Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon i Flexibånd angrep Schäfer, mister erstatning..


Guest Kåre Lise
 Share

Recommended Posts

Tusen takk for underholdningen popcorn.gif

Ikke veldig konstruktivt.

Hvis schæfereier ikke klarte å holde igjen hunden sin ( som det står i artikkelen) så kan umulig pappillonen ha sitti i trynet på den, sant? Den har neppe hatt fysisk kontakt med schæferen en gang. Er det bare jeg som leser det sånn?

Enn om schäferhund og eier står på et sted, i ro, og venter på at ilsk papillon skal passere. Ilsk papillon har mentalt tilbakestående eier som ikke klarer å håndtere et flexibånd, og lar papillon springe MOT schäferhund. Eier trekker seg unna, m schäferhund med, men papillon pusher videre mot dem. Raskere enn man klarer å dra schäferhund med seg (noen ganger er det tungt å dra labradoren min med seg, uansett hvor ***** pent hun går i bånd). Papillon trøkker mot hund og eier, beveger seg raskt, gneldrende og effektivt inn i deres private sfære. Schäferhund føler papillon truer eier og seg selv. Schäferhund har ikke sjans å trekke seg unna. Papillon trøkker videre. Schäfer sier i fra at dette er ukult.

Sånn leser jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå blir jeg vel lynsjet, men synes faktisk dommer var helt rettferdig. Ankelbiteren var ikke under kontroll, schæferhunden var så der under kontroll. Eier tok i hvert fall ett vist ansvar for noe h*n

Jeg leste de første to sidene med stor iver, og planla et svar tilogmed, men så skled bare alt over i en personlig mølje

Vel, jeg har greid det uten TR og med sunn fornuft og mye trening

Nei, uhell bør ikke skje når man har en sinna hund, man bør ikke gå med sinnahund i 8 m flexi som står i fri og håpe på det beste, men om det kommer en ukontrollert hund helt oppi sinnahunden så er det ikke sinnahunden som har et uhell i mine øyne, da er det eier av hunden som kommer bort som har et uhell. Igjen, det er forskjell på at hunden har 20 cm spillerom og at den drar deg over gata..

Og jo, jeg mener seriøst at det ikke er problematisk at folk har hunder som ikke tåler andre. Så lenge de klarer og holde igjen i båndet (kort bånd) så er det greit for meg, hvorfor skulle det ikke være det?

Ikke veldig konstruktivt.

Enn om schäferhund og eier står på et sted, i ro, og venter på at ilsk papillon skal passere. Ilsk papillon har mentalt tilbakestående eier som ikke klarer å håndtere et flexibånd, og lar papillon springe MOT schäferhund. Eier trekker seg unna, m schäferhund med, men papillon pusher videre mot dem. Raskere enn man klarer å dra schäferhund med seg (noen ganger er det tungt å dra labradoren min med seg, uansett hvor ***** pent hun går i bånd). Papillon trøkker mot hund og eier, beveger seg raskt, gneldrende og effektivt inn i deres private sfære. Schäferhund føler papillon truer eier og seg selv. Schäferhund har ikke sjans å trekke seg unna. Papillon trøkker videre. Schäfer sier i fra at dette er ukult.

Sånn leser jeg det.

Og deres tolkning av hendelsesforløpet her har helt sikkert ingenting med fordommer mot små hunder og deres eiere å gjøre.. Det står jo gang på gang i artikkelen at papillonen var aggressiv, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men om det kommer en hund i trynet på bikkja mi og bråker. og om min da følte seg såpass ukomfortabel at den svarte? hvordan skulle jeg klart å forhindre det? jeg vil ikke klare å holde igjen min hund i en slik situasjon helt oppi oss, og hvordan blir det da min feil??

Nei her er det best å være føre var å la andre hunder fly!! Min har ikke som vane å svare, det har nok heller ikke snusken sin vil jeg anta. Skal alle med stor hund da gå rundt med grime fordi det kan komme en liten dritthund bort som vil bli skadet pga størrelsesforskjellen?? Nei vet du hva. Jeg skal holde kontroll på min, men da må andre eiere ha kontroll på sine også uansett størrelse!!! For om min hund blir angrepet av en mindre en så vil det være naturlig for de fleste å forsvare seg selv ved behov?

Ellers så synes jeg artikkelen har for lite informasjon til å fordele skyld på en part :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en hund man ikke klarer kontrollere så burde man revurdere litt.

Har selv hatt det som 2ne beskriver som møkkabikkjer (bl.annet rottweiler på 60 kg som ville tygge i stykker alt av hunder - tisper som hannhunder), men jeg har da hindret at de har skambitt andre hunder uansett størrelse fordi jeg har vært mitt ansvar bevisst og hatt kontroll på dyret, selv med små hoppende hunder midt i fleisen på dem.

