Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på HD


Frisbee

Recommended Posts

  • Svar 504
  • Created
  • Siste svar
Alle andre land: Status må være dokumentert via FCI's Internasjonale HD/AD sertifikat. Alternativt må det være dokumentert fra hundens hjemland at hunden har kjent HD status

Dersom det står slik, må man jo forstå det sånn at alle land som utsteder HD-resultat må godkjennes... ??? Hehehehehe... mulig jeg er litt kort i hodet her :-).

Jeg personlig ville stolt minimalt på HD-resultat fra både Frankrike og Italia - og faktisk også fra en del andre land siden jeg vet det er en del humbug rundt omkring. Noen oppdrettere har litt vel godt samarbeid med sine veterinærer liksom. Fra de kontinentale landene ville jeg ikke drømme om å bruke andre enn hunder med HD A iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dersom det står slik, må man jo forstå det sånn at alle land som utsteder HD-resultat må godkjennes... ??? Hehehehehe... mulig jeg er litt kort i hodet her :-).

Jeg personlig ville stolt minimalt på HD-resultat fra både Frankrike og Italia - og faktisk også fra en del andre land siden jeg vet det er en del humbug rundt omkring. Noen oppdrettere har litt vel godt samarbeid med sine veterinærer liksom. Fra de kontinentale landene ville jeg ikke drømme om å bruke andre enn hunder med HD A iallefall.

Jeg har ikke lest alle innleggene - men vil si følgende om ovennevnte - ved PARING med hund i utlandet så godkjennes HD resultatet ført i hjemlandets kennel klubbs database.

Importerer man en hund for avl så MÅ den uansett røntges om igjen her i Norge med mindre hunden er fra Sverige. Altså - den kan være HD/AA røntga i hue og ræva fra hjemlandet - med mindre den er svensk så må den røntges igjen i Norge for å få offentlig godkjent status.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest alle innleggene - men vil si følgende om ovennevnte - ved PARING med hund i utlandet så godkjennes HD resultatet ført i hjemlandets kennel klubbs database.

Importerer man en hund for avl så MÅ den uansett røntges om igjen her i Norge med mindre hunden er fra Sverige. Altså - den kan være HD/AA røntga i hue og ræva fra hjemlandet - med mindre den er svensk så må den røntges igjen i Norge for å få offentlig godkjent status.

Det er nok riktig det du skriver , men ikke på raser der det ikke kreves kjent HD status, og de rasene er det veldig mange av. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjøper hund, så er jeg ikke interessert i HD hos mor og far. Nei, jeg er like interessert i HD hos kullsøsknene. For at JEG skal få mulighetene til friskest hund som mulig.

At problemet kamufleres på store, tunge raser som ikke er like aktive som lettere raser, får nå være. Jeg vet også at hunder kan leve greit med HD, dersom de har slik eller så konstruksjon og har god muskulatur og får riktig trim.

Men det interesserer meg egentlig mindre... også hva oppdrettere hevder, med rette eller urette, så lenge FORSIKRINGSSELSKAPENE vel krever HD-frie foreldre hvis man skal få erstatning. Jeg hadde neppe kjøpt hund etter HD-forelder og turt å tro på oppdretters påstand, dersom jeg risikerte å sitte med en gedigen regning for operasjon etter noen år - hvis hunden begynte å trenge det, slik mange sterkere HD-rammede hunder gjør, og ikke ville fått igjen noe på forsikringen.

Jeg tror i det hele tatt at styrking av kjøpslov og forbrukerrettigheter på området hund vil bli en stadig sterkere faktor her. Joda, det finnes kanskje hvalpekjøpere som synes det er så kjekt med sjelden rase, eller har såpass økonomi, at de er villig til å kjøpe hvalper du ikke får forsikret. Men kanskje i mindretall? Ikke vet jeg...

Men oppdrettere sliter jo med å få røntget NOK hunder i kullet også. Bare halvparten røntges jo, og da spiller det liten rolle om foreldre eller den ene som skal avles på er fri, når det risikerer å dukke opp skjulte bomber.

Se på bruksschäfer i Sverige, der HD-statistikken er langt bedre enn på utstillingslinjer. Slike kenneler selger jo gjerne til spesielt interesserte som skal bruke hundene aktivt, enten privat eller i tjeneste, og de røntges - og man har bred statistikk gjerne på hele kullet.

Men det går kanskje på bekostning av utseende... Statens Hundskole på sekstitallet fikk langt bedre HD-stat på sine schäfere da de var strenge på HD-fri foreldre OG deres søsken, etter noen skalaer der så og så mange i et kull skulle være fri før kullsøsken skulle kunne brukes i videre avl. Men de ble ikke så pene lenger.

Brains before beauty, sier border collie-folket. Kanskje på tide å si HEALTH (AND brains?) before beauty? Min personlige mening er vel heller en sunn hund av vanlig rase enn en sykdomsbefengt og sjelden. At noen mener raser er verdt å beholde, selv om de er altfor små, er greit. Men da mener jeg at det krever at raseklubben/utvalget setter opp en avlsstrategi, som også dokumenterer bakover hva man har gjort, konsekvenser for helse etc, så det blir dokumentasjon mer enn synsing og enkelteksempler.

Mange raser er egentlig i faresonen, svært mange av de nye er for små, ifølge folk som Sundgren. Så det handler ikke bare om de "ursjeldne" - men om mange. Derfor bør dette interessere flere enn bare de som har de sjeldneste. Det kan ramme flere. Der kan fremtiden bli DNA-tester som kan hjelpe, noe som igjen avhenger av samarbeide innen rasemiljøet.

PS. apropos akita/GJD... SKK - svenska kennelklubben - har forøvrig noen interessante formålsparagrafer, der man blant annet sier noe om at man ikke ønsker så mange raseVARIANTer, hvis man ikke skal kunne krysse mellom dem. Dette for å unngå for små raser, der det egentlig bare er bagateller som skiller. Sjekk det ut, har ikke tid akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...