Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ville nok gått inn og vært nazi på å kontrollere leken - og fjerne lykkepilla før den andre hunden blir irritert. Gi den en liten timeout så den får roa ned loppene i hodet og så kanskje gjøre noe aktivt sammen med den, sammen med den andre hunden, om du skjønner?

Hvertfall det jeg gjorde da kahlo var på det mest intense som unghund, hun smisket ikke, men hun visste heller ikke når nok var nok. Med tanke på rasen hennes (kahlo altså) så ønsket jeg ikke at hun skulle pushe feil hund for langt og få juling, riesens er liksom ikke kjent for å elske alt og alle. Funka greit på henne at jeg gikk inn og stoppet FØR ting gikk for langt. Men dette begynte jeg jo med da hun var 4 mnd da, så kan hende det trengs mer kontante metoder på en som har blitt to alt.

Misforstå meg rett, kahlo kunne være mye i voksen alder også hun :lol: Men ikke sånn. Hun tok beskjeder greit, og andre hunder trengte ikke snakke med krigstyper for at hun skulle skjønne at hun overdrev (eventuelt så tippet hun over i stress og da hanket jeg henne inn så fort som mulig selv).

Skrevet

Ja, da begynner ting å ta form av en plan. Det er jo for det meste enighet og et bedre tegn enn det kan jeg ikke be om. :)

Så gjenstår det å få frøkna i hus da, sånn at jeg kan utnytte Valpis, hunden til Therese (om man får be) og alle andre trygge trønderhunder og ta tiden til hjelp. Tipper det går bra jeg, og jeg vet jo heller ikke hvor ille hun er. Det er et drawback at hun har holdt på slik i to år, men et pluss at hun ikke går i forsvar. Så det er uansett ikke noe jeg har problemer med å leve med.

Noe løsslipp i ro blir det uansett ikke (ref JeanetteH), sånt har jeg ikke drevet med siden min første hund tror jeg. :D

Skrevet

Min hannhund var litt slik tidligere, veldig happy happy :-) Min erfaring er at det blir værre av irriterte og sure hunder, fordi da kommer smiskingen i tilegg. Jeg ville gått inn i situasjonen før det smeller, altså grip inn og ta den lykkelige hunden ut av situasjonen. For at den den ene hunden blir sur og må si ifra gang på gang ser jeg ikke på som bra eller positivt for noen av partene...

Kun lek med hunder som er lekne og vennlige, og grip inn før den andre hunden trenger å si ifra :-) klips på bånd eller bruk ligg-kommando. Dette gjelder ovenfor hundene du har sammen hjemme også. Ro ned situasjonen før den andre trenger å kjefte.

Skrevet

Loke var sånn. Bare for å gjøre det verre begynte han gjerne å gjete de som ikke ville leke med han. Da blir du populær altså. .

Det gikk over ved hjelp av en trygg voksen ridgeback - hannhund og rolig ros fra meg når han lot de andre være i fred og rett i bånd når han maste.

Men det var Loke, han var egentlig veldig førervar når han fikk tenkt seg om.

På en mindre førervar hund er det kanskje ikke rett oppskrift.

Synd han ikke lever, han ble en fantastisk lærermester selv med årene. Både ovenfor de busete lykkelige og de busete sinte/ usikre.

Han ble aldri sint.

Skrevet

Lykkepillen min fjernes fra lek dersom han er på vei til å bli for intens for motparten, fungerer fint at jeg går inn å styrer på den måten :)

Skrevet

Kan jeg skyte inn et spm? (ikke meningen å kuppe tråden Mari)
Hvordan fjerner dere egen hund når den blir for intens/ivirg/happy? Sånn rent praktisk, henter dere hunden, kaller inn eller hva? Min blir noen ganger for intens, og problemet mitt er å få tak i han. Innkalling funker ikke (han lukker ørene) og radiusen er ofte for stor til at jeg får tak i han effektivt. I tillegg er han lynrask i bevegelsene. Resultatet blir jo at han ikke får gå løs med andre hunder særlig ofte, og det lærer jo hverken han eller jeg noe av :hmm: (Han er straks tre år btw) Skulle veldig gjerne fått bedret dette for både min og hans skyld.