I en situasjon hvor jeg hadde gått med en møkkabikkje og det hadde kommet en hoppende liten sak i andre enden av ei flexiline - enten den hadde vært agressiv eller ikke, så hadde jeg da tuppa vekk den lille saken og samtidig sørget for at jeg hadde min under kontroll at den ikke hadde eti opp småttingen. Jeg hadde også bedt vedkommend ei andre ennen av flexilina om å rulle inn bikkja si. Det er mitt ansvar som hundeeier det, spesielt om jeg velger å ha en hund som er sånn skrudd sammen at den skambiter andre hunder.

Fordele skyld på en part? Er det ingen som ser hva 2n gang på gang på gang har skrevet, og som står klart i artikkelen da? Ar lagmannsretten idømte begge hundeeierene delt ansvar og skyld. Det går ganske klart ut fra artikkelen at ingen av hundeeierene hadde kontroll på sine hunder. Den ene lot den veme i andre enn av ei flexiline, den andre klarte ikke holde igjen bikkja si.

Jeg tror, at det er innmari lett å legge skylden på mangel på kontroll på egen hund samt at man har en møkkabikkje over på andre som ikke har kontroll på sine hunder. Det neste blir at man slenger på bikkjene gule sløyfer og bruker dette som unnskyldning om firfotingen tygger på en annen en: Men jeg hadde jo hengt på gul sløyfe, når folk ikke klarer respektere det er det da ikke min skyld at Fido tygde i filler den andre hunden ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kommenterer et alternativt handlingsforløp fordi du 2ne virker å mene at uansett hva så skal hunder tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne. De skal ikke lee på et øre, i følge deg, og det er jeg uenig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kommenterer et alternativt handlingsforløp fordi du 2ne virker å mene at uansett hva så skal hunder tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne. De skal ikke lee på et øre, i følge deg, og det er jeg uenig i.

Nei, det tviler jeg sterkt på at 2ne mener. Jeg vil tro at hun mener at DERSOM man har en hund som ikke tåler slike hunder midt opp i fleisen, så må man som eier sørge for å ha en strategi for å håndtere slike situasjoner, som f eks ha grime på bikkja slik at man LETTERE får kontroll på hundens snuteparti som jo er den delen av en hund som har tenner og kan bite, evt får man ha munnkurv på dyret etc etc...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kommenterer et alternativt handlingsforløp fordi du 2ne virker å mene at uansett hva så skal hunder tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne. De skal ikke lee på et øre, i følge deg, og det er jeg uenig i.

Da burde du sannsynligvis lese innleggene mine en gang til, jeg har ikke antydet at hunder skal "tåle å få små drittbikkjer oppetter føtter, eier og tryne" uten å lee på et øre. Jeg har vært ganske direkte på at om du har ei sånn drittbikkje som ikke tåler å få andre hunder i nærheten av seg eller eier, så skal du som eier ha kontroll på den drittbikkja. Jeg har også fortalt om mine drittbikkjer, og det ansvaret jeg mener jeg har hatt for at de ikke skal skade noen, og jeg har vært rimelig direkte gang på gang på gang at her syns jeg det er TO idioteiere. TO. 2. 1 + 1. Hadde de begge tatt ansvar for hva de hadde med seg ut blant folk, så hadde ikke papillonen trengt behandling for 60.000 kr.

At du leser det sånn at jeg liksom skal mene at bikkja ikke får reagere, har vel mer med at du ikke har den kontrollen på hunden din å gjøre, enn hva jeg faktisk skriver, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest hele diskusjonen her, men jeg kjenner at jeg er litt delt.

Jeg synes på en måte at litt skyld ligger hos papilloneieren i andre enden av flexibåndet. Hadde vedkommende holdt hunden sin under kontroll, så ville det jo ikke vært noen veterinærregning å betale i utgangspunktet.

Samtidig, så synes jeg vitterlig at hunder som ferdes ute i områder hvor man treffer på mennesker og dyr, burde være såpass tamme at de ikke lemlester andre hunder som kommer løpende bort. Hvis hundene er så aggressive mot andre hunder så bør man kanskje vurdere munnkurv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og deres tolkning av hendelsesforløpet her har helt sikkert ingenting med fordommer mot små hunder og deres eiere å gjøre.. Det står jo gang på gang i artikkelen at papillonen var aggressiv, liksom.

Deres tolkning? Jeg sier ikke så veldig mye om tolkningen av hendelsesforløpet. Og som jeg ivertfall pressiserte tidligere så har jeg p åingen måte tolket det dit henn at dette var en aggressiv pappilion, det spiller ingen rolle.

Min tolkning av denne saken har forøvrig heller ikke så mye med min mening ang ansvar og skyld generellt, og det er det jeg snakker om. Det er umulig for meg og ha en mening om akkurat hva som har skjedd her ettersom artikkelen åpner for stor grad av egen tolkning. Det eneste jeg sier er at jeg personlig hadde ikke utelukkende tatt på meg ansvar, skyld eller betalt erstatning i en lignende sak, hadde det skjedd meg, men det kommer selvfølgelig ann på detaljene. Det er også helt likegyldig om det er store eller små hunder og hvilken rase eller blanding det er. Det er langt ifra bare små hunder som går med blinde eiere med idiotboks i fri i hånda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest hele diskusjonen her, men jeg kjenner at jeg er litt delt.

