Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken fuglehund?


Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er enig med Gidske. Skal du jakte med på fjellet ville jeg sett på setter, pointer, noen vorsther linjer eller Breton. Når det gjelder setterne så har jeg ikke dyp kjennskap men det handler n

Jeg tror de ulike setterene er realtivt like, men på ES er det ihvertfall veldig høyt fokus på CL og PRA, slik at det er noenlunde under kontroll. Ellers føler jeg vel at også ES har allergi (vet ikke

Takk for svar! Har ikke hørt om den siden før, så jeg får gå inn der og se. Takk for link! Min har nettopp rundet 13 og jeg begynner å merke at hun ikke er en unghund lenger, selv om hun fortsatt

Skrevet
Haha, er nok viktig å lære hunden å ligge i ro, ja. Greit å høre at det er mulig å få dem til å være stille i hus også! Hadde vært veldig fint med en hund som kunne trekke litt, setterne trekker jo litt men min går helst i sikksakk foran med slak line. Hadde også vært veldig greit å ha en hund som kunne bære litt kløv, det ser jeg for meg at pointer og vorsteh gjør litt bedre enn setterne?

Ja :) Jeg har jo selv en border collie, en veldig livlig rase. Jeg trente veldig veldig mye ro når hun var liten. Det får jeg så sinsykt igjen for hele tiden nå når hun nærmer se to år. Det er så deilig å ha en hund som klarer å være rolig inne selv om hun ikke har fått tur på 3 dager, bare tissing i hagen(begge lå med influensa).

En vorsteh er jo gjerne litt kraftigere bygget/større enn setter og pointer. Eller settere og pointere(med unntak av noen hannhunder) ser ofte veldig pinglete og små ut(i hvert fall etter min mening). Nå har vel gjerne setterne blitt en del mindre med årene? Jeg føler hvert fall jeg oftere og oftere ser pinglete små hunder. Så i og med at vorstehhunden er litt større, og tyngre, så er det gjerne en bedre trekkhund/kløvhund.

Det som har mest å si, er jo om hunden VIL trekke. Uten vilje og guts, så hjelper det ikke om du har vorsteh eller chihuahua liksom :) Men av de fem vorstehhundene vi har, og har hatt, så har alle hatt trekkiver, noen mer enn andre. De er fra rene jaktlinjer, dvs. ikke trekklinjer. En setter har ikke noe problem med å kløve, men pga. str. kan nok vorsteh kløve med tyngre kløv. Om hunden bare går sikk sakk når den skal trekke er også en trenings-sak :) Man kan trene hunden til å gå rett frem, og ikke sulle. Men noen "kan" det med en gang. De lærer det gjerne kjappere om man kjører sammen med en annen med hund, foran. Da vil hunden mest sannsynlig bare løpe etter dem :)

Bare et lite obs når det gjelder pointer, jeg har nemlig inntrykk av at det er noen linjer der ute med litt vel mye piping/pistring. Dette er nok fullt mulig å unngå, men greit å gjøre seg litt kjent med mor og gjerne far til valpene.

Det finnes mye piping på vorsteh også. Så på begge, både pointer, og vorsteh ville jeg møtt begge foreldre, og sett om det var mye sutring på dem, om det er noe du ikke vil ha(anbefaler å alltid møte foreldre, men her kan man være obs på piping). Det er ikke alltid så gøy.. Vi har en som kan syte, og det er utrolig irriterende. Men som Siri sier, det kan læres bort!

  • Like 1
Skrevet

Takk for flere svar!

Pistring/piping har jeg veldig lite lyst på. Takk for advarsel, hvis jeg ender opp med en av dem skal jeg definitivt sjekke foreldre for det(og alskens mulige andre problemer, selvfølgelig).

Er nok stor forskjell på hvor stort de går ja(bare de ESene jeg kjenner går jo veldig forskjellig), men nå har jeg i alle fall fått et lite inntrykk av pointeren i forhold til de andre. :)

Du kan sikkert kontakte ammarnäs vildmark http://ammarnasvildmark.se/ de har både setter (engelsk og irsk), vorsteh og pointer og de jakter mye med alle sammen så de har sikkert et godt bilde på forskjellene innen rasene.

Takk! Skal lagre linken, så kan jeg ta kontakt med dem når jeg har litt bedre peiling selv på akkurat hva jeg er ute etter.

