Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er så glaaaaad at du blir sur!


Mari
 Share

Recommended Posts

Hva gjør man med en hund som er superhappy glad i andre hunder, men som ikke helt klarer å temme seg selv, slik at den tramper inn i intimsfæren, tar ikke hint og dermed ofte får litt deng? Dette gjelder også hunder den bor sammen med, kjenner godt og "burde" ha lært av.

Hunden svarer aldri opp, underkaster seg alltid og lærer tydeligvis ikke så godt av erfaring. :P

Eller, et bedre spørsmål er vel hvordan får en slik hund til en plass hvor den fungerer mer harmonisk med andre hunder?

Jeg tenker båndturer og ro sammen med andre hunder, og få men gode hundevenner, men det er liksom oppskriften min på de fleste diller hunder har med andre hunder. Er det noe annet?

Vil en slik hund ha godt av å ikke få hilse på andre hunder en stund? Vil det hjelpe med lydighetstrening rundt andre hunder? Slikt skader jo aldri i forhold til kontroll, men jeg er usikker hva den kan ta med seg inn i hundemøtene utenfor trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden: aldri hilse på fremmende hunder og har faste lekekompiser.. De lærer fort at hunder under passering og slikt er bare å overse.. Lydighetstrening er aldri dumt, og kan være fint for hunden å lære seg å jobbe me eieren sin til tross for at det er andre hunder der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden: aldri hilse på fremmende hunder og har faste lekekompiser.. De lærer fort at hunder under passering og slikt er bare å overse.. Lydighetstrening er aldri dumt, og kan være fint for hunden å lære seg å jobbe me eieren sin til tross for at det er andre hunder der.

Men hunden er like teit med hunder den har bodd sammen med i hele sitt liv. Og den får bank. Altså har den ikke lett for å gå seg venner.

Hilsing på fremmede er ikke noe issue, da hundeholdet ikke inneholder slike møter. Passering er en treningssak og innebærer aldri at bikkja får deng. Jeg ser at jeg kanskje ordla med klønete når jeg foreslår at den ikke skal få hilse på andre hunder en stund, det jeg mener er totalforbud for interaksjon med andre hunder selv de den kjenner. Trening med andre hunder til stede er også en treningssak og det adresserer heller ikke problemet.

Problemet er at hunden ikke får seg så gode lekekompiser da den ikke blir så godt likt av andre hunder fordi den er intens, leken og ikke tar hint. Så, spørsmålet er hvordan man går fram slik at hunden kan få seg venner.

Edit: Og om det faktisk finnes en fremgangsmåte for å lære den en bedre interaksjon, eller om man skal akseptere det som en personlighetsquirk.

Endret av Mari
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ahh sånn ja.. Da forstår jeg ;)

Det må jeg ærlig innrømme og si at jeg ikke har vært borti, men min tanke er at eier må muligens gå inn og styre leken litt.. Feks frk nurk kan være veldig veldig hard imot pinnedyra dine, men der går jeg inn og roer henne ned når hun blir voldsomt, evt gir henne en ball i kjeften, for at pinnedyra skal overleve..

Det er det eneste jeg kan komme borti.. Å skjerme hunden fullstendig ifra flokken, ser ikke jeg helt skal hjelpe.. Man unngår bare problemet, ikke fikse det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde litt det samme viss hunden en dag eller to hadde lavere aktivitetsnivå enn vanlig. Tror da gledet hunden seg desto mer å møte andre så selv om frøkna var egentlig ganske forsiktig avtemperament kunne hun se hunden som kom henne i mot på f.eks ti meters avstand til plutselig å spurte mot den overglad. Altså var den vanlige hilseprosessen ganske forkortet.

Hun var ikke agressiv på noen måte, men oppførte seg annerledes, kunne bli oppfattet som bøllete, noe som hun egentlig ikke var.

Vet ikke om det kan være noe lignende hos deg? Kanskje det hadde hjulpet med å justere aktivitetsnivået?

Endret av 13de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun damen vår flipper litt sånn, særlig på litt bryske hunder som prøver å si at hun er ekkel med smiskeopplegget sitt.

