Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva gjør man med en hund som er superhappy glad i andre hunder, men som ikke helt klarer å temme seg selv, slik at den tramper inn i intimsfæren, tar ikke hint og dermed ofte får litt deng? Dette gjelder også hunder den bor sammen med, kjenner godt og "burde" ha lært av.

Hunden svarer aldri opp, underkaster seg alltid og lærer tydeligvis ikke så godt av erfaring. :P

Eller, et bedre spørsmål er vel hvordan får en slik hund til en plass hvor den fungerer mer harmonisk med andre hunder?

Jeg tenker båndturer og ro sammen med andre hunder, og få men gode hundevenner, men det er liksom oppskriften min på de fleste diller hunder har med andre hunder. Er det noe annet?

Vil en slik hund ha godt av å ikke få hilse på andre hunder en stund? Vil det hjelpe med lydighetstrening rundt andre hunder? Slikt skader jo aldri i forhold til kontroll, men jeg er usikker hva den kan ta med seg inn i hundemøtene utenfor trening.

Skrevet

I min verden: aldri hilse på fremmende hunder og har faste lekekompiser.. De lærer fort at hunder under passering og slikt er bare å overse.. Lydighetstrening er aldri dumt, og kan være fint for hunden å lære seg å jobbe me eieren sin til tross for at det er andre hunder der.

Skrevet (endret)
I min verden: aldri hilse på fremmende hunder og har faste lekekompiser.. De lærer fort at hunder under passering og slikt er bare å overse.. Lydighetstrening er aldri dumt, og kan være fint for hunden å lære seg å jobbe me eieren sin til tross for at det er andre hunder der.

Men hunden er like teit med hunder den har bodd sammen med i hele sitt liv. Og den får bank. Altså har den ikke lett for å gå seg venner.

Hilsing på fremmede er ikke noe issue, da hundeholdet ikke inneholder slike møter. Passering er en treningssak og innebærer aldri at bikkja får deng. Jeg ser at jeg kanskje ordla med klønete når jeg foreslår at den ikke skal få hilse på andre hunder en stund, det jeg mener er totalforbud for interaksjon med andre hunder selv de den kjenner. Trening med andre hunder til stede er også en treningssak og det adresserer heller ikke problemet.

Problemet er at hunden ikke får seg så gode lekekompiser da den ikke blir så godt likt av andre hunder fordi den er intens, leken og ikke tar hint. Så, spørsmålet er hvordan man går fram slik at hunden kan få seg venner.

Edit: Og om det faktisk finnes en fremgangsmåte for å lære den en bedre interaksjon, eller om man skal akseptere det som en personlighetsquirk.

Endret av Mari
Skrevet

ahh sånn ja.. Da forstår jeg ;)

Det må jeg ærlig innrømme og si at jeg ikke har vært borti, men min tanke er at eier må muligens gå inn og styre leken litt.. Feks frk nurk kan være veldig veldig hard imot pinnedyra dine, men der går jeg inn og roer henne ned når hun blir voldsomt, evt gir henne en ball i kjeften, for at pinnedyra skal overleve..

Det er det eneste jeg kan komme borti.. Å skjerme hunden fullstendig ifra flokken, ser ikke jeg helt skal hjelpe.. Man unngår bare problemet, ikke fikse det :)

Skrevet (endret)

Jeg opplevde litt det samme viss hunden en dag eller to hadde lavere aktivitetsnivå enn vanlig. Tror da gledet hunden seg desto mer å møte andre så selv om frøkna var egentlig ganske forsiktig avtemperament kunne hun se hunden som kom henne i mot på f.eks ti meters avstand til plutselig å spurte mot den overglad. Altså var den vanlige hilseprosessen ganske forkortet.

Hun var ikke agressiv på noen måte, men oppførte seg annerledes, kunne bli oppfattet som bøllete, noe som hun egentlig ikke var.

Vet ikke om det kan være noe lignende hos deg? Kanskje det hadde hjulpet med å justere aktivitetsnivået?

Endret av 13de
Skrevet

Kanskje den bare trenger noen som er også er kjempeglade og like i nøtta å leke med? :) Hører den ikke på NOEN hunder i hele verden dersom de sier ifra at nok er nok?

