Den så jo som sagt ganske annerledes ut før i tiden og fungerte ypperlig til sitt bruk da, så hvorfor ikke nå?"

Altså; er det dvergvekst som er problemet, eller ekstrem avl???

Og så kan jeg ikke la være - den menneskelige versjonen da? Er den dysfunksjonell og forkrøplet? For det er det du mener at hunde og katte-versjonene er?

new-hand-of-the-king_234x250.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Tysk jaktterrier er vel bruksmessig "Dachsen uten dvergvekst" De driver alt for fort til å fungere som drivende rådyrhunder, utover ren støtjakt;-) Riktig nok ligger mye av farten i at de er mye "heitere" og driver på overvær. Men - nei - ikke et godt alternativ.(og en dachs SKAL ha rette, fine bein....)

Du motsier deg vel også ganske greit; i det du skriver:

"Den så jo som sagt ganske annerledes ut før i tiden og fungerte ypperlig til sitt bruk da, så hvorfor ikke nå?"

Altså; er det dvergvekst som er problemet, eller ekstrem avl???

Og så kan jeg ikke la være - den menneskelige versjonen da? Er den dysfunksjonell og forkrøplet? For det er det du mener at hunde og katte-versjonene er?

new-hand-of-the-king_234x250.jpg

Så vidt jeg vet så påvirker dvergvekst mer enn bare høyde. Og ofte på hunder den typen fremben som dachsen ofte har feks, så ja da mener jeg at det er et 'problem'. Vis meg EN dachs som ikke er kalvbent framme feks... Men for og svare på spm, både og. Så lenge det er snakk om ekstreme trekk så spiller det ingen rolle om det er dvergvekst som gjør det eller om det er selektiv avl på hunder med lang rygg eller kraftig overvinklet..

Jeg vil ikke kalle en dverg forkrøplet, men noen begrensninger har det jo, samt at det i noen tilfeller, også hos mennesker, kan føre til feil benstilling, og så vidt jeg vet så er ikke det noe mindre problem hos dverger enn det er hos mennesker(eller hunder) uten dvergvekst..

Forøvrig så virker det som du mener at dvergpreget er vertfall noe av det som gjør dachsen til en mer saktegående hund og kan jeg da spørre hva annet det er enn en fysisk hindring?

Edit: Eller for og ta andre eksempler, sch med bananrygg/ekstremt fallende kryss, mange av dem lever lange fine liv, de har ikke problemer med og henge med på tur og de får ikke plager som følge av sin konstruksjon, men hvorfor skal de være slik liksom? Eller bruksmaller med dårlig overlinje, selv om mange her også ikke merker noe til det så er det en svakhet som kan slå negativt ut, og om ikke annet, hvorfor? Clumberspaniel eller napolitansk mastiff har skinnet til 2-3 hunder, og mange av de klarer sikkert også og henge med på tur og slipper sikkert alvorlige lidelser pga det, men igjen, hvorfor? eller denne katten med korte føtter, why? Gi meg en god grunn liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Tysk jaktterrier er vel bruksmessig "Dachsen uten dvergvekst" De driver alt for fort til å fungere som drivende rådyrhunder, utover ren støtjakt;-) Riktig nok ligger mye av farten i at de er mye "heitere" og driver på overvær. Men - nei - ikke et godt alternativ.(og en dachs SKAL ha rette, fine bein....)

Du motsier deg vel også ganske greit; i det du skriver:

"Den så jo som sagt ganske annerledes ut før i tiden og fungerte ypperlig til sitt bruk da, så hvorfor ikke nå?"

Altså; er det dvergvekst som er problemet, eller ekstrem avl???

Men noen som har dachs beskrev bena til dachsen som ""krokete", men ikke mer enn hva som er en "normalvariasjon" hos dachs", så da lurer man jo litt på hvor krokete ben som er normalt hos dachs, og om dette er sunt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vis meg EN dachs som ikke er kalvbent framme feks...

En:

batman_sto.jpg

(og her kan jeg gi deg eksempler i det uendelige..)

Som du selv sier; dvergvekst KAN gi feil i beinstilling. Det kan all avl, om man avler på feil individer...

Og nei, hverken mennesker eller dyr med CD er nok friskere enn gjennomsnittet av "normale" mennesker og dyr. Det gjør dem heller ikke mer handicappede...

"Forøvrig så virker det som du mener at dvergpreget er vertfall noe av det som gjør dachsen til en mer saktegående hund og kan jeg da spørre hva annet det er enn en fysisk hindring?"

