Hvordan hadde du taklet det om en av dine nærmeste "kom ut av skapet"?

[KristinR]

Hvorfor må jeg synes at det er normalt. Jeg vil ikke ha noen problemer med å godta om noen i min familie kom ut av skapet, men jeg syns det er nesten fordømmende å påsto at om man ikke føler seg 100% komfortabel med det så har man fordommer. Hvorfor? Hvis jeg hadde syntes det var unaturlig å være homofil, er det da kun fordommer som ligger bak? Det er jeg slett ikke enig i. Jeg kunne f.eks basert det på religion eller annen overbevisning.Vi vil nok aldri komme dit i samfunnet at 100% av oss skal synes slikt er naturlig. Og det tror jeg vi må akseptere. Og ikke være bastant å komme med at da har folk fordommer. Folk må få mene det er unaturlig uten å bli sett ned på mener jeg.!

[Aya]

Man kan da være empatisk og like glad i mennesket selv om man kanskje får en annen førstereaksjon enn det man tror? Selv om man ikke vet helt sikkert hvordan man reagerer så betyr jo ikke det at man stenger personen ute av sitt liv pga legning. Men jeg ser for meg at endel forventninger KAN bli knust. Det er mange følelser involvert, alt fra at man føler seg sviktet fordi personen ikke har fortalt det lenge før, at man ikke er den første til å få vite, skuffet over seg selv for at man ikke "så det komme" osv. til en mer eller mindre rasjonell sorg over at eventuelle barnebarn blir (kan bli) utelukket. Har man ikke lov til å reagere på ting? Selv om det er en stor avgjørelse å stå frem med slikt (og jeg er helt enig i at det er trist at man i 2013 faktisk fremdeles anser det som en stor avgjørelse - men det er nå engang slik) så kan det faktisk komme som en stor overraskelse på den som blir fortalt det.

Seriøst! HVOR viser folk i denne tråden at empati og respekt for andre er oppskrytt? Bare fordi man ikke er 100% sikker på hvordan man reagerer?

Altså, du har jo helt rett i dette, men litt av problemet for meg (og for andre som har opplevd dette med mennesker vi er veldig glade i, eller som har opplevd det selv) er at vi ikke opplever EN førstereaksjon, vi opplever like mange førstereaksjoner som de vi forteller det til. Og det er litt sårt og leit for mange at det hver eneste gang nesten følges opp av "oi, uffda, da må du ha blitt lei deg" eller "oi, SHIT, er det SANT? Åh, nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal reagere!". Da blir det som for meg (for å bruke meg som eksempel) er en fin og veldig positiv og gledelig ting noe som jeg til slutt kanskje kvier meg til å fortelle, fordi jeg er så lei av å måtte forholde meg til alle menneskers førstereaksjon. Og alle disse menneskene føler at de er i sin fulle rett til å reagere akkurat slik, fordi det jo "tross alt kom som en veldig stor overraskelse". Og det gjør det! Men det er ikke mottakeren av slike nyheter som er hovedpersonen i nyheten, for å si det litt kronglete. Derfor synes jeg man skal tenke nøye gjennom på forhånd hvordan man evt. ville reagert, eller jobbe litt med seg selv for å bestemme seg for et reaksjonsmønster, når man får sånne nyheter.

Ja, det er kanskje mange som har ømme tær og altfor lett lar seg såre av andres reaksjoner. Men det er nå sånn virkeligheten er for mange. Nå må jeg bare understreke at det ikke er noe stort problem for meg, for jeg er jo ikke engang den som er lesbisk/bi/transkjønnet, men jeg opplever jo stadig disse reaksjonene jeg også - jeg får også høre "stakkars deg" eller "stakkars barn" eller "det er unaturlig". Så litt kan jeg vel sette meg inn i hvordan det er å være hovedpersonen i situasjonen også.

