Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://maritemilie.com/2013/02/12/ti-ar-i-bur-og-effektene-av-et-stillesittende-liv/

Fy søren altså... og det er så trist å tenke på at dette er skjebnen for alt for mange kaniner, de sitter der ute, år etter år i de små stusselige burene sine. Hvorfor kjøper man i det hele tatt så små bur til dyr som skal tilbringe så mye tid i det?

Da Erling endelig fikk flytte ut av buret sitt kunne han omtrent ikke gå. Han var ti år og hadde blitt oppbevart i et bur ute i hagen hele livet. Det var ungene i familien som en gang hadde fått sin egen lille kanin, men Erling ble snart sittende alene. I ti år satt han der. Han satt, lå, spiste og satt. Eierene ble lei av å gå ut med mat til han hver dag, og ga han etterhvert til noen naboer som hadde vært bekymret for kaninen i mange år. Jeg skulle ønske de hadde gjort det tidligere.

utebur-003.jpg?w=500&h=375

Fy skam til folk som lar kaninene sine bo i slike bur.

  • Like 1
Skrevet

:cry:

Folk vet ikke bedre, og stillesitting kombinert med kulde er virkelig drepen for kaniner, desverre.

Edit: Misforstå meg rett, kaniner tåler kulde, men ikke i små bur.

  • Like 2
Skrevet

Dessverre så vet faktisk ikke folk bedre nei :( Jeg er SÅ glad for at jeg jobber i dyrebutikk slik at jeg har mulighet til å informere og påvirke folks valg når de skaffer seg såkalte "burdyr".

Opplever ikke rent sjeldent at folk som skal ha f.eks kanin spør om å få se det minste buret kaninen kan ha. Heldigvis er det mange som mer enn gjerne er villig til å lære :)

Skrevet

Sånt er bare så utrolig trist. Det er utrolig mange kaniner rundt om som lever et helt liv under slike forhold.

Klipper og limer hva jeg skrev på ei facebookgruppe i går:

Jeg overtok, eller snarere reddet, en dvergvedder/franskevedder-blanding for mange år siden. Hun var da 5-6 år og hadde stått i et lite marsvinbur hele sitt liv og blitt foret på grisepellets og noe kupellets. Hun var veldig, veldig feit, og hun kunne ikke gå. En ting var at hun var aggressiv og redd, men hun var totalt deformert. Selv etter at hun hadde blitt slanket ned til normal vekt, var hun helt merkelig i fasongen. Hun tøt utover som en deigklump, og det virket som at både brystkassen var "brettet utover" og alle innvollene bare fløt rundt inni henne.
Jeg tenkte at det måtte være en sammenheng med totalt stillesittende liv og fasongen hennes, men daværende dyrlege i distriket bare lo av meg og mente hun bare var en "rar" kanin.
Dessverre var hun så ødelagt av vanstell og direkte mishandling at jeg endte opp med å avlive henne. Hun hadde det ikke godt, stakkar :no:

Skrevet

Dette er dessverre svært vanlig, ikke minst fordi de aller fleste oppdrettere forkynner at kaniner er solitære dyr som bør bo alene, og gjerne kan bo i bur alene ute i hagen, de har det jo som kjent bedre i kulde enn i varme... *se oppgitt ut*

Ofte har jeg lurt på om denne overbevisningen om at kaniner har det bedre alene i hvert sitt bur er mangel på kunnskap eller rett og slett en overbevisning oppdrettere har gitt seg selv så de kan forsvare sitt egen hold av kaniner, en og en i små bur for å holde pene pelser, rask tilvekst og oppnå gode poeng på utstilling...

