Gå til innhold
Hundesonen.no

Er Eurasier riktig hund for oss? Andre forslag?


Azyria
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie på 5 som antageligvis har tenkt å skaffe oss hund til høsten. Dersom vi finner rette hunden.

Vi består av to voksne og tre barn på da 2, 4 og nesten 9 år.

Hadde egentlig bestemt meg for Eurasier, men er fremdeles litt usikker, og tenkte å høre om andres meninger.

Vi har tidligere hatt en border collie, siden mannen min skulle bruke den til sau. Men den stakk ut i veien og ble påkjørt og drept..

Jeg er egentlig ingen hundeperson, men etter vi hadde den hunden, som jeg faktisk ble veldig glad i til slutt, så sitter jeg igjen med ønske om ny hund.

Men denne gang vil jeg ha en rolig familiehund, siden mannen min er mye bortreist, og jeg blir alene med 3 unger + hund, og vi egentlig ikke har det store behovet behov for hund til saueholdet.

Kan skrive noe om hva jeg ønsker i en hund, og så får dere gi meninger om Eurasier høres ut som rett hund i vår familie, eller om noen har andre raser å foreslå :-)

- Må være barnevennlig

- Ikke bjeffete!

- Ikke trenge så mye aktivisering. F.eks dersom jeg sitter fastlåst i huset med syke barn og mann bortreist, og hunden ikke blir sprø fordi den ikke får en lang tur.

- En kosete hund som liker å holde meg med selskap i sofakroken om kveldene (når mannen er bortreist ;-))

- Helst ikke så mye pelsstell

- Ikke jage biler, sykler, katter.... (Har en gammel katt i huset også)

- Ikke av de alle minste hundene.

- Ikke nakenhund!

Det var vel det viktigste jeg kom på i farten :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med eurasier tilsier at den krever en fast, tålmodig hånd. Jeg opplever dem ikke som de aller enkleste nybegynnerhundene blant spisshundene, egentlig. Har hørt folk sammenlikne dem med finsk lapphund, der det har vært sagt at lapphunden er hakket enklere å trene og kanskje litt "lettere" enn en eurasier for nybegynnere? Ellers krever nok begge rasene en god del mosjon. Ei jeg kjenner har lapphund, og den er med på alt som er samtidig som at den tåler en hviledag i ny og ne.

Beklager annenhåndsinformasjonen, men dette er det jeg har hørt i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatt fra Wikipedia

"Finsk lapphund er en energisk og meget modig hund, men også en rolig, avbalansert og trivelig hund. Den er ingen vokterhund da den er veldig sosial og glad i mennesker. Den trenger mye mosjon og aktivisering, trives best når den kan være mye ute, der den kan få utløp for all energien sin. Rasen er veldig lærenem og aktiv. Den er snill overfor barn og dyr."

Blir litt usikker på lapphund når jeg leser den delen der det står den trenger mye mosjon og aktivisering... Ellers høres det jo greit ut :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså.. En lapphund og en eurasier krever da vitterlig relativt lik mengde mosjon. Jeg tror at dersom man er redd en lapp krever for mye, da er ikke heller eurasier rasen, når de i tillegg går for å være striere og vanskeligere i innlæring enn lapphunden.

Hva med en mindre spisshund? Keeshond? Japansk spisshund?

Hun jeg kjenner med eurasier har en hund som dessverre er allergisk. Skikkelig ikke ok å ha en sånn hund. Så allergi er kanskje noe å se etter på den rasen i alle fall.

Caroline her inne har og to eurasiere. Snakk med henne og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver eurasieren til min søster i alle fall. Men jeg har ingen erfaring med eurasier, så jeg aner ikke om den er rasetypisk eller ei.


Det eneste negative med den hunden er at jeg syns den har et dårlig hundespråk. Ikke aggressiv, men veldig masete, og tar ikke hintet når hunder ikke liker det.