Vi har også en hund som går løs titt og stadig her oppe, og som syns Scala er noe ordentlig herk, så der må vi bare ta full kontroll - kan liksom ikke unngå en hund som er løs rett utenfor døra vår :getlost: Lar henne ikke gå bortpå den andre hunden i det hele tatt, og får henne til å sitte (og krever at hun skal bli sittende) når det blir litt for tomt mellom øra. Det fungerer jo, hun holder avstand og får ikke helt behovet for å fyre seg opp når hun ikke får lov til å dytte underlivet sitt opp i trynet på den andre hunden mens hun smisker seg blå, og så bare "er" de der, tilfeldigvis på samme sted, uten å bry seg særlig med hverandre. Kan fint snuse på samme flekk, eller få kos samtidig, feks. Men det krever jo at man kontrollerer, hele tiden. Inntil den dagen hjernen lilledamen forhåpentligvis daler ned fra himmelen og lander på rett plass, og hun innser at det ikke skal være festivitas når hun hilser på denne hunden. Det er lov å håpe? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ahh sånn ja.. Da forstår jeg ;)

Det må jeg ærlig innrømme og si at jeg ikke har vært borti, men min tanke er at eier må muligens gå inn og styre leken litt.. Feks frk nurk kan være veldig veldig hard imot pinnedyra dine, men der går jeg inn og roer henne ned når hun blir voldsomt, evt gir henne en ball i kjeften, for at pinnedyra skal overleve..

Det er det eneste jeg kan komme borti.. Å skjerme hunden fullstendig ifra flokken, ser ikke jeg helt skal hjelpe.. Man unngår bare problemet, ikke fikse det :)

Nei, skjerming så jeg for meg bare gjorde ting verre. Ball eller leke i kjeften kan være et alternativ. Den er veldig glad i leker, og har såvidt jeg har forstått ikke noe ressursforsvar på slikt.

Jeg opplevde litt det samme viss hunden en dag eller to hadde lavere aktivitetsnivå enn vanlig. Tror da gledet hunden seg desto mer å møte andre så selv om frøkna var egentlig ganske forsiktig avtemperament kunne hun se hunden som kom henne i mot på f.eks ti meters avstand til plutselig å spurte mot den overglad. Altså var den vanlige hilseprosessen ganske forkortet.

Hun var ikke agressiv på noen måte, men oppførte seg annerledes, kunne bli oppfattet som bøllete, noe som hun egentlig ikke var.

Vet ikke om det kan være noe lignende hos deg?

Nei, ikke i dette tillfellet. Som sagt får den deng av hunder den har bodd sammen med gjennom hele livet. Hunden oppfattes heller ikke som bøllete, og iallfall ikke aggressiv. Den er tvert imot svært underdanig og myk mot andre hunder, men også veldig leken. Inn i intimsfæren, hurra hurra!, bomp bomp!, kommån lek da! -> snerr! Skjerp deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje den bare trenger noen som er også er kjempeglade og like i nøtta å leke med? :) Hører den ikke på NOEN hunder i hele verden dersom de sier ifra at nok er nok?

Altså, den hører jo på i den forstand at den underkaster seg i situasjonen. Men den lærer ikke å høre på signaler slik at den ikke lar det gå så langt neste gang.

Hun damen vår flipper litt sånn, særlig på litt bryske hunder som prøver å si at hun er ekkel med smiskeopplegget sitt.

Ja, smiskere er jo irriterende smiskete! Jeg ser absolutt den siden. Samtidig får jeg jo litt vondt av de som havner litt utenfor når de egentlig bare ønsker å bli likt for de den er. :aaw:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke i dette tillfellet. Som sagt får den deng av hunder den har bodd sammen med gjennom hele livet. Hunden oppfattes heller ikke som bøllete, og iallfall ikke aggressiv. Den er tvert imot svært underdanig og myk mot andre hunder, men også veldig leken. Inn i intimsfæren, hurra hurra!, bomp bomp!, kommån lek da! -> snerr! Skjerp deg!