  • Like 2
Skrevet

Hun damen vår flipper litt sånn, særlig på litt bryske hunder som prøver å si at hun er ekkel med smiskeopplegget sitt.

Vi har også en hund som går løs titt og stadig her oppe, og som syns Scala er noe ordentlig herk, så der må vi bare ta full kontroll - kan liksom ikke unngå en hund som er løs rett utenfor døra vår :getlost: Lar henne ikke gå bortpå den andre hunden i det hele tatt, og får henne til å sitte (og krever at hun skal bli sittende) når det blir litt for tomt mellom øra. Det fungerer jo, hun holder avstand og får ikke helt behovet for å fyre seg opp når hun ikke får lov til å dytte underlivet sitt opp i trynet på den andre hunden mens hun smisker seg blå, og så bare "er" de der, tilfeldigvis på samme sted, uten å bry seg særlig med hverandre. Kan fint snuse på samme flekk, eller få kos samtidig, feks. Men det krever jo at man kontrollerer, hele tiden. Inntil den dagen hjernen lilledamen forhåpentligvis daler ned fra himmelen og lander på rett plass, og hun innser at det ikke skal være festivitas når hun hilser på denne hunden. Det er lov å håpe? :D

Skrevet
ahh sånn ja.. Da forstår jeg ;)

Det må jeg ærlig innrømme og si at jeg ikke har vært borti, men min tanke er at eier må muligens gå inn og styre leken litt.. Feks frk nurk kan være veldig veldig hard imot pinnedyra dine, men der går jeg inn og roer henne ned når hun blir voldsomt, evt gir henne en ball i kjeften, for at pinnedyra skal overleve..

Det er det eneste jeg kan komme borti.. Å skjerme hunden fullstendig ifra flokken, ser ikke jeg helt skal hjelpe.. Man unngår bare problemet, ikke fikse det :)

Nei, skjerming så jeg for meg bare gjorde ting verre. Ball eller leke i kjeften kan være et alternativ. Den er veldig glad i leker, og har såvidt jeg har forstått ikke noe ressursforsvar på slikt.

Jeg opplevde litt det samme viss hunden en dag eller to hadde lavere aktivitetsnivå enn vanlig. Tror da gledet hunden seg desto mer å møte andre så selv om frøkna var egentlig ganske forsiktig avtemperament kunne hun se hunden som kom henne i mot på f.eks ti meters avstand til plutselig å spurte mot den overglad. Altså var den vanlige hilseprosessen ganske forkortet.

Hun var ikke agressiv på noen måte, men oppførte seg annerledes, kunne bli oppfattet som bøllete, noe som hun egentlig ikke var.

Vet ikke om det kan være noe lignende hos deg?

Nei, ikke i dette tillfellet. Som sagt får den deng av hunder den har bodd sammen med gjennom hele livet. Hunden oppfattes heller ikke som bøllete, og iallfall ikke aggressiv. Den er tvert imot svært underdanig og myk mot andre hunder, men også veldig leken. Inn i intimsfæren, hurra hurra!, bomp bomp!, kommån lek da! -> snerr! Skjerp deg!

Skrevet
Kanskje den bare trenger noen som er også er kjempeglade og like i nøtta å leke med? :) Hører den ikke på NOEN hunder i hele verden dersom de sier ifra at nok er nok?

Altså, den hører jo på i den forstand at den underkaster seg i situasjonen. Men den lærer ikke å høre på signaler slik at den ikke lar det gå så langt neste gang.

Hun damen vår flipper litt sånn, særlig på litt bryske hunder som prøver å si at hun er ekkel med smiskeopplegget sitt.

Ja, smiskere er jo irriterende smiskete! Jeg ser absolutt den siden. Samtidig får jeg jo litt vondt av de som havner litt utenfor når de egentlig bare ønsker å bli likt for de den er. :aaw:

Skrevet (endret)
Nei, ikke i dette tillfellet. Som sagt får den deng av hunder den har bodd sammen med gjennom hele livet. Hunden oppfattes heller ikke som bøllete, og iallfall ikke aggressiv. Den er tvert imot svært underdanig og myk mot andre hunder, men også veldig leken. Inn i intimsfæren, hurra hurra!, bomp bomp!, kommån lek da! -> snerr! Skjerp deg!

