Gå til innhold
Hundesonen.no

Sigerdrivas 4.kull- Mudi


Pingo
 Share

Recommended Posts

Endelig er valget tatt, og jeg kan presentere kombinasjonen som planlegges.

Foreløpig er løpetiden et stykke unna, men tiden går fort og jeg liker å være ute i god tid og å ha kontroll :huh:

Mamman til kullet er jo "ulven " min Anya, Szinesgyöngy Angyalka.

Anya er en robust og utrolig stødig tispe. Hun er trygg og sosial med folk, og en innstillingen til mennesker at de er hyggelig og artige. Hun er alltid sulten og belønner lett med mat, lekelysten er også bra. Anya har ytterst lite skarphet og vokt, dette er noe vi aldri har sett noe til. Anya er morsom å trene med og vi trener agility og bruks(spor), og blodspor samme. Hun har også en veldig god avknapp, og slapper godt av hvor det måtte være.

Anya har ett kull fra før, som hun var en meget god mor for. Hun var rettferdig og flink til å ta seg av valpene. Disse valpene er nå snart 1,5 år, og har utviklet seg godt. De har frem til nå vist gode takter i brukshundarbeid/lydighet, og på vegen til å bli redningshund. To stk er enn så lenge helsesjekket og er funnet fri på alt, HD/AD/PL/øyne.
Anya er INT NORD FIN CH, NORDV-10 NV-12, og har gjennomført MH.


DSC_0315.JPG
DSC_0145.JPG

Mer bilder i Anyas tråd på Hundesonen

Hannhunden jeg har valgt er Pilkkopimeän Peter Pan "Riimi"

Riimi er en finsk hannhund på 5 år . Han er meget sosial med mennesker og har en vennlig innstilling til folk, en egenskap jeg setter svært høyt.Han jobber bra for både mat og leke, men han har mye lekelyst i seg.

Riimi trenes i LP, rundering og agility og konkurrerer i AG3. Han har gjennomført den Finske mentaltesten med bra resultat, ++174p. Han er skuddfast og er heller ikke redd for fyrverkeri.

Riimi kommer fra et kull jeg har fulgt med på i lang tid. Kullet han kommer fra er et av de få kullene som er gjennomtestet både mentalt og helsemessig. Foreldre og kullsøsken har alle gjennomført mentaltest og er helsesjekket, så her vet man mye om slektningene. Det kan dere se mer av her-> Koiranet

I Finland finnes også et kull som er meget nært beslektet med Riimi, de har samme far, og mødrene er kullsøsken. Dette kullet er også gjennomtestet med tanke på mentalitet og helse, og de konkurrerer også i både bruks og agility. Koiranet>>

En annen morsom detalj er at de tre fra dette kullet, og Riimi har helt like sum på mentaltestene sine. Slik jevnhet ser man ikke så ofte.

301872_10150714095826684_1474105485_n.jp
Får desverre ikke fikset bilde skikkelig...

Mentalitetsmessig bør dette gi bra valper. Anya kunne hatt bedre lek, noe Riimi går inn i med liv og lyst, han er noe heftigere i temperamentet enn hva Anya er. Jeg tror kombinasjonen vil gi hunder som er sosiale og nervesterke, men som vil være aktive og egne seg godt til det meste innen hundesport.

Helsemessig er foreldre og andre slektninger sjekket for de vanligste sykdommene, og ingen i nær slekt er relatert til alvorlige sykdommer som epilepsi.

Eksteriørt tror jeg Riimi kan passe Anya godt på mange punkter. Riimi er en maskulin hanne, med gode proposjoner. Han er bra vinklet både foran og bak, med en flott sterk overlinje. Han har bra pelskvalitet. Kombinasjonen vil trolig gi valper av den noe større typen, men med gode proposjoner og beinstamme. Det vil trolig komme valper i sort, fako og merle, alle med lange fine haler.