Jeg uttalte meg viss litt klønete :lol: Prøver igjen. Min hun var en forsiktig dame på den måten at hun var underdanig, la seg relativt lett på rygg etc når hun var liten, fikk mer selvsikkerhet etter hvert, men var aldri bøllete eller aggressiv i normal forstand, bare overivrig noen ganger viss hun ikke hadde blitt stimulert på normal måte, liksom. Hun elsket all andre hunder, men var litt redd så store hunder (på hennes størrelse, LOL), men ellers ukomplisert.

Men som sagt, vet ikke om dette gjelder din da, ville bare presisere i tilfelle det kunne være noe :ahappy:

Edit: min var en hund som trakk seg unna bråk. Kun en eneste gang har jeg sett henne vise tennene og knurre, og det var etter massiv provokasjon fra en meget hormonell GD/Rottweiler mix over 15-20 minutter, det var for å lære henne å gi beskjed på en måte. Ellers aldri i noen som helst situasjoner.

Endret av 13de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun damen vår flipper litt sånn, særlig på litt bryske hunder som prøver å si at hun er ekkel med smiskeopplegget sitt.

Men lille * frk.se så fint underliv jeg har* TAR faktisk hintet når det er kraftig men rettferdig ;) Etter at Oabba virkelig fikk nok av lille smisk holdt hun seg på fin avstand uten å være redd, hun bare fatta pointet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men lille * frk.se så fint underliv jeg har* TAR faktisk hintet når det er kraftig men rettferdig ;) Etter at Oabba virkelig fikk nok av lille smisk holdt hun seg på fin avstand uten å være redd, hun bare fatta pointet :)

Så du tenker at hunden bare må få korreks av riktig hund? Hvordan finner man den mon tro? Bortsett fra hjemme hos deg tydeligvis. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med og omgås noen supertolmodige rolige gamle hunder som ikke vil leke? Og dermed (kanskje) bli tvingt til og lære seg og omgås hunder uten og bare leke leke leke hele tiden? Og forsåvidt omgås hunder på tur o.l. are i bånd.. Det hjelper henne kanskje ikke og lære signaler, men kanskje det roer ned hele hun litt mtp forventninger til det og være rundt andre. Samt at du kan gå inn og stoppe leken når det blir for mye/den andre hunden blir lei. Leke bare etter lang tur når hun er sliten? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du tenker at hunden bare må få korreks av riktig hund? Hvordan finner man den mon tro? Bortsett fra hjemme hos deg tydeligvis. :D

Nja tja, det funka på lille smisk iallefall :lol: Men ja, sånn innerst inne tror jeg egentlig det er det eneste som kan funke, en streng en som kan si at *nok er nok, voks opp* uten at det eskalerer til noe mer, ev en som er fasans flink til å ignorere uønsket oppførsel.

Nå sier du at "din" bank/ smisk har fått deng, vil det si bitt eller bare brøling og kjefting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med og omgås noen supertolmodige rolige gamle hunder som ikke vil leke? Og dermed (kanskje) bli tvingt til og lære seg og omgås hunder uten og bare leke leke leke hele tiden? Og forsåvidt omgås hunder på tur o.l. are i bånd.. Det hjelper henne kanskje ikke og lære signaler, men kanskje det roer ned hele hun litt mtp forventninger til det og være rundt andre. Samt at du kan gå inn og stoppe leken når det blir for mye/den andre hunden blir lei. Leke bare etter lang tur når hun er sliten? :P

Det med å være med noen som ignorerer funka ihvertfall på min lille lykkepille, det at han oppdaget at det går an å være løs med andre uten å være zooooomgmegaduperduperhurramegrundt happy som må leke konstant. Han er fortsatt leken og glad, men ikke like intens hvis det ikke er noen reaksjon fra den andre.