Jeg uttalte meg viss litt klønete :lol: Prøver igjen. Min hun var en forsiktig dame på den måten at hun var underdanig, la seg relativt lett på rygg etc når hun var liten, fikk mer selvsikkerhet etter hvert, men var aldri bøllete eller aggressiv i normal forstand, bare overivrig noen ganger viss hun ikke hadde blitt stimulert på normal måte, liksom. Hun elsket all andre hunder, men var litt redd så store hunder (på hennes størrelse, LOL), men ellers ukomplisert.

Men som sagt, vet ikke om dette gjelder din da, ville bare presisere i tilfelle det kunne være noe :ahappy:

Edit: min var en hund som trakk seg unna bråk. Kun en eneste gang har jeg sett henne vise tennene og knurre, og det var etter massiv provokasjon fra en meget hormonell GD/Rottweiler mix over 15-20 minutter, det var for å lære henne å gi beskjed på en måte. Ellers aldri i noen som helst situasjoner.

Endret av 13de
Skrevet
Hun damen vår flipper litt sånn, særlig på litt bryske hunder som prøver å si at hun er ekkel med smiskeopplegget sitt.

Men lille * frk.se så fint underliv jeg har* TAR faktisk hintet når det er kraftig men rettferdig ;) Etter at Oabba virkelig fikk nok av lille smisk holdt hun seg på fin avstand uten å være redd, hun bare fatta pointet :)

Skrevet
Men lille * frk.se så fint underliv jeg har* TAR faktisk hintet når det er kraftig men rettferdig ;) Etter at Oabba virkelig fikk nok av lille smisk holdt hun seg på fin avstand uten å være redd, hun bare fatta pointet :)

Så du tenker at hunden bare må få korreks av riktig hund? Hvordan finner man den mon tro? Bortsett fra hjemme hos deg tydeligvis. :D

Skrevet

Hva med og omgås noen supertolmodige rolige gamle hunder som ikke vil leke? Og dermed (kanskje) bli tvingt til og lære seg og omgås hunder uten og bare leke leke leke hele tiden? Og forsåvidt omgås hunder på tur o.l. are i bånd.. Det hjelper henne kanskje ikke og lære signaler, men kanskje det roer ned hele hun litt mtp forventninger til det og være rundt andre. Samt at du kan gå inn og stoppe leken når det blir for mye/den andre hunden blir lei. Leke bare etter lang tur når hun er sliten? :P

Skrevet
Så du tenker at hunden bare må få korreks av riktig hund? Hvordan finner man den mon tro? Bortsett fra hjemme hos deg tydeligvis. :D

Nja tja, det funka på lille smisk iallefall :lol: Men ja, sånn innerst inne tror jeg egentlig det er det eneste som kan funke, en streng en som kan si at *nok er nok, voks opp* uten at det eskalerer til noe mer, ev en som er fasans flink til å ignorere uønsket oppførsel.

Nå sier du at "din" bank/ smisk har fått deng, vil det si bitt eller bare brøling og kjefting?

Skrevet
Hva med og omgås noen supertolmodige rolige gamle hunder som ikke vil leke? Og dermed (kanskje) bli tvingt til og lære seg og omgås hunder uten og bare leke leke leke hele tiden? Og forsåvidt omgås hunder på tur o.l. are i bånd.. Det hjelper henne kanskje ikke og lære signaler, men kanskje det roer ned hele hun litt mtp forventninger til det og være rundt andre. Samt at du kan gå inn og stoppe leken når det blir for mye/den andre hunden blir lei. Leke bare etter lang tur når hun er sliten? :P

Det med å være med noen som ignorerer funka ihvertfall på min lille lykkepille, det at han oppdaget at det går an å være løs med andre uten å være zooooomgmegaduperduperhurramegrundt happy som må leke konstant. Han er fortsatt leken og glad, men ikke like intens hvis det ikke er noen reaksjon fra den andre.

