Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er så glaaaaad at du blir sur!


Mari
 Share

Recommended Posts

Hva gjør man med en hund som er superhappy glad i andre hunder, men som ikke helt klarer å temme seg selv, slik at den tramper inn i intimsfæren, tar ikke hint og dermed ofte får litt deng? Dette gjelder også hunder den bor sammen med, kjenner godt og "burde" ha lært av.

Hunden svarer aldri opp, underkaster seg alltid og lærer tydeligvis ikke så godt av erfaring. :P

Eller, et bedre spørsmål er vel hvordan får en slik hund til en plass hvor den fungerer mer harmonisk med andre hunder?

Jeg tenker båndturer og ro sammen med andre hunder, og få men gode hundevenner, men det er liksom oppskriften min på de fleste diller hunder har med andre hunder. Er det noe annet?

Vil en slik hund ha godt av å ikke få hilse på andre hunder en stund? Vil det hjelpe med lydighetstrening rundt andre hunder? Slikt skader jo aldri i forhold til kontroll, men jeg er usikker hva den kan ta med seg inn i hundemøtene utenfor trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden: aldri hilse på fremmende hunder og har faste lekekompiser.. De lærer fort at hunder under passering og slikt er bare å overse.. Lydighetstrening er aldri dumt, og kan være fint for hunden å lære seg å jobbe me eieren sin til tross for at det er andre hunder der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden: aldri hilse på fremmende hunder og har faste lekekompiser.. De lærer fort at hunder under passering og slikt er bare å overse.. Lydighetstrening er aldri dumt, og kan være fint for hunden å lære seg å jobbe me eieren sin til tross for at det er andre hunder der.

Men hunden er like teit med hunder den har bodd sammen med i hele sitt liv. Og den får bank. Altså har den ikke lett for å gå seg venner.

Hilsing på fremmede er ikke noe issue, da hundeholdet ikke inneholder slike møter. Passering er en treningssak og innebærer aldri at bikkja får deng. Jeg ser at jeg kanskje ordla med klønete når jeg foreslår at den ikke skal få hilse på andre hunder en stund, det jeg mener er totalforbud for interaksjon med andre hunder selv de den kjenner. Trening med andre hunder til stede er også en treningssak og det adresserer heller ikke problemet.

Problemet er at hunden ikke får seg så gode lekekompiser da den ikke blir så godt likt av andre hunder fordi den er intens, leken og ikke tar hint. Så, spørsmålet er hvordan man går fram slik at hunden kan få seg venner.

Edit: Og om det faktisk finnes en fremgangsmåte for å lære den en bedre interaksjon, eller om man skal akseptere det som en personlighetsquirk.

Endret av Mari
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ahh sånn ja.. Da forstår jeg ;)

Det må jeg ærlig innrømme og si at jeg ikke har vært borti, men min tanke er at eier må muligens gå inn og styre leken litt.. Feks frk nurk kan være veldig veldig hard imot pinnedyra dine, men der går jeg inn og roer henne ned når hun blir voldsomt, evt gir henne en ball i kjeften, for at pinnedyra skal overleve..

Det er det eneste jeg kan komme borti.. Å skjerme hunden fullstendig ifra flokken, ser ikke jeg helt skal hjelpe.. Man unngår bare problemet, ikke fikse det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde litt det samme viss hunden en dag eller to hadde lavere aktivitetsnivå enn vanlig. Tror da gledet hunden seg desto mer å møte andre så selv om frøkna var egentlig ganske forsiktig avtemperament kunne hun se hunden som kom henne i mot på f.eks ti meters avstand til plutselig å spurte mot den overglad. Altså var den vanlige hilseprosessen ganske forkortet.

Hun var ikke agressiv på noen måte, men oppførte seg annerledes, kunne bli oppfattet som bøllete, noe som hun egentlig ikke var.

Vet ikke om det kan være noe lignende hos deg? Kanskje det hadde hjulpet med å justere aktivitetsnivået?

Endret av 13de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun damen vår flipper litt sånn, særlig på litt bryske hunder som prøver å si at hun er ekkel med smiskeopplegget sitt.