Ser han har begynt å bruke den teknikken sjøl hvis han er den eldste i en relasjon, så han har lært et eller anna :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med og omgås noen supertolmodige rolige gamle hunder som ikke vil leke? Og dermed (kanskje) bli tvingt til og lære seg og omgås hunder uten og bare leke leke leke hele tiden? Og forsåvidt omgås hunder på tur o.l. are i bånd.. Det hjelper henne kanskje ikke og lære signaler, men kanskje det roer ned hele hun litt mtp forventninger til det og være rundt andre. Samt at du kan gå inn og stoppe leken når det blir for mye/den andre hunden blir lei. Leke bare etter lang tur når hun er sliten? :P

Ja, det er litt i de baner jeg har tenkt. Men så er det alltid så gode innspill på sonen. :)

Men de supertålmodige, fine, språksterke og flotte hundene kommer ikke på dusinet dessverre.

Smart å ta lek på slutten. Evt også et stykke inn i båndturen, i små etapper før den er i bånd igjen. Bytte på bånd og løs, og forhppentligvis stoppe det før den blir en plageånd. Det var en idé altså. Det pluss leke i kjeften kan jeg se for meg kunne hjulpet altså.

Nja tja, det funka på lille smisk iallefall :lol: Men ja, sånn innerst inne tror jeg egentlig det er det eneste som kan funke, en streng en som kan si at *nok er nok, voks opp* uten at det eskalerer til noe mer, ev en som er fasans flink til å ignorere uønsket oppførsel.

Nå sier du at "din" bank/ smisk har fått deng, vil det si bitt eller bare brøling og kjefting?

Bare knøvling/kjefting, ingen bitt eller stygge hendelser. Hunden er myk og sånt, så andre hunder oppfører seg pent når de sier "Back the f*** off!". :P

Kan se for meg Valpis er en fin kandidat til å ignorere, mulig du blir hyret inn om du er villig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Start innlegget hørtes veldig ut som Doffen :whistle:

I LUUUUUUUUV YOU, LUUUUUUUUUV ME :P han underkaster seg alt og lager aldri bråk men HELE VERDEN ELSKER DOFFEN ONEONEONEONEONE :P

skrev kjære eier i det han prøver å smadre kelpien i håp om oppmerksomhet.... :blink:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh her kjenner jeg meg igjen ja :lol: Eller Mana rettere sagt.. Hun er velig PÅ! Og alltid leken.. Og skal gjerne ha med alle og enhver på lek, til og med hunder som er direkte aggressive vil hun gjerne smiske med.. Dustebikkje.. Det har kun vært to hunder - tror jeg - hvor hun har vært "normal".. :P Den ene gangen var med en blandingshund, hannhund, som hun har respekt for fordi han er stor og han sier ifra med knurring/brøling (kun show aldri noe mer) og da viker hun unna, og blir underdanig. Den andre var da hun var sammen med Angus. Og fordi han var enda mer innpåsliten på henne, enn hun er vant til så ignorerte hun han faktisk :P Så det kan hende det fungerer å være med en som er "værre" enn hunden din. La den smake sin egen medisin, om dette funker...

Hvor gammel er hunden?

Ellers er dette noe jeg håper roer seg med aldern. Mana er ekstremt livlig sånn sett og er glad i alle hunder. HUn er veldig "valpete" sånnsett.. Passeringer osv går fint, og det å se hunder går bra. Passerer vi for nærme bruker hun meg som springbrett for å komme bort til den andre hunden. Jeg vil ikke at hun skal få hilse sånn for da lærer hun jo at det fungerer å være dust. Når hun er løs sammen med hundevennene sine her går det veldig greit. Tanten hennes er litt sånn at hun ignorer å sier ifra svakt - noe som ikke er nok for Mana såklart. Hun tar ofte ikke hintet men slenger seg over de likevel.. Jeg synes jo dette er en meget frekk måte å holde på på og jeg skulle ønske hun kunne oppføre seg litt snillere. Jeg tipper at Mana hadde blitt bedre om hun fikk skikkelig klar beskjed fra en godt voksen hund, som bare sier ifra. Og jeg skulle nesten ønske vi kunne møtt en sånn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også troen på "riktig" hund, men det er ikke så lett å vite hvilken som er det før man kanskje plutselig en dag møter den.