[Raksha]

Altså, du har jo helt rett i dette, men litt av problemet for meg (og for andre som har opplevd dette med mennesker vi er veldig glade i, eller som har opplevd det selv) er at vi ikke opplever EN førstereaksjon, vi opplever like mange førstereaksjoner som de vi forteller det til. Og det er litt sårt og leit for mange at det hver eneste gang nesten følges opp av "oi, uffda, da må du ha blitt lei deg" eller "oi, SHIT, er det SANT? Åh, nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal reagere!". Da blir det som for meg (for å bruke meg som eksempel) er en fin og veldig positiv og gledelig ting noe som jeg til slutt kanskje kvier meg til å fortelle, fordi jeg er så lei av å måtte forholde meg til alle menneskers førstereaksjon. Og alle disse menneskene føler at de er i sin fulle rett til å reagere akkurat slik, fordi det jo "tross alt kom som en veldig stor overraskelse". Og det gjør det! Men det er ikke mottakeren av slike nyheter som er hovedpersonen i nyheten, for å si det litt kronglete. Derfor synes jeg man skal tenke nøye gjennom på forhånd hvordan man evt. ville reagert, eller jobbe litt med seg selv for å bestemme seg for et reaksjonsmønster, når man får sånne nyheter.

Ja, det er kanskje mange som har ømme tær og altfor lett lar seg såre av andres reaksjoner. Men det er nå sånn virkeligheten er for mange. Nå må jeg bare understreke at det ikke er noe stort problem for meg, for jeg er jo ikke engang den som er lesbisk/bi/transkjønnet, men jeg opplever jo stadig disse reaksjonene jeg også - jeg får også høre "stakkars deg" eller "stakkars barn" eller "det er unaturlig". Så litt kan jeg vel sette meg inn i hvordan det er å være hovedpersonen i situasjonen også.

Joda, men det er forskjell på om man er foreldre/søsken/barn/bestevenn av den som forteller, eller om man er lenger uti, og er man lenger ut i relasjonene så er det mer naturlig at man faktisk ikke reagerer like sterkt, med mindre man har noen fordommer man må tenke gjennom på ny. Og de fordommene bør jo holdes unna den det gjelder. Jeg tenker på de nærmeste her, ikke som det du fortalte om familien til din ekskjæreste som reagerte på at din mor er lesbisk - hva i allverden har de med det å gjøre - lurer jeg på. Hvorfor skal det være et problem for dem? De har da ingen store følelsesmessige relasjoner til din mor, osv.

Men når ting er nært - så syns jeg det er lov til å reagere og måtte ta en tenkepause, og at det faktisk er lov før man forhåpentligvis lander på "og så? det endrer jo ikke stort" og kanskje avslutter med en god klem.

[Mirai]

Har ingen nære venner eller familie som er homofil (som jeg vet om), men hadde en kollega som var det. Sånn var det jo bare? Jeg er oppdratt med et ganske åpent sinn og har aldri hatt noe imot "annerledes".

Hvis mamma og pappa kom ut av skapet? Hadde nok blitt veldig overrasket og trengt å venne meg til at noen tanker om foreldrene kanskje ikke stemmer, men de er jo fortsatt mamma og pappa, liksom.

Broren min på 17.. føler i grunn det samme, han vil alltid være broren min.

[madam mim]

Joda, men det er forskjell på om man er foreldre/søsken/barn/bestevenn av den som forteller, eller om man er lenger uti, og er man lenger ut i relasjonene så er det mer naturlig at man faktisk ikke reagerer like sterkt, med mindre man har noen fordommer man må tenke gjennom på ny. Og de fordommene bør jo holdes unna den det gjelder. Jeg tenker på de nærmeste her, ikke som det du fortalte om familien til din ekskjæreste som reagerte på at din mor er lesbisk - hva i allverden har de med det å gjøre - lurer jeg på. Hvorfor skal det være et problem for dem? De har da ingen store følelsesmessige relasjoner til din mor, osv.