Vi har også en hund som går løs titt og stadig her oppe, og som syns Scala er noe ordentlig herk, så der må vi bare ta full kontroll - kan liksom ikke unngå en hund som er løs rett utenfor døra vår :getlost: Lar henne ikke gå bortpå den andre hunden i det hele tatt, og får henne til å sitte (og krever at hun skal bli sittende) når det blir litt for tomt mellom øra. Det fungerer jo, hun holder avstand og får ikke helt behovet for å fyre seg opp når hun ikke får lov til å dytte underlivet sitt opp i trynet på den andre hunden mens hun smisker seg blå, og så bare "er" de der, tilfeldigvis på samme sted, uten å bry seg særlig med hverandre. Kan fint snuse på samme flekk, eller få kos samtidig, feks. Men det krever jo at man kontrollerer, hele tiden. Inntil den dagen hjernen lilledamen forhåpentligvis daler ned fra himmelen og lander på rett plass, og hun innser at det ikke skal være festivitas når hun hilser på denne hunden. Det er lov å håpe? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ahh sånn ja.. Da forstår jeg ;)

Det må jeg ærlig innrømme og si at jeg ikke har vært borti, men min tanke er at eier må muligens gå inn og styre leken litt.. Feks frk nurk kan være veldig veldig hard imot pinnedyra dine, men der går jeg inn og roer henne ned når hun blir voldsomt, evt gir henne en ball i kjeften, for at pinnedyra skal overleve..

Det er det eneste jeg kan komme borti.. Å skjerme hunden fullstendig ifra flokken, ser ikke jeg helt skal hjelpe.. Man unngår bare problemet, ikke fikse det :)

Nei, skjerming så jeg for meg bare gjorde ting verre. Ball eller leke i kjeften kan være et alternativ. Den er veldig glad i leker, og har såvidt jeg har forstått ikke noe ressursforsvar på slikt.

Jeg opplevde litt det samme viss hunden en dag eller to hadde lavere aktivitetsnivå enn vanlig. Tror da gledet hunden seg desto mer å møte andre så selv om frøkna var egentlig ganske forsiktig avtemperament kunne hun se hunden som kom henne i mot på f.eks ti meters avstand til plutselig å spurte mot den overglad. Altså var den vanlige hilseprosessen ganske forkortet.

Hun var ikke agressiv på noen måte, men oppførte seg annerledes, kunne bli oppfattet som bøllete, noe som hun egentlig ikke var.

Vet ikke om det kan være noe lignende hos deg?

Nei, ikke i dette tillfellet. Som sagt får den deng av hunder den har bodd sammen med gjennom hele livet. Hunden oppfattes heller ikke som bøllete, og iallfall ikke aggressiv. Den er tvert imot svært underdanig og myk mot andre hunder, men også veldig leken. Inn i intimsfæren, hurra hurra!, bomp bomp!, kommån lek da! -> snerr! Skjerp deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje den bare trenger noen som er også er kjempeglade og like i nøtta å leke med? :) Hører den ikke på NOEN hunder i hele verden dersom de sier ifra at nok er nok?

Altså, den hører jo på i den forstand at den underkaster seg i situasjonen. Men den lærer ikke å høre på signaler slik at den ikke lar det gå så langt neste gang.

Hun damen vår flipper litt sånn, særlig på litt bryske hunder som prøver å si at hun er ekkel med smiskeopplegget sitt.

Ja, smiskere er jo irriterende smiskete! Jeg ser absolutt den siden. Samtidig får jeg jo litt vondt av de som havner litt utenfor når de egentlig bare ønsker å bli likt for de den er. :aaw:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke i dette tillfellet. Som sagt får den deng av hunder den har bodd sammen med gjennom hele livet. Hunden oppfattes heller ikke som bøllete, og iallfall ikke aggressiv. Den er tvert imot svært underdanig og myk mot andre hunder, men også veldig leken. Inn i intimsfæren, hurra hurra!, bomp bomp!, kommån lek da! -> snerr! Skjerp deg!

