Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva gjør man med en hund som er superhappy glad i andre hunder, men som ikke helt klarer å temme seg selv, slik at den tramper inn i intimsfæren, tar ikke hint og dermed ofte får litt deng? Dette gjelder også hunder den bor sammen med, kjenner godt og "burde" ha lært av.

Hunden svarer aldri opp, underkaster seg alltid og lærer tydeligvis ikke så godt av erfaring. :P

Eller, et bedre spørsmål er vel hvordan får en slik hund til en plass hvor den fungerer mer harmonisk med andre hunder?

Jeg tenker båndturer og ro sammen med andre hunder, og få men gode hundevenner, men det er liksom oppskriften min på de fleste diller hunder har med andre hunder. Er det noe annet?

Vil en slik hund ha godt av å ikke få hilse på andre hunder en stund? Vil det hjelpe med lydighetstrening rundt andre hunder? Slikt skader jo aldri i forhold til kontroll, men jeg er usikker hva den kan ta med seg inn i hundemøtene utenfor trening.

Skrevet

I min verden: aldri hilse på fremmende hunder og har faste lekekompiser.. De lærer fort at hunder under passering og slikt er bare å overse.. Lydighetstrening er aldri dumt, og kan være fint for hunden å lære seg å jobbe me eieren sin til tross for at det er andre hunder der.

Skrevet (endret)
I min verden: aldri hilse på fremmende hunder og har faste lekekompiser.. De lærer fort at hunder under passering og slikt er bare å overse.. Lydighetstrening er aldri dumt, og kan være fint for hunden å lære seg å jobbe me eieren sin til tross for at det er andre hunder der.

Men hunden er like teit med hunder den har bodd sammen med i hele sitt liv. Og den får bank. Altså har den ikke lett for å gå seg venner.

Hilsing på fremmede er ikke noe issue, da hundeholdet ikke inneholder slike møter. Passering er en treningssak og innebærer aldri at bikkja får deng. Jeg ser at jeg kanskje ordla med klønete når jeg foreslår at den ikke skal få hilse på andre hunder en stund, det jeg mener er totalforbud for interaksjon med andre hunder selv de den kjenner. Trening med andre hunder til stede er også en treningssak og det adresserer heller ikke problemet.

Problemet er at hunden ikke får seg så gode lekekompiser da den ikke blir så godt likt av andre hunder fordi den er intens, leken og ikke tar hint. Så, spørsmålet er hvordan man går fram slik at hunden kan få seg venner.

Edit: Og om det faktisk finnes en fremgangsmåte for å lære den en bedre interaksjon, eller om man skal akseptere det som en personlighetsquirk.

Endret av Mari
Skrevet

ahh sånn ja.. Da forstår jeg ;)

Det må jeg ærlig innrømme og si at jeg ikke har vært borti, men min tanke er at eier må muligens gå inn og styre leken litt.. Feks frk nurk kan være veldig veldig hard imot pinnedyra dine, men der går jeg inn og roer henne ned når hun blir voldsomt, evt gir henne en ball i kjeften, for at pinnedyra skal overleve..

Det er det eneste jeg kan komme borti.. Å skjerme hunden fullstendig ifra flokken, ser ikke jeg helt skal hjelpe.. Man unngår bare problemet, ikke fikse det :)

Skrevet (endret)

Jeg opplevde litt det samme viss hunden en dag eller to hadde lavere aktivitetsnivå enn vanlig. Tror da gledet hunden seg desto mer å møte andre så selv om frøkna var egentlig ganske forsiktig avtemperament kunne hun se hunden som kom henne i mot på f.eks ti meters avstand til plutselig å spurte mot den overglad. Altså var den vanlige hilseprosessen ganske forkortet.

Hun var ikke agressiv på noen måte, men oppførte seg annerledes, kunne bli oppfattet som bøllete, noe som hun egentlig ikke var.

Vet ikke om det kan være noe lignende hos deg? Kanskje det hadde hjulpet med å justere aktivitetsnivået?

Endret av 13de
Skrevet

Kanskje den bare trenger noen som er også er kjempeglade og like i nøtta å leke med? :) Hører den ikke på NOEN hunder i hele verden dersom de sier ifra at nok er nok?

