Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en fem år gammel springer og 12 uker gammel beagle.

Har, naturlig nok funnet frem igjen tyggeleker, gamle filler og andre ting som har vært borte fra huset ei stund. Den eldste har aldri vært spesielt interessert i tyggeleker og slike ting, men nå er det selvfølgelig interessant for han, også.

Det blir dermed en del konkurranse om de samme lekene. Jeg har ikke gått imellom, den yngste respekterer den eldste og dette er vel sånn det skal være. Vil nødig straffe han ved å ta fra ham "byttet".

Men...det blir til tider høylytt og litt plagsomt for oss andre, beaglen gir seg jo ikke og holder på, kjefter og står i. Noen gode råd? Jeg sender dem av og til ut når det står på som verst, men ofte starter det på igjen.

Skal jeg markere mer..fjerne objektet, skille dem? Det skal sies at den eldste tar ikke fra den andre objektet når den lille først har det, men han vimser jo rundt så han stjeler det fort tilbake.

En annen fritidssyssel for den lille er å henge i ørene på springeren, noe som ikke alltid er ønskelig for springeren, naturlig nok, men ørene er jo der :D og veldig morsomme å henge i.

Ser at dette er språk og adferd som kanskje skal være sånn, men med kald vinter og mindre utesysler blir det litt slitsomt :hmm: og vann på mølla til de i huset som ikke syntes noe særlig om å skaffe hund nr. 2...

Råd for et litt mer fredfullt hus?

Skrevet

Du kan jo bare si fra til valpen når den blir høylydt at det ikke er greit, sette grensa et sted liksom, bjeffing inne er ikke lov.Tispa mi stjal leker bare for og ha de så ikke valpen fikk de, da tok jeg leken og ga til valpen. Hun fikk lov og ha leke hun også, men ikke samle sammen alle for så og ligge og passe på de..

Skrevet

Grind inne, så du kan skille dem iblant. Slik "gamlingen" kan få litt fred innimellom. Når det gjelder tyggeleker etc, så lar jeg min eldste beskytte det hun har, for det er ikke greit å bare gå rundt å ta fra andre hunder noe de har. Bedre å lære det hjemme på en trygg måte heller enn at han får skikkelig bank fordi han ikke tar signalene og tar fra noen en pinne, kongle eller noe annet kult en gang. :)

Skrevet

Vigdis fikk lære the hard way at det ikke var greit å kravle rundt oppi matskålen til Trym, tror ikke hun gjør det flere ganger :lol: Trym er også en samler som bare gjør det for å være rasshøl, han får ikke lov til det, da gir jeg lekene tilbake til dem som kan leke fair :lol:

Her er det ikke lov å høylydt diskutere hvem sin leke det er, da er det slutt på moroa og lekene forsvinner.

Skrevet

Lita er en egenper på ting, uavhengig om Lorrie hadde det først. Kommer som ett prosjektil fra høyre og venstre med en vannvittig knurring/staffelyd og snapper det ifra Lorrie. Men Lorrie igjen bruker å komme å ta det Lita har uten at Lita sier noe. De krangler inniblandt, når Lorrie ikke vil gi seg og da får de bare ordne opp seg imellom. Eller, jeg ser det an litt ang hvilke type krangling det er. Så bryter inn iblandt. Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet

Takk for svar og engasjement :)

Det er blitt et annet liv her etter beagle'n kom i hus. Springeren er meget forsiktig og mild så vi har aldri vært nødt til å gripe inn, sette grenser, men det er klart det forandrer seg når det kommer én til og en helt annen type hund :hmm:

Kjenner jeg er redd for å "straffe" den eldste ved å ta fra han ting, tenker det er tøft nok å få søsken.