Jeg uttalte meg viss litt klønete :lol: Prøver igjen. Min hun var en forsiktig dame på den måten at hun var underdanig, la seg relativt lett på rygg etc når hun var liten, fikk mer selvsikkerhet etter hvert, men var aldri bøllete eller aggressiv i normal forstand, bare overivrig noen ganger viss hun ikke hadde blitt stimulert på normal måte, liksom. Hun elsket all andre hunder, men var litt redd så store hunder (på hennes størrelse, LOL), men ellers ukomplisert.

Men som sagt, vet ikke om dette gjelder din da, ville bare presisere i tilfelle det kunne være noe :ahappy:

Edit: min var en hund som trakk seg unna bråk. Kun en eneste gang har jeg sett henne vise tennene og knurre, og det var etter massiv provokasjon fra en meget hormonell GD/Rottweiler mix over 15-20 minutter, det var for å lære henne å gi beskjed på en måte. Ellers aldri i noen som helst situasjoner.

Endret av 13de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun damen vår flipper litt sånn, særlig på litt bryske hunder som prøver å si at hun er ekkel med smiskeopplegget sitt.

Men lille * frk.se så fint underliv jeg har* TAR faktisk hintet når det er kraftig men rettferdig ;) Etter at Oabba virkelig fikk nok av lille smisk holdt hun seg på fin avstand uten å være redd, hun bare fatta pointet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men lille * frk.se så fint underliv jeg har* TAR faktisk hintet når det er kraftig men rettferdig ;) Etter at Oabba virkelig fikk nok av lille smisk holdt hun seg på fin avstand uten å være redd, hun bare fatta pointet :)

Så du tenker at hunden bare må få korreks av riktig hund? Hvordan finner man den mon tro? Bortsett fra hjemme hos deg tydeligvis. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med og omgås noen supertolmodige rolige gamle hunder som ikke vil leke? Og dermed (kanskje) bli tvingt til og lære seg og omgås hunder uten og bare leke leke leke hele tiden? Og forsåvidt omgås hunder på tur o.l. are i bånd.. Det hjelper henne kanskje ikke og lære signaler, men kanskje det roer ned hele hun litt mtp forventninger til det og være rundt andre. Samt at du kan gå inn og stoppe leken når det blir for mye/den andre hunden blir lei. Leke bare etter lang tur når hun er sliten? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du tenker at hunden bare må få korreks av riktig hund? Hvordan finner man den mon tro? Bortsett fra hjemme hos deg tydeligvis. :D

Nja tja, det funka på lille smisk iallefall :lol: Men ja, sånn innerst inne tror jeg egentlig det er det eneste som kan funke, en streng en som kan si at *nok er nok, voks opp* uten at det eskalerer til noe mer, ev en som er fasans flink til å ignorere uønsket oppførsel.

Nå sier du at "din" bank/ smisk har fått deng, vil det si bitt eller bare brøling og kjefting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med og omgås noen supertolmodige rolige gamle hunder som ikke vil leke? Og dermed (kanskje) bli tvingt til og lære seg og omgås hunder uten og bare leke leke leke hele tiden? Og forsåvidt omgås hunder på tur o.l. are i bånd.. Det hjelper henne kanskje ikke og lære signaler, men kanskje det roer ned hele hun litt mtp forventninger til det og være rundt andre. Samt at du kan gå inn og stoppe leken når det blir for mye/den andre hunden blir lei. Leke bare etter lang tur når hun er sliten? :P

Det med å være med noen som ignorerer funka ihvertfall på min lille lykkepille, det at han oppdaget at det går an å være løs med andre uten å være zooooomgmegaduperduperhurramegrundt happy som må leke konstant. Han er fortsatt leken og glad, men ikke like intens hvis det ikke er noen reaksjon fra den andre.