Men når ting er nært - så syns jeg det er lov til å reagere og måtte ta en tenkepause, og at det faktisk er lov før man forhåpentligvis lander på "og så? det endrer jo ikke stort" og kanskje avslutter med en god klem.

Bare fordi man får beskjed om at en person blir tiltrukket av eget kjønn/har blitt glad i og forelsket i bestemt person av eget kjønn?

[Guest 2ne]

La oss håpe det du sier stemmer.

Jeg veit det stemmer for min egen del. Hvordan det er med alle andre, kan jeg selvsagt ikke vite, så da gjør jeg som deg og håper

Ok, men om det ikke føkker med komfortsonen din at folk er uttalt homofile, hvorfor synes du da at det er latterlig?

Hvorfor synes du ikke at det bare er nøytralt "javel, sånn er du."? Skjønner du? Hvorfor har du i det hele tatt en grense for hvor ut av skapet det er greit å være før du reagerer?

Det er ganske mye som føkker med komfortsonen min når man er såpass ferske for hverandre at man fortsatt presenterer seg. Jeg presenterer meg ikke som "Tone, revmatiker" eller "Tone, navianer", eller "Tone, skilt tobarnsmamma", eller "Tone, singel". Eller "Tone, hetero" for den saks skyld. Jeg har noen venner og bekjente som tenner på BDSM, jeg ville ikke syns det var komfortabelt eller interessant om de presenterte seg som "dominant" eller "sub" heller. Fordi jeg ikke ville presentert meg som "Tone, foretrekker vanilje", kanskje? Betyr det at jeg er full av fordommer? Går det ikke an å ha bittelitt filter for hva man velger å dele med andre når man fortsatt bare så vidt det er på hils (ja, jeg ser ironien i at jeg skriver det, jeg veit jeg fremstår som svært åpen sjøl, men igjen.. Jeg presenterer meg ikke sånn)

[Raksha]

Bare fordi man får beskjed om at en person blir tiltrukket av eget kjønn/har blitt glad i og forelsket i bestemt person av eget kjønn?

Ja faktisk - som jeg skrev i det andre innlegget mitt, så er det ganske mange følelsesmessige aspekter som spiller inn. Så hvorfor skal man ikke få lov til det? Det betyr ikke automatisk at man ikke respekterer, er like glad i, blir like glad i den partneren deres som man ville om det var et annet kjønn osv. Bare at endel forventninger som man har til personen (somregel ubevisste) kan bli ødelagte, og man må lage seg nye forventinger. Da trenger noen litt tid til å summe seg, mens andre tar det på stående fot, noen har kanskje sett det "komme" mens andre har vært fullstendig uvitene. Det har INGENTING med respekt og empati å gjøre, det har med hvordan vi som mennesker virker.

[JailyTina]

Det hadde ikke vært et problem. Folk må få leve livene sine som de selv vil med hvem de vil så lenge det ikke går utover andre!

[Aya]

Joda, men det er forskjell på om man er foreldre/søsken/barn/bestevenn av den som forteller, eller om man er lenger uti, og er man lenger ut i relasjonene så er det mer naturlig at man faktisk ikke reagerer like sterkt, med mindre man har noen fordommer man må tenke gjennom på ny. Og de fordommene bør jo holdes unna den det gjelder. Jeg tenker på de nærmeste her, ikke som det du fortalte om familien til din ekskjæreste som reagerte på at din mor er lesbisk - hva i allverden har de med det å gjøre - lurer jeg på. Hvorfor skal det være et problem for dem? De har da ingen store følelsesmessige relasjoner til din mor, osv.

Men når ting er nært - så syns jeg det er lov til å reagere og måtte ta en tenkepause, og at det faktisk er lov før man forhåpentligvis lander på "og så? det endrer jo ikke stort" og kanskje avslutter med en god klem.

Det er jo veldig naturlig at man må reagere og ta en tenkepause, men tro meg - den som forteller noe sånt er gjerne VELDIG var på en persons førstereaksjon, og vil huske denne lenge - kanskje for alltid-, selv om den man forteller det til lander på "og så".

