Gå til innhold
Hundesonen.no

Airedale Terrier. Deres erfaringer.


Recommended Posts

Skrevet

Jaaadaaa, Renate lurer på en Terrier, det skulle jeg ALDRI trodd :P

Jeg har vært borti et par Airdaleterriere, har satt meg opp litt egene meninger både pluss og minus.

Vil veldig gjerne vite deres erfaringer rundt denne rasen, for jeg vet ikke helt om de minusene jeg har oppdaget er "typiske" for rasen eller om det bare er individ minus, men de minusene har jeg ikke lyst til å ha i min hund.

Har falt så for denne rasen, men er redd for at jeg kanskje ikke kan gi den "nok", jeg er jo ganske så aktiv med Chicka, men har intrykk av at en Airdale er hakket mer aktiv.

Jeg går 1-2timer morgen tur, 1-2timer ettermiddagstur og ca 45min kveldstur før vi legger oss.

Vi er endel på stallen, går mye i skogen, har flere venner med hunder, så den blir sosialisert med snille hunder så å si hver dag.

Jeg liker lydighet, spor og rundering, men aller best liker jeg lange turer, er pga turene jeg har hunden.

På vinteren kan vi snørekjøre lange turer.

Jeg jobber ikke pga sykdom så jeg bruker veldig mye tid på hunden min, veldig opptatt av helsen dems.

Kunne jo ringt til oppdrettere og hørt, men jeg føler ikke at jeg er sååå på hugget etter en Airdaleterrier akkurat nå til å ringe rundt til oppdrettere og "forstyrre" dem.

Så hva er deres meninger om Airdaleterrieren? Både pluss og minus.

Blir glad for masse ærlige svar :)

Skrevet

Jeg kan ingen ting om rasen, men jeg har vanskelig for å tro annet enn at så og si hvilken som helst hund ville trivdes veldig godt hos deg, Renate! Det er ikke vanskelig å se hvor mye Chicka betyr for deg og visa versa, så uansett hva du ender opp med neste gang tror jeg det blir bra :D

Airdale er flotte hunder!

  • Like 2
Skrevet
Jeg kan ingen ting om rasen, men jeg har vanskelig for å tro annet enn at så og si hvilken som helst hund ville trivdes veldig godt hos deg, Renate! Det er ikke vanskelig å se hvor mye Chicka betyr for deg og visa versa, så uansett hva du ender opp med neste gang tror jeg det blir bra :D

Airdale er flotte hunder!

Å tusen takk, det var snilt sagt :flowers::heart: Jeg prøver så godt jeg kan at de skal ha det så godt som mulig :)

Skrevet

Sånn aktivitetsmessig er vel 1 - 2 timer morgen og kveld pluss 45 minutter holder vel for de fleste vil jeg tro? :)
Airdale er fine hunder, vi trenger fler på forumet :D

  • Like 3
Skrevet

Husker at en barndomsvenninne hadde en sånn. Super, super familiehund da jeg selv var barn. Det er et minus, faktisk det eneste og store minuset, er at den bjeffer noe så j....! Spørs på eieren, tenker jeg?

Skrevet

Jeg hadde Airedale i 12 år og ELSKER rasen :wub:

Våres var bare familiehund. Hun fikk riktignok en del fjellturer med foreldrene mine, men klarte seg fint med båndturer også. Jeg tror det er mye hva man gjør det til :) Nå er nok ingen Airedaler like på det området, noen krever sikkert mer enn andre.

Det finnes Airedaler som gjør det bra i lydighet og andre hundesporter. Jeg synes ikke vår var vanskelig å trene, men var hun lei av trening, så var hun lei.

Eneste minuset med rasen, slik jeg ser det er nok pelsstellet. Det er nok noe man må bruke en del tid på. Vi trimmet vår selv, etter å ha gått på et trimmekurs. Det er en tidkrevende og tung jobb og trimme, men det er verdt det, for ingenting er så flott som en velstelt Airedale :wub:

Jeg skal ha Airedale igjen, en gang i fremtiden, for det er virkelig rasen i mitt :heart:

Spør gjerne om du lurer på noe :)

dsc00018_001.jpg

Airedalen min, Dina, som døde i 2008. Her er hun ganske utrimmet, men søt likevel da :)

DSC00363.jpg

Dette er vel tatt ca 1 år før hun døde. Her er hun klippet og ikke trimmet, derfor er hun ikke helt "perfekt" pelsmessig :P

Skrevet
Jeg hadde Airedale i 12 år og ELSKER rasen :wub:

Våres var bare familiehund. Hun fikk riktignok en del fjellturer med foreldrene mine, men klarte seg fint med båndturer også. Jeg tror det er mye hva man gjør det til :) Nå er nok ingen Airedaler like på det området, noen krever sikkert mer enn andre.

Det finnes Airedaler som gjør det bra i lydighet og andre hundesporter. Jeg synes ikke vår var vanskelig å trene, men var hun lei av trening, så var hun lei.