En vorsteh er jo gjerne litt kraftigere bygget/større enn setter og pointer. Eller settere og pointere(med unntak av noen hannhunder) ser ofte veldig pinglete og små ut(i hvert fall etter min mening). Nå har vel gjerne setterne blitt en del mindre med årene? Jeg føler hvert fall jeg oftere og oftere ser pinglete små hunder. Så i og med at vorstehhunden er litt større, og tyngre, så er det gjerne en bedre trekkhund/kløvhund.

Det som har mest å si, er jo om hunden VIL trekke. Uten vilje og guts, så hjelper det ikke om du har vorsteh eller chihuahua liksom :) Men av de fem vorstehhundene vi har, og har hatt, så har alle hatt trekkiver, noen mer enn andre. De er fra rene jaktlinjer, dvs. ikke trekklinjer. En setter har ikke noe problem med å kløve, men pga. str. kan nok vorsteh kløve med tyngre kløv. Om hunden bare går sikk sakk når den skal trekke er også en trenings-sak :) Man kan trene hunden til å gå rett frem, og ikke sulle. Men noen "kan" det med en gang. De lærer det gjerne kjappere om man kjører sammen med en annen med hund, foran. Da vil hunden mest sannsynlig bare løpe etter dem :)

Jeg synes også setterne er blitt mindre, og hvis jeg skal ha setter har jeg mest lyst på en litt kraftig en("gammeldags setter" har jeg blitt fortalt at det er, vet ikke om det stemmer, da) da jeg synes mange av de jeg ser for tiden ser litt for pinglete ut. Jeg har faktisk aldri tenkt på at det går an å trene dem til å trekke(litt flau :icon_redface: ).

Skrevet
Jeg synes også setterne er blitt mindre, og hvis jeg skal ha setter har jeg mest lyst på en litt kraftig en("gammeldags setter" har jeg blitt fortalt at det er, vet ikke om det stemmer, da) da jeg synes mange av de jeg ser for tiden ser litt for pinglete ut. Jeg har faktisk aldri tenkt på at det går an å trene dem til å trekke(litt flau :icon_redface: ).

Øvelse gjør mester vet du, hehe.

Alle mine settere har vært habile trekkhunder. Ikke det at jeg noen gang har deltatt i løp eller noe, men de har trukket godt og jevnt, og synes at det er kjekt.

Liten video fra da jeg filmet litt snørekjøring i julen. :) Ikke så lett å holde kamera i den ene hånden og votter og staver i den andre, hehe.

At vorsteh er gode trekkhunder er ingen hemmelighet, og de pointerne jeg kjenner trekker stort sett fint de også. :)

Ellers så er jeg helt enig med deg i at det er mange små settere ute og går. Har møtt voksne gordontisper på 14 kg! Min veide jo nesten 10 kg mer! Jeg liker settere med litt størrelse på, men selvsagt innenfor standarden da. Det er fullt mulig å finne litt større settere hvis man leter. Det er mange små, men de litt større finnes de også. :)

Haha, er nok viktig å lære hunden å ligge i ro, ja. Greit å høre at det er mulig å få dem til å være stille i hus også! Hadde vært veldig fint med en hund som kunne trekke litt, setterne trekker jo litt men min går helst i sikksakk foran med slak line. Hadde også vært veldig greit å ha en hund som kunne bære litt kløv, det ser jeg for meg at pointer og vorsteh gjør litt bedre enn setterne?

Mange som prater om seperasjonsangst hos setter. Har aldri opplevd det med noen av de jeg har vært borti, men da har jeg nok bare vært heldig! Er det noen som vet om det er arvelig, eller om det kun går på individ?

Settere kan fint bære kløv:

IMG_3314a_zpsff819163.jpg

("Feil" type setter da men. :P )

Men det er klart en større vorsteh kan bære tyngre enn en liten spinkel settertispe, så sånn sett egner de seg nok bedre. :)

Når det gjelder separasjonsangst så er det helt klart noe som forekommer på gordon setter. Jeg kjenner flere gordons med separasjonsangst, men det er jo selvsagt ikke slik for alle. Men at det forekommer hyppigere enn hos mange andre raser? Ja.

Skrevet
Takk for flere svar!

Pistring/piping har jeg veldig lite lyst på. Takk for advarsel, hvis jeg ender opp med en av dem skal jeg definitivt sjekke foreldre for det(og alskens mulige andre problemer, selvfølgelig).

Er nok stor forskjell på hvor stort de går ja(bare de ESene jeg kjenner går jo veldig forskjellig), men nå har jeg i alle fall fått et lite inntrykk av pointeren i forhold til de andre. :)

Jeg synes også setterne er blitt mindre, og hvis jeg skal ha setter har jeg mest lyst på en litt kraftig en("gammeldags setter" har jeg blitt fortalt at det er, vet ikke om det stemmer, da) da jeg synes mange av de jeg ser for tiden ser litt for pinglete ut. Jeg har faktisk aldri tenkt på at det går an å trene dem til å trekke(litt flau :icon_redface: ).

