Gå til innhold
Hundesonen.no

De første nettene med 8 uker gammel valp?


Alegro
 Share

Recommended Posts

Hei, fant ikke noen tråd som omhandlet akkurat dette, Men siden jeg igjen har fått meg en valp, så er jeg så klart nysgjerrig på hva dere har pleid/pleier å gjøre de første nettene?

Kan jo fortelle dere om min første natt. hehe. Og ja, jeg er ganske trøtt:P

I og med at huseierne våre har soverom vegg i vegg med stua vår (vi har inngang og stue i samme rom)
Så syns jeg uansett det hadde vært litt pinlig viss det skulle ende opp med at valpen peip i stua mens vi sov på rommet vårt.
Derfor lå jeg på sofaen inatt og sov lettere sagt litt dårlig. Men på den måten lærte jeg litt om døgnrytmen til valpen.
startet med at han sovnet ved siden av meg.. så la jeg han over i hans egen seng.
Så mye som han drømmer klarer han jo ikke ligge så stille, så han ramla ned fra sofaen en gang, da jeg hadde plassert senga hans i den andre sofaen, han likte seg jo så godt der. hehe
Jaja, så ble han litt forfjamset.. så gikk han på avisen for å tisse.. også kunne vi legge oss igjen..
Denne gangen prøvde jeg ut å legge han i buret sitt med åpen dør.. der ble han liggende en god stund, til min forundring..
Da han våknet måtte vi seff ut på en liiiiiten luftetur igjen.... hvertfall få litt kald luft i fjeset.
Så valgte han å sove videre på dørmatta med snuta mellom to sko.. :P

så han våknet altså 4-5 ganger totalt. og tisset kun den ene gangen.

Han er jo fortsatt veldig liten og liker ikke gå langt fra huset enda.. så aktiviteten blir sånn tja. toppen 15 min ute.. og holder seg gjerne innafor en radius på 2 m. fra husdøra.
Merker godt at han syns det er rart uten søsken å herje med.

Men han er jo så søt og flink da :D kommer når jeg roper, hopper opp på kneet mitt og er veldig glad i fanget mitt. og allerede første kvelden kunne han si fra at han måtte på do.. og da vi slapp han ut både tisset og bæsjet han. Flink gutt, fortsett sånn :D (tross uhella av og til da.. )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den der har jeg aldri forstått. Hvorfor må valpen sove i bur inne for at den skal bli vant til å sitte i bur i bilen? Vi bare putter valpen i bilen og kjører avgårde vi. Fungerer aldeles utmerket.

Det er ganske ille med whippet som kryper under dyne og pledd og likevel prøver å komme seg inni klærne dine, fordi det ikke kan bli varmt NOK.

Men hvorfor lukke døren hvis han er så glad i buret sitt? Kan han ikke få velge om han har lyst til å strekke på benene en gang i blant? Er du klar over at hvis man går ut ifra at hunden din blir 12

Tavi var ganske enkel de første nettene, men nå har hun fra første stund hatt selskap i vår voksne border collie, samt at hun var 12-13 uker da jeg hentet henne :) Vi la henne på kjøkkenet sammen med den voksne hunden og gikk og la oss. Luftet henne en gang eller to i løpet av natten og så kom det litt småsutring når hun drømte :P (har soverom rett ovenfor kjøkkenet i et lytt hus, så hørte godt hva som foregikk).

Da hun begynte å sove alene-alene om nettene brukte jeg bur på gulvet på soverommet mitt, eventuelt lå hun i senga sammen med meg, men da var hun blitt så stor at hun sov hele natten igjennom uten lufteturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lå på stua sammen med min første da jeg tenkte at hun skulle sove der, men det gikk raskt over, så nå ligger de alltid på soverommet. Nr 2 lå på soverommet i bur rett ved senga.

Den første tok ca 14 dager før hun sov hele natta, og våknet i starten både 3 og 4 ganger pr natt. Nr 2 brukte 3 dager før han sov hele natta og våknet bare en gang (mye mer behagelig :P ). Husker ikke helt den første, men vertfall på den andre så brukte jeg og ta en god lufting før vi skulle legge oss slik at valpen var sliten og dermed sov bedre og lengre, samt gi mat senest kl 7 sånn at den slipper og drikke masse vann rett før natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har studioleilighet så vi sover alle i samme rom. Valpen sover på et teppe ved siden av senga. De første dagene måtte jeg ut med han midt på natta, men etter det innså valpiss at det er deilig å sove, så nå sover han som en stein fra tolv til åtte.

Den første måtte jeg ut med i sekstiden om mårran, men gjerne en gang midt på natten også - for han hadde skjønt at om han piper så tar mamsen han med på tur selv om man ikke nødvendigvis må tisse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes smart ut å ikke gi mat så sent..
Jeg hentet han jo ikke før på ettermiddagen i går.. så måtte ha litt tid sammen, og fikk et måltid sånn i 9 tiden..