Er veldig for å begrense bjeffing inne, ja, skal jobbe med det! Er ellers ikke veldig glad i mye leker, vi er aktive ute så det blir rolig inne, men med valp i huset igjen her jeg selvsagt plukket frem en del ting, - det er jo en sånn energi :lol:

Skrevet

Beagle energien forsvinner nok ikke med det første nei. har en på 6år som fremdeles kan være rimelig tullete til tider. Min erfaring tilsier at det er viktig å sette grenser og være veldig konsekvent. Beagler er flinke på å lukke øra om de ikke "gidder" noe. *sukk* :P

Skrevet

Oops :cry: da vet jeg hva jeg har i vente, tusen takk for erfaringene deres. Springeren er så mild at jeg har aldri vært streng til han, men da er det bare å stramme til litt med "svensken" :D

Skrevet
Oops :cry: da vet jeg hva jeg har i vente, tusen takk for erfaringene deres. Springeren er så mild at jeg har aldri vært streng til han, men da er det bare å stramme til litt med "svensken" :D

Hehe ja det er en omsetning, de kan være rimelig stae, eller min er i hvert fall det. Anbefaler deg å gå et kurs eller to også, så får du kanskje noen gode tips av instruktør. Jeg gikk for en instruktør på Siddis hundeskole som hadde blodhund selv, fikk mange nyttige tips da. (Husker ikke alle, men viktig å trene masse masse og være skikkelig konsekvent på de tingene som du virkelig vil skal sitte)

Under (bite)raptusser anbefaler jeg forøvrig time out i et bånd, med et tyggeben tilgjengelig. Gikk litt utover et bord, men klær, armer og bein fikk i hvert fall en pause for den kløende valpekjeften :P

Skrevet
Har en fem år gammel springer og 12 uker gammel beagle.

Har, naturlig nok funnet frem igjen tyggeleker, gamle filler og andre ting som har vært borte fra huset ei stund. Den eldste har aldri vært spesielt interessert i tyggeleker og slike ting, men nå er det selvfølgelig interessant for han, også.

Det blir dermed en del konkurranse om de samme lekene. Jeg har ikke gått imellom, den yngste respekterer den eldste og dette er vel sånn det skal være. Vil nødig straffe han ved å ta fra ham "byttet".

Men...det blir til tider høylytt og litt plagsomt for oss andre, beaglen gir seg jo ikke og holder på, kjefter og står i. Noen gode råd? Jeg sender dem av og til ut når det står på som verst, men ofte starter det på igjen.

Skal jeg markere mer..fjerne objektet, skille dem? Det skal sies at den eldste tar ikke fra den andre objektet når den lille først har det, men han vimser jo rundt så han stjeler det fort tilbake.

En annen fritidssyssel for den lille er å henge i ørene på springeren, noe som ikke alltid er ønskelig for springeren, naturlig nok, men ørene er jo der :D og veldig morsomme å henge i.

Ser at dette er språk og adferd som kanskje skal være sånn, men med kald vinter og mindre utesysler blir det litt slitsomt :hmm:og vann på mølla til de i huset som ikke syntes noe særlig om å skaffe hund nr. 2...

Råd for et litt mer fredfullt hus?

Kan du ikke evt ta på hundene et dekken og kanskje potesokker så dere kan være ute litt lengre, nå vet ikke jeg hvor lenge dere er ute, men jeg lar skjelden kulden stoppe meg før den går ned i ekstremkulde ;)

Skrevet
Grind inne, så du kan skille dem iblant. Slik "gamlingen" kan få litt fred innimellom. Når det gjelder tyggeleker etc, så lar jeg min eldste beskytte det hun har, for det er ikke greit å bare gå rundt å ta fra andre hunder noe de har. Bedre å lære det hjemme på en trygg måte heller enn at han får skikkelig bank fordi han ikke tar signalene og tar fra noen en pinne, kongle eller noe annet kult en gang. :)

Jeg har enda til gode å se at noen av mine hunder banker hverandre eller noen andre for å knabbe leke, pinne, kongle, ball eller hva det kan være. Jeg aner ikke om de har lært det, eller om det bare ikke faller dem inn. Drittbikkjer har jeg hatt, men leker tilfaller den som snapper den først, eller klarer å dra den ut av kjeften på den andre. Mye lyd og liksomsinne kan det være, men bare på tull. Hadde noen av dem prøvd å være ufine i frislippleking, hadde jeg blitt svært forundret og rimelig rasende. Nei, sånt tulleressursforsvar får ingen lov å ha. Ikke vil jeg gå rundt å være redd for at de skal få bank av noen andre hunder, heller.