Skrevet

Er desverre ikke alle som vil lære heller - et vennepar av meg hadde kanin til madammens datter - de hadde to egentlig, men den andre døde i fjor vinter "av kulde" - De hadde riktignok større bur enn det på bildet, men når det blir ned i 30 minus her om vintern så holder ikke det. Jeg prøvde forsiktig å si at kaninen trenger en venn og større plass, men beskjeden jeg fikk da var bare at "det kommer ikke flere kaniner inn, og betingelsen for at hun fikk kaninene var at de skulle bo ute" jentungen selv kunne jo ikke håndtere kaninen, den var for redd og lite tam og hadde sikkert smerter... den døde nå i vinter "den tålte ikke kulda" og jeg tenker at det i grunnen var det beste for den... Jeg tilbød meg å ta den til meg, men jentungen ville jo ha den... Jeg sa også at de kunne få en av meg til selskap, men da skal de ikke ha det slik, men det var heller ikke aktuelt.

Så nå skal jeg overta burene sånn at det er vanskeligere for dem å skaffe seg nye kaniner. For buret blir en ypperlig utehusi utegårdene jeg planlegger enten til kaninene eller marsvina.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror på det med at folk ikke vet bedre. Jeg viste ikke bedre da jeg 10 år gammel fikk min første kanin.Han var innekanin og levde til han ble 12. Men hadde jeg ikke allerede da vært så gærn etter dyr så ville nok han også sittet mye i buret. Men jeg hadde han mye ute rett og slett for at jeg var helt tussete etter han.

Skrevet

Hvis det er slik at folk ikke vet bedre så er det jo direkte skremmende! Jeg klarer bare ikke helt forstå at folk synes det er greit å ha et levende vesen på så lite plass hele livet sitt. Jeg mener, hvordan i all verden kan man tro at det er et godt liv?

  • Like 1
Skrevet
Hvis det er slik at folk ikke vet bedre så er det jo direkte skremmende! Jeg klarer bare ikke helt forstå at folk synes det er greit å ha et levende vesen på så lite plass hele livet sitt. Jeg mener, hvordan i all verden kan man tro at det er et godt liv?

Med bakgrunn fra dyrebutikkbransjen tror jeg man fint kan si at jo, folk vet ikke bedre. Tror neppe de fleste er slemme eller ønsker å være det. Men de gjør "som alle andre", og da blir dette resultatet. Jeg hadde kaniner slik selv da jeg var yngre, dog hadde de også stor løpegård utendørs der de var noen timer nesten hver dag. Men de bodde store deler av døgnet i bur, og vi hadde ingen betenkeligheter med det på den tiden. Synd, men sant.

Skrevet
Hvis det er slik at folk ikke vet bedre så er det jo direkte skremmende! Jeg klarer bare ikke helt forstå at folk synes det er greit å ha et levende vesen på så lite plass hele livet sitt. Jeg mener, hvordan i all verden kan man tro at det er et godt liv?

Med tanke på at folk har hunder i bur 18 timer i døgnet, hester på boks 18 -20 timer i døgnet, kyr på bås 24 timer i døgnet osv osv - så er det ikke så rart - selv om det er fryktelig trist. Vi mennesker er generelt skikkelig dårlige på å se andre arters behov - er jo mer praktisk for oss med små bur...

  • Like 6
Skrevet
Med tanke på at folk har hunder i bur 18 timer i døgnet, hester på boks 18 -20 timer i døgnet, kyr på bås 24 timer i døgnet osv osv - så er det ikke så rart - selv om det er fryktelig trist. Vi mennesker er generelt skikkelig dårlige på å se andre arters behov - er jo mer praktisk for oss med små bur...

Nettopp - det er det som er problemet. Vi er alt for lite flinke til å se at selv om et "problem" kan løses på en enkel måte betyr ikke det nødvendig vis at løsningen er god for alle. Vi er ego sånn.

Skrevet

Uff.

Jeg er oppvokst med kaniner, og jeg husker pappa lagde store, flyttbare merder og innhegninger til dem, så de skulle få beite og grave om sommeren, og strekke skikkelig ut. Gjett om han ble til latter i bygda da, tenk å dille sånn bare for noen kaniner! Utrolig trist at det er sånn. "Hva er det minste buret den kan ha", liksom... :(

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...