Nå på morgenen syns jeg han er mye roligere.. kan ligge en god stund for seg selv og bedrive tiden med tyggeben eller bare slappe av.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Bessie hit i forrige uke, hun har sovet i senga med meg helt til natt til i dag. Ute en tur i løpet av natta, ellers har hun sovet. I natt sov hun i bur sammen med min eldste tispe, ikke et knyst før kl 7 - herlig :) Det blir nok senga mi for det meste fram til hun blir større, det er jo så kos med disse få valpemånedene. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøper en billig madrass på Jysk og sover der jeg vil valpen skal sov. Dvs på gulvet der de andre hundene sover i hundesengen sin. Sov vel der i 1-1,5 uke sist før jeg delte opp samme madrass og la den nedi hennes hundeseng. Det fungerer bra hos meg.

Da får de tryggheten samtidig som de lærer hvor jeg vil de skal sove.

(eller det fungerte hos meg helt til de flytter til TonjeM :lol: Strider og Shy er jo de siste valpene jeg har hatt etter 8 uker)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen lå i bur (døren fjernet) på soverommet, hadde teppe over buret, men det dekket ikke åpningen. Våknet han tok jeg bare hånda ned og han sovnet igjen. Han våknet kun et par ganger i starten fordi han måtte ut på do,ellers sov han godt.

Gjorde det samme med tispa da hun var valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Missunnelig på alle som har valper som vil sove i senga.. Ingen av mine to mutter ville det, ble for varmt.

Det er ganske ille med whippet som kryper under dyne og pledd og likevel prøver å komme seg inni klærne dine, fordi det ikke kan bli varmt NOK. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske ille med whippet som kryper under dyne og pledd og likevel prøver å komme seg inni klærne dine, fordi det ikke kan bli varmt NOK. :P

Hehe, jeg ble nesten fornermet da jeg tok med valpen i senga for første gang og den ila 3 sekunder gikk mot kanten, hoppa ned og la seg i buret *hrmf* Som regel motsatt man hører om og jeg hadde gleda meg til valpekos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg ble nesten fornermet da jeg tok med valpen i senga for første gang og den ila 3 sekunder gikk mot kanten, hoppa ned og la seg i buret *hrmf* Som regel motsatt man hører om og jeg hadde gleda meg til valpekos.

Uffda :P Pappas hund (overtok den som 5-åring) klarer heller ikke sove i seng, men tror det er mer vane enn varme. Hun har vel sovet i bur om natten hele livet, og da de tok henne med på hytta og hun skulle få sove i senga/sofaen/der hun ville endte det opp med at de måtte ta bilburet inn fordi hun ikke fikk til å sove noen andre steder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nåværende hund var litt større da jeg fikk ham, men min forrige hund var ca 8 uker da jeg fikk henne. Det er godt over 15 år siden, men husker første natta som om det var i går. Jeg hadde bestemt for at hun skulle ligge på gangen, og hadde redd opp en god og myk seng til henne med flere lag tepper. Første natta la jeg madrassen delvis på soverommet og delvis på gangen slik at hun skulle få litt selskap og en mykere overgang.

Jeg tok på henne halsbånd og lenke slik at jeg ville våkne hvis hun ble urolig og måtte tisse i løpet av natta - og våknet morgenen etter av en liten varm bylt som hadde ignorert senga si og krøpet tett, tett inntil meg og sov så trygt sammenkrøllet i armkroken min. Da smeltet jeg fullstendig og hun sov på soverommet (men ikke i senga mi) resten av hennes 14 år gamle liv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine har sovet i senga, og fortsetter med det når de er voksne :P

haha..

Kunne sikkert gjort det på den måten jeg også, hvis jeg hadde vært alene og fremdeles hadde stor seng.. haha.

nei.. ikke noe hund i vår seng takk :D

det finnes liksom grenser for meg..

Han er med i stallen han er med overralt hvor jeg er.. og alt han får i seg og evt tråkker i.. det havner da i senga? iiiiik. nei..

tror jeg skal forsøke med buret på soverommet. men tror ikke det er plass sånn rett ved siden av senga.. for der er det smalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men altså... jeg må først lære valpen å like buret sitt ass.. det går litt bedre nå.. han går litt inn og ut selv som han vil..
Jeg gir han noe snadder som han ELSKER å spise, inni buret for at han skal forbinde det med noe hyggelig.

men i bilen.. nei.. huff.. det var ikke gøy i dag :P dakar liten.. <3
slutten av turen måtte jeg bare stoppe bilen og legge han forran på gulvet ved siden av meg.. det ble betydelig mye bedre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å legge et pledd/en hundeseng på soverommet deres ved siden av sengen, og noen aviser i et hjørne i tilfelle det skulle være noen uhell i løpet av natten, og så se hvordan det fungerer? Strekk gjerne ned en hånd for å berolige småtten, men la være å ta ham opp i sengen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mine i bur og de første nettene har vi rigget oss til på madrass/seng i gangen ved buret. Men har aldri hatt behov for å ligge der, men vi har gått å lagt oss i sengen siden valpen har vært så rolig allerede første natten, og så har vi hatt soveromsdøren åpen (gangen rett utenfor døren) og når valpen har pepet, har vi bare stått opp med en gang. Jeg er ganske vàr for lyder så våkner med en gang. Syns egentlig det har gått bra. :)

Håper på gjentakelse neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...