[Mari]

Det er ganske mye som føkker med komfortsonen min når man er såpass ferske for hverandre at man fortsatt presenterer seg. Jeg presenterer meg ikke som "Tone, revmatiker" eller "Tone, navianer", eller "Tone, skilt tobarnsmamma", eller "Tone, singel". Eller "Tone, hetero" for den saks skyld. Jeg har noen venner og bekjente som tenner på BDSM, jeg ville ikke syns det var komfortabelt eller interessant om de presenterte seg som "dominant" eller "sub" heller. Fordi jeg ikke ville presentert meg som "Tone, foretrekker vanilje", kanskje? Betyr det at jeg er full av fordommer? Går det ikke an å ha bittelitt filter for hva man velger å dele med andre når man fortsatt bare så vidt det er på hils (ja, jeg ser ironien i at jeg skriver det, jeg veit jeg fremstår som svært åpen sjøl, men igjen.. Jeg presenterer meg ikke sånn)

Du kan velge hvordan du framstiller deg selv, men jeg synes ikke at du kan kreve hvordan andre velger å framstille seg selv, nei. De må ta de sosiale konsekvenser det måtte ha å være så åpen som de ønsker å være.

Reaksjonen er og blir ditt problem i så henseende.

Det jeg spesifikt mener er fordomsfullt er den der "det er greit å være homo, men ikke opp i trynet mitt". Man tror man er tolerant, men man er ikke så tolerant som man tror.

[Raksha]

Det er jo veldig naturlig at man må reagere og ta en tenkepause, men tro meg - den som forteller noe sånt er gjerne VELDIG var på en persons førstereaksjon, og vil huske denne lenge - kanskje for alltid-, selv om den man forteller det til lander på "og så".

Det er klart, og det er vrient å gjøre noe med rett og slett. Jeg håper som sagt at om det var min bror/mor osv som kom og sa noe sånt til meg, at jeg ikke ville trengt den tenkepausen og kunne bare svart åpenhjertig "så fint da!" eller noe lignende. Men jeg vet faktisk ikke. Jeg vet at jeg ville taklet det fint, men jeg kan godt se for meg at jeg hadde blitt stille noen sekunder før jeg hadde klart å svare noe.

[Maria]

Jeg har ingen problemer eller innvendinger mot at folk er homofile, lesbiske elle transkjønnet. Har venner som er homofile, og det føles ikke egentlig annerledes å se homofile par kontra heterofile par. Jeg hadde dog blitt overtaket om noen i familien min kom ut av skapet, og jeg måtte helt sikkert latt det synke litt, da jeg ikke vet om noen som jeg kan se for meg at ikke har den legningen de sier å ha nå. Men selvsagt hadde jeg likt personen like godt! Og vedkommende ville hatt min fulle støtte. Udiskutabelt

Men som sagt - en reaksjon i form av usikkerhet og overraskethet kan det hende jeg hadde hatt. Og det er nettopp fordi man ikke veit hvordan det er å være den som må fortelle dette til "alle". Og som flere her har skrevet, jeg er av den oppfatning av at valg av partner er naturlig uansett kjønn. Det er bare sånt som skjer, kjemi!

[Gjest]

Bare fordi man får beskjed om at en person blir tiltrukket av eget kjønn/har blitt glad i og forelsket i bestemt person av eget kjønn?

Det er jo ironisk at i all denne praten om at uansett hva et menneske sier så respekterer man dem, at en liten tankepause ikke nødvendigvis respekteres Det er litt typisk norsk å være så politisk korrekt at man skal akseptere alt og alle, unntatt de som mener noe annet enn seg selv (satt på spissen). Man snakker om ytringsfrihet og medmennesklighet, at man skal være lik mot alle og respektere at andre ikke mener det samme enn en selv - det inkluderer jo faktisk at man køarer å være like nøytral mot de menneskene som er det motsatte av det man streber etter å være, om enn de er ekstremt religiøse, ekstreme ateister, ekstremt høytevridd, ekstremt ventstrevridd - men også de som er konservative Ellers blir det litt dobbeltmoralsk, dontcha think?