Er nok litt mer komplekst enn som så. Feks århunder med avl på spornøye og langsomtdrivende hunder. Lik som mange støverrraser, faktisk. De er ikke tillatt på rådyr, men jager ofte med en tilsvarende snittfarte som en dachshund, tross sine 50-60 cm høyde;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En:

batman_sto.jpg

(og her kan jeg gi deg eksempler i det uendelige..)

Som du selv sier; dvergvekst KAN gi feil i beinstilling. Det kan all avl, om man avler på feil individer...

Og nei, hverken mennesker eller dyr med CD er nok friskere enn gjennomsnittet av "normale" mennesker og dyr. Det gjør dem heller ikke mer handicappede...

"Forøvrig så virker det som du mener at dvergpreget er vertfall noe av det som gjør dachsen til en mer saktegående hund og kan jeg da spørre hva annet det er enn en fysisk hindring?"

Er nok litt mer komplekst enn som så. Feks århunder med avl på spornøye og langsomtdrivende hunder. Lik som mange støverrraser, faktisk. De er ikke tillatt på rådyr, men jager ofte med en tilsvarende snittfarte som en dachshund, tross sine 50-60 cm høyde;-)

Men når folk som har dachs sier selv at dachs "har krokete ben" er det noe feil i avlen da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde katten fungert og trivdes som utekatt i Norge på lik linje med vanlige huskatter så hadde jeg ikke hatt noe problem med å ha en slik katt. Men nå tviler jeg litt på at mine kriterier kan bli oppfylt der. Jeg er vokst opp med katter som kommer inn, får mat, sover og stikker ut igjen for å jakte og som avleverer fersk søndagsmus/rotte/vånd/snømus på trappa, og slik vil jeg fortsette å holde katt i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg blir helt oppgitt og gidder egentlig ikke å bidra med noe siden jeg har hatt en slik "forkrøplet ødelagt" hund..
Men jeg ville atter en gang heller hatt en corgi enn banan rygg og svaiende bakben....

Ser ikke på dvergvekst som et stort problem sålenge avlen og alt annet er sunt, men jeg ser jo usunne tendenser på corgi også. Helt klart, men de kan gå uten å svaie da.

Edit:

Bilder fra en tråd på sonen:

fucked_up_german_shepherd_bracketts_form

vs dvergveksten min

535601_10151401100335464_1053669123_n.jp

Endret av AnetteH
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må vi nødvendigvis sammenligne katter med hunder - som om dèt er verdens mest velkonsturerte dyr?

Kan vi ikke sammenligne katter med vaskebjørner? Mårhunder? Ildere? Mink? Rotter?

Er vel ingen som mener at disse dyrene er "forkrøplede", udugelige eller nødvendivis usunne - til tross for at de har tåpelig korte ben?

Ja, vi kan jo fortsette - hva med ødler, skilpadder, nesehorn, krokodiller?

Så nei - korte ben er ikke alltid noe negativt. For noen arter har det vist seg å være noe som fungerer faktisk bedre enn lange - og derfor har dette blitt utviklet.

Med katter så er det selvsagt ikke naturens utvalg å lage en egen rase av kortbenthet. Men hvem kan si at det faktisk ikke er ganske praktisk, da? At de IKKE jakter og dreper småfugl i milliontall er kanskje ikke bare en negativ effekt?

At de ikke kan løpe så fort spiller kanskje heller ingen rolle for dyret - de aller fleste skal jo ikke nødvendigvis løpe for livet, håper jeg..

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det som er litt interessant er at man "fordømmer" fysiske anormaliteter med en gang det er en rase eller art som en selv ikke eier, men med en gang det er ens egen rase har man en "logisk" begrunnelse for at de skal være sånn og kan etter eget utsagn vise til at det ikke skader hunden. Samtidig som man viser til andre raser som har ting som faktisk er et problem. Jeg er sikker på at schäfereiern vil komme med en ganske tilsvarende forklaring på hvorfor schäfern er så frisk og fin, mens dach er forkrøpla...

Kan det være at vi ser oss litt for blind på rasen vi er glad i? Før jeg fikk belger syns jeg de så rare ut med den korte kvadratiske ryggen sin. Det ser jeg ikke lenger i det hele tatt... Hadde jeg kanskje sett meg vant til det om det hadde vært snakk om bananrygg, overdrevne hudfolder, inntrøkt snute og dvergvekt også? Jeg håper ikke det, men det er vel ikke helt usannsynlig (hvis jeg ikke hadde levd et liv hvor det blir til hinder i hverdagen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ville ikke hatt en sånn katt.
Liker ikke katter nemlig!