Riimi kommer fra noen spennende finske linjer, men gode gamle finske linjer på morssiden, og en fransk importert far. Disse morslinjene bærer med seg blod fra noen av rasens høyst premierte hunder innen rasen. Dette er også linjer som kan har stor kunnskap om, og de er dokumentert med tanke på helse og mentalitet i generasjoner. Anya er en import fra Ungarn og bidrar dermed på sin side med nye gener på denne måten.

Begge foreldrene til Anya og Riimi er gode bruks og treningshunder, i tillegg har de forfedre som har hevdet seg i toppen flere ganger, i hovedsakelig bruks.

Nevnes kan jo for eksempel :

* Anyas far Gonduzo-Alkonyat Virsli Csaszar som er den første og eneste mudien i verden som har IPO3 tittel.

* Riimis far, BH Uros du Clos Saint Joseph, som har konkurrert i både spor og rundering, og agility kl3.

* Riimis mor, BH Mustapippurin Neliapila, som har konkurrert i agility kl3.

* Rimis farfar, Madraz Bunda Athos som var Finsk Brukschampion i både spor og rundering.

* Riimis oldefar, Szofogadas Huszon Negyas, som var rasens første brukschampion.

Kombinasjonen gir en innavlsprosent på 0,4% .

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 328
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var parringen i boks! Tre kjappe, lette parringer på like mange dager. Zaiko var en perfekt gentleman, og oppførte seg som om han hadde lang erfaring, og ikke var en førstegangs parrende hannhund.

Endelig er valget tatt, og jeg kan presentere kombinasjonen som planlegges. Foreløpig er løpetiden et stykke unna, men tiden går fort og jeg liker å være ute i god tid og å ha kontroll Mamman ti

Løpetiden startet forrige uke, og i morgen reiser vil til skåne for en date eller flere

Han var flott! Nå fikk jeg ikke mindre lyst på mudi...

Takk, kult :)

Godt å se at vi er enige i valg av hannhund. :lol:

Gleder meg til de kommer, og komme og kose på valpene. :ahappy:

Ikke sant, vi pleier jo å være nokså enige ;)

Kom å kosemos når den tid kommer :)

Spennende :D

Kan det forresten komme red merle? Ser ut som faren har noen brune sjatteringer, men det er kanskje redigeringen av bilde?

I teorien kan det det, Begge foreldrene kan bære brunt, da det er brunt langt "bak i og på siden" av stamtavlene, men lite trolig slik jeg ser det nå.

Han har noe brunt i buksene, og ikke en helt ren sort farge, det ligger litt på disse linjene. Men har nok ikke noe å gjøre med brunt som egen farge.En del mudier har dette, at de har noe grå eller brun underull, sesielt i bukser/skjørter, andre er nesten blåsort farge over hele.

Jeg regner mest med sort, fako og blue merle.

Utrolig flotte hunder, og veldig spennende rase !

Takk for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette blir et farlig sted fremover. Kan nesten ikke tro at det har vært så lenge siden Anyas forrige tråd, som var så herlig å lese. Har blitt temmelig forelsket av beskrivelsene og bildene du deler :wub:

Råflotte begge to, gleder meg til å følge med videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I teorien kan det det, Begge foreldrene kan bære brunt, da det er brunt langt "bak i og på siden" av stamtavlene, men lite trolig slik jeg ser det nå.

Han har noe brunt i buksene, og ikke en helt ren sort farge, det ligger litt på disse linjene. Men har nok ikke noe å gjøre med brunt som egen farge.En del mudier har dette, at de har noe grå eller brun underull, sesielt i bukser/skjørter, andre er nesten blåsort farge over hele.

Jeg regner mest med sort, fako og blue merle.