[Mari]

Det er jo ironisk at i all denne praten om at uansett hva et menneske sier så respekterer man dem, at en liten tankepause ikke nødvendigvis respekteres Det er litt typisk norsk å være så politisk korrekt at man skal akseptere alt og alle, unntatt de som mener noe annet enn seg selv (satt på spissen). Man snakker om ytringsfrihet og medmennesklighet, at man skal være lik mot alle og respektere at andre ikke mener det samme enn en selv - det inkluderer jo faktisk at man køarer å være like nøytral mot de menneskene som er det motsatte av det man streber etter å være, om enn de er ekstremt religiøse, ekstreme ateister, ekstremt høytevridd, ekstremt ventstrevridd - men også de som er konservative Ellers blir det litt dobbeltmoralsk, dontcha think?

Selvsagt aksepterer man det. Men det er lov å diskutere - på et diskusjonsforum - hva det handler om, hvor det kommer fra, og hvordan det kan oppfattes? Uenighet =/= undertrykkelse.

[Aya]

Det er jo ironisk at i all denne praten om at uansett hva et menneske sier så respekterer man dem, at en liten tankepause ikke nødvendigvis respekteres Det er litt typisk norsk å være så politisk korrekt at man skal akseptere alt og alle, unntatt de som mener noe annet enn seg selv (satt på spissen). Man snakker om ytringsfrihet og medmennesklighet, at man skal være lik mot alle og respektere at andre ikke mener det samme enn en selv - det inkluderer jo faktisk at man køarer å være like nøytral mot de menneskene som er det motsatte av det man streber etter å være, om enn de er ekstremt religiøse, ekstreme ateister, ekstremt høytevridd, ekstremt ventstrevridd - men også de som er konservative Ellers blir det litt dobbeltmoralsk, dontcha think?

Det synes jeg ikke! Jeg vil ikke stille meg nøytral til eller akseptere et menneskesyn som innebærer at man ser ned på og undertrykker noen grupper av mennesker på bakgrunn av f.eks fysiske eller psykiske trekk - noe flere av de gruppene du nevner over gjør. Jeg kan helt fint forholde meg til personen og til og med være omgangsvenn med, men jeg vil aldri kunne stille meg nøytral overfor meningene til en ekstremt konservativ kristen eller en nynazist, for eksempel. Jeg sier igjen jeg - så lenge folk kan oppføre seg ordentlig og gjøre sitt beste for å være snill og hyggelig med de menneskene man omgås, så kan man være hvem man vil og leve hvordan man vil. En ekstremt høyrevridd person faller ikke inn under den kategorien i mine øyne.

EDIT: Men hvis det du mener med nøytral er at man klarer å oppføre seg nøytralt og hyggelig i møte med personen, så er jeg jo enig. Alle mennesker fortjener jo å bli møtt med respekt, forsåvidt.

EDIT2: Jeg føler det er en forskjell på å stille seg dømmende overfor hvem en person ER og hva en person MENER.

[Guest 2ne]

Du kan velge hvordan du framstiller deg selv, men jeg synes ikke at du kan kreve hvordan andre velger å framstille seg selv, nei. De må ta de sosiale konsekvenser det måtte ha å være så åpen som de ønsker å være.

Reaksjonen er og blir ditt problem i så henseende.

Det jeg spesifikt mener er fordomsfullt er den der "det er greit å være homo, men ikke opp i trynet mitt". Man tror man er tolerant, men man er ikke så tolerant som man tror.

At man er tolerant, betyr ikke at man nødvendigvis er interessert i alt som har med en person man knapt kjenner å gjøre, Mari.

