Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er så glaaaaad at du blir sur!


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg ville nok gått inn og vært nazi på å kontrollere leken - og fjerne lykkepilla før den andre hunden blir irritert. Gi den en liten timeout så den får roa ned loppene i hodet og så kanskje gjøre noe aktivt sammen med den, sammen med den andre hunden, om du skjønner?

Hvertfall det jeg gjorde da kahlo var på det mest intense som unghund, hun smisket ikke, men hun visste heller ikke når nok var nok. Med tanke på rasen hennes (kahlo altså) så ønsket jeg ikke at hun skulle pushe feil hund for langt og få juling, riesens er liksom ikke kjent for å elske alt og alle. Funka greit på henne at jeg gikk inn og stoppet FØR ting gikk for langt. Men dette begynte jeg jo med da hun var 4 mnd da, så kan hende det trengs mer kontante metoder på en som har blitt to alt.

Misforstå meg rett, kahlo kunne være mye i voksen alder også hun :lol: Men ikke sånn. Hun tok beskjeder greit, og andre hunder trengte ikke snakke med krigstyper for at hun skulle skjønne at hun overdrev (eventuelt så tippet hun over i stress og da hanket jeg henne inn så fort som mulig selv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da begynner ting å ta form av en plan. Det er jo for det meste enighet og et bedre tegn enn det kan jeg ikke be om. :)

Så gjenstår det å få frøkna i hus da, sånn at jeg kan utnytte Valpis, hunden til Therese (om man får be) og alle andre trygge trønderhunder og ta tiden til hjelp. Tipper det går bra jeg, og jeg vet jo heller ikke hvor ille hun er. Det er et drawback at hun har holdt på slik i to år, men et pluss at hun ikke går i forsvar. Så det er uansett ikke noe jeg har problemer med å leve med.

Noe løsslipp i ro blir det uansett ikke (ref JeanetteH), sånt har jeg ikke drevet med siden min første hund tror jeg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund var litt slik tidligere, veldig happy happy :-) Min erfaring er at det blir værre av irriterte og sure hunder, fordi da kommer smiskingen i tilegg. Jeg ville gått inn i situasjonen før det smeller, altså grip inn og ta den lykkelige hunden ut av situasjonen. For at den den ene hunden blir sur og må si ifra gang på gang ser jeg ikke på som bra eller positivt for noen av partene...

Kun lek med hunder som er lekne og vennlige, og grip inn før den andre hunden trenger å si ifra :-) klips på bånd eller bruk ligg-kommando. Dette gjelder ovenfor hundene du har sammen hjemme også. Ro ned situasjonen før den andre trenger å kjefte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke var sånn. Bare for å gjøre det verre begynte han gjerne å gjete de som ikke ville leke med han. Da blir du populær altså. .

Det gikk over ved hjelp av en trygg voksen ridgeback - hannhund og rolig ros fra meg når han lot de andre være i fred og rett i bånd når han maste.

Men det var Loke, han var egentlig veldig førervar når han fikk tenkt seg om.

På en mindre førervar hund er det kanskje ikke rett oppskrift.

Synd han ikke lever, han ble en fantastisk lærermester selv med årene. Både ovenfor de busete lykkelige og de busete sinte/ usikre.

Han ble aldri sint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg skyte inn et spm? (ikke meningen å kuppe tråden Mari)
Hvordan fjerner dere egen hund når den blir for intens/ivirg/happy? Sånn rent praktisk, henter dere hunden, kaller inn eller hva? Min blir noen ganger for intens, og problemet mitt er å få tak i han. Innkalling funker ikke (han lukker ørene) og radiusen er ofte for stor til at jeg får tak i han effektivt. I tillegg er han lynrask i bevegelsene. Resultatet blir jo at han ikke får gå løs med andre hunder særlig ofte, og det lærer jo hverken han eller jeg noe av :hmm: (Han er straks tre år btw) Skulle veldig gjerne fått bedret dette for både min og hans skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg skyte inn et spm? (ikke meningen å kuppe tråden Mari)

Hvordan fjerner dere egen hund når den blir for intens/ivirg/happy? Sånn rent praktisk, henter dere hunden, kaller inn eller hva? Min blir noen ganger for intens, og problemet mitt er å få tak i han. Innkalling funker ikke (han lukker ørene) og radiusen er ofte for stor til at jeg får tak i han effektivt. I tillegg er han lynrask i bevegelsene. Resultatet blir jo at han ikke får gå løs med andre hunder særlig ofte, og det lærer jo hverken han eller jeg noe av :hmm: (Han er straks tre år btw) Skulle veldig gjerne fått bedret dette for både min og hans skyld.

Jeg kaller han inn, også får han gå litt i bånd til han lander mer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trodde jeg også før jeg kjøpte min, men det er langt mindre kluss enn jeg hadde trodd :) . Den tryggheten som langlina gir er verdt at den kanskje èn gang per tur surrer seg rundt noe (om man har en idiot av en hund som løper fem ganger runde samme busk eller tre).

Han lekte med Aida også, staffen til Teserere, begge hadde langline og det var ikke noe problem :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Må bare svare. Den hunden bør ut av den settingen den bor i. Dess mer den blir tatt dess verre vil den bli. Den vil bli mer og mer frenetisk i sitt ønske om å få venner. Ond sirkel. Å la den møte noen som kan banke den skikkelig er jo bare slemt.

Sånne hunder er som oftest sånn fordi de er usikre.