Hunden bor forøvrig på gård. Hester og katter. Ingen problemer, men den kan nok jage kattene innimellom for å leke. Men med en sånn treig rase er vel egentlig ikke det et problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasiere krever ikke mye, etter min oppfatning. Og får de gjevn morsjon så tåler de vertfall en dag eller tre uten lang tur. Noe gjennombørsting av pels må dere vell regne med, men ikke veldig mye pelsstell. Det eneste jeg er litt usikker på er jaktinnstinkt, men regner med det skal gå fint og ha eurasier sammen med katt så lenge den vokser opp med det ivertfall. Mitt inntrykk er at eurasier er noen hakk under lapphund og en fin familie hund for de som ikke har ønsker om og drive med hundesport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ta dette med finsk lapphund vs eurasier så er det et spørsmål som ofte kommer opp. Mitt inntrykk fra de jeg kjenner med eurasier så er det at eurasieren er hakket seigere, treigere og mer egen enn lapphunden. Lapphunden er nok generelt hakket mer opptatt av samarbeid og hakket mer aktiv :) Men tror ikke det er store forskjellen på de egentlig, begge rasene er heterogene, ergo kan du like gjerne ende opp med eurasier-aktig lapphund eller lapphund-aktig eurasier, om du skjønner :) Vi titta litt på eurasier før vi endte på lapphund, men helt ærlig husker jeg ikke helt hva som avgjorde det. Vi likte det litt mer sportye med lapphunden ihvertfall :) Men alt i alt tror jeg eurasieren virker som en finfin rase for dere, eventuell en lapphund av den mindre aktive sorten. Det er mange av de også nemlig :lol:

- Må være barnevennlig
- Ikke bjeffete!
- Ikke trenge så mye aktivisering. F.eks dersom jeg sitter fastlåst i huset med syke barn og mann bortreist, og hunden ikke blir sprø fordi den ikke får en lang tur.
- En kosete hund som liker å holde meg med selskap i sofakroken om kveldene (når mannen er bortreist ;-))
- Helst ikke så mye pelsstell
- Ikke jage biler, sykler, katter.... (Har en gammel katt i huset også)
- Ikke av de alle minste hundene.
- Ikke nakenhund!

Det var vel det viktigste jeg kom på i farten :-)

Lapphunden min oppfyller i alle fall alt dette, med unntak av katt, for det vet jeg ikke :lol: Jeg tror han kunne lært seg å la de være, men per nå har han kun møtt sinnakatter som løper utendørs, og de kan jo jages.. Mange som har lapphund og katt sammen uten noe problem, og min er ikke av de med mest jaktinnstinkt heller :) Ellers er han enormt kosete, men han er mer kosete enn mange jeg kjenner da. Litt lett klegg, men det er koselig :) Kvelden er komplett om han kan dytte rumpa si mellom meg og samboeren sånn at han kan ligge tett inntil begge og kooooose :lol: Frem til det blir for vamt da, hehe. Min trenger minimalt pelsstell, men vet av endel som trenger mer. Men tror det avhenger av pelskvalitet, jo bedre kvalitet, jo mindre stell :) Vil tro at det er lik med eurasieren.

Det en god del lapphunder ryker på på lista di er bjeffing. Er mange med mye lyd, til en viss grad er det nok mye oppdragelse her, men at enkelte hunder har lavere bjeffeterskel enn andre tror jeg nok (og dette kombinert med ikke-konsekvent nok reaksjon på de bjeffene som dukker opp gir fort et gneldreproblem). Blant annet oppdretteren vår har to stk, ene er moren til min, hun er stille som en mus, kan bjeffe litt under lek hvis hun blir skikkelig gira, ellers kan hun finne på å boffe på noen lyder (da bjeffer hun egenlig ikke, høres mest ut som hosting). Den andre hunden de har har vel stort sett bjeffa siden han kom 8 uker gammel, men de har jobbet steinhardt med ham, og har fått vekk utrolig mye (han er nå 8 måneder ellernoe), bjeffer i noen situasjoner fortsatt, men det virker å være fiksbart og han er lettere å avbryte før han tar hel av nå. Kommer nok alltid til å være mer lyd i han enn tispa de har da. Min hund er som moren sin, bare med eeenda mindre lyd. Han bjeffer veldig veldig sjeldent, jeg blir skikkelig overraska når det skjer :lol: Han varsler ikke på ringeklokke ellernoe heller.