Marvel mååååå pirke på rottisen vi kjenner, og du skulle tro at det hun sier er nok, men det er det ikke. Uansett hvor mye hun knurrer, brøler, bjeffer eller klyper han så er det bare ædda bædda og han hører ikke (hun er 3 år). Men så kan vi plutselig møte en annen hund på tur som såvidt løfter på leppa og går sin vei og da er han verdens snilleste tenåringsfjert og veldig respekterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er to år. :)

Jeg kan se for meg et møte med en hund som sier tydelig nok fra, så lærer den bare å holde seg unna den hunden og ikke nødvendigvis generaliserer til andre hunder. Der ser jeg mer for meg mengdetrening alá bånd og løs om hverandre kan funke. Gjerne i kombinasjon med tydelige, trygge og språksterke hunder.

Siden hunden er to år og fortsatt ikke har lært etter korrekser fra mange forskjellige hunder, så spørs det om systematisk deng er veien å gå?

Jeg liker konseptet systematisk deng som verktøy i hundetrening. Så sympatisk vettu. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes akkurat ut som Nitro. Han regelrett overfaller den andre hunden av glede og skremmer ofte dem siden han er så stor. Jeg lar han ikke hilse på andre hunder i bånd, og slipper han kun løs med hunder som takler hans aktivitetsnivå, eller som overhodet ikke er interessert. Han tar faktisk et hint, så hvis hunden sier ifra så holder han avstand. Men det skjer ikke så ofte desverre, men hadde besøk av ei tispe som sa ifra og han forhold seg rolig. Så den problemstillingen du har var ny.

Jeg prøver bare så godt jeg kan å holde han noenlunde rolig/under kontroll. Vet liksom ikke hva annet man kan gjøre med slike overgira lykkelige hunder. Jeg må ofte bryte inn og avbryte hvis han blir for voldsom. Holde han igjen, prøve å slippe løs og ta timeouter iblant hvis det eksalerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom jeg har hatt ett par slike: De må alltid gå i bånd en stund sammen med andre hunder før de slippes, de får ikke være med på "frislipp" hvor man står i ro - man går tur. Somoftes begynner det "I love you" prosjektet når de blir for høyt oppe og dermed kobler jeg de til de har roet seg. Det blir IKKE bedre av å bli knøvlet, heller værre.

Men så har ikke mine blitt 2 år innen de har gitt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Men lille * frk.se så fint underliv jeg har* TAR faktisk hintet når det er kraftig men rettferdig ;) Etter at Oabba virkelig fikk nok av lille smisk holdt hun seg på fin avstand uten å være redd, hun bare fatta pointet :)

Tja, jeg tror det kan gå litt begge veier. Samme hund blir bare mer og mer smiskete av å bli satt på plass av min hund. Og han er både kraftig og rettferdig når han setter henne på plass. Allikevel blir hun bare mer og mer smiskete og krypete av å bli korrigert av han (han liker ikke overdreven smisking). Han trenger forsåvidt ikke si kraftig i fra engang heller for at hun skal øke smiskinga. Heldigvis er han en fornuftig fyr som har forstått at ignorering funger bedre på smiskinga hennes, så han går inn med overtydelig ignorering når hun blir sånn. Og hun har vel blitt litt bedre på smiskinga si, har hun ikke Pim?

Edit:

Det gikk jo ikke an å putte inn sitater i editen lengre jo? Jaja. Jeg er ihvertfall enig med JeanetteH i at det ofte blir værre av at de er gira, og at å roe ned hjelper mye. Om en veldig myk (og kanskje til og med litt usikker) hund er veldig høy og så blir satt kraftig på plass, vil den ikke klare å ta til seg hva den blir korrigert for av den andre hunden og bare dra seg enda mer opp. Enda mer gira hos den myke/usikre hunden blir enda mer smisking og den andre hunden blir enda mer oppgitt og irritert. Dårlig sirkel.

Hunden min kan forresten drive ganske klar "oppdragelse" av smiskefrøkna i lek når hun ikke er i smiskemodus, og da forstår hun det (hun har jo egentlig et veldig godt språk, det blir bare litt mye iblandt).

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...