Gå til innhold
Hundesonen.no

Lufte hund løs på kirkegård? Hvorfor?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Jeg synes ikke det er noe galt å gå tur på kirkegården jeg, det være seg jogge igjennom eller bare tusle med hunden. Jeg gjør det ofte jeg iallefall, og har virkelig ikke falt meg inn at det skulle være galt, så lenge man oppfører seg ordentlig? Og det gjelder jo over alt. Folkeskikk og alt det der.

I København brukes mange kirkegårder som parker og, folk soler seg der om sommeren osv. (Men man ligger jo selvsagt ikke oppå gravene da, er jo mer at kirkegården har åpne områder med benker osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mest på at det var tankeløst av hundeeier, med akkurat da jeg stod der med dritt som var frosset til bakken og en herlig gul farge sprutet litt her og der rundt graven og mørke flekker nedover gravstenen så syntes jeg det bare var skikkelig ondskapsfullt...

Ringte moren min så hun kom med en spade så vi fikk ryddet opp.

Virket nesten som gravstenen var blitt en markerings plass, en hadde begynt å tisse, også fortsatte flere, hundene skjønner jo ikke at de ikke skal svare på andres brev akkurat der.

Vi ringer på mandag og forteller hva som har skjedd, kan hende de må være litt mer oppmerksomme og fortelle hundeeiere hvordan man oppfører seg på en kirkegård...noe man egentlig skulle lært fra man var små barn.

Husker vi ble lært opp til å ikke snakke høyt, ikke løpe og ikke gå oppå gresset der de døde ligger.

Er ikke vanskelig å huske på når man er voksen og med litt vett i behold så skjønner man at man bruker ikke kirkegården som lufteplass ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke noe galt i gå eller jogge gjennom kirkegårder, men båndtvangen er hellig på slike steder. Uansett inngjerdet eller ei. Det respektløst å ha dem løse! Hos meg så ligger kirkegården slik til at det er veldig mye kortere å gå igjennom enn å gå rundt, så den blir brukt mye for å komme seg i parken eller til Majorstua.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

Jeg er faktisk enig med deg! For meg er det et sted man sørger og mimrer over noen som ikke er her lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

Jeg er absolutt enig i at man skal opptre med respekt å en kirkegård. Men jeg syns også det må være lov å utvise litt skjønn med tanke på at det er forskjell på kirkegård og kirkegård. Det finnes kirkegårder som brukes aktivt og nærmest utelukkende besøkes av pårørende, og det finnes kirkegårder med områder hvor gravene er flere hundre år gamle (med få sørgende pårørende...) som nærmest fungerer som en park i nærområdet, for barnevogntrillere, joggere og ja, hundeeiere.

Og nei, det er ikke alle steder man har så stort utvalg av sammenhengende gressplen, over et par kvadratmeter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt min hund løs på kirkegården, av respekt for pårørende og andre som går der. Der jeg bodde tidligere, med min forrige hund, så gikk jeg ofte gjennom kirkegården fordi den lå veldig praktisk til i forhold til mine daglige runder, men da hadde jeg henne alltid i kort bånd slik at hun måtte gå ved siden av meg. Jeg slapp henne heller løs når vi var ute av kirkegården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke noe galt i gå eller jogge gjennom kirkegårder, men båndtvangen er hellig på slike steder. Uansett inngjerdet eller ei. Det respektløst å ha dem løse! Hos meg så ligger kirkegården slik til at det er veldig mye kortere å gå igjennom enn å gå rundt, så den blir brukt mye for å komme seg i parken eller til Majorstua.

Litt enig med Hanna her, og samtidig tror jeg dette også handler mye om forståelse og ikke minst respekt for at andre har andre livssyn. Slik som jeg ikke har noe problem med at andre er ateister, muslimer eller hinduister - så håper jeg faktisk andre har respekt for at jeg er kristen og at kirkegården er et sted jeg går med vedmod, tristhet, håp og ikke minst MIN TRO. Det er en helt særegen sinnsstemning, og jeg vil da slippe å måtte oppleve ei bikkje som driter ned alle gravsteinene mens eieren står og tripper i tightsen sin ved siden av. Vi bor i Norge, ikke London, selv ikke i tjukkeste i Norge/Oslo har man problemer med å komme seg til et grøntområde.

Det får være grenser på "jeg har rett til ditten og datten", da er det intoleranse på nivå med å trampe inn i en moske i gjørmete støvler og bikini på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det var virkelig respektløst og ufint Renate!

Det sagt kan jeg ikke være kategorisk negativ til løse hunder/langt bånd på kirkegård fordi jeg tidvis har det selv... Det skjer fordi kirkegården er en av de få grøntarealene i området, den er svært gammel (få "nye" graver) og deler er utformet som park (permanent uten graver). Det skjer også under strenge forutsetninger; hunden får ikke svinse mellom gravene, men holder seg til ytterkantene, stier og "parkarealer" og jeg plukker alltid opp (dessuten har jeg tispe så tissing på gravstøtter ved uhell forekommer ikke).