Når det gjelder aktivitet så er lapphunden (alle jeg kjenner i alle fall, som begynner å bli endel), veldig tilpasningsdyktige. Han er stort sett med på det vi gjør, og takler fint rolige dager. På travle hverdager får han kanskje lengste turen på rett under enn time, samt et par tisseluftinger (maks 20 minutt, og stort sett blir det kortere på travle dager), ikke noe problem, men han blir masete om det blir mange dager på rad. Rett over jul hadde både jeg og samboer influensa, og da ble det 2-3 x 20 minutt på han i 1-2 dager, og det gikk fint :) Her er det igjen litt hva man gjør det til da, om valpen fra dag 1 blir vant til at hver dag er en fest med masse gøy går man på en smell, vi begynte tidlig å legge inn kjipe, kjedelig dager sånn at han skulle bli vant til det, særlig hvis vi hadde allerede hatt noen aktive dager, og det tror jeg er lurt. I skrivende stund har han bare fått en halvlang tur i hele dag, men ligger med frempotene og hodet på føttene mine og slumrer fordet :) Syns ikke de krever voldsomt mye egentlig, men de er med på det som skjer :) Men tror ikke det er så stor forskjell fra eurasier her heller, legger du opp til rolig tilværelse får du det med disse rasene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Må være barnevennlig

- Ikke bjeffete!

- Ikke trenge så mye aktivisering. F.eks dersom jeg sitter fastlåst i huset med syke barn og mann bortreist, og hunden ikke blir sprø fordi den ikke får en lang tur.

- En kosete hund som liker å holde meg med selskap i sofakroken om kveldene (når mannen er bortreist ;-))

- Helst ikke så mye pelsstell

- Ikke jage biler, sykler, katter.... (Har en gammel katt i huset også)

- Ikke av de alle minste hundene.

- Ikke nakenhund!

Det var vel det viktigste jeg kom på i farten :-)

Eurasieren er barnevennlig og grei. De fleste er det lite lyd i. Den eg hadde bjeffa en gang i halvåret eller noe sånt. Men, du kan også få de som har veldig mye å snakke om. En eurasier er stort sett fornøyd med å være med på det som skjer i familien, og vil ikke gå på veggene etter en dag eller to med lite aktivitet. Blir det lengre kan den nok bli en smule oppfinnsom. Om du ikke kommer deg ut på tur, så har de gode neser, og f eks godbitsøk er en fin aktvitet.

Det er minimalt med pelsstell, det holder å børste 1-2 ganger i måneden. Når de røyter bør du børste 1-2 ganger i uka. Ikke regn med å få en sofahund, de har mye pels, og blir fort varme.

En ting med rasen du bør være klar over, er at det finnes en del skeptiske individer. Det heter seg at rasen skal være reservert, men mange bikker dessverre over på redsel. Om du tar deg en tur på utstilling en gang, så vil du se det tydelig. Flere hunder holdes fast av handleren for at dommeren skal få kunne ta på hunden.

Angående jakt, så er det veldig varierende. Du får de som ikke bryr seg om noenting, og du får de som løper etter alt. Min levde sammen med to katter inne, men ute var de "fritt vilt" og ble jaget. De er også selvstendige, og hører ikke nødvendigvis etter hva eieren sier. Det krever en del innsats å få frem en grei og noenlunde lydig eurasier. Du må være bestemt og fast, men aldri urettferdig. En eurasier har elefanthukommelse, og tilgir ikke så lett som andre raser.

Rasen er bare knapt 50 år gammel, og det er dermed store forskjeller på hundene, både i oppførsel, væremåte og utseende. Du kan få hunder som ligner veldig på chow chow i væremåte, og i motsatt ende de som er mer lik en samojed. Men, dersom du velger en av de mer etablerte oppdretterne, burde de klare å finne en valp som passer for deg og din familie.