Og nei, jeg kan ikke kreve hvordan andre fremstiller seg selv, men jeg kan kreve å bli respektert for at jeg ikke syns det er spesielt interessant å vite at en jeg tilfeldigvis møter på et kurs eller en arbeidsplass (om det noen gang skulle bli et tema igjen) er homofil. Eller driver med BDSM, for den saks skyld. Like lite som at jeg er interessert i å fortelle "de" at jeg er hetero og foretrekker helt plain sex.

EDIT: Fjerna "kjip", fordi jeg syns ikke jeg har kjip sex

Endret 8. Februar 2013 av 2ne

[Gjest]

Klart uenighet ikke skal medføre undertrykkelse - men det går jo igjen begge veier

Og jeg synes nå ikke det er så vanskelig å skjønne at andre har problemer med å være fullstendig open minded, av deres egne årsaker som f.eks oppvekst, konservativt miljø, religion eller hva det nå måtte være. For noen er ting naturlig, for andre unaturlig. Så lenge de sier at "jeg respekterer deg, men jeg klarer ikke synes dette er naturlig" så må man jo nesten respektere det? Eller?

[Aya]

Klart uenighet ikke skal medføre undertrykkelse - men det går jo igjen begge veier

Og jeg synes nå ikke det er så vanskelig å skjønne at andre har problemer med å være fullstendig open minded, av deres egne årsaker som f.eks oppvekst, konservativt miljø, religion eller hva det nå måtte være. For noen er ting naturlig, for andre unaturlig. Så lenge de sier at "jeg respekterer deg, men jeg klarer ikke synes dette er naturlig" så må man jo nesten respektere det? Eller?

Det må man jo, og jeg er også god venn med personer som forholder seg sånn til homofile, men allikevel vil jeg tro at en sånn uttalelse medfører at du sårer den personen du sier det til. Det er jo ikke lett å føle at man ikke blir akseptert som den man er, og det blir man jo ikke når folk føler at de må få lov til å understreke at de ikke synes noe så grunnleggende som legningen din er naturlig;)

[Sanne]

Hvorfor må jeg synes at det er normalt. Jeg vil ikke ha noen problemer med å godta om noen i min familie kom ut av skapet, men jeg syns det er nesten fordømmende å påsto at om man ikke føler seg 100% komfortabel med det så har man fordommer. Hvorfor? Hvis jeg hadde syntes det var unaturlig å være homofil, er det da kun fordommer som ligger bak? Det er jeg slett ikke enig i. Jeg kunne f.eks basert det på religion eller annen overbevisning.Vi vil nok aldri komme dit i samfunnet at 100% av oss skal synes slikt er naturlig. Og det tror jeg vi må akseptere. Og ikke være bastant å komme med at da har folk fordommer. Folk må få mene det er unaturlig uten å bli sett ned på mener jeg.!

Pappa er kristen, kommer fra hyperkristen slekt. Det kunne ikke falle han inn å mene at mitt valg av livspartner er noe mer unormalt enn søstersen valg av livspartner? Dessuten det er en fordom selv om det ligger religion bak? Min far som er kristen, som mener at man ikke skal få barn utenfor ekteskapet feks, han mener at kjærlighet er nettopp det, kjærlighet! Og han er i tillegg 49-modell. Ja jeg var skeptisk til hvordan han ville ta det, men vi hadde en lang prat om det. Og da kom det fram at jeg hadde virkelig ingenting å frykte. Verdens fineste pappa

Og jeg ser ikke ned på noen jeg. Men jeg synes det er trist at noen kan mene at mitt valg er unormalt. At jeg er unormal? Det er vel kanskje vanskelig å forstå hvor vondt det kan føles. Men for en person som ikke er hetro, som leser side opp og side ned i media, som får høre det i hverdagen I 2013, hvor sykt dette er, hvor ekkelt det er, hvor unormalt det er osv, så føles det faktisk ganske sårt... Jeg vil kunne gå på gata, hånd i hånd med den personen jeg elsker helt uten frykt for å få ekle kommentarer, ikke sant. Er det vanskelig å forstå? At man som ikke-hetero må TENKE gjennom hva man gjør offentlig, for man vet aldri om feil person er i nærheten til å lire av seg all slags djevelskap. At i visse miljø må man holde sin legning skjult, for man vet ikke hva konsekvensene av det hele kan bli? Det ekke så himla kult altså.