Ble litt nysgjerrig på hvor i Oslo du bor som har kirkegård som eneste store grøntareal i nærheten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt enig med Hanna her, og samtidig tror jeg dette også handler mye om forståelse og ikke minst respekt for at andre har andre livssyn. Slik som jeg ikke har noe problem med at andre er ateister, muslimer eller hinduister - så håper jeg faktisk andre har respekt for at jeg er kristen og at kirkegården er et sted jeg går med vedmod, tristhet, håp og ikke minst MIN TRO. Det er en helt særegen sinnsstemning, og jeg vil da slippe å måtte oppleve ei bikkje som driter ned alle gravsteinene mens eieren står og tripper i tightsen sin ved siden av. Vi bor i Norge, ikke London, selv ikke i tjukkeste i Norge/Oslo har man problemer med å komme seg til et grøntområde.

Det får være grenser på "jeg har rett til ditten og datten", da er det intoleranse på nivå med å trampe inn i en moske i gjørmete støvler og bikini på seg.

Håper du ikke leste ut i fra innlegget mitt at det var ok å drite og pisse ned gravsteiner eller busker og blomster rundt!? For det er slettes ikke lov overhodet! Jeg forholder meg til regelverket som er skrevet på tavler før man går inn i kirkegården. Er dette en enten eller diskusjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du ikke leste ut i fra innlegget mitt at det var ok å drite og pisse ned gravsteiner eller busker og blomster rundt!? For det er slettes ikke lov overhodet! Jeg forholder meg til regelverket som er skrevet på tavler før man går inn i kirkegården. Er dette en enten eller diskusjon?

Nope, men jeg kjente en aldri så liten vibe av uforståelse for hvor "høyt" (i mangel på bedre ord) noen av oss akter en kirkegård :) Alt er skrevet generelt, som en "spin off" av ditt innlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er absolutt enig i at man skal opptre med respekt å en kirkegård. Men jeg syns også det må være lov å utvise litt skjønn med tanke på at det er forskjell på kirkegård og kirkegård. Det finnes kirkegårder som brukes aktivt og nærmest utelukkende besøkes av pårørende, og det finnes kirkegårder med områder hvor gravene er flere hundre år gamle (med få sørgende pårørende...) som nærmest fungerer som en park i nærområdet, for barnevogntrillere, joggere og ja, hundeeiere.

Og nei, det er ikke alle steder man har så stort utvalg av sammenhengende gressplen, over et par kvadratmeter.

Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Nykirke_kirke_TRS.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist å høre. Jeg trur de fleste av oss hadde reagert på samme måte om gravstøtter til ens egen familie hadde blitt sjendet på samme måte.

At folk bruker aktive kirkegårder som områder for noe annet enn å besøke graver på, er meg uforståelig. Det handler om respekt for de pårørende, men så er vel det et ord som enkelte ikke forstår regner jeg med. Dette er vel en grunn til hundefolk blir mer og mer uglesett, og helt ærlig, så skjønner jeg det etter man leser en del episoder på hva folk gjør og ikke gjør...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Det er jeg enig i! Det var derfor jeg skrev at det er forskjell på kirkegårder. Jeg ville heller ikke luftet hund i en slik kirkegård på bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Nykirke_kirke_TRS.jpg

Jeg ville heller ikke dratt på en slik plass (eller kirkegårder generellt) for og lufte bikkja eller gjøre unna dagens 4x4, men jeg kunne sikker ha gått igjennom. Her er det et godt stykke hvor det er bare plen og ikke en gravstøtte i nerheten og da slipper jeg ut båndet. Der det er graver ved stien eller folk så hanker jeg inn hunden og tar så mye hensyn jeg kan.

På den kirkegården nær meg ligger farmor og farfar begravet og det hender ofte jeg benytter anledningen til og besøke grava med det samme og det synes jeg er litt koselig jeg, og det gjør meg ingenting at folk går gjennom med eller uten hund, eller jogger for den del, så lenge de ikke bruker kirkegården som en lufteplass eller frislipp plass, men igjen man trenger jo ikke og stoppe og ta dagens 4x4 eller løpe runde på runde inne på kirkegården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville aldri latt hundene mine gjøre fra seg på en gravstein. Utrolig respektløst.

Når det er sakt, så syns jeg det kan være koselig å gå gjennom kirkegårder. Det er en egen stemning, vemodig, men fin. Jeg kan mimre over de jeg har mistet, også selv om jeg ikke er der de er gravlagt. Kanskje jeg er rar.

Kan fint ha med meg hundene på kirkegården, i sommer var vi mye på en bestemt kirkegård (kjørte samboer til legen fast hver uke en periode), jeg syns det var koselig å sitte der på en benk med hundene, og rusle gjennom å bare kikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...