  • Like 2
Skrevet

Hun damen vår flipper litt sånn, særlig på litt bryske hunder som prøver å si at hun er ekkel med smiskeopplegget sitt.

Vi har også en hund som går løs titt og stadig her oppe, og som syns Scala er noe ordentlig herk, så der må vi bare ta full kontroll - kan liksom ikke unngå en hund som er løs rett utenfor døra vår :getlost: Lar henne ikke gå bortpå den andre hunden i det hele tatt, og får henne til å sitte (og krever at hun skal bli sittende) når det blir litt for tomt mellom øra. Det fungerer jo, hun holder avstand og får ikke helt behovet for å fyre seg opp når hun ikke får lov til å dytte underlivet sitt opp i trynet på den andre hunden mens hun smisker seg blå, og så bare "er" de der, tilfeldigvis på samme sted, uten å bry seg særlig med hverandre. Kan fint snuse på samme flekk, eller få kos samtidig, feks. Men det krever jo at man kontrollerer, hele tiden. Inntil den dagen hjernen lilledamen forhåpentligvis daler ned fra himmelen og lander på rett plass, og hun innser at det ikke skal være festivitas når hun hilser på denne hunden. Det er lov å håpe? :D

Skrevet
ahh sånn ja.. Da forstår jeg ;)

Det må jeg ærlig innrømme og si at jeg ikke har vært borti, men min tanke er at eier må muligens gå inn og styre leken litt.. Feks frk nurk kan være veldig veldig hard imot pinnedyra dine, men der går jeg inn og roer henne ned når hun blir voldsomt, evt gir henne en ball i kjeften, for at pinnedyra skal overleve..

Det er det eneste jeg kan komme borti.. Å skjerme hunden fullstendig ifra flokken, ser ikke jeg helt skal hjelpe.. Man unngår bare problemet, ikke fikse det :)

Nei, skjerming så jeg for meg bare gjorde ting verre. Ball eller leke i kjeften kan være et alternativ. Den er veldig glad i leker, og har såvidt jeg har forstått ikke noe ressursforsvar på slikt.

Jeg opplevde litt det samme viss hunden en dag eller to hadde lavere aktivitetsnivå enn vanlig. Tror da gledet hunden seg desto mer å møte andre så selv om frøkna var egentlig ganske forsiktig avtemperament kunne hun se hunden som kom henne i mot på f.eks ti meters avstand til plutselig å spurte mot den overglad. Altså var den vanlige hilseprosessen ganske forkortet.

Hun var ikke agressiv på noen måte, men oppførte seg annerledes, kunne bli oppfattet som bøllete, noe som hun egentlig ikke var.

Vet ikke om det kan være noe lignende hos deg?

Nei, ikke i dette tillfellet. Som sagt får den deng av hunder den har bodd sammen med gjennom hele livet. Hunden oppfattes heller ikke som bøllete, og iallfall ikke aggressiv. Den er tvert imot svært underdanig og myk mot andre hunder, men også veldig leken. Inn i intimsfæren, hurra hurra!, bomp bomp!, kommån lek da! -> snerr! Skjerp deg!

Skrevet
Kanskje den bare trenger noen som er også er kjempeglade og like i nøtta å leke med? :) Hører den ikke på NOEN hunder i hele verden dersom de sier ifra at nok er nok?

Altså, den hører jo på i den forstand at den underkaster seg i situasjonen. Men den lærer ikke å høre på signaler slik at den ikke lar det gå så langt neste gang.

Hun damen vår flipper litt sånn, særlig på litt bryske hunder som prøver å si at hun er ekkel med smiskeopplegget sitt.

Ja, smiskere er jo irriterende smiskete! Jeg ser absolutt den siden. Samtidig får jeg jo litt vondt av de som havner litt utenfor når de egentlig bare ønsker å bli likt for de den er. :aaw:

Skrevet (endret)
Nei, ikke i dette tillfellet. Som sagt får den deng av hunder den har bodd sammen med gjennom hele livet. Hunden oppfattes heller ikke som bøllete, og iallfall ikke aggressiv. Den er tvert imot svært underdanig og myk mot andre hunder, men også veldig leken. Inn i intimsfæren, hurra hurra!, bomp bomp!, kommån lek da! -> snerr! Skjerp deg!