Eneste minuset med rasen, slik jeg ser det er nok pelsstellet. Det er nok noe man må bruke en del tid på. Vi trimmet vår selv, etter å ha gått på et trimmekurs. Det er en tidkrevende og tung jobb og trimme, men det er verdt det, for ingenting er så flott som en velstelt Airedale :wub:

Jeg skal ha Airedale igjen, en gang i fremtiden, for det er virkelig rasen i mitt :heart:

Spør gjerne om du lurer på noe :)

dsc00018_001.jpg

Airedalen min, Dina, som døde i 2008. Her er hun ganske utrimmet, men søt likevel da :)

DSC00363.jpg

Dette er vel tatt ca 1 år før hun døde. Her er hun klippet og ikke trimmet, derfor er hun ikke helt "perfekt" pelsmessig :P

Ja!! Det var deg som har hatt rasen før, jeg husket nemlig ikke hvem.

Har du opplevd noen innen rasen med skarpt gemytt?

Skrevet
Ja!! Det var deg som har hatt rasen før, jeg husket nemlig ikke hvem.

Har du opplevd noen innen rasen med skarpt gemytt?

Eneste jeg har opplevd er vel at Dina ikke tålte trynet på sin egen kullsøster :P Hehe! Men jeg har ikke intrykk av at det mye skarpt gemytt på Airedalen. Men når det er sagt, så er det jo en terrier og de vil svare hvis de blir utfordret av en annen hund. Men uansett, så er det jo viktig å sosialisere tidlig.

Dina gikk stort sett overens med de aller fleste hunder.

Skrevet

De bildene dine gikk rett i hjertet på meg Mardina! De kunne ha vært av Raggen, naboens hund som fulgte meg gjennom hele barndommen. Han var kjempesnill! Han er nok grunnen til at jeg er kronisk svak for de langbeinte terrierne. Ved siden av å være snill og søt, var han en stikkavhund som elsket å legge ut på eventyr på egen hånd. Og så luktet han veldig hund når han var våt, men det er mulig at han ble badet veldig sjelden, det aner jeg ikke.

  • Like 1
Skrevet

Jeg trente sammen med tre airedale terriere, mor og to døtre, og jeg oppfattet dem som litt brå og veldig tøffe hunder. Spesiellt to av dem var ikke noe særlig å sitte figurant for fordi de var så voldsomme. Den ene datteren var også veldig tøff i møte med andre hunder, så dette påvirket andre hunder rundt henne veldig. Hun tygde bl.a. i stykker nettingen på stoffburet til Supra, fordi hun skulle "ta" Supra som lå inni buret. Utover det var de glade i mennesker, sosiale og trygge hunder :)

Husker også jeg gikk på valpekurs med noen som hadde en airedalehann. De sleit veldig med han i begynnelsen. Men nå møter jeg dem på tur av og til, og han har blitt en stolt og fin herremann :)

Det er vel som med alle andre raser. Det kommer an på linjer i forhold til hva slags hund man får. Hun som jeg trente med var veldig opptatt og avle på bruksegenskaper. Også tenker jeg at det er jo terrier og de kan jo være sta og tøffe.

Skrevet

Jeg har også opplevd en i terrierklubben som var litt vel tøff. Han ble holdt i stramme tøyler, og på avstand fra både hunder og folk. Faktisk så bet han en av instruktørene på hånda en gang også.

Skrevet

Ut ifra det du skriver tror jeg ikke det er noe problem med hva du kan tilby en hund ihvertfall :)

Jeg kjenner ikke airdale terrieren godt, men mitt inntrykk er at de er tøffe som terrierne skal være og arbeidssomme.

Jeg kjenner derimot mye bedre til kerry blue terrieren (jeg vet ikke hvor like/ulike de er altså), min familie har hatt det i alle år. De trener både spor og rundering (er på sin 3 kerry nå) og de er arbeidsomme og førerorienterte ihvertfall. De har litt lyd i form av bjeffing når det går i døra. Og så syns jeg de er majestetiske å se på, men jeg skal aldri ha bartehund :P

Skrevet

Hvis du har mulighet til å ta deg en tur på terriertreningene våre på sinsen, i Oslo hundeskole sin hall,
så er det alltid med en airdale terrier, eies av ei som heter Tone og hun har god peiling på rasen.
Treningene er på tirsdag kl. 20-22, minus neste tirsdag pga. ferie.

Med den mosjonen du beskriver, tror jeg ikke du skal ha noen problemer med å gi en airdale nok,
de fleste terrierne som ikke er brukt til jakt de seneste årene krever ikke ekstremt med mosjon.