Helsen er dessverre ikke helt bra i rasen heller. Det begynner å bli en del HD, stoffskifteproblemer, patellaproblemer og til en viss grad allergi. Min gutt ble bare 3 år pga HD, og vi var jevnlig innom veterinæren før det.

Om du er på Facebook, søk opp gruppene eurasier norway og eurasier i norge. Begge gruppene er ganske aktive og du kan få flere innspill av forskjellige eiere og oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også inntrykk av at finsk lapphund er mer aktiv enn eurasier, lapphund er jo tross alt (i hvert fall opprinnelig avlet som en) brukshund (reingjeter), mens eurasier er avlet frem for å vaere en selskapshund.

Det som ikke passer inn her, er jo det med bjeffingen. Eurasier er tross alt en spisshund, og kan derfor potensielt ha en del lyd i seg. Det er ganske individuelt, noen bjeffer veldig lite, noen bjeffer en del, men om det er veldig viktig med lite bjeffing, så vil jeg sett på andre raser.

Ellers så kan de som sagt vaere litt saere og vanskelige å trene, min er stort sett kjempefin å jobbe med nå, men han var til tider en regelrett drittbikkje i puberteten. Hadde jeg i den perioden skulle vaert alene med han og tre (små) barn, så tror jeg at jeg hadde blitt innlagt :frantics:

Men altså, det kan jo vaere min var ekstra vrang, og ekstra utfordringer i puberteten er det jo uansett rase.

Ang sofakos, så er ikke eurasiere typiske "kosehunder"; de vil gjerne vaere i naerheten av deg, men ikke nødvendigvis helt inntil. Dvs ligge på gulvet nedforbi sofaen, men ikke i sofaen. Det betyr ikke at de ikke setter pris på klapp og klem, men de vil ikke ligge i armkroken, liksom. Det kan også bli varmt for de, så kanskje hunden velger å trekke seg unna til et kjøligere sted, som f.eks gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg enda mer usikker! Vil jo være helt sikker i valg av rase.. Finnes det noen andre raser som er litt mer lettlærte, ikke så sta og mer imøtekommende mot fremmede enn f.eks eurasieren? i tillegg til de andre kriteriene mine? Og kosete i sofakroken? Kanskje jeg bare må holde meg til min gamle katt.. Hehe. Gjør ingenting om jeg må børste pels noen ganger i uka. Hordan er f.eks en rase som chinese powder puff crested?? Det eneste jeg kan om trening av hund er det jeg holder på å lese meg til, så kanskje en eurasier blir for vanskelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva kan du tilby en hund da... Du skriver "ikke så mye aktivisering", men hva betyr det... De aller fleste hunder takler helt fint et par rolige dager uten å gå på veggene, så lenge de er trent til å vaere rolige inne og at det ikke nødvendigvis skjer kjempemasse hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to stykker, og mine elsker å bli med på lange turer. Det som er veldig greit er at de ikke MÅ ha lange turer hver dag, da de er veldig rolige innendørs, og blir ikke ''rastløse'' om de ikke får lange turer. Ellers syntes jeg beskrivelsen passer godt, de er tålmodige og fine hunder, som også bjeffer sjeldent (men vet om et par som også bjeffer en del, så man kan jo være uheldig). Jeg er ihvertfall kjempefornøyd. Det eneste på rasen, som jeg har fått inntrykk av har blitt mye bedre de siste årene, er gemyttet. Tidligere var det mer vanlig å se hunder som er nokså reserverte mot fremmede(så det mye på utstilling før, at en del flyktet når dommer skal ta på hunden), så greit å vite at både mor og far er åpne og jobbe masse med sosialisering, men ser det veldig sjeldent nå, så dette har blitt jobbet med i rasen. Tror også flere er ops på at det er en rase en bør sosialisere, for den blir VELDIG knyttet til familien sin :) Spør om du lurer på noe :D Skriver litt om hvordan det er med eurasier på bloggen min om du ønsker å lese litt erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva kan du tilby en hund da... Du skriver "ikke så mye aktivisering", men hva betyr det... De aller fleste hunder takler helt fint et par rolige dager uten å gå på veggene, så lenge de er trent til å vaere rolige inne og at det ikke nødvendigvis skjer kjempemasse hver dag.