Takk for svar og engasjement :)

Det er blitt et annet liv her etter beagle'n kom i hus. Springeren er meget forsiktig og mild så vi har aldri vært nødt til å gripe inn, sette grenser, men det er klart det forandrer seg når det kommer én til og en helt annen type hund :hmm:

Kjenner jeg er redd for å "straffe" den eldste ved å ta fra han ting, tenker det er tøft nok å få søsken.

Er veldig for å begrense bjeffing inne, ja, skal jobbe med det! Er ellers ikke veldig glad i mye leker, vi er aktive ute så det blir rolig inne, men med valp i huset igjen her jeg selvsagt plukket frem en del ting, - det er jo en sånn energi :lol:

Husk at de ikke tenker som mennesker og trenger regler som er tilpasset situasjonen de er i. Du trenger jo ikke å si noe, bare flytte en leke fra den ene til den andre. Det går jo an å draleke litt med den eldste hunden i forbifarten, også.

Skrevet

Jeg har enda til gode å se at noen av mine hunder banker hverandre eller noen andre for å knabbe leke, pinne, kongle, ball eller hva det kan være. Jeg aner ikke om de har lært det, eller om det bare ikke faller dem inn. Drittbikkjer har jeg hatt, men leker tilfaller den som snapper den først, eller klarer å dra den ut av kjeften på den andre. Mye lyd og liksomsinne kan det være, men bare på tull. Hadde noen av dem prøvd å være ufine i frislippleking, hadde jeg blitt svært forundret og rimelig rasende. Nei, sånt tulleressursforsvar får ingen lov å ha. Ikke vil jeg gå rundt å være redd for at de skal få bank av noen andre hunder, heller.

Nå har jeg opplevd det to ganger mens eldstefrøkna var yngre, så at INGEN hunder gjør det er i alle fall feil. At eier blir rasende etterpå hjelper ikke den hunden som har blitt filleristet? Hun gjør aldri sånt igjen, da hun har lært så altfor godt..

Skrevet
Jeg har enda til gode å se at noen av mine hunder banker hverandre eller noen andre for å knabbe leke, pinne, kongle, ball eller hva det kan være. Jeg aner ikke om de har lært det, eller om det bare ikke faller dem inn. Drittbikkjer har jeg hatt, men leker tilfaller den som snapper den først, eller klarer å dra den ut av kjeften på den andre.

Dette er dessverre ikke tilfellet for alle, og du har nok vært ganske heldig med dine drittbikkjer. Jeg har en hund som er drittbikkje under to typer situasjoner og super ellers, hvorav den ene er ressursforsvar overfor andre (og Kiyomi har blitt skadelidende for det). Jeg har jobba masse med at Aiko skal kunne dele med de innad i sin flokk, og det er nå helt uproblematisk innendørs. Utendørs, not so much, men nå er det jo bare Imouto det i så fall går utover. Aiko veit nemlig ikke hva godt hun kan gjøre for Kiyomi dersom de er løse sammen. Da Imouto var valp kunne hun plukke ting ut av munnen på Aiko uten problemer, og det kan hun fortsatt.

Jeg synes uansett ikke at valper skal få lov til å være skrekkfrekke, men at den voksne heller ikke skal trenge å være i oppdragermodus hele tida. Derfor må den voksne skånes for "gøyale" valper som aldri blir leie av å ha levende pipedyr tilgjengelig, og ikke minst må valpen skånes for psykisk terror (ment med litt humor) fra den voksne, som feks vokting av leker bare for prinsippets skyld. :)

  • Like 1
Skrevet

Heldig? I perioder har det bodd fire bikkjer i senga mi og ellers levd hundelivet her. I de periodene har vi jo også trent, gått tur, lekt med andre hunder. La oss si at det har vært en fem- seks hunder med på tur innimellom. Skulle jeg da ikke fått lov til å kaste baller i vannet, pinner i skauen eller gitt godbit til den som fortjente det og til de andre fordi de er til, fordi den syvende hunden ikke tålte det. Nei, vet du hva. Det er vel den hunden som ikke kan te seg som må vike, få bånd på seg, gå tur et annet sted, lære høflighet. Selv da Mozza kom hit, uten å kjenne noen av oss fra før, tok jeg det som en selvfølge at hun i løpet av en dag eller to innordnet seg vår hverdag og det gjorde hun. Ikke at hun var ufin på noen måte i utgangspunktet, da :)