Ellers har jeg en rase som desverre i noen tilfeller nå avles med for lang rygg og for kort i beina, håper at denne trenden snur, og at dersom rasen blir FCI godkjent så får vi dommere som er mer belest på rasen og ikke dømmer frem hunder som ikke ville kunne gjort jobben de var ment til å utføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker godt Dachs fra når jeg var liten, da syns jeg de var sjarmerende, men litt merkelige. De fleste hunder som er kortbente i dag syns jeg virkelig ser freaky ut. Jeg innbiller meg at det faktisk er ganske stor forskjell de siste årene og forstår ikke hensikten med det.

Når det gjelder den katten så syns jeg det var ekkelt å se på, men det var kanskje bare for det var første gang. Da de sa at 25% dør ved fødselen i tillegg ble det veldig negativt for min del. Jeg syns bare alt som jeg personlig forbinder med en katt forsvant, den smygende, elegante bevegelsene etc. Så for min del, nei...

edit: ser noen nevner gigantraser her også. For min del handler ikke dette om levetid, men om evnen til å bevege seg uforhindret og naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da de sa at 25% dør ved fødselen i tillegg ble det veldig negativt for min del.
Det er bare unger som er homozygote for munchkin-genet som ikke er levedyktige. Vanligvis vil disse fostrene absorberes før de engang blir født. Du vil heller aldri få fostre som er homozygote for munchkin-genet hvis du parrer kortbeint og langbeint, og statistisk sett vil du ende opp med like mange kortbeinte kattunger uansett. Genet for hårløshet hos de fleste nakenhunder er også et slikt semi-letalt gen der fostre med to kopier av genet aldri blir til individer som vokser opp.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En:

batman_sto.jpg

(og her kan jeg gi deg eksempler i det uendelige..)

Som du selv sier; dvergvekst KAN gi feil i beinstilling. Det kan all avl, om man avler på feil individer...

Og nei, hverken mennesker eller dyr med CD er nok friskere enn gjennomsnittet av "normale" mennesker og dyr. Det gjør dem heller ikke mer handicappede...

"Forøvrig så virker det som du mener at dvergpreget er vertfall noe av det som gjør dachsen til en mer saktegående hund og kan jeg da spørre hva annet det er enn en fysisk hindring?"

Er nok litt mer komplekst enn som så. Feks århunder med avl på spornøye og langsomtdrivende hunder. Lik som mange støverrraser, faktisk. De er ikke tillatt på rådyr, men jager ofte med en tilsvarende snittfarte som en dachshund, tross sine 50-60 cm høyde;-)

Den der har vell ikke rette ben? de går jo innover før de går utover igjen.. Den er bare ikke så ekstrem som de værste. som har værre vinkler pluss fransk benstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så DCM har ikke noe med størrelse å gjøre? I det hele tatt?

"Mange av de storvokste rasene som grand danois, irsk ulvehund, skotsk hjortehund m.fl rammes, mens det er betydelig mer uvanlig hos små hunderaser."

Hvorfor er gigantene mer utsatt for dette?

Nei. Det er en genetisk sykdom som dessverre ikke har blitt tatt nok hensyn til ved avl, ergo har det fått befestet seg i rasen(e). Boxer, dober og storpuddel har også mye DCM, og de er jo ikke giganter. Både dober og storpuddel har mer DCM enn GD iflg Agria. Saluki er en rase som heller ikke er gigant der det også dukker opp mer og mer DCM. Dober er den eneste rasen man hittil har klart å finne DCMgener på og har DNA test for det. Boxer har i tillegg aortastenose som stor hjertesykdom.

Hjerte- og sirkulasjonsproblemer/sykdommer er et vidt begrep, det kan komme av noe så "simpelt" som tannkjøttbetennelse, blodforgiftning etter sår og bruddskader, for lite mosjon og høy vekt, feil på blodårer, udiagnosert kreft (ofte i lunger) hjerteklaffeil osv og det er helt feil å si at det er et gigantproblem, så lenge man ikke fastslår den nøyaktige årsaken til sykdommen. Cavalier er feks langt fra gigant, men de er vel hjertesykdomrase nr 1? De kan dog leve lenge og vel på medisiner, i motsetning til DCM som alltid er dødelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...