Jeg er jo ute hver dag for å "lufte" ungene. Men ikke alltid vi er ute på langtur. Men kan fort gå en times tid før vi er hjemme igjen. Men da er det vel litt mer sånn rolig tur, siden jeg drar med meg barnevogn i tillegg. Og er ikke hver dag vi kommer oss på tur.

Jeg er hjemmeværende, så har ikke lange arbeidsdager, så hunden blir ikke hjemme alene.

Har også stor hage og stor gressplen. Så har jo mulighet for å trene litt utenfor huset mens ungene leker/sover :-)

Når mannen er hjemme får jeg også mulighet til å ta meg en kveldstur bare jeg og hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ute hver dag for å "lufte" ungene. Men ikke alltid vi er ute på langtur. Men kan fort gå en times tid før vi er hjemme igjen. Men da er det vel litt mer sånn rolig tur, siden jeg drar med meg barnevogn i tillegg. Og er ikke hver dag vi kommer oss på tur.

Jeg er hjemmeværende, så har ikke lange arbeidsdager, så hunden blir ikke hjemme alene.

Har også stor hage og stor gressplen. Så har jo mulighet for å trene litt utenfor huset mens ungene leker/sover :-)

Når mannen er hjemme får jeg også mulighet til å ta meg en kveldstur bare jeg og hunden.

Første tanken er at det høres knapt ut for en eurasier. Og når den er unghund kan du ikke regne med å klare å manøvrere både hund og barnevogn.. Har dere tenkt på å evt få en voksen omplasseringshund.. Synes det høres ut som det kan bli vanskelig å kombinere valp/unghund med å vaere alene med tre barn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær nøye med oppdretter, det er ganske mye rart der ute. Finner du en bra oppdretter så er det en super rase. Vær obs på at det er mye pelsstell på både cc og puff.

En annen rase du kan kikke på er whippet. Den trives med å få løpe løs en del da, men så sant du har mulighet til dette. Inne er de sofaslitere, digger kos og å være med familien, men uten å være masete. Har vår første whippet nå, valp, og er helt overrasket over hvor utrolig enkel hun er. Jeg er vant med dvergpinscher og border collie. Forskjellen er enorm. Hun er veldig lettlært, men ikke så treningsinteressert om det gir mening. God og variert belønning er viktig, det er altså ikke en hund som jobber for å glede deg.

Vil bare legge til at eurasieren til min søster noe reservert i det hele tatt. Kjenner ikke igjen dette, men igjen, jeg har jo bare møtt en. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner et par stk med eurasier, virker som fine familie hunder, men de er veldig reserverte, sist jeg så de på utstilling (rundt et år siden) trakk 4 av 5 seg fra dommeren, mulig det er blitt bedre noen plasser, men ikke over alt.

Angående en kosete hund er man aldri garantert noe, så med mindre du ønsker en unghund/voksen, tror jeg ingen rase kan garantere deg det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner et par stk med eurasier, virker som fine familie hunder, men de er veldig reserverte, sist jeg så de på utstilling (rundt et år siden) trakk 4 av 5 seg fra dommeren, mulig det er blitt bedre noen plasser, men ikke over alt.

Angående en kosete hund er man aldri garantert noe, så med mindre du ønsker en unghund/voksen, tror jeg ingen rase kan garantere deg det :)

Bare sånn til opplysning.. Og trekke seg unna folk har ikke noe med resservert og gjøre, det kalles redd/usikker, og det er ikke det samme. Reservert er mer uinteressert.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ute hver dag for å "lufte" ungene. Men ikke alltid vi er ute på langtur. Men kan fort gå en times tid før vi er hjemme igjen. Men da er det vel litt mer sånn rolig tur, siden jeg drar med meg barnevogn i tillegg. Og er ikke hver dag vi kommer oss på tur.