Ser han har begynt å bruke den teknikken sjøl hvis han er den eldste i en relasjon, så han har lært et eller anna :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med og omgås noen supertolmodige rolige gamle hunder som ikke vil leke? Og dermed (kanskje) bli tvingt til og lære seg og omgås hunder uten og bare leke leke leke hele tiden? Og forsåvidt omgås hunder på tur o.l. are i bånd.. Det hjelper henne kanskje ikke og lære signaler, men kanskje det roer ned hele hun litt mtp forventninger til det og være rundt andre. Samt at du kan gå inn og stoppe leken når det blir for mye/den andre hunden blir lei. Leke bare etter lang tur når hun er sliten? :P

Ja, det er litt i de baner jeg har tenkt. Men så er det alltid så gode innspill på sonen. :)

Men de supertålmodige, fine, språksterke og flotte hundene kommer ikke på dusinet dessverre.

Smart å ta lek på slutten. Evt også et stykke inn i båndturen, i små etapper før den er i bånd igjen. Bytte på bånd og løs, og forhppentligvis stoppe det før den blir en plageånd. Det var en idé altså. Det pluss leke i kjeften kan jeg se for meg kunne hjulpet altså.

Nja tja, det funka på lille smisk iallefall :lol: Men ja, sånn innerst inne tror jeg egentlig det er det eneste som kan funke, en streng en som kan si at *nok er nok, voks opp* uten at det eskalerer til noe mer, ev en som er fasans flink til å ignorere uønsket oppførsel.

Nå sier du at "din" bank/ smisk har fått deng, vil det si bitt eller bare brøling og kjefting?

Bare knøvling/kjefting, ingen bitt eller stygge hendelser. Hunden er myk og sånt, så andre hunder oppfører seg pent når de sier "Back the f*** off!". :P

Kan se for meg Valpis er en fin kandidat til å ignorere, mulig du blir hyret inn om du er villig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Start innlegget hørtes veldig ut som Doffen :whistle:

I LUUUUUUUUV YOU, LUUUUUUUUUV ME :P han underkaster seg alt og lager aldri bråk men HELE VERDEN ELSKER DOFFEN ONEONEONEONEONE :P

skrev kjære eier i det han prøver å smadre kelpien i håp om oppmerksomhet.... :blink:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh her kjenner jeg meg igjen ja :lol: Eller Mana rettere sagt.. Hun er velig PÅ! Og alltid leken.. Og skal gjerne ha med alle og enhver på lek, til og med hunder som er direkte aggressive vil hun gjerne smiske med.. Dustebikkje.. Det har kun vært to hunder - tror jeg - hvor hun har vært "normal".. :P Den ene gangen var med en blandingshund, hannhund, som hun har respekt for fordi han er stor og han sier ifra med knurring/brøling (kun show aldri noe mer) og da viker hun unna, og blir underdanig. Den andre var da hun var sammen med Angus. Og fordi han var enda mer innpåsliten på henne, enn hun er vant til så ignorerte hun han faktisk :P Så det kan hende det fungerer å være med en som er "værre" enn hunden din. La den smake sin egen medisin, om dette funker...

Hvor gammel er hunden?

Ellers er dette noe jeg håper roer seg med aldern. Mana er ekstremt livlig sånn sett og er glad i alle hunder. HUn er veldig "valpete" sånnsett.. Passeringer osv går fint, og det å se hunder går bra. Passerer vi for nærme bruker hun meg som springbrett for å komme bort til den andre hunden. Jeg vil ikke at hun skal få hilse sånn for da lærer hun jo at det fungerer å være dust. Når hun er løs sammen med hundevennene sine her går det veldig greit. Tanten hennes er litt sånn at hun ignorer å sier ifra svakt - noe som ikke er nok for Mana såklart. Hun tar ofte ikke hintet men slenger seg over de likevel.. Jeg synes jo dette er en meget frekk måte å holde på på og jeg skulle ønske hun kunne oppføre seg litt snillere. Jeg tipper at Mana hadde blitt bedre om hun fikk skikkelig klar beskjed fra en godt voksen hund, som bare sier ifra. Og jeg skulle nesten ønske vi kunne møtt en sånn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også troen på "riktig" hund, men det er ikke så lett å vite hvilken som er det før man kanskje plutselig en dag møter den.

