Gå til innhold
Hundesonen.no

Ti år i bur, kunne nesten ikke gå da han kom ut


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

http://maritemilie.com/2013/02/12/ti-ar-i-bur-og-effektene-av-et-stillesittende-liv/

Fy søren altså... og det er så trist å tenke på at dette er skjebnen for alt for mange kaniner, de sitter der ute, år etter år i de små stusselige burene sine. Hvorfor kjøper man i det hele tatt så små bur til dyr som skal tilbringe så mye tid i det?

Da Erling endelig fikk flytte ut av buret sitt kunne han omtrent ikke gå. Han var ti år og hadde blitt oppbevart i et bur ute i hagen hele livet. Det var ungene i familien som en gang hadde fått sin egen lille kanin, men Erling ble snart sittende alene. I ti år satt han der. Han satt, lå, spiste og satt. Eierene ble lei av å gå ut med mat til han hver dag, og ga han etterhvert til noen naboer som hadde vært bekymret for kaninen i mange år. Jeg skulle ønske de hadde gjort det tidligere.

utebur-003.jpg?w=500&h=375

Fy skam til folk som lar kaninene sine bo i slike bur.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre så vet faktisk ikke folk bedre nei :( Jeg er SÅ glad for at jeg jobber i dyrebutikk slik at jeg har mulighet til å informere og påvirke folks valg når de skaffer seg såkalte "burdyr".

Opplever ikke rent sjeldent at folk som skal ha f.eks kanin spør om å få se det minste buret kaninen kan ha. Heldigvis er det mange som mer enn gjerne er villig til å lære :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånt er bare så utrolig trist. Det er utrolig mange kaniner rundt om som lever et helt liv under slike forhold.

Klipper og limer hva jeg skrev på ei facebookgruppe i går:

Jeg overtok, eller snarere reddet, en dvergvedder/franskevedder-blanding for mange år siden. Hun var da 5-6 år og hadde stått i et lite marsvinbur hele sitt liv og blitt foret på grisepellets og noe kupellets. Hun var veldig, veldig feit, og hun kunne ikke gå. En ting var at hun var aggressiv og redd, men hun var totalt deformert. Selv etter at hun hadde blitt slanket ned til normal vekt, var hun helt merkelig i fasongen. Hun tøt utover som en deigklump, og det virket som at både brystkassen var "brettet utover" og alle innvollene bare fløt rundt inni henne.
Jeg tenkte at det måtte være en sammenheng med totalt stillesittende liv og fasongen hennes, men daværende dyrlege i distriket bare lo av meg og mente hun bare var en "rar" kanin.
Dessverre var hun så ødelagt av vanstell og direkte mishandling at jeg endte opp med å avlive henne. Hun hadde det ikke godt, stakkar :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er dessverre svært vanlig, ikke minst fordi de aller fleste oppdrettere forkynner at kaniner er solitære dyr som bør bo alene, og gjerne kan bo i bur alene ute i hagen, de har det jo som kjent bedre i kulde enn i varme... *se oppgitt ut*

Ofte har jeg lurt på om denne overbevisningen om at kaniner har det bedre alene i hvert sitt bur er mangel på kunnskap eller rett og slett en overbevisning oppdrettere har gitt seg selv så de kan forsvare sitt egen hold av kaniner, en og en i små bur for å holde pene pelser, rask tilvekst og oppnå gode poeng på utstilling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er desverre ikke alle som vil lære heller - et vennepar av meg hadde kanin til madammens datter - de hadde to egentlig, men den andre døde i fjor vinter "av kulde" - De hadde riktignok større bur enn det på bildet, men når det blir ned i 30 minus her om vintern så holder ikke det. Jeg prøvde forsiktig å si at kaninen trenger en venn og større plass, men beskjeden jeg fikk da var bare at "det kommer ikke flere kaniner inn, og betingelsen for at hun fikk kaninene var at de skulle bo ute" jentungen selv kunne jo ikke håndtere kaninen, den var for redd og lite tam og hadde sikkert smerter... den døde nå i vinter "den tålte ikke kulda" og jeg tenker at det i grunnen var det beste for den... Jeg tilbød meg å ta den til meg, men jentungen ville jo ha den... Jeg sa også at de kunne få en av meg til selskap, men da skal de ikke ha det slik, men det var heller ikke aktuelt.

Så nå skal jeg overta burene sånn at det er vanskeligere for dem å skaffe seg nye kaniner. For buret blir en ypperlig utehusi utegårdene jeg planlegger enten til kaninene eller marsvina.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på det med at folk ikke vet bedre. Jeg viste ikke bedre da jeg 10 år gammel fikk min første kanin.Han var innekanin og levde til han ble 12. Men hadde jeg ikke allerede da vært så gærn etter dyr så ville nok han også sittet mye i buret. Men jeg hadde han mye ute rett og slett for at jeg var helt tussete etter han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er slik at folk ikke vet bedre så er det jo direkte skremmende! Jeg klarer bare ikke helt forstå at folk synes det er greit å ha et levende vesen på så lite plass hele livet sitt. Jeg mener, hvordan i all verden kan man tro at det er et godt liv?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er slik at folk ikke vet bedre så er det jo direkte skremmende! Jeg klarer bare ikke helt forstå at folk synes det er greit å ha et levende vesen på så lite plass hele livet sitt. Jeg mener, hvordan i all verden kan man tro at det er et godt liv?

Med bakgrunn fra dyrebutikkbransjen tror jeg man fint kan si at jo, folk vet ikke bedre. Tror neppe de fleste er slemme eller ønsker å være det. Men de gjør "som alle andre", og da blir dette resultatet. Jeg hadde kaniner slik selv da jeg var yngre, dog hadde de også stor løpegård utendørs der de var noen timer nesten hver dag. Men de bodde store deler av døgnet i bur, og vi hadde ingen betenkeligheter med det på den tiden. Synd, men sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er slik at folk ikke vet bedre så er det jo direkte skremmende! Jeg klarer bare ikke helt forstå at folk synes det er greit å ha et levende vesen på så lite plass hele livet sitt. Jeg mener, hvordan i all verden kan man tro at det er et godt liv?

Med tanke på at folk har hunder i bur 18 timer i døgnet, hester på boks 18 -20 timer i døgnet, kyr på bås 24 timer i døgnet osv osv - så er det ikke så rart - selv om det er fryktelig trist. Vi mennesker er generelt skikkelig dårlige på å se andre arters behov - er jo mer praktisk for oss med små bur...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at folk har hunder i bur 18 timer i døgnet, hester på boks 18 -20 timer i døgnet, kyr på bås 24 timer i døgnet osv osv - så er det ikke så rart - selv om det er fryktelig trist. Vi mennesker er generelt skikkelig dårlige på å se andre arters behov - er jo mer praktisk for oss med små bur...

Nettopp - det er det som er problemet. Vi er alt for lite flinke til å se at selv om et "problem" kan løses på en enkel måte betyr ikke det nødvendig vis at løsningen er god for alle. Vi er ego sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff.

Jeg er oppvokst med kaniner, og jeg husker pappa lagde store, flyttbare merder og innhegninger til dem, så de skulle få beite og grave om sommeren, og strekke skikkelig ut. Gjett om han ble til latter i bygda da, tenk å dille sånn bare for noen kaniner! Utrolig trist at det er sånn. "Hva er det minste buret den kan ha", liksom... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...