Jeg er hjemmeværende, så har ikke lange arbeidsdager, så hunden blir ikke hjemme alene.

Har også stor hage og stor gressplen. Så har jo mulighet for å trene litt utenfor huset mens ungene leker/sover :-)

Når mannen er hjemme får jeg også mulighet til å ta meg en kveldstur bare jeg og hunden.

Jeg ville sett etter en voksen gigant jeg, gjerne kort/mediumhårs. Masse masse kos overalt og alltid, stille, takler helt fint å ha sofavakt, men er gjerne med på langturer,stikker ikke av og er som regel hjertevenn med katter. De har sjeldent mye jaktinnstinkt, så om dde tar seg en tur etter en god lukt er de lette å avbryte. De tåler både fysisk og psykisk at unger bokstavelig talt bruker de som klatrestativ, og endel rett og slett elsker det.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn til opplysning.. Og trekke seg unna folk har ikke noe med resservert og gjøre, det kalles redd/usikker, og det er ikke det samme. Reservert er mer uinteressert.

reservert

adj. reservert ( a2) [ɾəsæɾˈʋeːʈ] tilbakeholden, forsiktig

For meg er det helt logisk at en forsiktig hund ikke vil hilse på alle å enhver. Det er ikke noe galt i å si redd/usikker, men ser ikke noe galt i å si reservert/tilbakeholden/forsiktig når en hund ellers ikke virker redd (noe man i f.eks en utstillingssituasjon ikke kan si om en fremmed hund).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

reservert

adj. reservert ( a2) [ɾəsæɾˈʋeːʈ] tilbakeholden, forsiktig

For meg er det helt logisk at en forsiktig hund ikke vil hilse på alle å enhver. Det er ikke noe galt i å si redd/usikker, men ser ikke noe galt i å si reservert/tilbakeholden/forsiktig når en hund ellers ikke virker redd (noe man i f.eks en utstillingssituasjon ikke kan si om en fremmed hund).

En hund som trekker seg er redd/usikker. Det er frykt som får den til å vike unna noe den ikke er sikker på. En som er reservert trekker seg ikke, for den er ikke redd, den bryr seg ikke så mye om det som skjer/personen som vil hilse.

Jeg er feks reservert i forhold til islagt asfalt, dvs forsiktig men jeg er ikke redd, ergo går jeg på isen. Hadde jeg veket unna isen, hadde jeg vært redd/usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

reservert

adj. reservert ( a2) [ɾəsæɾˈʋeːʈ] tilbakeholden, forsiktig

For meg er det helt logisk at en forsiktig hund ikke vil hilse på alle å enhver. Det er ikke noe galt i å si redd/usikker, men ser ikke noe galt i å si reservert/tilbakeholden/forsiktig når en hund ellers ikke virker redd (noe man i f.eks en utstillingssituasjon ikke kan si om en fremmed hund).

Det er ikke (nødvendigvis) noe galt i at hunden er usikker i en slik setting, men bruken av ordet i hundesammenheng betyr mer uinteressert. At den trekker seg unna dommer på utstilling er greit nok, men det har ikke noe med resservert biten i rasestandarden og gjøre. Og grunnen til at jeg synes det er greit og bruke riktig betegnelse er nettopp fordi mange tror at reservert = usikker (på folk) og det er det ikke, tvert i mot er det ganske langt unna det man vil ha, for de hundene som ofte er litt reserverte er ofte hunder med vokt i og da vil man ikke ha usikkerhet, for det kan fort ende feil. Og så lenge folk bruker reservert som en unnskyldning for og avle på frynsette bikkjer så synes jeg det er greit og påpeke at de to ikke er det samme :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig at det er viktig med riktig bruk av betegnelse, men eget bruk i hundesammenheng føles helt feil for meg å bruke ettersom det da fort blir misforståelser. usikker og reservert hvert fall ikke det samme, den er jeg enig i.


Klarer ikke finne noe på nettet som tilsvarer det dere sier, så en link hadde vært fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...