Ser han har begynt å bruke den teknikken sjøl hvis han er den eldste i en relasjon, så han har lært et eller anna :P

Skrevet
Hva med og omgås noen supertolmodige rolige gamle hunder som ikke vil leke? Og dermed (kanskje) bli tvingt til og lære seg og omgås hunder uten og bare leke leke leke hele tiden? Og forsåvidt omgås hunder på tur o.l. are i bånd.. Det hjelper henne kanskje ikke og lære signaler, men kanskje det roer ned hele hun litt mtp forventninger til det og være rundt andre. Samt at du kan gå inn og stoppe leken når det blir for mye/den andre hunden blir lei. Leke bare etter lang tur når hun er sliten? :P

Ja, det er litt i de baner jeg har tenkt. Men så er det alltid så gode innspill på sonen. :)

Men de supertålmodige, fine, språksterke og flotte hundene kommer ikke på dusinet dessverre.

Smart å ta lek på slutten. Evt også et stykke inn i båndturen, i små etapper før den er i bånd igjen. Bytte på bånd og løs, og forhppentligvis stoppe det før den blir en plageånd. Det var en idé altså. Det pluss leke i kjeften kan jeg se for meg kunne hjulpet altså.

Nja tja, det funka på lille smisk iallefall :lol: Men ja, sånn innerst inne tror jeg egentlig det er det eneste som kan funke, en streng en som kan si at *nok er nok, voks opp* uten at det eskalerer til noe mer, ev en som er fasans flink til å ignorere uønsket oppførsel.

Nå sier du at "din" bank/ smisk har fått deng, vil det si bitt eller bare brøling og kjefting?

Bare knøvling/kjefting, ingen bitt eller stygge hendelser. Hunden er myk og sånt, så andre hunder oppfører seg pent når de sier "Back the f*** off!". :P

Kan se for meg Valpis er en fin kandidat til å ignorere, mulig du blir hyret inn om du er villig.

Skrevet

Start innlegget hørtes veldig ut som Doffen :whistle:

I LUUUUUUUUV YOU, LUUUUUUUUUV ME :P han underkaster seg alt og lager aldri bråk men HELE VERDEN ELSKER DOFFEN ONEONEONEONEONE :P

skrev kjære eier i det han prøver å smadre kelpien i håp om oppmerksomhet.... :blink:

  • Like 1
Skrevet

Åh her kjenner jeg meg igjen ja :lol: Eller Mana rettere sagt.. Hun er velig PÅ! Og alltid leken.. Og skal gjerne ha med alle og enhver på lek, til og med hunder som er direkte aggressive vil hun gjerne smiske med.. Dustebikkje.. Det har kun vært to hunder - tror jeg - hvor hun har vært "normal".. :P Den ene gangen var med en blandingshund, hannhund, som hun har respekt for fordi han er stor og han sier ifra med knurring/brøling (kun show aldri noe mer) og da viker hun unna, og blir underdanig. Den andre var da hun var sammen med Angus. Og fordi han var enda mer innpåsliten på henne, enn hun er vant til så ignorerte hun han faktisk :P Så det kan hende det fungerer å være med en som er "værre" enn hunden din. La den smake sin egen medisin, om dette funker...

Hvor gammel er hunden?

Ellers er dette noe jeg håper roer seg med aldern. Mana er ekstremt livlig sånn sett og er glad i alle hunder. HUn er veldig "valpete" sånnsett.. Passeringer osv går fint, og det å se hunder går bra. Passerer vi for nærme bruker hun meg som springbrett for å komme bort til den andre hunden. Jeg vil ikke at hun skal få hilse sånn for da lærer hun jo at det fungerer å være dust. Når hun er løs sammen med hundevennene sine her går det veldig greit. Tanten hennes er litt sånn at hun ignorer å sier ifra svakt - noe som ikke er nok for Mana såklart. Hun tar ofte ikke hintet men slenger seg over de likevel.. Jeg synes jo dette er en meget frekk måte å holde på på og jeg skulle ønske hun kunne oppføre seg litt snillere. Jeg tipper at Mana hadde blitt bedre om hun fikk skikkelig klar beskjed fra en godt voksen hund, som bare sier ifra. Og jeg skulle nesten ønske vi kunne møtt en sånn :P

Skrevet

Jeg har også troen på "riktig" hund, men det er ikke så lett å vite hvilken som er det før man kanskje plutselig en dag møter den.

