Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette høres litt dumt ut, men finnes det noen måte man kan vise hunden at man elsker den på en måte den skjønner? Og som den tolker som nettopp kjærlighet? Noe i dens kroppspråk som betyr "jeg er så glad i deg at jeg ikke veit hvilket bein jeg skal stå på"?

Slikking rundt munnen er visst egentlig en greie om at "har du noe mat du kunne tenke deg å gulpe opp til meg?" =p Ifølge Alexandra Horowitz. Finnes mange teorier på det der ;)

Skrevet

Iver (engelsk setter til mamma) blir ihvertfall veldig glad for en klem. Om han får putte kinnet inntil vårt er han i himmelen!

Og ikke minst ta ham med på jakt, da er han virkelig takknemlig!

  • Like 1
Skrevet

Det er menneskeliggjøring å tillegge hunder kjærlighet. At de bryr seg om folk og er glade i de er nå så, men kjærlighet? Du vet, det å virkelig elske noen er å sette de fri, og akkurat den tanken klarer jeg ikke å se at hunder ressonerer seg til...

Skrevet
Det er menneskeliggjøring å tillegge hunder kjærlighet. At de bryr seg om folk og er glade i de er nå så, men kjærlighet? Du vet, det å virkelig elske noen er å sette de fri, og akkurat den tanken klarer jeg ikke å se at hunder ressonerer seg til...

Det er fortsatt en koselig tråd da :) Hadde jo bare vært å endre tittelen til "Vise hunden at man er glad i den"

Skrevet

Det spørs på hunden, det :ahappy: Jeg tror den beste måten å vise at man er glad i dem, er å gjøre de tingene som får dem til å vise at de er glade i oss, om du skjønner. Når de får det happy-trynet, er glade og ubekymra, og viser oss at de er setter pris på det vi gjør sammen.

Samojeden blir sånn når vi går lang tur i fjellet hvor han får jobbe i sele eller bære kløv, og så setter vi opp teltet, fyrer bål og lager mat - da kommer han og legger seg tett inntil oss, ser på oss med varme, tilfredse øyne og sukker tungt - og tigger kos :heart: Golden retrieveren liker alt vi gjør sammen hun :lol: men aller mest liker hun når det er action, enten på tur eller trening, samme hva det er så lenge vi gjør det sammen, liksom. Også kosen når vi kommer hjem, særlig om hun får klatre på oss med ett eller anna teit i kjeften mens hun blir klådd på :wub:

Andre hunder jeg har hatt har best likt å bare sitte på trammen sammen og se utover "riket", andre igjen vil bare ha kos, kos og atter kos :)

Skrevet

Jeg duller og diller noe grusomt med mine hunder. Da får jeg en følelse av at de elsker meg kjempehøyt. Jeg kan ligge å holde rundt de, nusse, får nuss tilbake osv. Og jeg er hellig overbevist at for hundene så er jeg den de elsker høyest her i verden.

Dette hørtes jo ut som ironi, men er det egenlig ikke ;) Jeg kunne helt ærlig ikke hatt en "veskehund". Jeg hadde dulla den ihjel!!!

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler selv at jeg viser mye kjærlighet til hunden min. Jeg liker å klemme og kose og ligge tett inntil han. Jeg er overbevist om at hunder føler kjærlighet og kan gi det tilbake. Det er bare noe med hele uttrykket som sier det. Særlig når jeg smiler og viser omsorg. De kan se meg dypt inn i øynene og man føler at de er glad i deg. Mange syns nok det er menneskegjøring og kliss, men jeg har hund fordi jeg ønsker å gi kjærlighet til en skapning og få tilbake dette. Dette gjelder hunder spesiellt av dyrene. De er flokkdyr på samme måte som oss mennesker og som oss så knytter de seg sterkt til sine nærmeste. Det skjer ofte spesielle hendelser hvor denne kjærligheten vises, sorgreaksjon, beskyttelse, det å prøve å hjelpe. Hvis du leser boken http://askbib.asker.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=vt&ccl=%26quot;hunder+lyver+aldri+om+kj%C3%A6rlighet%26quot;%2FTI&st=p&sortering=aar får man et større bilde på dette. Jeg fikk ihvertfall det. Hadde det ikke vært noe respons ville det ikke vært noe gøy å ha hund. Men folk har jo ulike meninger, syn og grunner de har hund for.

  • Like 1
Skrevet
Det er fortsatt en koselig tråd da :) Hadde jo bare vært å endre tittelen til "Vise hunden at man er glad i den"

Har ikke sagt at den ikke er koselig, men at hunder føler kjærlighet er jeg ikke med på. Og en hund som ikke vet åssen bein den skal stå på er da ganske stresset, og det er ikke det JEG forbinder med kjærlighet akkurat.

Som sagt, jeg tviler ikke på at hunder bryr seg om folk, men de rette ordene er vel heller lojalitet, seperasjonsangst, flokktilhørelse, ressursforsvar osv.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...