Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å ta godbiten FORSIKTIG fra hånden!


LiloPilo
 Share

Recommended Posts

Er det noen her inne som har noen gode tips til dette?

Min staffefrøken på 9 mnd har en tendens til å bli en smule ivrig når vi trener og godbiter er med i bildet :) Da vi er en del sammen med mindre barn har jeg så lyst til å lære henne en egen kommando på å ta godbiten FORSIKTIG ut av hånden. De små vi jevnlig omgås med, synes det er veldig stas å få gi tøtta godbiter etter å ha gitt henne kommandoer som "sitt"/"give me five", men stasen forsvinner litt når frøkna sluker hele hånden dems i ren iver! :icon_redface:

Synes det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal trene inn dette. Jeg bruker til vanlig klikker, venter til hunden tilbyr den atferden jeg ønsker, klikker og gir samtidig godbit (som jeg holder litt ute av hennes syne slik at hun ikke fokuserer kun på godbiten).

Jeg hadde tenkt å øve det inn slik; Holde godbiten tilgjengelig, men hardt i hånden. Vente til hun er rolig og klikke og gi henne den når hun har sluttet å forsøke å sluke hele hånden min. Men føler liksom at jeg "erter" henne litt ved å holde godbiten så synlig og tilgjengelig! Litt vanskelig å forklare, hehe, men håper noen forstår hva jeg mener og kan komme med noen evt. andre tips!

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sluker, og hun bryr seg ærlig talt ikke veldig mye om det er litt finger med heller. Med henne så holder jeg godbiten i lukket hånd til hun roer seg og setter seg, og hvis hun viser tegn til å kaste seg over den når jeg endelig åpner knyttneven, så knytter jeg den igjen fort som svint :P Det fungerer det altså. Pluss å gi godbit på flat hånd, som til en hest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Kuro å vente gjennom omvendt lokking. Synes slett ikke det er å erte. :)

Da holdt jeg hånden åpen foran ham, og når han prøvde å ta den, lukket jeg hånda. Først når han ikke prøvde å ta den lenger, fikk han "ta pent". Hvis han da kastet seg over den, lukket jeg hånda igjen, med et "nei" for å forklare at det var feil. Så prøvde vi igjen. Det funka etter hvert, nå vet han at "ta pent" betyr at han skal være forsiktig. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange tips og erfaringer :)

Jeg har forsøkt å fortelle de små at de må gi henne godbitene med flat hånd (som til en hest), men å fortelle det til 3-4 åringer er litt dødfødt :P

God ide å ha hånden lukket, det hadde jeg ikke tenkt på! Da vet jeg hva jeg skal øve på framover ;)

Hun er ofte mer forsiktig med meg faktisk, men med barn blir hun såååå ivrig! ELSKER barn over alt på jord og er helt i 100 når de gidder å leke, kose og trikse med henne.. Får øve litt sammen med barna også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener inn kontakt og ta forsiktig samtidig idet jeg får valpen hjem. Holder en godbit ved øynene og klikker ved øyekontakt, fortsetter med det inntil de skjønner poenget, og flytter så rundt på godisen sånn at de alltid holder øyekontakt. Jeg setter godbiten i munnen og ber om øyekontakt før de får ta forsiktig, forsiktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smart måte å gjøre det på SandyEyeCandy!

Selv lærte jeg inn kontakt ved å holde godbiten vekk fra meg faktisk. Strak arm rett ut med godbit i hånden.. I det hun, etter en stund, tok blikket vekk fra godbiten og så meg i øynene, klikket jeg og ga henne godbiten. Etterhvert la jeg på kommandoen "kontakt" og økte kravet for varigheten av øyekontakt før godbiten ble servert. :ahappy:

Er så morsomt at det er så mange måter å trene på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger i slekta! Haha ;) Melvin tar godbiter på akkurat samme måte, snapper de til seg.. Han har heldigvis blitt mye bedre på det nå, og jeg har gjort som foreslått over, holdt hånda lukket til han er rolig, og skreket "au!" dersom han prøver å gnage den til seg. Samme "au'et" som vi brukte til å få han til å skjønne at valpetenner mot menneskehender var vondt når han var liten ;) Det "au'et" husker han godt enda, og hele han lyser "UNNSKYLD" når jeg sier det :lol:

Men det er igjen ikke så lett å få en liten unge til å skjønne at den skal si au når han tar godbiten heller da, så jeg har bare øvd masse på det med meg og andre voksne, og det ser ut til at han skjønner at det gjelder for barn også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, "au" husker Lilo også godt!!! Men vi har også lært henne kommandoen "ikke bite"... Hvis vi leker med henne og hun begynner å småbite/bruke munnen aktivt, sier vi "ikke bite", så slutter hun med en gang!