Marvel mååååå pirke på rottisen vi kjenner, og du skulle tro at det hun sier er nok, men det er det ikke. Uansett hvor mye hun knurrer, brøler, bjeffer eller klyper han så er det bare ædda bædda og han hører ikke (hun er 3 år). Men så kan vi plutselig møte en annen hund på tur som såvidt løfter på leppa og går sin vei og da er han verdens snilleste tenåringsfjert og veldig respekterende.

Skrevet

Hunden er to år. :)

Jeg kan se for meg et møte med en hund som sier tydelig nok fra, så lærer den bare å holde seg unna den hunden og ikke nødvendigvis generaliserer til andre hunder. Der ser jeg mer for meg mengdetrening alá bånd og løs om hverandre kan funke. Gjerne i kombinasjon med tydelige, trygge og språksterke hunder.

Siden hunden er to år og fortsatt ikke har lært etter korrekser fra mange forskjellige hunder, så spørs det om systematisk deng er veien å gå?

Jeg liker konseptet systematisk deng som verktøy i hundetrening. Så sympatisk vettu. :D

Skrevet

Det hørtes akkurat ut som Nitro. Han regelrett overfaller den andre hunden av glede og skremmer ofte dem siden han er så stor. Jeg lar han ikke hilse på andre hunder i bånd, og slipper han kun løs med hunder som takler hans aktivitetsnivå, eller som overhodet ikke er interessert. Han tar faktisk et hint, så hvis hunden sier ifra så holder han avstand. Men det skjer ikke så ofte desverre, men hadde besøk av ei tispe som sa ifra og han forhold seg rolig. Så den problemstillingen du har var ny.

Jeg prøver bare så godt jeg kan å holde han noenlunde rolig/under kontroll. Vet liksom ikke hva annet man kan gjøre med slike overgira lykkelige hunder. Jeg må ofte bryte inn og avbryte hvis han blir for voldsom. Holde han igjen, prøve å slippe løs og ta timeouter iblant hvis det eksalerer.

Skrevet

Ettersom jeg har hatt ett par slike: De må alltid gå i bånd en stund sammen med andre hunder før de slippes, de får ikke være med på "frislipp" hvor man står i ro - man går tur. Somoftes begynner det "I love you" prosjektet når de blir for høyt oppe og dermed kobler jeg de til de har roet seg. Det blir IKKE bedre av å bli knøvlet, heller værre.

Men så har ikke mine blitt 2 år innen de har gitt seg.

Guest Snusmumrikk
Skrevet (endret)
Men lille * frk.se så fint underliv jeg har* TAR faktisk hintet når det er kraftig men rettferdig ;) Etter at Oabba virkelig fikk nok av lille smisk holdt hun seg på fin avstand uten å være redd, hun bare fatta pointet :)

Tja, jeg tror det kan gå litt begge veier. Samme hund blir bare mer og mer smiskete av å bli satt på plass av min hund. Og han er både kraftig og rettferdig når han setter henne på plass. Allikevel blir hun bare mer og mer smiskete og krypete av å bli korrigert av han (han liker ikke overdreven smisking). Han trenger forsåvidt ikke si kraftig i fra engang heller for at hun skal øke smiskinga. Heldigvis er han en fornuftig fyr som har forstått at ignorering funger bedre på smiskinga hennes, så han går inn med overtydelig ignorering når hun blir sånn. Og hun har vel blitt litt bedre på smiskinga si, har hun ikke Pim?

Edit:

Det gikk jo ikke an å putte inn sitater i editen lengre jo? Jaja. Jeg er ihvertfall enig med JeanetteH i at det ofte blir værre av at de er gira, og at å roe ned hjelper mye. Om en veldig myk (og kanskje til og med litt usikker) hund er veldig høy og så blir satt kraftig på plass, vil den ikke klare å ta til seg hva den blir korrigert for av den andre hunden og bare dra seg enda mer opp. Enda mer gira hos den myke/usikre hunden blir enda mer smisking og den andre hunden blir enda mer oppgitt og irritert. Dårlig sirkel.

Hunden min kan forresten drive ganske klar "oppdragelse" av smiskefrøkna i lek når hun ikke er i smiskemodus, og da forstår hun det (hun har jo egentlig et veldig godt språk, det blir bare litt mye iblandt).

Endret av Snusmumrikk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...