Artig :) Kelpiene har jo litt det samme med at de kan ha ganske mye hvitt i skjørtene og halen. Iblandt skulle jeg ønske det fants merle AK, jeg er litt fasinert av den fargen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig :) Kelpiene har jo litt det samme med at de kan ha ganske mye hvitt i skjørtene og halen. Iblandt skulle jeg ønske det fants merle AK, jeg er litt fasinert av den fargen :P

Ja, er jo litt "politisk" ukorrekt å si at man har favorit farger, og spesielt på merle har jeg inntrykk av, men jeg har alltid hatt en greie for merle mudis, sånn er det bare. Like godt alle fargene, men merle :heart: ...er bare herlig. Med skikkelig gylden fako på en god nummer to... Men en skikkelig bra sort er jo også fantastisk,,,, ja ja, vanskelig å bestemme seg :rofl:

Men bra smaken er som baken:) og at man har no eå velge i... og i bunn og grunn spiller det jo ingen rolle :blink: Det viktigste er at jeg får sosiale, trygge valper :frantics: Og en skal få lov til å bli hos oss :bananas: (jeg er omtrent sånn innvendig når jeg tenker på det )

De ser ut til å ha veldig forskjellig pels? Har det med fargen å gjøre? Rålekre begge to! :heart:

Ja, rasn kan ha et hav av forskjellig pelstyper, men så lenge den har krøll, bølget, eller noe som ligner er det korrekt. Pelstype og også kvalitet kan henge sammen med farge. Det er svært skjeldent man ser en ikke-sort med samme pelskvalitet som noen av de sorte har, med store lett-strie men blanke lokker :) Men så finnes det jo X-antall flere sorte å velge i da, så kanskje ikke så rart .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Så spennende!

Husker Anya fra Sølen i fjor, fin jente det.

Hannhunden ser også ut som en fin kar, sett med øyne som ikke kan mudi :P

Krysser det vi har for vellykket parring og fine valper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff denne tråden var skummel... har et lite øye til Mudi. Mangler bare erfaring med rasen for å vite sikkert om den kunne passet inn hos meg.

Da bør du prøveå treffe noen "live". Belgere og Au.kelpie er raser som har mye til felles med en mudi. En mudi har ikke den supersosiale attituden som kelpien har, men er mer likegyldig overfor fremmede, noen liker det, andre ikke :)

Så spennende!

Husker Anya fra Sølen i fjor, fin jente det.

Hannhunden ser også ut som en fin kar, sett med øyne som ikke kan mudi :P

Krysser det vi har for vellykket parring og fine valper :)

Takk for det:)

Synes hannhunden var kjekk jeg. :wub:

Det synes jeg og, og håper Anya har samme smak når den tid kommer.

Å, dette bli spennende :D Jeg liker dine valpetråder! Du skriver så mye om foreldrene, kombinasjonen og valpene :D Det er utrolig kjekt å lese om :ahappy: Lykke til!

Takk for det, da gjør jeg kanskje noe riktig :)

Noen får kanskje inntrykk noen ganger at mudien krever så himla mye, og at jeg kanskje fremstiller kullet som "hard core" brukshunder he he. Og håper ingen lar seg skremme av det:)

Men det er ikke det som er poenget, jeg vil bare gjerne ha valpekjøpere som er interessert i å bruke hunden til noe. Hundene min klarer dager uten aktivitet og dager med mye aktivitet, de tilpasser seg lett. Men rasen har stort potensielt for å egne seg innen alle typer hundesport. Så man kan gjøre så mye eller lite ut av det som man ønsker, men et minimum har de selvfølgelig:)

En mudi krever ikke mer enn andre raser med samme aktivitetsnivå feks belgere el kelpie. Og på samme måte som med disse må den holdes litt i ørene og vite hva som er greit og ikke, sik at den får en trygg og forutsigbar hverdag. Sosialisering er en viktig del av valp og unghundsperioden.

Edit : la til litt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da bør du prøveå treffe noen "live". Belgere og Au.kelpie er raser som har mye til felles med en mudi. En mudi har ikke den supersosiale attituden som kelpien har, men er mer likegyldig overfor fremmede, noen liker det, andre ikke :)

Jeg har veldig lyst til å komme på besøk til dere når valpene er en 5-6 uker, og håper jeg får lov til det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...