Jeg uttalte meg viss litt klønete :lol: Prøver igjen. Min hun var en forsiktig dame på den måten at hun var underdanig, la seg relativt lett på rygg etc når hun var liten, fikk mer selvsikkerhet etter hvert, men var aldri bøllete eller aggressiv i normal forstand, bare overivrig noen ganger viss hun ikke hadde blitt stimulert på normal måte, liksom. Hun elsket all andre hunder, men var litt redd så store hunder (på hennes størrelse, LOL), men ellers ukomplisert.

Men som sagt, vet ikke om dette gjelder din da, ville bare presisere i tilfelle det kunne være noe :ahappy:

Edit: min var en hund som trakk seg unna bråk. Kun en eneste gang har jeg sett henne vise tennene og knurre, og det var etter massiv provokasjon fra en meget hormonell GD/Rottweiler mix over 15-20 minutter, det var for å lære henne å gi beskjed på en måte. Ellers aldri i noen som helst situasjoner.

Endret av 13de
Skrevet
Hun damen vår flipper litt sånn, særlig på litt bryske hunder som prøver å si at hun er ekkel med smiskeopplegget sitt.

Men lille * frk.se så fint underliv jeg har* TAR faktisk hintet når det er kraftig men rettferdig ;) Etter at Oabba virkelig fikk nok av lille smisk holdt hun seg på fin avstand uten å være redd, hun bare fatta pointet :)

Skrevet
Men lille * frk.se så fint underliv jeg har* TAR faktisk hintet når det er kraftig men rettferdig ;) Etter at Oabba virkelig fikk nok av lille smisk holdt hun seg på fin avstand uten å være redd, hun bare fatta pointet :)

Så du tenker at hunden bare må få korreks av riktig hund? Hvordan finner man den mon tro? Bortsett fra hjemme hos deg tydeligvis. :D

Skrevet

Hva med og omgås noen supertolmodige rolige gamle hunder som ikke vil leke? Og dermed (kanskje) bli tvingt til og lære seg og omgås hunder uten og bare leke leke leke hele tiden? Og forsåvidt omgås hunder på tur o.l. are i bånd.. Det hjelper henne kanskje ikke og lære signaler, men kanskje det roer ned hele hun litt mtp forventninger til det og være rundt andre. Samt at du kan gå inn og stoppe leken når det blir for mye/den andre hunden blir lei. Leke bare etter lang tur når hun er sliten? :P

Skrevet
Så du tenker at hunden bare må få korreks av riktig hund? Hvordan finner man den mon tro? Bortsett fra hjemme hos deg tydeligvis. :D

Nja tja, det funka på lille smisk iallefall :lol: Men ja, sånn innerst inne tror jeg egentlig det er det eneste som kan funke, en streng en som kan si at *nok er nok, voks opp* uten at det eskalerer til noe mer, ev en som er fasans flink til å ignorere uønsket oppførsel.

Nå sier du at "din" bank/ smisk har fått deng, vil det si bitt eller bare brøling og kjefting?

Skrevet
Hva med og omgås noen supertolmodige rolige gamle hunder som ikke vil leke? Og dermed (kanskje) bli tvingt til og lære seg og omgås hunder uten og bare leke leke leke hele tiden? Og forsåvidt omgås hunder på tur o.l. are i bånd.. Det hjelper henne kanskje ikke og lære signaler, men kanskje det roer ned hele hun litt mtp forventninger til det og være rundt andre. Samt at du kan gå inn og stoppe leken når det blir for mye/den andre hunden blir lei. Leke bare etter lang tur når hun er sliten? :P

Det med å være med noen som ignorerer funka ihvertfall på min lille lykkepille, det at han oppdaget at det går an å være løs med andre uten å være zooooomgmegaduperduperhurramegrundt happy som må leke konstant. Han er fortsatt leken og glad, men ikke like intens hvis det ikke er noen reaksjon fra den andre.