Jeg synes på en måte at litt skyld ligger hos papilloneieren i andre enden av flexibåndet. Hadde vedkommende holdt hunden sin under kontroll, så ville det jo ikke vært noen veterinærregning å betale i utgangspunktet.

Samtidig, så synes jeg vitterlig at hunder som ferdes ute i områder hvor man treffer på mennesker og dyr, burde være såpass tamme at de ikke lemlester andre hunder som kommer løpende bort. Hvis hundene er så aggressive mot andre hunder så bør man kanskje vurdere munnkurv.

Går folk virkelig rundt og tror at alle hunder er får i ulveklær? Viss alle hunder hadde vært så snille så hadde vi ikke hørt om samkjønnsaggresjon, fryktaggresjon, dårlige nerver osv så ofte hadde vi vel? Da kunne vi jo bare sluppet hundene våre alle sammen, det har jo ikke noe og si at de bråker litt liksom, det er jo ingen som kommer til og bite *himle*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deres tolkning? Jeg sier ikke så veldig mye om tolkningen av hendelsesforløpet. Og som jeg ivertfall pressiserte tidligere så har jeg p åingen måte tolket det dit henn at dette var en aggressiv pappilion, det spiller ingen rolle.

Min tolkning av denne saken har forøvrig heller ikke så mye med min mening ang ansvar og skyld generellt, og det er det jeg snakker om. Det er umulig for meg og ha en mening om akkurat hva som har skjedd her ettersom artikkelen åpner for stor grad av egen tolkning. Det eneste jeg sier er at jeg personlig hadde ikke utelukkende tatt på meg ansvar, skyld eller betalt erstatning i en lignende sak, hadde det skjedd meg, men det kommer selvfølgelig ann på detaljene. Det er også helt likegyldig om det er store eller små hunder og hvilken rase eller blanding det er. Det er langt ifra bare små hunder som går med blinde eiere med idiotboks i fri i hånda...

Nå er eieren av schäferen dømt til å betale halvparten av veterinærregningene, jeg tipper at ikke engang du hadde hatt så mye du skulle sagt om du ble dømt til å betale for skade bikkja di gjorde fordi du ikke klarte å kontrollere den.

Og nei, jeg tror ikke at hunder er får i ulveklær, det er nettopp derfor jeg syns at folk bør ha kontroll på dyra sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er eieren av schäferen dømt til å betale halvparten av veterinærregningene, jeg tipper at ikke engang du hadde hatt så mye du skulle sagt om du ble dømt til å betale for skade bikkja di gjorde fordi du ikke klarte å kontrollere den.

Og nei, jeg tror ikke at hunder er får i ulveklær, det er nettopp derfor jeg syns at folk bør ha kontroll på dyra sine.

Det er da vell ingen som har sagt noe annet ? Ingen har noe de skulle ha sagt om man blir dømt til noe, men jeg kan fortsatt ha en mening om det er rett eller ikke. Og igjen hvorfor skal jeg eller noen andre ha problem med hvilke hunder andre har? Så lenge de klarer og holde i et kort bånd så har jeg mulighet til og gå rundt, vekk, gi dem den plassen de trenger. Det samme kan ikke sies om folk som setter boksen i fri eller slipper bikkja til tross for helt eller delvis manglende kontroll.. Viss alle hadde vært i stand til og korte inn båndet så hadde ikke slike problemer eksistert.

Og for min del så gjelder det og holde sin egen hund på trygg avstand, uansett om den er stor eller liten, kommer det hunder (løse eller ukontrollerte) bort til en annen hund og i verste fall blir kvestet så synes jeg eier av den som kommer bort kan takke seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hoppende papillonvalp og en uvitende, lykkelig eier. Jeg lot valpen løp hoppende mot andre hunder. Han er jo tross alt bare en liiiiiten valp! Helt frem til vi møtte en greyhound, og selvfølgelig eieren. Det var akkurat der og da - hun stod og kjeftet på meg skikkelig. Jeg bare rygget litt unna og trengte å fordøye det hun sa, men hun hadde et godt poeng.

Nå - Hver gang vi møter en hund, er valpen i nærheten av meg med riktig bruk av "den derre flexi". Får jeg et godkjent blikk av eieren, går vi nærmere til den andre hunden, mens flexien er fortsatt låst. Og der tar vi det som det kommer.

Får jeg ingen øyekontakt, eller et negativ blikk av eieren - så går vi videre uten å hilse på den andre hunden...

Man lærer så lenge man lever, og jeg er takknemlig for at den greyhoundeieren tok seg tid til å banke vettet inn i meg, i hvert fall før noen skader valpen min på grunn av min egen uvitende!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...