Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har planer om ny hund etterhvert som jeg hovedsaklig har ambisjoner innen lydighet med :) Jeg vil derfor se litt på de forskjellige innlæringsmetodene som blir brukt hos sonenfolket på fvf/lineføringen da det som regel er flere veier til rom.

Så da lurer jeg på.

Hvordan lærte dere inn lineføring/fvf på deres konkurransehund? Har dere prøvd forskjellige metoder? Fordeler/ulemper? Og hva likte dere best? (Gjerne litt grundig forklaring på hvordan dere gjorde det) :)

Jeg brukte kassametoden på utgangsstillingen på nåværende konkurransehund, og for å lære inn fvf så husker jeg at jeg rygget mye. For å få hunden til å følge etter, rygget mye og snudde meg og gikk i samme retning som hunden. Når jeg da snudde meg så kom hunden på riktig plass og da roste jeg og belønna (først etter 1 skritt, 3 skritt osv). Så la jeg fort på kommando "plass" når jeg snudde meg så hunden kom i riktig posisjon. Jeg vil nok bruke kassametoden på neste hund tror jeg, for den likte jeg. Men jeg er usikker rundt fvf'en så derav vil jeg gjerne høre hva dere har gjort :innocent:

Takk

Skrevet

Jeg tror kanskje det som et utgangspunkt kan være greit å ikke henge seg opp i at sånn eller sånn VIL jeg gjøre, men heller se an hvilken type hund man har og så velge ut fra det. F eks hadde jeg bestemt meg for å ha innsitt i front på min siste hund - fast bestemt var jeg fordi jeg så for meg at han ble en stor og tung hund som sikkert ville få problemer med å slenge seg rundt i en pen innsitt på venstre side f eks. Etterhvert som tiden skred fram, så viste det seg at det mest naturlige for denne karen nettopp var direkteinnkomst på venstre side. Da var det bare å kaste prinsippene på båten og jobbe mer MED bikkja :D.

Men altså: fvf tror jeg faktisk jeg har trent inn på samme måte på alle mine hunder, mer eller mindre, og jeg har lokket og hjernevasket, lokket og hjernevasket til den store gullmedalje - og fvf har vel alltid vært vår beste øvelse - stort sett :). På sistemann har det nok vært ekstra mye hjernevask med godis foran snuten for å finne riktig posisjon siden han har vært veldig ivrig og liker å ligge FORAN meg (nei - han har aldri blitt belønnet for det, men likefullt VIL han framover) - OG fordi han har vært veldig ufokusert på meg i perioder.

Utgangsposisjon har aldri vært noe big deal - han er lett i rumpa og justerer seg lett inn. Jeg har gått mye venstre om holdt med ham for å få ham til å bruke bakparten aktivt, og det har fungert veldig bra for oss.

Skrevet

Alt i alt har jeg vel brukt "alle" mulige metoder på alle hundene mine for å komme dit de er idag. Det dukker stadig opp nye utfordringer som må løses på en annen måte enn det vi har trent før. Men sånn generelt kan jeg si at Amira har lært fvf med lokking, Yippie med lokking og shaping og Kiter med target. Alle hundene har lært å ha kontakt og å følge venstrebeinet mitt.

Ulempen med lokking er at jeg kan få hunder som maser litt etter belønning, men ellers har det fungert veldig fint på mine. Enkelt å få fremgang, enkelt å ta bort hjelpen, bra posisjonsforståelse og bra motivasjon. Alle hundene har trent mye shaping også, men ikke før de har fått en viss forståelse av fvf via lokking.

ps. Når jeg skriver lokking mener jeg at jeg styrer hunden inn på plass mens hunden gnager/slikker på en godbit (f.eks en grillpølse). Inne på plass sier jeg sitt og løfter opp godbiten når hunden skal sitte, og belønner når den sitter. Når jeg begynner å gå sier jeg "på plass", tar godbiten ned i snuta på hunden og beveger meg et museskritt fremover mens jeg er veldig nøye på at hunden er tett inntil i riktig posisjon. Sånn holder jeg på lenge og beveger meg lite fremover, men tar mange repetisjoner med korte distanser der hunden får belønning for korrekt posisjon. Jeg løser ut med lek etter ca 1-3 repetisjoner. Vanskelig å forklare helt hvordan jeg har gjort det :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...