Gå til innhold
Hundesonen.no

Ti år i bur, kunne nesten ikke gå da han kom ut


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

http://maritemilie.com/2013/02/12/ti-ar-i-bur-og-effektene-av-et-stillesittende-liv/

Fy søren altså... og det er så trist å tenke på at dette er skjebnen for alt for mange kaniner, de sitter der ute, år etter år i de små stusselige burene sine. Hvorfor kjøper man i det hele tatt så små bur til dyr som skal tilbringe så mye tid i det?

Da Erling endelig fikk flytte ut av buret sitt kunne han omtrent ikke gå. Han var ti år og hadde blitt oppbevart i et bur ute i hagen hele livet. Det var ungene i familien som en gang hadde fått sin egen lille kanin, men Erling ble snart sittende alene. I ti år satt han der. Han satt, lå, spiste og satt. Eierene ble lei av å gå ut med mat til han hver dag, og ga han etterhvert til noen naboer som hadde vært bekymret for kaninen i mange år. Jeg skulle ønske de hadde gjort det tidligere.

utebur-003.jpg?w=500&h=375

Fy skam til folk som lar kaninene sine bo i slike bur.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre så vet faktisk ikke folk bedre nei :( Jeg er SÅ glad for at jeg jobber i dyrebutikk slik at jeg har mulighet til å informere og påvirke folks valg når de skaffer seg såkalte "burdyr".

Opplever ikke rent sjeldent at folk som skal ha f.eks kanin spør om å få se det minste buret kaninen kan ha. Heldigvis er det mange som mer enn gjerne er villig til å lære :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånt er bare så utrolig trist. Det er utrolig mange kaniner rundt om som lever et helt liv under slike forhold.

Klipper og limer hva jeg skrev på ei facebookgruppe i går:

Jeg overtok, eller snarere reddet, en dvergvedder/franskevedder-blanding for mange år siden. Hun var da 5-6 år og hadde stått i et lite marsvinbur hele sitt liv og blitt foret på grisepellets og noe kupellets. Hun var veldig, veldig feit, og hun kunne ikke gå. En ting var at hun var aggressiv og redd, men hun var totalt deformert. Selv etter at hun hadde blitt slanket ned til normal vekt, var hun helt merkelig i fasongen. Hun tøt utover som en deigklump, og det virket som at både brystkassen var "brettet utover" og alle innvollene bare fløt rundt inni henne.
Jeg tenkte at det måtte være en sammenheng med totalt stillesittende liv og fasongen hennes, men daværende dyrlege i distriket bare lo av meg og mente hun bare var en "rar" kanin.
Dessverre var hun så ødelagt av vanstell og direkte mishandling at jeg endte opp med å avlive henne. Hun hadde det ikke godt, stakkar :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er dessverre svært vanlig, ikke minst fordi de aller fleste oppdrettere forkynner at kaniner er solitære dyr som bør bo alene, og gjerne kan bo i bur alene ute i hagen, de har det jo som kjent bedre i kulde enn i varme... *se oppgitt ut*

Ofte har jeg lurt på om denne overbevisningen om at kaniner har det bedre alene i hvert sitt bur er mangel på kunnskap eller rett og slett en overbevisning oppdrettere har gitt seg selv så de kan forsvare sitt egen hold av kaniner, en og en i små bur for å holde pene pelser, rask tilvekst og oppnå gode poeng på utstilling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er desverre ikke alle som vil lære heller - et vennepar av meg hadde kanin til madammens datter - de hadde to egentlig, men den andre døde i fjor vinter "av kulde" - De hadde riktignok større bur enn det på bildet, men når det blir ned i 30 minus her om vintern så holder ikke det. Jeg prøvde forsiktig å si at kaninen trenger en venn og større plass, men beskjeden jeg fikk da var bare at "det kommer ikke flere kaniner inn, og betingelsen for at hun fikk kaninene var at de skulle bo ute" jentungen selv kunne jo ikke håndtere kaninen, den var for redd og lite tam og hadde sikkert smerter... den døde nå i vinter "den tålte ikke kulda" og jeg tenker at det i grunnen var det beste for den... Jeg tilbød meg å ta den til meg, men jentungen ville jo ha den... Jeg sa også at de kunne få en av meg til selskap, men da skal de ikke ha det slik, men det var heller ikke aktuelt.

Så nå skal jeg overta burene sånn at det er vanskeligere for dem å skaffe seg nye kaniner. For buret blir en ypperlig utehusi utegårdene jeg planlegger enten til kaninene eller marsvina.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på det med at folk ikke vet bedre. Jeg viste ikke bedre da jeg 10 år gammel fikk min første kanin.Han var innekanin og levde til han ble 12. Men hadde jeg ikke allerede da vært så gærn etter dyr så ville nok han også sittet mye i buret. Men jeg hadde han mye ute rett og slett for at jeg var helt tussete etter han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er slik at folk ikke vet bedre så er det jo direkte skremmende! Jeg klarer bare ikke helt forstå at folk synes det er greit å ha et levende vesen på så lite plass hele livet sitt. Jeg mener, hvordan i all verden kan man tro at det er et godt liv?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er slik at folk ikke vet bedre så er det jo direkte skremmende! Jeg klarer bare ikke helt forstå at folk synes det er greit å ha et levende vesen på så lite plass hele livet sitt. Jeg mener, hvordan i all verden kan man tro at det er et godt liv?

Med bakgrunn fra dyrebutikkbransjen tror jeg man fint kan si at jo, folk vet ikke bedre. Tror neppe de fleste er slemme eller ønsker å være det. Men de gjør "som alle andre", og da blir dette resultatet. Jeg hadde kaniner slik selv da jeg var yngre, dog hadde de også stor løpegård utendørs der de var noen timer nesten hver dag. Men de bodde store deler av døgnet i bur, og vi hadde ingen betenkeligheter med det på den tiden. Synd, men sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er slik at folk ikke vet bedre så er det jo direkte skremmende! Jeg klarer bare ikke helt forstå at folk synes det er greit å ha et levende vesen på så lite plass hele livet sitt. Jeg mener, hvordan i all verden kan man tro at det er et godt liv?

Med tanke på at folk har hunder i bur 18 timer i døgnet, hester på boks 18 -20 timer i døgnet, kyr på bås 24 timer i døgnet osv osv - så er det ikke så rart - selv om det er fryktelig trist. Vi mennesker er generelt skikkelig dårlige på å se andre arters behov - er jo mer praktisk for oss med små bur...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at folk har hunder i bur 18 timer i døgnet, hester på boks 18 -20 timer i døgnet, kyr på bås 24 timer i døgnet osv osv - så er det ikke så rart - selv om det er fryktelig trist. Vi mennesker er generelt skikkelig dårlige på å se andre arters behov - er jo mer praktisk for oss med små bur...

Nettopp - det er det som er problemet. Vi er alt for lite flinke til å se at selv om et "problem" kan løses på en enkel måte betyr ikke det nødvendig vis at løsningen er god for alle. Vi er ego sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff.

Jeg er oppvokst med kaniner, og jeg husker pappa lagde store, flyttbare merder og innhegninger til dem, så de skulle få beite og grave om sommeren, og strekke skikkelig ut. Gjett om han ble til latter i bygda da, tenk å dille sånn bare for noen kaniner! Utrolig trist at det er sånn. "Hva er det minste buret den kan ha", liksom... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...