Skrevet
Kan jeg skyte inn et spm? (ikke meningen å kuppe tråden Mari)

Hvordan fjerner dere egen hund når den blir for intens/ivirg/happy? Sånn rent praktisk, henter dere hunden, kaller inn eller hva? Min blir noen ganger for intens, og problemet mitt er å få tak i han. Innkalling funker ikke (han lukker ørene) og radiusen er ofte for stor til at jeg får tak i han effektivt. I tillegg er han lynrask i bevegelsene. Resultatet blir jo at han ikke får gå løs med andre hunder særlig ofte, og det lærer jo hverken han eller jeg noe av :hmm: (Han er straks tre år btw) Skulle veldig gjerne fått bedret dette for både min og hans skyld.

Jeg kaller han inn, også får han gå litt i bånd til han lander mer :)

  • Like 1
Skrevet

Krelise: Jeg bruker langline på min, så sneller jeg han heller inn som en fisk om jeg må. Bedre enn å prøve å fange en korthåret, rask og ertende hund!

  • Like 1
Skrevet

Hanket inn fysisk om de var i umiddelbar nærhet, eventuelt ba dem som stod nærmest om å grabbe tak i halsbånd, eller kallet inn.

  • Like 1
Skrevet

Det trodde jeg også før jeg kjøpte min, men det er langt mindre kluss enn jeg hadde trodd :) . Den tryggheten som langlina gir er verdt at den kanskje èn gang per tur surrer seg rundt noe (om man har en idiot av en hund som løper fem ganger runde samme busk eller tre).

Han lekte med Aida også, staffen til Teserere, begge hadde langline og det var ikke noe problem :) .

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Må bare svare. Den hunden bør ut av den settingen den bor i. Dess mer den blir tatt dess verre vil den bli. Den vil bli mer og mer frenetisk i sitt ønske om å få venner. Ond sirkel. Å la den møte noen som kan banke den skikkelig er jo bare slemt.

Sånne hunder er som oftest sånn fordi de er usikre.

Hunden ut av flokken og deretter restriktiv omgang med andre hunder. Skal den være med andre så skal de enten være likedan eller av typen som ignorerer og eller lungt avleder. Og sånn bør den leve til den har fått litt mer selvtillit og impulskontroll

Skrevet

Den skal ut av flokken altså. Den skal nemlig komme og bo hos meg. :) Her skal jeg behandle henne etter beste evne, og hvis hun ikke bedrer seg og fortsatt viser at hun er ukomfortabel og smiskete så skal hun rett og slett få slippe å møte andre hunder. Det er ikke noe problem for meg, selv om jeg ønsket meg en hund jeg kunne ha det litt friere med denne gang. No big uansett.

Jeg tror du har helt rett i at hun er usikker, for hun beskrives som en myk sjel. Jeg håper jeg klarer å få henne opp, jeg tenker at jeg klarte det med Fyda, så da går jeg ut fra at det skal gå denne gangen også. Fyda var veldig sterk og stødig mentalt da, så utgangspunktet er jo annerledes. Men jeg tar tiden til hjelp og stresser ikke.

Rådene dine er omtrent det jeg/vi har kommet fram til i tråden. At du bekrefter dette er bare supert!

Guest Belgerpia
Skrevet
Den skal ut av flokken altså. Den skal nemlig komme og bo hos meg. :) Her skal jeg behandle henne etter beste evne, og hvis hun ikke bedrer seg og fortsatt viser at hun er ukomfortabel og smiskete så skal hun rett og slett få slippe å møte andre hunder. Det er ikke noe problem for meg, selv om jeg ønsket meg en hund jeg kunne ha det litt friere med denne gang. No big uansett.

Jeg tror du har helt rett i at hun er usikker, for hun beskrives som en myk sjel. Jeg håper jeg klarer å få henne opp, jeg tenker at jeg klarte det med Fyda, så da går jeg ut fra at det skal gå denne gangen også. Fyda var veldig sterk og stødig mentalt da, så utgangspunktet er jo annerledes. Men jeg tar tiden til hjelp og stresser ikke.