Skrevet

Jeg kjenner ikke til rasen noen særlig, annet at jeg er blitt litt kjent med noen herlige individer gjennom en oppdretter som driver med både Pumi og Airdale, og som hjelper meg med pelstellet på Pumien min. Torild Frøberg heter hun ( fretos kennel i råde) hun er verdens triveligste dame, og sitter inne med masse kunnskap om begge rasene sine. Om du har lyst til å ta kontakt med en oppdretter, så er hun et godt sted å starte, og veldig lite skummel å ringe:-) Hun har en Airdale hannhund som heter Hockey som er noe av det staseligste jeg noen gang har sett! Får lyst på Airdale selv, hver gang jeg treffer han:-)

Skrevet

Kjenner ikke rasen så veldig godt, men et vennepar har en. Han er bare snill og god! en skikkelig go'gutt. Ikke noe skarpt gemytt på han. Eneste gang jeg har sett han litt brå var da ei tispe som var på besøk yppet litt med Luna (som man skulle tro var kjæresten hans, så opptatt av henne som han er :wub: ). Da gikk han i mellom og sa fra at det ikke var greit.

Han får mindre trim enn det du beskriver her, og ser ikke ut til å lide noen nød, så tror det du har å tilby er nok :)

Men som sagt, kjenner bare Gilbertesen, så vet ikke om dette var så hjelpsomt. :P Det er vel individuelt med Aire Dale som med alle andre raser

Skrevet

Når jeg bode i Hammerfest, brukte vi å møte på tur ei tispe. Hun var veldig herlig. Kunne være løse lamme våre hunder. vurderte å rasen. men for mye pels stell for meg. Terriere er jo veldig smarte hunder, som blir fort lei vis man terper på det samme heletiden. Men så lenge man er kreativ, er de veldig grei å jobbe med. (kjenner at jeg plutselig savnet å ha terrier)

Skrevet

Jeg kjenner heller ikke rasen godt, men en av naboene har en. Vi pleier å møte dem utafor her, og frøkna mi er litt redd for større hunder hun ikke kjenner noe særlig. Nabohunden tar alltid hensyn til henne, er rolig, høflig og holder seg på passe avstand, selv om han nok egentlig har mest lyst til å springe bort til henne. Til og med under løpetida snudde han bare ryggen til og snuste litt rundt i grøfta, da han så at hun var redd. For så å styrte bort til tisseflekken hennes etterpå, og markere i sikksakk flere meter bortover. :lol:

Veit ikke hvor hjelpsomt dette var da, men. :P

Skrevet

Kjenner du til Lancelot som bor i området, eller? Møtte han løs på tur en gang, veldig fin hund, han, men ble jo ikke akkurat så veldig kjent på den stunden jeg "passet" han. :teehe:

Tror virkelig ikke det er noe problem ang. hva du kan gi en hund iallefall! :-) Spørsmålet er vel eventuelt bare hvor "skarp" hund du ønsker, men vet ikke hvordan disse er generelt iforhold til de andre mellomstore terrierene heller.

Skrevet
Kjenner du til Lancelot som bor i området, eller? Møtte han løs på tur en gang, veldig fin hund, han, men ble jo ikke akkurat så veldig kjent på den stunden jeg "passet" han. :teehe:

Tror virkelig ikke det er noe problem ang. hva du kan gi en hund iallefall! :-) Spørsmålet er vel eventuelt bare hvor "skarp" hund du ønsker, men vet ikke hvordan disse er generelt iforhold til de andre mellomstore terrierene heller.

Tenker du på Beacon som bor borte ved alle de gule husene til de eldre?

Har fulgt han hjem ørten ganger...og syntes han er såå kul.

Så, ja, litt pga han også :)

Bor du langt fra han?

Skrevet
Tenker du på Beacon som bor borte ved alle de gule husene til de eldre?

Har fulgt han hjem ørten ganger...og syntes han er såå kul.

Så, ja, litt pga han også :)

Bor du langt fra han?

Tror det var Lancelot han het ifølge brikken? Men var ca. der jeg møtte på en slik hund iallefall, ja, litt nærmere sentrum bare :)

Skrevet
Tror det var Lancelot han het ifølge brikken? Men var ca. der jeg møtte på en slik hund iallefall, ja, litt nærmere sentrum bare :)

Ah..ok, må være samme lømmelen, men de kaller han Beacon når jeg leverer han tilbake.

Dette blir litt ot. men siden det er min egen tråd så kjører jeg på.

Har du møtt den digre sorte og hvite alaska husky hannen oppe i Utsiktsveien (går mye løs alene der oppe på morgenen)? Med ett blått øye, han er såå sikleobjekt :wub:

Skrevet
Ah..ok, må være samme lømmelen, men de kaller han Beacon når jeg leverer han tilbake.

Dette blir litt ot. men siden det er min egen tråd så kjører jeg på.

Har du møtt den digre sorte og hvite alaska husky hannen oppe i Utsiktsveien (går mye løs alene der oppe på morgenen)? Med ett blått øye, han er såå sikleobjekt :wub:

Nei, det har jeg ikke, hehe, men tror ikke jeg har gått akkurat der tidligere heller.

Ei heller møtt på Chicka noen gang. :lol:

Skrevet
Nei, det har jeg ikke, hehe, men tror ikke jeg har gått akkurat der tidligere heller.

Ei heller møtt på Chicka noen gang. :lol:

Det var en gang jeg trodde jeg så dere, jeg stod å så en stund, men fant ut at den ikke hadde like kul klipp som din, så heldigvis gikk jeg ikke bort ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...