Hundene skal selvfølgelig la hverandre spise i fred, sove i fred, grave ned den idiotiske pinnen i fred (Scilos er en underbetalt skogsarbeider). Til gjengjeld skal de drite i å være ufine mot en kanskje kommer til å få noe de vil ha eller ser på noe de har. Men det er lov å lure hverandre :)

Skrevet
Jeg har enda til gode å se at noen av mine hunder banker hverandre eller noen andre for å knabbe leke, pinne, kongle, ball eller hva det kan være. Jeg aner ikke om de har lært det, eller om det bare ikke faller dem inn. Drittbikkjer har jeg hatt, men leker tilfaller den som snapper den først, eller klarer å dra den ut av kjeften på den andre. Mye lyd og liksomsinne kan det være, men bare på tull. Hadde noen av dem prøvd å være ufine i frislippleking, hadde jeg blitt svært forundret og rimelig rasende. Nei, sånt tulleressursforsvar får ingen lov å ha. Ikke vil jeg gå rundt å være redd for at de skal få bank av noen andre hunder, heller.

Husk at de ikke tenker som mennesker og trenger regler som er tilpasset situasjonen de er i. Du trenger jo ikke å si noe, bare flytte en leke fra den ene til den andre. Det går jo an å draleke litt med den eldste hunden i forbifarten, også.

Heldig? I perioder har det bodd fire bikkjer i senga mi og ellers levd hundelivet her. I de periodene har vi jo også trent, gått tur, lekt med andre hunder. La oss si at det har vært en fem- seks hunder med på tur innimellom. Skulle jeg da ikke fått lov til å kaste baller i vannet, pinner i skauen eller gitt godbit til den som fortjente det og til de andre fordi de er til, fordi den syvende hunden ikke tålte det. Nei, vet du hva. Det er vel den hunden som ikke kan te seg som må vike, få bånd på seg, gå tur et annet sted, lære høflighet. Selv da Mozza kom hit, uten å kjenne noen av oss fra før, tok jeg det som en selvfølge at hun i løpet av en dag eller to innordnet seg vår hverdag og det gjorde hun. Ikke at hun var ufin på noen måte i utgangspunktet, da :)

Hundene skal selvfølgelig la hverandre spise i fred, sove i fred, grave ned den idiotiske pinnen i fred (Scilos er en underbetalt skogsarbeider). Til gjengjeld skal de drite i å være ufine mot en kanskje kommer til å få noe de vil ha eller ser på noe de har. Men det er lov å lure hverandre :)

Det er en liten forskjell på det du skriver i første innlegget og det du skriver i andre innlegget da? At de ikke får lov til å stjele ting fa hverandre eller banke hverandre opp, er ikke det samme som at det ikke ville falt dem inn å stjele ting eller banke noen opp, liksom..

Skrevet

Jeg har en på snart 5 år og en på 9 uker hjemme nå og de har tendens til å "krangle" om lekene. Noe jeg ærligtalt ikke bryr meg noe om med mindre det tar helt av for lille tøtt og hun girer seg opp til ekstreme høyder. Begge knurrer og gneldrer, men en av dem gir seg til slutt uten at det blir aggresjon ut av kranglingen og ingen av dem prøver å hindre den andre i å ta lekene så da er det igrunn ikke noe stort problem. :)

Så lenge de kan ordne opp seg i mellom syns jeg det er greit, men så er ikke det noe problem hos oss siden det bare er meg og bikkjene og ingen andre å ta hensyn til med tanke på støy og leven.

Skrevet
Det er en liten forskjell på det du skriver i første innlegget og det du skriver i andre innlegget da? At de ikke får lov til å stjele ting fa hverandre eller banke hverandre opp, er ikke det samme som at det ikke ville falt dem inn å stjele ting eller banke noen opp, liksom..

Jeg skrev da fryktelig langt til å være meg, men det jeg prøver å si er at det er en oppdragelsessak og har man lært at slik gjør man det her, så gjør man det slik. En annen sak er at jeg har full forståelse for at enkelte ting bare ikke lar seg oppdra vekk hos enkelte hunder, uansett hvordan man oppdrar. Bedre nå?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...