Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelig å velge valp!


Amiya
 Share

Recommended Posts

Det er STOR forsjell på en rehab hund og en hund som kan løpe rundt i en stue så mye den vil.

Og selvsagt har mengden mat en god del å si, forøvrig har jeg både eid og hatt i nærmeste famillie begge raser uten problem med å holdes slank, Også de som bare ble holdt som var sofabikkjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg har lest litt mere har jeg mer lyst på japansk chin, italiensk mynde og shih tzu :) Fant ut at Chihuahua tåler for lite...

Whippet krever en del mosjon, men kanskje jeg skaffer meg en hund som trenger turer. Da kan jeg bytte ut treningssenter med turgåing :bananas: Pekinesere er jo også veldig søte, men de er vel litt for treige.. De er jo avlet fram for å gå sakte.. sånn at de ikke kunne stikke så lett av eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Italiensk mynde tror jeg kan passe.

De er vel også flinke til å akvitivere seg selv ute? Sånn at dersom du ikke gidder å gå tur en dag, kan du kjøre til et område der hunden kan løpe løs. For som andre mynder så bør de få løpe løs en del :)

Når det er sakt bør du innstille deg på tur hver dag når man har hund. Så er det jo naturlig at det noen dager blir lite, og andre dager mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg har lest litt mere har jeg mer lyst på japansk chin, italiensk mynde og shih tzu :) Fant ut at Chihuahua tåler for lite...

Whippet krever en del mosjon, men kanskje jeg skaffer meg en hund som trenger turer. Da kan jeg bytte ut treningssenter med turgåing :bananas: Pekinesere er jo også veldig søte, men de er vel litt for treige.. De er jo avlet fram for å gå sakte.. sånn at de ikke kunne stikke så lett av eller noe.

Whippeten er jo forhåndsvis svært enkle sjeler, som ikke krever "endel morsjon", de er jo sofaslitere til de grader - Rolige inne, aktive ute. Passer like fint til aktive familier som flyr på fjellet hver dag til de som ikke har den muligheten. Er ganske harmoniske og tilpasningsdyktige. Ikke akkurat en rase som går på veggen av en periode med mindre turer - Men som mynder flest er en plass de kan få løpe løse gull verdt. Whippeten får ikke akkurat muskler eller særlig morsjon av å spasere etter vegen en søndagskveld selv om de ofte kan være fornøyde med det. :)

De er rolige inne, baller seg under pleddet/dyna/lammeskinnet i sofaen/senga eller forann ovnen, eller så kryper de seg opp på fanget ditt. Avslapning på høyt nivå, til gjengjeld er de med på ALT om de får muligheten.

Jeg har idag 3 Whippeter, flere vil det nok bli. En rase som fascinerer meg mer og mer for hver dag som går og jeg har ingen problemer med å anbefale dem. Masse flotte oppdrettere, og ellers en rase som holder godt eksteriør og er svært frisk.

Italiensk mynde har jeg også erfaring med, ikke helt like Whippeten som mange skal ha det til. Italienere er vanskelige å trene opp (ikke umulig, men noe vanskeligere) og de vil gjerne ha med seg 100 ting på en gang, også mens man trener på noe, så fokuset er ikke helt tipp topp. Mye mer spretten og vilter enn det Whippeten er, også innendørs. Et leit problem for mange italiener eiere er at de sliter med å få hunden stuerein, så vær obs på å sette av mer tid til nettopp det. Ellers mye mer varierende avl på italienere, dessverre.

Men med riktig oppdretter, riktig hund og riktig trening blir de absolutt flotte hunder. De ER flotte, men etter å ha hatt begge deler i hus har jeg lagt min elsk på Whippet :)

Lykke til med valget! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må slettes ikke gå tur hver dag. Jeg går sjelden tur med min hund, sånn i bånd etter veier. Men til gjengjeld er han med overalt, og løper galmann i fjæra og på fjellet. Han er med i stallen, på besøk hos besteforeldre, med i bilen på handletur etc etc Og i perioder (les midtvinter) når vi er mindre aktive, så synes han sofaen er en heeeerlig plass :) da kan vi gjerne trene på lydighet og triks i stuen som aktivitet :) Jeg kan anbefale ccpp - chinese crested powder puff, denne hunden er akkurat så aktiv (eller inaktiv) som du trenger den til å være: kan slappe av i sofaen når man ikke gjør stort, og er med-med-med når man skal gjøre noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei men at de har anlegg for å bli overvektige, slik som feks labrador. Vil tro det trengs mye mer mosjon av en labrador enn en greyhound for å holde dem i form. Mosjon er en veldig viktig del, man kan ikke bare holde igjen på maten.

Selvfølgelig kan man det. Blir de feite så får de mer energi enn de trenger, så enkelt. Er hunden sulten, så kok noe grønnsaker og bland i maten, finnes omtrent ikke kalorier i det, men det er fin vomfyll.