Rådene dine er omtrent det jeg/vi har kommet fram til i tråden. At du bekrefter dette er bare supert!

Ååå men da tror jeg det blir bra. Tipper hun blir bedre bare av å få komme et sted hvor hun slipper å måtte jobbe for å bli likt.

Og du har sikkert venner med lugne hanner som dere kan øve med. Hun trenger jo bare å erfare at det er greit å være henne.

Skrevet
Ååå men da tror jeg det blir bra. Tipper hun blir bedre bare av å få komme et sted hvor hun slipper å måtte jobbe for å bli likt.

Og du har sikkert venner med lugne hanner som dere kan øve med. Hun trenger jo bare å erfare at det er greit å være henne.

Ja, jeg tror egentlig det blir bra jeg også. Jeg har jo heller ikke møtt hunden, så jeg vet ikke om hun er slik hun beskrives og til hvilken grad. Tøtta skal uansett få ro og fred først og fremst, og så tar vi det litt etter litt.

Jeg har en haug av trøndersoniser som kan hjelpe meg, så det ordner seg med kandidater. Jeg er også ikke av den typen som lar hunden min hilse i hytt og gevær, men heller har hundevenner som man møter jevnlig.

Det blir i løpet av sommeren en gang håper jeg. Spennende! :)

  • Like 1
Skrevet
Takk for svar. Langline kan jeg prøve, men ser for meg at det blir surr med hunder som skal leke. Men som sagt, kan prøve :) Funker det er det jo supert.

Jeg kjøpte meg langline nå nettopp, 5 m flat litt bred gummiaktig line, på hund som hobby. Den er veldig grei, for den er ganske stiv så den har ikke så lett for og surre seg fast i ting også er den ikke så sykt lang.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Rolig trening og det å lære seg å ikke alltid være med der det skjer er nok lurt:) ta henne med på individuelle turer, gjerne til parker, sett dere ned og se på at gresset gror :P Blir spennende å se utviklinga på tøtta når du får henne! Tror faktisk at du skal klare det helt fint altså, og så har du jo som sagt masse folk i trøndelagen som kan komme med tips som du sier :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Min valp er også helt vill og gal og leken og går dårlig overens med gamlesetteren hos mamma og pappa. Han har blitt usikker og sikkert også litt sær på sine gamle dager, men det kommer av at han har fått bank da. Så her er den han som er usikker og kjefter på valpen min. Hun har fra hun var liten av underkastet seg der og da men så vil hun bort igjen da og smiske og prøve om han kanskje liker henne NÅÅÅÅ DA. Da hun var mindre fikk hun ikke møte han for jeg ville jo såklart ikke gi henne slike opplevelser. Men etterhvert som hun ble større har de fått omgås litt. Han liker henne bedre når hun er litt mer hund enn valpeklump og når de er ute og går tur går det helt fint for da kan han jo bare løpe fra henne. Men det jeg skulle si da var at hun, hun gir seg aldri, hun bare mååå prøve å se om han vil leke enda så mye han har glefsa etter henne, når de er ute og løper synes hun til og med det er gøy å erte han, for da blir han liksom ikke sur på ordentlig. Og hver gang etter han har "tatt" henne så underkaster hun seg veldig og står muuuusestille, men så fort han liksom lar henne gå blir hun spinnvill og stuper rundt han som en gærning, helst først etter å ha gjort et eller annet sprøtt som hun aldri gjør til vanlig, som å ta løpefart i sofaen :innocent:

Om det er trygge normale hunder som kjefter litt på henne underkaster hun seg der og da og oppfører seg ellers helt normalt. Med han, som hun har møtt siden hun var valp og til tider delt litt hus med (da må gamlegutt ligge i gangen som regel) men som er en usikker raring (han har flere ganger løpt helt hjem hvis han ser en skummel hund eller en fjernstyrt bil) blir hun heeelt galen i halen. Og hun bare mååå tøye strikken helt til den ryker.

Frøkna er forøvrig såpass leken at hun helst bør omgås andre av samme kaliber.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...