Ja, jeg synes store(men innenfor grensa) settere er veldig vakre å se på! Jeg må alltid sikle når jeg ser en stor setter hannhund. Eyecandy! Jeg skjønner ikke greien med de små pinglehundene..

Og joda! Man kan trene de mye innen trekk.

Jeg har en border collie, Nora, jeg bruker til trekk. Hun er kjempe gira og flink. Har lært henne høyre og venstre, og hun lyer dette veldig bra. Vorstehhundene kan ikke det, og er litt mer "jeg løper her jeg" Også løper hun på motsatt side av et tre enn jeg gjør :P Nora kan jeg kommandere til å gå på høyre eller venstre side av ting, veikrysser, ol. Er ikke noe vanskelig å lære dem heller :)

Legger ved en film av to av vorstehhundene og Nora. Hun har litt problemer med å holde farten dems over lengre avstander, da hun ikke er like godt trent :P Derfor legger hun seg en del ut til siden og løper der når hun ikke klarer å trekke i så stor fart :) Hun blir 2 år i mars, så hun er fremdeles ung.

Skrevet

Skulle hatt et bilde av Iver-gutt her nå! Han er stor og kraftig :)

Han kunne hatt pittelitt mer hår på ørene men ellers er han virkelig flott å se på! Heldigvis er mange dommere helt enige i det, men de er ikke alltid like populære på jaktprøver. Det er vel mye fordi det ser ut som om dem løper sakte for de fleste store hunder har mye større bevegelsesmønster om noen skjønner hva jeg mener.

Skrevet
Bare lufter spørsmålet her? :) Hvordan er ungarsk vizla i dette tilfellet?

Jeg spurte om ungarsk vizsla her inne for ikke så lenge siden:

http://hundesonen.no/forum/topic/67123-noen-som-kan-fortelle-meg-om-ungarsk-vizsla/

Fikk ikke så mange svar akkurat. Har dog fått inntrykk av at de er et godt stykke fra pointere og settere jaktmessig.

  • Like 1
Skrevet

Dobbelpost, men klarer ikke å kopiere inn disse nye teite quotene. :aww:

Skulle hatt et bilde av Iver-gutt her nå! Han er stor og kraftig :)

Han kunne hatt pittelitt mer hår på ørene men ellers er han virkelig flott å se på! Heldigvis er mange dommere helt enige i det, men de er ikke alltid like populære på jaktprøver. Det er vel mye fordi det ser ut som om dem løper sakte for de fleste store hunder har mye større bevegelsesmønster om noen skjønner hva jeg mener.

Skulle gjerne hilst på Iver en gang altså! Har sansen for store fine setterhannhunder. :ahappy: Du kommer ikke tilfeldigvis til NKK Bergen? :P

Skrevet
Dobbelpost, men klarer ikke å kopiere inn disse nye teite quotene. :aww:

Skulle gjerne hilst på Iver en gang altså! Har sansen for store fine setterhannhunder. :ahappy: Du kommer ikke tilfeldigvis til NKK Bergen? :P

Mener å huske at det er i starten av april? Da skal jeg nemlig arrangere stand på Villmarksmessa :(

Skrevet
Skulle hatt et bilde av Iver-gutt her nå! Han er stor og kraftig :)

Han kunne hatt pittelitt mer hår på ørene men ellers er han virkelig flott å se på! Heldigvis er mange dommere helt enige i det, men de er ikke alltid like populære på jaktprøver. Det er vel mye fordi det ser ut som om dem løper sakte for de fleste store hunder har mye større bevegelsesmønster om noen skjønner hva jeg mener.

Går ut ifra du sikter til størrelsen? Vi har bare fått positive tilbakemeldinger på hannhunden vår, Brøyt, som er en stor(!) hannhund, på jaktprøver. Synes det er veldig rart at om det "ikke er populært" på Iver? Om hunden kommer seg rundt og bruker lite med krefter, har god flyt, så burde jo ikke størrelse ha noe å si(om ikke på resultatet, men ellers heller). :)

Veldig OT!

