Gå til innhold
Hundesonen.no

Airedale Terrier. Deres erfaringer.


Renate A
 Share

Recommended Posts

Jaaadaaa, Renate lurer på en Terrier, det skulle jeg ALDRI trodd :P

Jeg har vært borti et par Airdaleterriere, har satt meg opp litt egene meninger både pluss og minus.

Vil veldig gjerne vite deres erfaringer rundt denne rasen, for jeg vet ikke helt om de minusene jeg har oppdaget er "typiske" for rasen eller om det bare er individ minus, men de minusene har jeg ikke lyst til å ha i min hund.

Har falt så for denne rasen, men er redd for at jeg kanskje ikke kan gi den "nok", jeg er jo ganske så aktiv med Chicka, men har intrykk av at en Airdale er hakket mer aktiv.

Jeg går 1-2timer morgen tur, 1-2timer ettermiddagstur og ca 45min kveldstur før vi legger oss.

Vi er endel på stallen, går mye i skogen, har flere venner med hunder, så den blir sosialisert med snille hunder så å si hver dag.

Jeg liker lydighet, spor og rundering, men aller best liker jeg lange turer, er pga turene jeg har hunden.

På vinteren kan vi snørekjøre lange turer.

Jeg jobber ikke pga sykdom så jeg bruker veldig mye tid på hunden min, veldig opptatt av helsen dems.

Kunne jo ringt til oppdrettere og hørt, men jeg føler ikke at jeg er sååå på hugget etter en Airdaleterrier akkurat nå til å ringe rundt til oppdrettere og "forstyrre" dem.

Så hva er deres meninger om Airdaleterrieren? Både pluss og minus.

Blir glad for masse ærlige svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ingen ting om rasen, men jeg har vanskelig for å tro annet enn at så og si hvilken som helst hund ville trivdes veldig godt hos deg, Renate! Det er ikke vanskelig å se hvor mye Chicka betyr for deg og visa versa, så uansett hva du ender opp med neste gang tror jeg det blir bra :D

Airdale er flotte hunder!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ingen ting om rasen, men jeg har vanskelig for å tro annet enn at så og si hvilken som helst hund ville trivdes veldig godt hos deg, Renate! Det er ikke vanskelig å se hvor mye Chicka betyr for deg og visa versa, så uansett hva du ender opp med neste gang tror jeg det blir bra :D

Airdale er flotte hunder!

Å tusen takk, det var snilt sagt :flowers::heart: Jeg prøver så godt jeg kan at de skal ha det så godt som mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Airedale i 12 år og ELSKER rasen :wub:

Våres var bare familiehund. Hun fikk riktignok en del fjellturer med foreldrene mine, men klarte seg fint med båndturer også. Jeg tror det er mye hva man gjør det til :) Nå er nok ingen Airedaler like på det området, noen krever sikkert mer enn andre.

Det finnes Airedaler som gjør det bra i lydighet og andre hundesporter. Jeg synes ikke vår var vanskelig å trene, men var hun lei av trening, så var hun lei.

Eneste minuset med rasen, slik jeg ser det er nok pelsstellet. Det er nok noe man må bruke en del tid på. Vi trimmet vår selv, etter å ha gått på et trimmekurs. Det er en tidkrevende og tung jobb og trimme, men det er verdt det, for ingenting er så flott som en velstelt Airedale :wub:

Jeg skal ha Airedale igjen, en gang i fremtiden, for det er virkelig rasen i mitt :heart:

Spør gjerne om du lurer på noe :)

dsc00018_001.jpg

Airedalen min, Dina, som døde i 2008. Her er hun ganske utrimmet, men søt likevel da :)

DSC00363.jpg

Dette er vel tatt ca 1 år før hun døde. Her er hun klippet og ikke trimmet, derfor er hun ikke helt "perfekt" pelsmessig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Airedale i 12 år og ELSKER rasen :wub:

Våres var bare familiehund. Hun fikk riktignok en del fjellturer med foreldrene mine, men klarte seg fint med båndturer også. Jeg tror det er mye hva man gjør det til :) Nå er nok ingen Airedaler like på det området, noen krever sikkert mer enn andre.

Det finnes Airedaler som gjør det bra i lydighet og andre hundesporter. Jeg synes ikke vår var vanskelig å trene, men var hun lei av trening, så var hun lei.