Ser han har begynt å bruke den teknikken sjøl hvis han er den eldste i en relasjon, så han har lært et eller anna :P

Skrevet
Hva med og omgås noen supertolmodige rolige gamle hunder som ikke vil leke? Og dermed (kanskje) bli tvingt til og lære seg og omgås hunder uten og bare leke leke leke hele tiden? Og forsåvidt omgås hunder på tur o.l. are i bånd.. Det hjelper henne kanskje ikke og lære signaler, men kanskje det roer ned hele hun litt mtp forventninger til det og være rundt andre. Samt at du kan gå inn og stoppe leken når det blir for mye/den andre hunden blir lei. Leke bare etter lang tur når hun er sliten? :P

Ja, det er litt i de baner jeg har tenkt. Men så er det alltid så gode innspill på sonen. :)

Men de supertålmodige, fine, språksterke og flotte hundene kommer ikke på dusinet dessverre.

Smart å ta lek på slutten. Evt også et stykke inn i båndturen, i små etapper før den er i bånd igjen. Bytte på bånd og løs, og forhppentligvis stoppe det før den blir en plageånd. Det var en idé altså. Det pluss leke i kjeften kan jeg se for meg kunne hjulpet altså.

Nja tja, det funka på lille smisk iallefall :lol: Men ja, sånn innerst inne tror jeg egentlig det er det eneste som kan funke, en streng en som kan si at *nok er nok, voks opp* uten at det eskalerer til noe mer, ev en som er fasans flink til å ignorere uønsket oppførsel.

Nå sier du at "din" bank/ smisk har fått deng, vil det si bitt eller bare brøling og kjefting?

Bare knøvling/kjefting, ingen bitt eller stygge hendelser. Hunden er myk og sånt, så andre hunder oppfører seg pent når de sier "Back the f*** off!". :P

Kan se for meg Valpis er en fin kandidat til å ignorere, mulig du blir hyret inn om du er villig.

Skrevet

Start innlegget hørtes veldig ut som Doffen :whistle:

I LUUUUUUUUV YOU, LUUUUUUUUUV ME :P han underkaster seg alt og lager aldri bråk men HELE VERDEN ELSKER DOFFEN ONEONEONEONEONE :P

skrev kjære eier i det han prøver å smadre kelpien i håp om oppmerksomhet.... :blink:

  • Like 1
Skrevet

Åh her kjenner jeg meg igjen ja :lol: Eller Mana rettere sagt.. Hun er velig PÅ! Og alltid leken.. Og skal gjerne ha med alle og enhver på lek, til og med hunder som er direkte aggressive vil hun gjerne smiske med.. Dustebikkje.. Det har kun vært to hunder - tror jeg - hvor hun har vært "normal".. :P Den ene gangen var med en blandingshund, hannhund, som hun har respekt for fordi han er stor og han sier ifra med knurring/brøling (kun show aldri noe mer) og da viker hun unna, og blir underdanig. Den andre var da hun var sammen med Angus. Og fordi han var enda mer innpåsliten på henne, enn hun er vant til så ignorerte hun han faktisk :P Så det kan hende det fungerer å være med en som er "værre" enn hunden din. La den smake sin egen medisin, om dette funker...

Hvor gammel er hunden?

Ellers er dette noe jeg håper roer seg med aldern. Mana er ekstremt livlig sånn sett og er glad i alle hunder. HUn er veldig "valpete" sånnsett.. Passeringer osv går fint, og det å se hunder går bra. Passerer vi for nærme bruker hun meg som springbrett for å komme bort til den andre hunden. Jeg vil ikke at hun skal få hilse sånn for da lærer hun jo at det fungerer å være dust. Når hun er løs sammen med hundevennene sine her går det veldig greit. Tanten hennes er litt sånn at hun ignorer å sier ifra svakt - noe som ikke er nok for Mana såklart. Hun tar ofte ikke hintet men slenger seg over de likevel.. Jeg synes jo dette er en meget frekk måte å holde på på og jeg skulle ønske hun kunne oppføre seg litt snillere. Jeg tipper at Mana hadde blitt bedre om hun fikk skikkelig klar beskjed fra en godt voksen hund, som bare sier ifra. Og jeg skulle nesten ønske vi kunne møtt en sånn :P

Skrevet

Jeg har også troen på "riktig" hund, men det er ikke så lett å vite hvilken som er det før man kanskje plutselig en dag møter den.