---

Vizla er etter det jeg har forstått ikke like gode på fugl som de andre rasene vi har nevnt her. Det er ikke mange som går for Vizla om de skal ha fuglehund til jakt/jaktprøver. De få som gjør det(kjenner en), har ganske mye "verre" utgangspunkt enn de med setter, pointer, vorsteh ol. Om avlen er begynt å vingle litt, eller om de er bedre i andre land, aldri har vært på samme nivå ol. vet jeg ikke. Det er hvert fall ganske sjeldent vizlaer på jaktprøver. Den jeg kjenner til tror jeg har en 2AK, og det er stort! Den har også gått litt apportprøver, men fikk ikke godkjent når jeg var med. Tror de jubler om de får en 3ak :)

Skrevet
Går ut ifra du sikter til størrelsen? Vi har bare fått positive tilbakemeldinger på hannhunden vår, Brøyt, som er en stor(!) hannhund, på jaktprøver. Synes det er veldig rart at om det "ikke er populært" på Iver? Om hunden kommer seg rundt og bruker lite med krefter, har god flyt, så burde jo ikke størrelse ha noe å si(om ikke på resultatet, men ellers heller). :)

Veldig OT!

Jo de kritiserer dessverre fart. Dette særlig om makker har bein som går som trommestikker. Det kan nemlig se ut som om han galloperer veldig langsomt, men ser du han ved siden av en trommestikke hund så ser man jo at farten er mye høyere enn det man tror.

Skrevet

Om du misliker lyd må du nesten satse på å finne en oppdretter som er ærlig med deg. De fleste fuglehunder er rolige i hjemmet, de skal ha en solid av og på knapp. Det er i stress-situasjonene lyden kommer. Derfor er det ikke bare å møte foreldrene en tilfeldig dag og tenke at de var jo rolige og greie.

Nå er ikke jeg veldig erfaren enda på prøver og treninger, men jeg synes det er like mye lyd i engelsk setter som i vorsteh. Det er bare litt annerledes lyd, mer pistring hos setter enn vorsteh som har mer piping (om det ga noe mening). Mange klarer fint å trene vekk lyden, men tror også det må litt sterkere krutt til enn pølsebiter. Selv har vi valgt å investere i bomullsdotter til oss selv...

Skrevet
Jo de kritiserer dessverre fart. Dette særlig om makker har bein som går som trommestikker. Det kan nemlig se ut som om han galloperer veldig langsomt, men ser du han ved siden av en trommestikke hund så ser man jo at farten er mye høyere enn det man tror.

Har heldigvis aldri opplevd dette på Brøyt! Da tror jeg pappa hadde sagt noen bergenske gloser altså :P

Skrevet
Har heldigvis aldri opplevd dette på Brøyt! Da tror jeg pappa hadde sagt noen bergenske gloser altså :P

Mulig det er noe med at mamma ikke helt tør å si ifra heller. Men så får man jo ikke kritikken før på slutten. Nå er jo ikke dette noe problem dersom hunden på et tidspunkt løper side om side, da ser man jo hvor jordvinnende stegene er :P Dog er det faktisk noen ganger han har vært i overkant av mammadalt.

Skrevet

Pistring/piping som dere nevner, er dette kun et problem ved jaktprøver? Eller dukker det opp ellers også? Iom at jeg i utgangspunktet ikke har tenkt meg på jaktprøver og utstillinger, vil jeg ha større sannsynlighet for å slippe unna det?'

Og mtp oppdretter, har inntrykk av at det er en god del som kun selger til de som har tenkt til å ta med hunden på jaktprøver og utstillinger, vil jeg få store problemer med å finne en god hund hvis jeg ikke skal ut og starte prøver med den? Ikke at jeg helt har utelukket det, da :ahappy: Hun jeg har nå fikk vi kun kjøpe fordi hun er feilvare(litt for mye hvitt på henne), så har tenkt litt på om det gjør ting mye vanskeligere å ikke delta aktivt i "ting"?

Skrevet
Pistring/piping som dere nevner, er dette kun et problem ved jaktprøver? Eller dukker det opp ellers også? Iom at jeg i utgangspunktet ikke har tenkt meg på jaktprøver og utstillinger, vil jeg ha større sannsynlighet for å slippe unna det?'

Og mtp oppdretter, har inntrykk av at det er en god del som kun selger til de som har tenkt til å ta med hunden på jaktprøver og utstillinger, vil jeg få store problemer med å finne en god hund hvis jeg ikke skal ut og starte prøver med den? Ikke at jeg helt har utelukket det, da :ahappy: Hun jeg har nå fikk vi kun kjøpe fordi hun er feilvare(litt for mye hvitt på henne), så har tenkt litt på om det gjør ting mye vanskeligere å ikke delta aktivt i "ting"?