Har allerede øvd "forsiktig" nå i kveld, og hun lærer veldig fort :) Sier "sitt" med lukket hånd, "rolig" for da blir hun værende rolig i første kommando, så åpner jeg hånden sakte og sier etter litt, "forsiktig", og da tar hun godbiten forsiktig ut av hånden min.

Med dette håper jeg å selv kunne gi henne kommando "sitt", deretter "rolig" og så kan barna få lov å gi henne kommando "forsiktig" og gi henne godbiten. Da kan jeg være med å kontrollere det hele litt mer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, "au" husker Lilo også godt!!! Men vi har også lært henne kommandoen "ikke bite"... Hvis vi leker med henne og hun begynner å småbite/bruke munnen aktivt, sier vi "ikke bite", så slutter hun med en gang!

Har allerede øvd "forsiktig" nå i kveld, og hun lærer veldig fort :) Sier "sitt" med lukket hånd, "rolig" for da blir hun værende rolig i første kommando, så åpner jeg hånden sakte og sier etter litt, "forsiktig", og da tar hun godbiten forsiktig ut av hånden min.

Med dette håper jeg å selv kunne gi henne kommando "sitt", deretter "rolig" og så kan barna få lov å gi henne kommando "forsiktig" og gi henne godbiten. Da kan jeg være med å kontrollere det hele litt mer! :)

Det hørtes ut som veldig fin roligtrening også! Melvin er helt i himmelen når fremmede hilser på han, hvertfall når de har godbit, så tror vi skal prøve oss frem på samme måte og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ga opp da han var valp og unghund jeg, så jeg bare kastet dem til ham. Resultatet av det er at han er fantastisk flink til å ta imot ting med munnen, skikkelig kjapp refleks rett og slett. Det er mange som har blitt imponert over ham :lol:

Men det er jo litt praktisk å kunne gi dem med hånden og da, så det jeg gjør hvis han blir for ivrig er å lukke hånden så han skjønner at det ikke bare er å hive seg over. Ellers så tar jeg hånden med godbiten bak på ryggen, og gir ham en sjanse til, så skjønner han at han skal være forsiktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi trent en del "forsiktig" og bolla har blitt kjempeflink allerede! Selv med eggerøre (som er det beste hun vet) :wub:

Ja, Bie. Rolig-trening er GULL VERDT! Vi trente mye kommando "rolig" når vi trente til utstilling. Så hun skjønner nå at hun skal holde seg rolig i den posisjonen hun er i, hvis vi gir henne denne kommandoen. Men når det gjelder hilsing lyder hun den IKKE, hehe! Da tar lykken overhånd og alt blokkeres. Kan funke å bruke "rolig" når det er snakk om mennesker hun ikke kjenner. Men er det mennesker hun kjenner som kommer på besøk el.l. så tar hun helt av! Ca sånn her

:hyper: * :bananas: * :dog_running: * :bow: * :blissysmile:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Takk for mange tips og erfaringer :)

Jeg har forsøkt å fortelle de små at de må gi henne godbitene med flat hånd (som til en hest), men å fortelle det til 3-4 åringer er litt dødfødt :P

God ide å ha hånden lukket, det hadde jeg ikke tenkt på! Da vet jeg hva jeg skal øve på framover ;)

Hun er ofte mer forsiktig med meg faktisk, men med barn blir hun såååå ivrig! ELSKER barn over alt på jord og er helt i 100 når de gidder å leke, kose og trikse med henne.. Får øve litt sammen med barna også!

Men altså, unger lærer jo faktisk imponerende fort de også. Vi har jo slitt litt med dette, og da ungene får seg et klyp i fingrene, så lærte de fort å holde hånda flat! Tror det bare gikk "galt" engang jeg ;) Unger er tross alt ikke dumme ;)

Gry glefser. Under trening der jeg vil hun skal få godbiten kjapt, så stapper jeg den inn i munnen hennes med flat hånd.

Har vi tid/ork/lyst til å trene på det, så holder jeg godbiten inni hånda, sier "taaaa peeent" og gir henne muligheten til å ta biten. Glefser hun, så lukker jeg hånda, sier NEI! og gjentar "taaa pent".... Det er som regel nok til at hu tar forsiktig.

Bridie var også sånn før, nå tar hun kjempe pent. (Er vel bare glycoflex'n sin hun snapper til seg! :P) Men på henne var jeg vel langt nedi halsen og fisket opp igjen godbitene i begynnelsen også... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...