Eneste minuset med rasen, slik jeg ser det er nok pelsstellet. Det er nok noe man må bruke en del tid på. Vi trimmet vår selv, etter å ha gått på et trimmekurs. Det er en tidkrevende og tung jobb og trimme, men det er verdt det, for ingenting er så flott som en velstelt Airedale :wub:

Jeg skal ha Airedale igjen, en gang i fremtiden, for det er virkelig rasen i mitt :heart:

Spør gjerne om du lurer på noe :)

dsc00018_001.jpg

Airedalen min, Dina, som døde i 2008. Her er hun ganske utrimmet, men søt likevel da :)

DSC00363.jpg

Dette er vel tatt ca 1 år før hun døde. Her er hun klippet og ikke trimmet, derfor er hun ikke helt "perfekt" pelsmessig :P

Ja!! Det var deg som har hatt rasen før, jeg husket nemlig ikke hvem.

Har du opplevd noen innen rasen med skarpt gemytt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja!! Det var deg som har hatt rasen før, jeg husket nemlig ikke hvem.

Har du opplevd noen innen rasen med skarpt gemytt?

Eneste jeg har opplevd er vel at Dina ikke tålte trynet på sin egen kullsøster :P Hehe! Men jeg har ikke intrykk av at det mye skarpt gemytt på Airedalen. Men når det er sagt, så er det jo en terrier og de vil svare hvis de blir utfordret av en annen hund. Men uansett, så er det jo viktig å sosialisere tidlig.

Dina gikk stort sett overens med de aller fleste hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De bildene dine gikk rett i hjertet på meg Mardina! De kunne ha vært av Raggen, naboens hund som fulgte meg gjennom hele barndommen. Han var kjempesnill! Han er nok grunnen til at jeg er kronisk svak for de langbeinte terrierne. Ved siden av å være snill og søt, var han en stikkavhund som elsket å legge ut på eventyr på egen hånd. Og så luktet han veldig hund når han var våt, men det er mulig at han ble badet veldig sjelden, det aner jeg ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente sammen med tre airedale terriere, mor og to døtre, og jeg oppfattet dem som litt brå og veldig tøffe hunder. Spesiellt to av dem var ikke noe særlig å sitte figurant for fordi de var så voldsomme. Den ene datteren var også veldig tøff i møte med andre hunder, så dette påvirket andre hunder rundt henne veldig. Hun tygde bl.a. i stykker nettingen på stoffburet til Supra, fordi hun skulle "ta" Supra som lå inni buret. Utover det var de glade i mennesker, sosiale og trygge hunder :)

Husker også jeg gikk på valpekurs med noen som hadde en airedalehann. De sleit veldig med han i begynnelsen. Men nå møter jeg dem på tur av og til, og han har blitt en stolt og fin herremann :)

Det er vel som med alle andre raser. Det kommer an på linjer i forhold til hva slags hund man får. Hun som jeg trente med var veldig opptatt og avle på bruksegenskaper. Også tenker jeg at det er jo terrier og de kan jo være sta og tøffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut ifra det du skriver tror jeg ikke det er noe problem med hva du kan tilby en hund ihvertfall :)

Jeg kjenner ikke airdale terrieren godt, men mitt inntrykk er at de er tøffe som terrierne skal være og arbeidssomme.

Jeg kjenner derimot mye bedre til kerry blue terrieren (jeg vet ikke hvor like/ulike de er altså), min familie har hatt det i alle år. De trener både spor og rundering (er på sin 3 kerry nå) og de er arbeidsomme og førerorienterte ihvertfall. De har litt lyd i form av bjeffing når det går i døra. Og så syns jeg de er majestetiske å se på, men jeg skal aldri ha bartehund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har mulighet til å ta deg en tur på terriertreningene våre på sinsen, i Oslo hundeskole sin hall,
så er det alltid med en airdale terrier, eies av ei som heter Tone og hun har god peiling på rasen.
Treningene er på tirsdag kl. 20-22, minus neste tirsdag pga. ferie.

Med den mosjonen du beskriver, tror jeg ikke du skal ha noen problemer med å gi en airdale nok,
de fleste terrierne som ikke er brukt til jakt de seneste årene krever ikke ekstremt med mosjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke til rasen noen særlig, annet at jeg er blitt litt kjent med noen herlige individer gjennom en oppdretter som driver med både Pumi og Airdale, og som hjelper meg med pelstellet på Pumien min. Torild Frøberg heter hun ( fretos kennel i råde) hun er verdens triveligste dame, og sitter inne med masse kunnskap om begge rasene sine. Om du har lyst til å ta kontakt med en oppdretter, så er hun et godt sted å starte, og veldig lite skummel å ringe:-) Hun har en Airdale hannhund som heter Hockey som er noe av det staseligste jeg noen gang har sett! Får lyst på Airdale selv, hver gang jeg treffer han:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke rasen så veldig godt, men et vennepar har en. Han er bare snill og god! en skikkelig go'gutt. Ikke noe skarpt gemytt på han. Eneste gang jeg har sett han litt brå var da ei tispe som var på besøk yppet litt med Luna (som man skulle tro var kjæresten hans, så opptatt av henne som han er :wub: ). Da gikk han i mellom og sa fra at det ikke var greit.