Hvorfor skal jeg godta at noen ikke aksepterer meg som et like fullverdig normalt individ i samfunnet som min søster, bare fordi hun velger en gutt og jeg velger en jente?

Nei man kan ikke tvinge noen til noe, men jeg er seriøst himla glad jeg er født i den familien jeg er. Og at svigerfamilien min tok imot meg med åpne armer I min og samboers familie spiller det ikke rolle hvem man elsker, så lenge man har det godt, det er sånn det burde være

[Gjest]

Det synes jeg ikke! Jeg vil ikke stille meg nøytral til eller akseptere et menneskesyn som innebærer at man ser ned på og undertrykker noen grupper av mennesker på bakgrunn av f.eks fysiske eller psykiske trekk - noe flere av de gruppene du nevner over gjør. Jeg kan helt fint forholde meg til personen og til og med være omgangsvenn med, men jeg vil aldri kunne stille meg nøytral overfor meningene til en ekstremt konservativ kristen eller en nynazist, for eksempel. Jeg sier igjen jeg - så lenge folk kan oppføre seg ordentlig og gjøre sitt beste for å være snill og hyggelig med de menneskene man omgås, så kan man være hvem man vil og leve hvordan man vil. En ekstremt høyrevridd person faller ikke inn under den kategorien i mine øyne.

EDIT: Men hvis det du mener med nøytral er at man klarer å oppføre seg nøytralt og hyggelig i møte med personen, så er jeg jo enig. Alle mennesker fortjener jo å bli møtt med respekt, forsåvidt.

Altså, jeg kan være nøyaktig den jeg vil i samme rommet som "ganske konservative muslimer". Jeg respekterer dem i og med at de kanskje ikke vil KLEMME meg eller slikt no, men de respekterer meg tilbake med at jeg kan være "meg i min kultur" (altså ikke ha hijab eller niqab eller you name it). Vi snakker som medmennesker. Jeg har noen erke-kommunister til venner fra videregående-tiden, klart jeg er meg selv rundt dem og sier jeg er kapitalist - vi har våre diskusjoner - men vi respekterer hverandre for hvem vi er. Det er ikke ondsinnede diskusjoner, det er bare gode tanker bak det. Av felles interesse diskuterer man, ikke av uenighet (selv om man jo i bunn og grunn er uenige altså ). Ingen prøver å OMVENDE hverandre, det er det som er cluet. Man kan jo synes noe er rart/være uenig uten at man må overlesse andre med den meninga. Eller lage det til et problem. Ish. Håper jeg gjør meg forstått. Det er vel noe ala EDIT'en din.

Endret 8. Februar 2013 av Gjest

[Mari]

At man er tolerant, betyr ikke at man nødvendigvis er interessert i alt som har med en person man knapt kjenner å gjøre, Mari.

Har jeg påstått det?

Og nei, jeg kan ikke kreve hvordan andre fremstiller seg selv, men jeg kan kreve å bli respektert for at jeg ikke syns det er spesielt interessant å vite at en jeg tilfeldigvis møter på et kurs eller en arbeidsplass (om det noen gang skulle bli et tema igjen) er homofil. Eller driver med BDSM, for den saks skyld. Like lite som at jeg er interessert i å fortelle "de" at jeg er hetero og foretrekker helt plain sex.

Men du er selv åpen som du skriver, og du snakker rett fra levra. I avataren din står det "OOPS! Did my sarcasm hurt your feelings? Get over it." Da regner jeg mer at du har din egen grense for hvor mye du tar hensyn til andre når du sensurerer deg selv i sosiale settinger? Det har andre også.