Marvel mååååå pirke på rottisen vi kjenner, og du skulle tro at det hun sier er nok, men det er det ikke. Uansett hvor mye hun knurrer, brøler, bjeffer eller klyper han så er det bare ædda bædda og han hører ikke (hun er 3 år). Men så kan vi plutselig møte en annen hund på tur som såvidt løfter på leppa og går sin vei og da er han verdens snilleste tenåringsfjert og veldig respekterende.

Skrevet

Hunden er to år. :)

Jeg kan se for meg et møte med en hund som sier tydelig nok fra, så lærer den bare å holde seg unna den hunden og ikke nødvendigvis generaliserer til andre hunder. Der ser jeg mer for meg mengdetrening alá bånd og løs om hverandre kan funke. Gjerne i kombinasjon med tydelige, trygge og språksterke hunder.

Siden hunden er to år og fortsatt ikke har lært etter korrekser fra mange forskjellige hunder, så spørs det om systematisk deng er veien å gå?

Jeg liker konseptet systematisk deng som verktøy i hundetrening. Så sympatisk vettu. :D

Skrevet

Det hørtes akkurat ut som Nitro. Han regelrett overfaller den andre hunden av glede og skremmer ofte dem siden han er så stor. Jeg lar han ikke hilse på andre hunder i bånd, og slipper han kun løs med hunder som takler hans aktivitetsnivå, eller som overhodet ikke er interessert. Han tar faktisk et hint, så hvis hunden sier ifra så holder han avstand. Men det skjer ikke så ofte desverre, men hadde besøk av ei tispe som sa ifra og han forhold seg rolig. Så den problemstillingen du har var ny.

Jeg prøver bare så godt jeg kan å holde han noenlunde rolig/under kontroll. Vet liksom ikke hva annet man kan gjøre med slike overgira lykkelige hunder. Jeg må ofte bryte inn og avbryte hvis han blir for voldsom. Holde han igjen, prøve å slippe løs og ta timeouter iblant hvis det eksalerer.

Skrevet

Ettersom jeg har hatt ett par slike: De må alltid gå i bånd en stund sammen med andre hunder før de slippes, de får ikke være med på "frislipp" hvor man står i ro - man går tur. Somoftes begynner det "I love you" prosjektet når de blir for høyt oppe og dermed kobler jeg de til de har roet seg. Det blir IKKE bedre av å bli knøvlet, heller værre.

Men så har ikke mine blitt 2 år innen de har gitt seg.

Guest Snusmumrikk
Skrevet (endret)
Men lille * frk.se så fint underliv jeg har* TAR faktisk hintet når det er kraftig men rettferdig ;) Etter at Oabba virkelig fikk nok av lille smisk holdt hun seg på fin avstand uten å være redd, hun bare fatta pointet :)

Tja, jeg tror det kan gå litt begge veier. Samme hund blir bare mer og mer smiskete av å bli satt på plass av min hund. Og han er både kraftig og rettferdig når han setter henne på plass. Allikevel blir hun bare mer og mer smiskete og krypete av å bli korrigert av han (han liker ikke overdreven smisking). Han trenger forsåvidt ikke si kraftig i fra engang heller for at hun skal øke smiskinga. Heldigvis er han en fornuftig fyr som har forstått at ignorering funger bedre på smiskinga hennes, så han går inn med overtydelig ignorering når hun blir sånn. Og hun har vel blitt litt bedre på smiskinga si, har hun ikke Pim?

Edit:

Det gikk jo ikke an å putte inn sitater i editen lengre jo? Jaja. Jeg er ihvertfall enig med JeanetteH i at det ofte blir værre av at de er gira, og at å roe ned hjelper mye. Om en veldig myk (og kanskje til og med litt usikker) hund er veldig høy og så blir satt kraftig på plass, vil den ikke klare å ta til seg hva den blir korrigert for av den andre hunden og bare dra seg enda mer opp. Enda mer gira hos den myke/usikre hunden blir enda mer smisking og den andre hunden blir enda mer oppgitt og irritert. Dårlig sirkel.

Hunden min kan forresten drive ganske klar "oppdragelse" av smiskefrøkna i lek når hun ikke er i smiskemodus, og da forstår hun det (hun har jo egentlig et veldig godt språk, det blir bare litt mye iblandt).

Endret av Snusmumrikk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...