Gå til innhold
Hundesonen.no

Lufte hund løs på kirkegård? Hvorfor?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Jeg synes ikke det er noe galt å gå tur på kirkegården jeg, det være seg jogge igjennom eller bare tusle med hunden. Jeg gjør det ofte jeg iallefall, og har virkelig ikke falt meg inn at det skulle være galt, så lenge man oppfører seg ordentlig? Og det gjelder jo over alt. Folkeskikk og alt det der.

I København brukes mange kirkegårder som parker og, folk soler seg der om sommeren osv. (Men man ligger jo selvsagt ikke oppå gravene da, er jo mer at kirkegården har åpne områder med benker osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mest på at det var tankeløst av hundeeier, med akkurat da jeg stod der med dritt som var frosset til bakken og en herlig gul farge sprutet litt her og der rundt graven og mørke flekker nedover gravstenen så syntes jeg det bare var skikkelig ondskapsfullt...

Ringte moren min så hun kom med en spade så vi fikk ryddet opp.

Virket nesten som gravstenen var blitt en markerings plass, en hadde begynt å tisse, også fortsatte flere, hundene skjønner jo ikke at de ikke skal svare på andres brev akkurat der.

Vi ringer på mandag og forteller hva som har skjedd, kan hende de må være litt mer oppmerksomme og fortelle hundeeiere hvordan man oppfører seg på en kirkegård...noe man egentlig skulle lært fra man var små barn.

Husker vi ble lært opp til å ikke snakke høyt, ikke løpe og ikke gå oppå gresset der de døde ligger.

Er ikke vanskelig å huske på når man er voksen og med litt vett i behold så skjønner man at man bruker ikke kirkegården som lufteplass ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke noe galt i gå eller jogge gjennom kirkegårder, men båndtvangen er hellig på slike steder. Uansett inngjerdet eller ei. Det respektløst å ha dem løse! Hos meg så ligger kirkegården slik til at det er veldig mye kortere å gå igjennom enn å gå rundt, så den blir brukt mye for å komme seg i parken eller til Majorstua.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

Jeg er faktisk enig med deg! For meg er det et sted man sørger og mimrer over noen som ikke er her lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er kirkegården et sted jeg går hvis jeg sørger, eller hvis jeg trenger tid for å bearbeide minner. Eller føle meg nærmere de som er borte.

Føler ikke at det passer sammen med at noen kommer joggende forbi mens de puster og peser.

Edit: for å si det på en annen måte da, det er SÅ mange andre steder man kan gå med bikkja, og hvertfall andre steder man kan jogge!

Jeg er absolutt enig i at man skal opptre med respekt å en kirkegård. Men jeg syns også det må være lov å utvise litt skjønn med tanke på at det er forskjell på kirkegård og kirkegård. Det finnes kirkegårder som brukes aktivt og nærmest utelukkende besøkes av pårørende, og det finnes kirkegårder med områder hvor gravene er flere hundre år gamle (med få sørgende pårørende...) som nærmest fungerer som en park i nærområdet, for barnevogntrillere, joggere og ja, hundeeiere.

Og nei, det er ikke alle steder man har så stort utvalg av sammenhengende gressplen, over et par kvadratmeter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt min hund løs på kirkegården, av respekt for pårørende og andre som går der. Der jeg bodde tidligere, med min forrige hund, så gikk jeg ofte gjennom kirkegården fordi den lå veldig praktisk til i forhold til mine daglige runder, men da hadde jeg henne alltid i kort bånd slik at hun måtte gå ved siden av meg. Jeg slapp henne heller løs når vi var ute av kirkegården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke noe galt i gå eller jogge gjennom kirkegårder, men båndtvangen er hellig på slike steder. Uansett inngjerdet eller ei. Det respektløst å ha dem løse! Hos meg så ligger kirkegården slik til at det er veldig mye kortere å gå igjennom enn å gå rundt, så den blir brukt mye for å komme seg i parken eller til Majorstua.

Litt enig med Hanna her, og samtidig tror jeg dette også handler mye om forståelse og ikke minst respekt for at andre har andre livssyn. Slik som jeg ikke har noe problem med at andre er ateister, muslimer eller hinduister - så håper jeg faktisk andre har respekt for at jeg er kristen og at kirkegården er et sted jeg går med vedmod, tristhet, håp og ikke minst MIN TRO. Det er en helt særegen sinnsstemning, og jeg vil da slippe å måtte oppleve ei bikkje som driter ned alle gravsteinene mens eieren står og tripper i tightsen sin ved siden av. Vi bor i Norge, ikke London, selv ikke i tjukkeste i Norge/Oslo har man problemer med å komme seg til et grøntområde.

Det får være grenser på "jeg har rett til ditten og datten", da er det intoleranse på nivå med å trampe inn i en moske i gjørmete støvler og bikini på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det var virkelig respektløst og ufint Renate!

Det sagt kan jeg ikke være kategorisk negativ til løse hunder/langt bånd på kirkegård fordi jeg tidvis har det selv... Det skjer fordi kirkegården er en av de få grøntarealene i området, den er svært gammel (få "nye" graver) og deler er utformet som park (permanent uten graver). Det skjer også under strenge forutsetninger; hunden får ikke svinse mellom gravene, men holder seg til ytterkantene, stier og "parkarealer" og jeg plukker alltid opp (dessuten har jeg tispe så tissing på gravstøtter ved uhell forekommer ikke).