Dessuten har jeg forsøkt å skrive noe om hvorfor noen homofile ønsker å bære sitt homoflagg med stolthet. Det har noe med en minoritets historie, tradisjon og undertrykkelse å gjøre, også noe med fordommer generelt i samfunnet, og ikke minst noe med å finne sin egen identitet. Det kan ikke sammenlignes med hvilke seksuelle stillinger du foretrekker i senga.

Igjen, jeg tror ikke det er spesielt vanlig at homofile går rundt og hilser på folk med at de er homo. Noen gjør det helt sikkert, og jeg forsvarer absolutt deres rett til å gjøre det.

[Annegru]

Jeg tror jeg hadde blitt litt overrasket hvis noen av mine nære hadde "kommet ut av skapet", men jeg tviler på at det hadde gjort noe for mitt forhold til dem, hverken til eller fra.. Altså, jeg er hetero, noen er homo- eller bifile. Sånn er det bare. Men jeg må innrømme at jeg ble litt satt ut da jeg som nittenåring fikk telefon fra min daværende kjæreste (han bodde i Norge, jeg i Orlando i USA) hvor han slo opp med meg fordi han var blitt forelsket i en gutt..

Kusinen til pappa er homofil og har vært sammen med ei så lenge jeg kan huske. Det var ikke før jeg var i tyveårene at jeg en dag "tenkte over" at hun faktisk var lesbisk. Det var liksom bare naturlig at de var sammen og gift (nå husker jeg ikke når de giftet seg, altså, men det er en stund siden), det var Jorunn og Pia på samme måte som mamman og pappan min er Marit og Tom, liksom...

[Mari]

Klart uenighet ikke skal medføre undertrykkelse - men det går jo igjen begge veier

Du misforstod poenget mitt. Det jeg forsøkte å si er at selv om noen er uenig med det, så betyr det ikke at de ikke aksepterer meningene dine. At uenighet ikke er det samme som undertrykkelse, slik det kan virke som du mente i ditt forrige innlegg.

Og jeg synes nå ikke det er så vanskelig å skjønne at andre har problemer med å være fullstendig open minded, av deres egne årsaker som f.eks oppvekst, konservativt miljø, religion eller hva det nå måtte være. For noen er ting naturlig, for andre unaturlig. Så lenge de sier at "jeg respekterer deg, men jeg klarer ikke synes dette er naturlig" så må man jo nesten respektere det? Eller?

På et diskusjonsforum så ønsker jeg å vite hvordan man kan mene at homofili er unaturlig ja. Dette fordi at når man bruker slike begreper, så går ut over andre. Da ønsker jeg å finne ut hvor det kommer fra, hva det egentlig handler om, og hvordan det kan bli oppfattet. Det betyr ikke at jeg sier at slike meninger er det ikke lov til å ha.

Igjen, uenighet =/= undertrykkelse.

[Mirai]

Den "tradisjonelle" tanken er vel at det som er naturlig er at motsatt kjønn hører sammen og er "naturlig" pga. det er det som vil drive en populasjon fremover (med tanke på reproduksjon). Adam og Eva-ideen.

Mens i realiteten er det såklart like naturlig for de som er homofil å være det, som det er for meg å være heterofil.

[Mari]

Av felles interesse diskuterer man, ikke av uenighet (selv om man jo i bunn og grunn er uenige altså ). Ingen prøver å OMVENDE hverandre, det er det som er cluet. Man kan jo synes noe er rart/være uenig uten at man må overlesse andre med den meninga. Eller lage det til et problem. Ish.

Det er vel det vi gjør i denne tråden? Diskuterer?

Og for å være helt ærlig så er det fortsatt et problem når det kommer til fordommer til LGBT, og jeg synes at det å bruke begreper som unaturlig er problematisk. Fordi du sier faktisk at det er noe feil med folk, de er avvik, noe som ikke er ønskelig. Det er også med på å forme hvordan homofile ser på seg selv, det er enormt mye selvforakt hos mange homofile f.eks.

Begrepsbruk er viktig. Fordommer får fort næring å vokse på.