En mynde har nok høyere forbrenning enn en labbis, men det er fortsatt bare snakk om og regulere maten, ikke at man ikke skal trene bikkja, gidder man og øke mengde trening så er jo det flott, men ikke nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten er jo forhåndsvis svært enkle sjeler, som ikke krever "endel morsjon", de er jo sofaslitere til de grader - Rolige inne, aktive ute. Passer like fint til aktive familier som flyr på fjellet hver dag til de som ikke har den muligheten. Er ganske harmoniske og tilpasningsdyktige. Ikke akkurat en rase som går på veggen av en periode med mindre turer - Men som mynder flest er en plass de kan få løpe løse gull verdt. Whippeten får ikke akkurat muskler eller særlig morsjon av å spasere etter vegen en søndagskveld selv om de ofte kan være fornøyde med det. :)

De er rolige inne, baller seg under pleddet/dyna/lammeskinnet i sofaen/senga eller forann ovnen, eller så kryper de seg opp på fanget ditt. Avslapning på høyt nivå, til gjengjeld er de med på ALT om de får muligheten.

Jeg har idag 3 Whippeter, flere vil det nok bli. En rase som fascinerer meg mer og mer for hver dag som går og jeg har ingen problemer med å anbefale dem. Masse flotte oppdrettere, og ellers en rase som holder godt eksteriør og er svært frisk.

Italiensk mynde har jeg også erfaring med, ikke helt like Whippeten som mange skal ha det til. Italienere er vanskelige å trene opp (ikke umulig, men noe vanskeligere) og de vil gjerne ha med seg 100 ting på en gang, også mens man trener på noe, så fokuset er ikke helt tipp topp. Mye mer spretten og vilter enn det Whippeten er, også innendørs. Et leit problem for mange italiener eiere er at de sliter med å få hunden stuerein, så vær obs på å sette av mer tid til nettopp det. Ellers mye mer varierende avl på italienere, dessverre.

Men med riktig oppdretter, riktig hund og riktig trening blir de absolutt flotte hunder. De ER flotte, men etter å ha hatt begge deler i hus har jeg lagt min elsk på Whippet :)

Lykke til med valget! :)

Åja, hehe. Leste et sted at de trengte mosjon. Jeg kommer ikke på noe sted hvor jeg kan la hunden løpe løs, men kanskje om jeg drar til foreldrene mine. De bor litt mer ute på landet, men der er det jo sauer :/

Er det sant eller bare en myte at du ikke skal kjefte på whippeter? Folk sier de ikke kan kjefte på dem. Jeg har ikke behov for å kjefte på en hund altsa, men jeg bare lurer :)

Har også hørt at Italienere må ha med seg alt som sjer, hehe. Har ikke tenkt å være med i lydighet, men hunden må jo være lydig !

Takk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, hehe. Leste et sted at de trengte mosjon. Jeg kommer ikke på noe sted hvor jeg kan la hunden løpe løs, men kanskje om jeg drar til foreldrene mine. De bor litt mer ute på landet, men der er det jo sauer :/

Er det sant eller bare en myte at du ikke skal kjefte på whippeter? Folk sier de ikke kan kjefte på dem. Jeg har ikke behov for å kjefte på en hund altsa, men jeg bare lurer :)

Har også hørt at Italienere må ha med seg alt som sjer, hehe. Har ikke tenkt å være med i lydighet, men hunden må jo være lydig !

Takk :D

Knis - Ja, det er vel et stort problem for rasen at det er mange som mener, eller tror at man må eller bør, fly på fjellet minst to ganger daglig for å slite dem ut, eller så er de hyperaktive inne. Kunne ikke stemt mindre... :)

Vel, man kan jo kjefte på dem (og mange som gjør det... ) Våre hunder kan bli litt "satt ut" om det er noen hunder som får direkte kjeft eller om det er noen som bruker en hard stemme, de blir veldig vare. Men sånn er rasen, italienerne også forsåvidt, de er vare mot kjeft og harde stemmer. De er svært gode å tyde kroppspråk fra før av, så man smører bare smør på flesk ved å kjefte i tillegg. De plukker raskt opp sinnstemninger. Så det er vel ikke det at man kan kjefte eller bruke hard stemme, men det er unødvendig. For de vet mest sannsynlig allerede at du er misfornøyd.

Jeg syns det er vanskelig å trene italienere, men helt vanlig hverdagslydighet, nettopp pga. at de vil ha med seg alt. Det er ikke foruten grunn at dommere flest ser forbi "valpete", men godt voksne Italienere som hopper og spretter i ringen, eller som ikke er så ivrig til å gå i utstillingsringen. Eller som løper.. De er bare sånn. Men de har sjarm nok som det holder :)

Vi har sauer her på gården, og har ikke hatt noen uhell eller skremmende situasjoner med Whipsene og sauene. Hun eldste bryr seg ikke noe om dem, mens de to andre er hakket mer nysgjerrig, men bare på en fin måte. Så at de har sauer der, trenger ikke være krise. Men det er jo sånt man må se ann på hver hund, og ikke minst sauene. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...