Hunden ut av flokken og deretter restriktiv omgang med andre hunder. Skal den være med andre så skal de enten være likedan eller av typen som ignorerer og eller lungt avleder. Og sånn bør den leve til den har fått litt mer selvtillit og impulskontroll

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den skal ut av flokken altså. Den skal nemlig komme og bo hos meg. :) Her skal jeg behandle henne etter beste evne, og hvis hun ikke bedrer seg og fortsatt viser at hun er ukomfortabel og smiskete så skal hun rett og slett få slippe å møte andre hunder. Det er ikke noe problem for meg, selv om jeg ønsket meg en hund jeg kunne ha det litt friere med denne gang. No big uansett.

Jeg tror du har helt rett i at hun er usikker, for hun beskrives som en myk sjel. Jeg håper jeg klarer å få henne opp, jeg tenker at jeg klarte det med Fyda, så da går jeg ut fra at det skal gå denne gangen også. Fyda var veldig sterk og stødig mentalt da, så utgangspunktet er jo annerledes. Men jeg tar tiden til hjelp og stresser ikke.

Rådene dine er omtrent det jeg/vi har kommet fram til i tråden. At du bekrefter dette er bare supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Den skal ut av flokken altså. Den skal nemlig komme og bo hos meg. :) Her skal jeg behandle henne etter beste evne, og hvis hun ikke bedrer seg og fortsatt viser at hun er ukomfortabel og smiskete så skal hun rett og slett få slippe å møte andre hunder. Det er ikke noe problem for meg, selv om jeg ønsket meg en hund jeg kunne ha det litt friere med denne gang. No big uansett.

Jeg tror du har helt rett i at hun er usikker, for hun beskrives som en myk sjel. Jeg håper jeg klarer å få henne opp, jeg tenker at jeg klarte det med Fyda, så da går jeg ut fra at det skal gå denne gangen også. Fyda var veldig sterk og stødig mentalt da, så utgangspunktet er jo annerledes. Men jeg tar tiden til hjelp og stresser ikke.

Rådene dine er omtrent det jeg/vi har kommet fram til i tråden. At du bekrefter dette er bare supert!

Ååå men da tror jeg det blir bra. Tipper hun blir bedre bare av å få komme et sted hvor hun slipper å måtte jobbe for å bli likt.

Og du har sikkert venner med lugne hanner som dere kan øve med. Hun trenger jo bare å erfare at det er greit å være henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå men da tror jeg det blir bra. Tipper hun blir bedre bare av å få komme et sted hvor hun slipper å måtte jobbe for å bli likt.

Og du har sikkert venner med lugne hanner som dere kan øve med. Hun trenger jo bare å erfare at det er greit å være henne.

Ja, jeg tror egentlig det blir bra jeg også. Jeg har jo heller ikke møtt hunden, så jeg vet ikke om hun er slik hun beskrives og til hvilken grad. Tøtta skal uansett få ro og fred først og fremst, og så tar vi det litt etter litt.

Jeg har en haug av trøndersoniser som kan hjelpe meg, så det ordner seg med kandidater. Jeg er også ikke av den typen som lar hunden min hilse i hytt og gevær, men heller har hundevenner som man møter jevnlig.

Det blir i løpet av sommeren en gang håper jeg. Spennende! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Langline kan jeg prøve, men ser for meg at det blir surr med hunder som skal leke. Men som sagt, kan prøve :) Funker det er det jo supert.

Jeg kjøpte meg langline nå nettopp, 5 m flat litt bred gummiaktig line, på hund som hobby. Den er veldig grei, for den er ganske stiv så den har ikke så lett for og surre seg fast i ting også er den ikke så sykt lang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Rolig trening og det å lære seg å ikke alltid være med der det skjer er nok lurt:) ta henne med på individuelle turer, gjerne til parker, sett dere ned og se på at gresset gror :P Blir spennende å se utviklinga på tøtta når du får henne! Tror faktisk at du skal klare det helt fint altså, og så har du jo som sagt masse folk i trøndelagen som kan komme med tips som du sier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Min valp er også helt vill og gal og leken og går dårlig overens med gamlesetteren hos mamma og pappa. Han har blitt usikker og sikkert også litt sær på sine gamle dager, men det kommer av at han har fått bank da. Så her er den han som er usikker og kjefter på valpen min. Hun har fra hun var liten av underkastet seg der og da men så vil hun bort igjen da og smiske og prøve om han kanskje liker henne NÅÅÅÅ DA. Da hun var mindre fikk hun ikke møte han for jeg ville jo såklart ikke gi henne slike opplevelser. Men etterhvert som hun ble større har de fått omgås litt. Han liker henne bedre når hun er litt mer hund enn valpeklump og når de er ute og går tur går det helt fint for da kan han jo bare løpe fra henne. Men det jeg skulle si da var at hun, hun gir seg aldri, hun bare mååå prøve å se om han vil leke enda så mye han har glefsa etter henne, når de er ute og løper synes hun til og med det er gøy å erte han, for da blir han liksom ikke sur på ordentlig. Og hver gang etter han har "tatt" henne så underkaster hun seg veldig og står muuuusestille, men så fort han liksom lar henne gå blir hun spinnvill og stuper rundt han som en gærning, helst først etter å ha gjort et eller annet sprøtt som hun aldri gjør til vanlig, som å ta løpefart i sofaen :innocent:

Om det er trygge normale hunder som kjefter litt på henne underkaster hun seg der og da og oppfører seg ellers helt normalt. Med han, som hun har møtt siden hun var valp og til tider delt litt hus med (da må gamlegutt ligge i gangen som regel) men som er en usikker raring (han har flere ganger løpt helt hjem hvis han ser en skummel hund eller en fjernstyrt bil) blir hun heeelt galen i halen. Og hun bare mååå tøye strikken helt til den ryker.

Frøkna er forøvrig såpass leken at hun helst bør omgås andre av samme kaliber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...