Jeg har inntrykk av at de fleste oppdrettere først og fremst er opptatt av at hunden skal få et godt hjem hvor den også brukes på jakt. Klart at de gjerne vil at hundene skal startes på jaktprøve, men ikke at det er et krav for å få kjøpe. Det varierer jo selvsagt litt mellom oppdrettere også. Noen er mer fokusert på jaktprøver enn andre.

Skrevet

Inntrykket mitt også når vi så på fuglehund, var at de var opptatt av at hunden skulle få et godt hjem. Vi skulle bruke hunden til jakt, men dette ble egentlig ikke nevnt i noen stor grad da vi ikke helt visste ambisjonene våre selv heller. Det oppdretter syntes var viktig var at vi gav hunden et aktivt liv, for det er jo aktive raser. Det at vi valgte å bruke hunden til jakt når hun fikk vite om dette syntes hun bare var en hyggelig bonus, men det viktigste var som skrevet at hunden hadde et godt hjem :)

edit; vi ble altså satt på venteliste til valp på lik linje med andre valpekjøpere, og hun tok kontakt da hun mente at en valp etter våre ønsker dukket opp :- )

Skrevet

Jeg har ikke hatt noen problemer med å få kjøpt gode hunder selv om jeg ikke er en aktiv jeger, men jeg aktiviserer hundene mine på andre måter. Oppdretteren til Bris ville feks at jeg skulle kjøpe valp fra de fordi hun så hvor mye jeg trente Isak i feks lydighet. Det er nok en del oppdrettere som kun selger til jakt-og prøvemennesker, men ikke alle er så strenge :)

Skrevet
Pistring/piping som dere nevner, er dette kun et problem ved jaktprøver? Eller dukker det opp ellers også? Iom at jeg i utgangspunktet ikke har tenkt meg på jaktprøver og utstillinger, vil jeg ha større sannsynlighet for å slippe unna det?'

Og mtp oppdretter, har inntrykk av at det er en god del som kun selger til de som har tenkt til å ta med hunden på jaktprøver og utstillinger, vil jeg få store problemer med å finne en god hund hvis jeg ikke skal ut og starte prøver med den? Ikke at jeg helt har utelukket det, da :ahappy: Hun jeg har nå fikk vi kun kjøpe fordi hun er feilvare(litt for mye hvitt på henne), så har tenkt litt på om det gjør ting mye vanskeligere å ikke delta aktivt i "ting"?

På vår munsterlender kommer lyden når det er mye stress og vi står stille. Er vi i bevegelse er det ingen piping. Det har jeg vel også inntrykket av gjelder for mange av de andre, det er lite lyd når man er i bevegelse, eller hunden bruker hodet.

Jeg kan også få lyd når vi ankommer lydighetstrening, da er hun gira for å komme igang, og piper. Når vi kommer igang er lyden borte, og har heller ikke så mye problem med det på fellesøvelser. Men der er ikke fuglehunden alene da, mange andre hunder som piper eller bjeffer på vår trening ihvertfall. Trøster meg med at det ihvertfall er lite bjeffing på fuglehundene...

Hvem oppdretter selger til varierer litt. Jeg vil tro mange ihvertfall foretrekker at noen i kullet blir testet på en jaktprøve, slik at de får sett hvilken vei oppdrettet går. Men det er nok ikke noe problem å få tak i valper sålenge du ønsker å jakte med den.

  • Like 1
Skrevet

Vi som oppdrettere av korthår vorsteh selger til folk som vil bruke hunden på jakt. Det er det "eneste" vi forlanger av den biten, men vi vil gjerne at hundene stilles på prøver/utstilling for å få offisielle resultat som viser hvordan hundene fra oss er mtp. videre avl ol. Dvs. Vi forlanger ikke at man går på prøver, bare at man bruker den på jakt :) Men det er et stort pluss å gå på prøver.

Vi ville aldri solgt til noen som ikke ville brukt de på jakt. Da finnes det andre raser man kan kjøpe ;)

Skrevet

Høres ut som det ikke bør være noe problem å få tak i hund, da. Jeg skal jakte med den så den biten er ikke noe problem :)

Nå står jeg i hovedsak mellom setter/pointer, så får jeg evt. finne ut av GS/ES hvis jeg ender opp med setter.

Jeg bor i leilighet med liten hage hvor hunden kan stå i bånd, vil anta at leilighet ikke er noe problem for noen av rasene hvis den får nok mosjon?

Tusen takk for alle svar! :D

Skrevet

Det hørtes litt trangt ut, da bør dere være gode venner hele gjengen. Det bør i alle fall gå bra med meg og en/to hunder på 80kvm da :ahappy:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...