Gå til innhold
Hundesonen.no

Prøvetid ved omplassering


marjea
 Share

Recommended Posts

Da mine foreldre overtok en voksen omplasseringssheltie for snart to år siden var det avtalt en prøvetid på en måned. Om hun reiste helt fra Stockholm til Nordland. Så jeg tror nok det handler mer om eiers vilje og ikke nødvendigvis avstand. (eller antall hjem, som eksempelet til TS skisserer)

Misty hadde hatt to eller tre hjem før hun kom hjem til mamma og pappa, og etter et par uker skulle man ikke tro annet enn at hun hadde bodd hos dem bestandig. Hunder er tilpasningsdyktige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig. Jeg bare syns det var verdt å nevne. Hvor går grensen liksom.

Dersom hunden som skal omplasseres ikke er en problemhund, så skal det jo være mulig å besøke hunden et par ganger å bli kjent med den, før man tar den med seg.

Men det er faktisk mye som kan forandre seg med miljøskifte.. Det er ikke sikkert man alltid ser den samme hunden på besøk hjemme som man kan oppleve og få etter og ha hatt den hoss seg en uke eller en mnd. Feks så er Varga en helt annen hund nå enn hun var hos oppdretter, fordi hun nå ikke har andre hunder og støtte seg på, noe som har gjort hennes usikkerhet mye værre. At hun var en usikker forsiktig hund kunne jeg se også hoss oppdretter, men jeg hadde ikke på noen måte sett for meg dette resultatet som følger av at Kodak ble omplassert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke tatt i mot en voksen hund uten noen mnd prøvetid først. Det er fordi jeg har hund fra før, og aner ikke hvor godt disse ville fungert sammen før den potensielle nye hunden hadde blitt husvarm.

Dessuten er jeg tilhenger av god kjemi med hunden, noen merker det med en gang. Men noen ganger må kan bli litt kjent først. Har god kjemi med mange hunder jeg ikke kunne tenke meg å eie selv av div årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minimum tre uker for min del. Jeg gidder ikke bli sittende med ei "drittbikkje"... Det er utrolig hva folk får seg til å pynte på eller omsnakke. Jeg har og omplassert, og gitt en mnd. prøvetid. Det fordi man aldri kan garantere for noe, uansett hvor godt forarbeidet har vært ang. ny eier. Nytt miljø, og nytt menneske som skal takle hunden man kjenner ut og inn behøver ikke gå bra uansett hvor grundig man har vært... Jeg spør fortsatt, etter over et år, på om min gamle hunds nye eier er heeelt sikker på at alt går bra :)

Min mor tok på seg en voksen (aldeles lytefri) mynde for et par år siden, jeg gikk på henne i forkant, og ba henne kreve fire ukers prøvetid (noe hverken hun eller gammel eier hadde vurdert). Hun fikk det nedskrevet, og godt var det... For eks-flokkhunden taklet ikke verden på egne ben, og rakk å bite andre folk to ganger den siste av de fire ukene- før hun selvfølgelig leverte han igjen. Begge ganger uten forvarsel, ingen sammenheng. Eier skjønte ingenting, og det var en ærlig sak. Det er sånt som kan dukke opp uavhengig av. Men ikke noe min mor var interessert i å beholde.

Jeg har også fått en med "interessant" oppførsel (totalt ukjent for gammel eier...), men jeg visste jeg kunne jobbe det av han. Så det oppveide, og han ble. Andre hadde kanskje ikke taklet det, og da er det veldig greit å ikke sitte med skjegget i postkassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde én måneds prøvetid da jeg overtok Mozza. Det synes jeg egentlig var veldig greit, til tross for at hun må være verdens enkleste og mest ukompliserte hund.. Selv om hun kom veldig mye mer ut av skallet sitt etter at den måneden var gått, fikk jeg en god pekepinn på hvem hun var og hvordan vi passet sammen. Jeg hadde nok overtatt henne uansett, etter alt jeg hadde hørt om henne her inne (og hvor ofte finner man voksne bedlingtoner til omplassering her i landet, liksom), men det gjorde avgjørelsen veldig mye lettere. Jeg bor nemlig sammen med 5/6 andre, og det var mye greiere å si til dem at jeg hadde prøvetid, slik at de også fikk sett hvordan det fungerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet hunden i omtrent en mnd. før jeg fikk spm. om jeg ville ha henne.

På den mnd. hadde jeg sett at hun gikk supert overens med hunden jeg hadde fra før (de var jevngamle), og hun passet veldig godt inn her.

Vi fikk en del utfordringer da den andre hunden fikk innbilt drektighet, og endret atferd veldig.

Men vi kom oss gjennom det.

Jeg ville nok hatt prøvetid om jeg ikke kjente hunden fra før, sånn i tilfelle det skulle kræsje fullstendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt at det å tilbringe en helg eller noen uker hos noen andre kan være så forvirrende for en hund at den vil bli skadelidende av å komme tilbake til der den kom fra, jeg. Feks har jeg akkurat nå henta jentene etter at de har vært på overnattingsbesøk hos en fast avlastningsperson, og jeg veit jo at de bare synes at det er hyggelig å være hos andre ålreite mennesker. Prøvetid burde være helt uproblematisk å si ja til for den som skal omplassere, synes jeg, for det er jo først etter noe tid at en får se alle sidene ved en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er absolutt for prøvetid på unghunder/voksne hunder. Grumpys oppdretter låner ikke ut hunder på prøvetid, så igrunnen var det vel bare flaks at det gikk så bra som det gikk :) Hadde uansett ikke klart å sende han tilbake der han kom ifra nå som jeg kjenner forholdene der, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvetid synes jeg er viktig for å se om hund og eier passer sammen. I tillegg kan hunden du møter hos eier bli en helt annen hund når den kommer inn i et nytt miljø. Pippi er et godt eksempel på det, min hippie-pippi (fred og kjærlighet folkens) var nemlig ei lita frøken som godt kunne yppe til bråk tidligere. Når jeg sier til oppdretter at hun er med på frislipp med andre bikkjer blir oppdretter litt :blink:, for det hadde ikke fungert like bra tidligere. Nå var vi så heldige at miljøskiftet hadde en fin påvirkning på Pippi, men det kan jo like fort bikke motsatt vei.

Kan vel og merke ikke huske at Kiri hadde prøvetid, hun skulle være med meg hjem og bli der hun tror jeg :lol: Med Pippi hadde jeg en måned sånn ca med tenketid. Vi hadde jo allerede da en del bikkjer hjemme, og det var viktig for å passe på at hun passet inn i flokken. Men hun ble vel egentlig regnet fort som en av flokken hun også :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...