Ble litt nysgjerrig på hvor i Oslo du bor som har kirkegård som eneste store grøntareal i nærheten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt enig med Hanna her, og samtidig tror jeg dette også handler mye om forståelse og ikke minst respekt for at andre har andre livssyn. Slik som jeg ikke har noe problem med at andre er ateister, muslimer eller hinduister - så håper jeg faktisk andre har respekt for at jeg er kristen og at kirkegården er et sted jeg går med vedmod, tristhet, håp og ikke minst MIN TRO. Det er en helt særegen sinnsstemning, og jeg vil da slippe å måtte oppleve ei bikkje som driter ned alle gravsteinene mens eieren står og tripper i tightsen sin ved siden av. Vi bor i Norge, ikke London, selv ikke i tjukkeste i Norge/Oslo har man problemer med å komme seg til et grøntområde.

Det får være grenser på "jeg har rett til ditten og datten", da er det intoleranse på nivå med å trampe inn i en moske i gjørmete støvler og bikini på seg.

Håper du ikke leste ut i fra innlegget mitt at det var ok å drite og pisse ned gravsteiner eller busker og blomster rundt!? For det er slettes ikke lov overhodet! Jeg forholder meg til regelverket som er skrevet på tavler før man går inn i kirkegården. Er dette en enten eller diskusjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du ikke leste ut i fra innlegget mitt at det var ok å drite og pisse ned gravsteiner eller busker og blomster rundt!? For det er slettes ikke lov overhodet! Jeg forholder meg til regelverket som er skrevet på tavler før man går inn i kirkegården. Er dette en enten eller diskusjon?

Nope, men jeg kjente en aldri så liten vibe av uforståelse for hvor "høyt" (i mangel på bedre ord) noen av oss akter en kirkegård :) Alt er skrevet generelt, som en "spin off" av ditt innlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er absolutt enig i at man skal opptre med respekt å en kirkegård. Men jeg syns også det må være lov å utvise litt skjønn med tanke på at det er forskjell på kirkegård og kirkegård. Det finnes kirkegårder som brukes aktivt og nærmest utelukkende besøkes av pårørende, og det finnes kirkegårder med områder hvor gravene er flere hundre år gamle (med få sørgende pårørende...) som nærmest fungerer som en park i nærområdet, for barnevogntrillere, joggere og ja, hundeeiere.

Og nei, det er ikke alle steder man har så stort utvalg av sammenhengende gressplen, over et par kvadratmeter.

Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Nykirke_kirke_TRS.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist å høre. Jeg trur de fleste av oss hadde reagert på samme måte om gravstøtter til ens egen familie hadde blitt sjendet på samme måte.

At folk bruker aktive kirkegårder som områder for noe annet enn å besøke graver på, er meg uforståelig. Det handler om respekt for de pårørende, men så er vel det et ord som enkelte ikke forstår regner jeg med. Dette er vel en grunn til hundefolk blir mer og mer uglesett, og helt ærlig, så skjønner jeg det etter man leser en del episoder på hva folk gjør og ikke gjør...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Det er jeg enig i! Det var derfor jeg skrev at det er forskjell på kirkegårder. Jeg ville heller ikke luftet hund i en slik kirkegård på bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg litt enig i, men tar utgangspunkt i kirkegård som er "up to date" - altså ikke hauggamle kirkegårder hvor gravstøtter ligger litt halvveis og hvor ingen kommer og legger kranser og slikt lenger.

Jeg bor i sør-London og i mange parker her er det sånne kjempegamle kirkegårder - men det er ikke kirkegård lenger. Gir det mening? Gravstøttene blir aldri besøkt og halvparten av dem ligger veltet. Det er mer et bruksområde enn en kirkegård. Der går jeg selv.

Men på en "ren og stille" kirkegård hvor ingenting annet skjer (ikke gjennomfart for andre ting, ikke lekepark for barna), der syns jeg man kan holde seg unna med mindre man er der for å besøke en grav. Etter min erfaring er de fleste norske kirkegårder i god stand og ikke et sted JEG ville luftet hunden eller jogget gjennom, men jeg ser jo at det er mye delte meninger her.

Jeg ville ikke f. eks luftet eller jogget her:

Nykirke_kirke_TRS.jpg

Jeg ville heller ikke dratt på en slik plass (eller kirkegårder generellt) for og lufte bikkja eller gjøre unna dagens 4x4, men jeg kunne sikker ha gått igjennom. Her er det et godt stykke hvor det er bare plen og ikke en gravstøtte i nerheten og da slipper jeg ut båndet. Der det er graver ved stien eller folk så hanker jeg inn hunden og tar så mye hensyn jeg kan.

På den kirkegården nær meg ligger farmor og farfar begravet og det hender ofte jeg benytter anledningen til og besøke grava med det samme og det synes jeg er litt koselig jeg, og det gjør meg ingenting at folk går gjennom med eller uten hund, eller jogger for den del, så lenge de ikke bruker kirkegården som en lufteplass eller frislipp plass, men igjen man trenger jo ikke og stoppe og ta dagens 4x4 eller løpe runde på runde inne på kirkegården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville aldri latt hundene mine gjøre fra seg på en gravstein. Utrolig respektløst.

Når det er sakt, så syns jeg det kan være koselig å gå gjennom kirkegårder. Det er en egen stemning, vemodig, men fin. Jeg kan mimre over de jeg har mistet, også selv om jeg ikke er der de er gravlagt. Kanskje jeg er rar.

Kan fint ha med meg hundene på kirkegården, i sommer var vi mye på en bestemt kirkegård (kjørte samboer til legen fast hver uke en periode), jeg syns det var koselig å sitte der på en benk med hundene, og rusle gjennom å bare kikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...