Marvel mååååå pirke på rottisen vi kjenner, og du skulle tro at det hun sier er nok, men det er det ikke. Uansett hvor mye hun knurrer, brøler, bjeffer eller klyper han så er det bare ædda bædda og han hører ikke (hun er 3 år). Men så kan vi plutselig møte en annen hund på tur som såvidt løfter på leppa og går sin vei og da er han verdens snilleste tenåringsfjert og veldig respekterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er to år. :)

Jeg kan se for meg et møte med en hund som sier tydelig nok fra, så lærer den bare å holde seg unna den hunden og ikke nødvendigvis generaliserer til andre hunder. Der ser jeg mer for meg mengdetrening alá bånd og løs om hverandre kan funke. Gjerne i kombinasjon med tydelige, trygge og språksterke hunder.

Siden hunden er to år og fortsatt ikke har lært etter korrekser fra mange forskjellige hunder, så spørs det om systematisk deng er veien å gå?

Jeg liker konseptet systematisk deng som verktøy i hundetrening. Så sympatisk vettu. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes akkurat ut som Nitro. Han regelrett overfaller den andre hunden av glede og skremmer ofte dem siden han er så stor. Jeg lar han ikke hilse på andre hunder i bånd, og slipper han kun løs med hunder som takler hans aktivitetsnivå, eller som overhodet ikke er interessert. Han tar faktisk et hint, så hvis hunden sier ifra så holder han avstand. Men det skjer ikke så ofte desverre, men hadde besøk av ei tispe som sa ifra og han forhold seg rolig. Så den problemstillingen du har var ny.

Jeg prøver bare så godt jeg kan å holde han noenlunde rolig/under kontroll. Vet liksom ikke hva annet man kan gjøre med slike overgira lykkelige hunder. Jeg må ofte bryte inn og avbryte hvis han blir for voldsom. Holde han igjen, prøve å slippe løs og ta timeouter iblant hvis det eksalerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom jeg har hatt ett par slike: De må alltid gå i bånd en stund sammen med andre hunder før de slippes, de får ikke være med på "frislipp" hvor man står i ro - man går tur. Somoftes begynner det "I love you" prosjektet når de blir for høyt oppe og dermed kobler jeg de til de har roet seg. Det blir IKKE bedre av å bli knøvlet, heller værre.

Men så har ikke mine blitt 2 år innen de har gitt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Men lille * frk.se så fint underliv jeg har* TAR faktisk hintet når det er kraftig men rettferdig ;) Etter at Oabba virkelig fikk nok av lille smisk holdt hun seg på fin avstand uten å være redd, hun bare fatta pointet :)

Tja, jeg tror det kan gå litt begge veier. Samme hund blir bare mer og mer smiskete av å bli satt på plass av min hund. Og han er både kraftig og rettferdig når han setter henne på plass. Allikevel blir hun bare mer og mer smiskete og krypete av å bli korrigert av han (han liker ikke overdreven smisking). Han trenger forsåvidt ikke si kraftig i fra engang heller for at hun skal øke smiskinga. Heldigvis er han en fornuftig fyr som har forstått at ignorering funger bedre på smiskinga hennes, så han går inn med overtydelig ignorering når hun blir sånn. Og hun har vel blitt litt bedre på smiskinga si, har hun ikke Pim?

Edit:

Det gikk jo ikke an å putte inn sitater i editen lengre jo? Jaja. Jeg er ihvertfall enig med JeanetteH i at det ofte blir værre av at de er gira, og at å roe ned hjelper mye. Om en veldig myk (og kanskje til og med litt usikker) hund er veldig høy og så blir satt kraftig på plass, vil den ikke klare å ta til seg hva den blir korrigert for av den andre hunden og bare dra seg enda mer opp. Enda mer gira hos den myke/usikre hunden blir enda mer smisking og den andre hunden blir enda mer oppgitt og irritert. Dårlig sirkel.

Hunden min kan forresten drive ganske klar "oppdragelse" av smiskefrøkna i lek når hun ikke er i smiskemodus, og da forstår hun det (hun har jo egentlig et veldig godt språk, det blir bare litt mye iblandt).

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...