Han får mindre trim enn det du beskriver her, og ser ikke ut til å lide noen nød, så tror det du har å tilby er nok :)

Men som sagt, kjenner bare Gilbertesen, så vet ikke om dette var så hjelpsomt. :P Det er vel individuelt med Aire Dale som med alle andre raser

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg bode i Hammerfest, brukte vi å møte på tur ei tispe. Hun var veldig herlig. Kunne være løse lamme våre hunder. vurderte å rasen. men for mye pels stell for meg. Terriere er jo veldig smarte hunder, som blir fort lei vis man terper på det samme heletiden. Men så lenge man er kreativ, er de veldig grei å jobbe med. (kjenner at jeg plutselig savnet å ha terrier)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner heller ikke rasen godt, men en av naboene har en. Vi pleier å møte dem utafor her, og frøkna mi er litt redd for større hunder hun ikke kjenner noe særlig. Nabohunden tar alltid hensyn til henne, er rolig, høflig og holder seg på passe avstand, selv om han nok egentlig har mest lyst til å springe bort til henne. Til og med under løpetida snudde han bare ryggen til og snuste litt rundt i grøfta, da han så at hun var redd. For så å styrte bort til tisseflekken hennes etterpå, og markere i sikksakk flere meter bortover. :lol:

Veit ikke hvor hjelpsomt dette var da, men. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du til Lancelot som bor i området, eller? Møtte han løs på tur en gang, veldig fin hund, han, men ble jo ikke akkurat så veldig kjent på den stunden jeg "passet" han. :teehe:

Tror virkelig ikke det er noe problem ang. hva du kan gi en hund iallefall! :-) Spørsmålet er vel eventuelt bare hvor "skarp" hund du ønsker, men vet ikke hvordan disse er generelt iforhold til de andre mellomstore terrierene heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du til Lancelot som bor i området, eller? Møtte han løs på tur en gang, veldig fin hund, han, men ble jo ikke akkurat så veldig kjent på den stunden jeg "passet" han. :teehe:

Tror virkelig ikke det er noe problem ang. hva du kan gi en hund iallefall! :-) Spørsmålet er vel eventuelt bare hvor "skarp" hund du ønsker, men vet ikke hvordan disse er generelt iforhold til de andre mellomstore terrierene heller.

Tenker du på Beacon som bor borte ved alle de gule husene til de eldre?

Har fulgt han hjem ørten ganger...og syntes han er såå kul.

Så, ja, litt pga han også :)

Bor du langt fra han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du på Beacon som bor borte ved alle de gule husene til de eldre?

Har fulgt han hjem ørten ganger...og syntes han er såå kul.

Så, ja, litt pga han også :)

Bor du langt fra han?

Tror det var Lancelot han het ifølge brikken? Men var ca. der jeg møtte på en slik hund iallefall, ja, litt nærmere sentrum bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det var Lancelot han het ifølge brikken? Men var ca. der jeg møtte på en slik hund iallefall, ja, litt nærmere sentrum bare :)

Ah..ok, må være samme lømmelen, men de kaller han Beacon når jeg leverer han tilbake.

Dette blir litt ot. men siden det er min egen tråd så kjører jeg på.

Har du møtt den digre sorte og hvite alaska husky hannen oppe i Utsiktsveien (går mye løs alene der oppe på morgenen)? Med ett blått øye, han er såå sikleobjekt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah..ok, må være samme lømmelen, men de kaller han Beacon når jeg leverer han tilbake.

Dette blir litt ot. men siden det er min egen tråd så kjører jeg på.

Har du møtt den digre sorte og hvite alaska husky hannen oppe i Utsiktsveien (går mye løs alene der oppe på morgenen)? Med ett blått øye, han er såå sikleobjekt :wub:

Nei, det har jeg ikke, hehe, men tror ikke jeg har gått akkurat der tidligere heller.

Ei heller møtt på Chicka noen gang. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har jeg ikke, hehe, men tror ikke jeg har gått akkurat der tidligere heller.

Ei heller møtt på Chicka noen gang. :lol:

Det var en gang jeg trodde jeg så dere, jeg stod å så en stund, men fant ut at den ikke hadde like kul klipp som din, så heldigvis gikk jeg ikke bort ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...