Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker ikke store hunder


SaraSL
 Share

Recommended Posts

Jeg har en kooikertispe på 7 mnd.

Hun er veldig glad i små hunder og de store hundene hun er kjent med fra valp,

Men problemet er at min storebror har en schæfer og de kommer ofte på besøk. vi prøver og venne dem til hverandre men den schæferen er en stor alp selv og setter ofte min hund på plass, Nå "prøver" hun å sette schæferen på plass ved og bite/nappe etter henne noe som gjør schæferen sint og setter henne på plass igjen. de går som regel fint ute men ikke inne. Hun Biter også etter fremmede store hunder og jeg blir ofte litt flau. Noen som vet hvordan jeg får stopp på dette??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er til noe hjelp, men min GD var litt redd en del Schæfere. Det er en del av de som er ganske pågående og dominant blandt dem som jeg har møtt (selvfølgelig ikke alle...). Høres bare ut som om de ikke helt har kjemien de 2 der. Kanksje broren din kan gripe inn når Schæferen prøver å sette hunden din på plass? Kan hende den slapper mer av da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La henne slippe store hunder, ihvertfall til hun har blitt mer moden og trygg mentalt sett. Skal hun treffe store hunder får det være trygge og voksne hunder hun selv kan få bli trygg på, altså ikke svære valper. Kan få masse uheldige konsekvenser å pushe henne gjennom masse utrivelige hundemøter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La henne få den avstanden hun vil ha, gå heller tur sammen, i bånd, enn å være løs sammen, og hold dem adskilt (enten på hver sin plass eller på hvert sitt rom) inne. Det er desverre ikke noe uvanlig problem hos kooiker at de er litt "usosiale", men å presse henne til å hilse, og da i tillegg bli "satt på plass" av en annen hund som er så mye større, er absolutt ingen god måte å gjøre dem til gode venner. Mange kooikere krever en del avstand før de blir kjent, og da er det viktig å la dem få det...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La henne få den avstanden hun vil ha, gå heller tur sammen, i bånd, enn å være løs sammen, og hold dem adskilt (enten på hver sin plass eller på hvert sitt rom) inne. Det er desverre ikke noe uvanlig problem hos kooiker at de er litt "usosiale", men å presse henne til å hilse, og da i tillegg bli "satt på plass" av en annen hund som er så mye større, er absolutt ingen god måte å gjøre dem til gode venner. Mange kooikere krever en del avstand før de blir kjent, og da er det viktig å la dem få det...

Helt enig! Min kooiker er meget asocial og hvis han presses ud i møder med store hunde, siger han krafitigt fra. Vi har gået mange lange ture med søde, rolige store hunde, og det hjælper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri presset henne til å hilse. Har masse store hunder i gaten som hun er bestevenn med. Schæferen og min hund har blitt bedre. Jeg synes det er bedre at de hilse når de er løse. Vi har funnet ut at når de får løpe sammen får dem går inn.Da kan de leke sammen. Det som er problemet er at hun Biter etter de store hundene hun ikke kjenner. hun tror hun er tøffere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye trangere inne og større sjans for masse konflikter. Du skriver at schæferen ikke er voksen heller, så det er ikke sikkert at den er den beste lekekameraten for din hund.

Min hund er stor (54kg) og 9 mnd gammel. Han får ikke lov til å leke med veldig små hunder (hvis vi går forbi på tur så får han lov å si hallo, sniffe og hoppe litt mens vi går videre, men vi står aldri stille med små hunder) fordi han girer seg veldig opp, og det blir urettferdig og ekkelt for den mindre hunden. Hvis vi planlegger å gå tur sammen med andre så er det enten med eldre hunder som kan si ifra selv på en god måte eller noen på hans egen alder som leker på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei de skal ikke gå SAMMEN i bånd. I bånd skal de bare gå på tur sammen men ikke hilse. Hilsing i bånd er å be om bråk med hunder som er litt som din virker å være. Ofte går det veldig mye bedre når hundene er løse, men man må ha kontroll da og. Både i bånd og inne kan en hund som er litt usikker føle seg ekstra presset, og det kan føre til at hun reagerer fortere på andre hunder. Det er forøverig som å høre om min hund. Som er en kooiker...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått gode svar over som jeg også stiller meg bak. Jeg vil bare legge til at når hunden din biter etter de store hundene, så setter man strek. Da er de ikke bestevenner. Vi mennesker kan ikke bare bestemme oss for hvem hundene skal leke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått gode svar over som jeg også stiller meg bak. Jeg vil bare legge til at når hunden din biter etter de store hundene, så setter man strek. Da er de ikke bestevenner. Vi mennesker kan ikke bare bestemme oss for hvem hundene skal leke med.

Hun glefser kun etter Fremmede store hunder, og når noen kommer for brått på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri presset henne til å hilse. Har masse store hunder i gaten som hun er bestevenn med. Schæferen og min hund har blitt bedre. Jeg synes det er bedre at de hilse når de er løse. Vi har funnet ut at når de får løpe sammen får dem går inn.Da kan de leke sammen. Det som er problemet er at hun Biter etter de store hundene hun ikke kjenner. hun tror hun er tøffere.

Det er ihvertfall det du tror. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun glefser kun etter Fremmede store hunder, og når noen kommer for brått på.

Og da er det greit å la henne slippe å komme nær fremmede, store hunder helt enkelt :)

Hvis du sørger for at ingen kommer brått på dere, så slipper du hele situasjonen.

Dersom du ønsker at hun skal bli trygg på fremmede hunder, må du nesten gå litt sakte frem, og da med en voksen og stødig hund som er vant til valper. Fremmede trenger ingen å hilse på egentlig.

Hvis det derimot er en voksen hund du kjenner godt, som er stødig og trygg, og som er vant til valper, kan du heller jobbe med at hun skal bli trygg på denne i første omgang. Og da er det greit å starte med å gå turer først og fremst. I hvert sitt bånd, med hver sin fører uten å måtte hilse. Bare gå side om side.

Men hvis det hele dreier seg kun om fremmede, store hunder som plutselig kommer brått på dere, er det din oppgave å sørge for at det ikke skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...