Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi og avl


Willa
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg fikk et spørsmål idag av en venninne av meg, som også er oppdretter. Hun har dessverre fått en valp fra seg med diagnosen epilepsi. Hunden det er snakk om er 1 år. Venninnen min beholdt en tispe fra dette kullet selv, og ønsker å gå videre på henne senere pga at hun har en spennende stamtavle, er frisk og allerede høyt premiert. Det var 10 valper i kullet, og de andre er friske. Hva er reglene for å avle videre på kullsøsken til en epilepsirammet kullsøster? Jeg kunne ikk svare på det, så håper noen her inne har en pekepinn.

Takker for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen er frisk og høyt premiert? Den er ikke frisk om den har epilepsi

MAn kan være frisk selv om kullsøster har epilepsi.

Synes Red Merle er kjempekategorisk. Det er ikke nødvendigvis noe åpenbart riktig svar på dette.

Det finnes også flere former for epilepsi, hva vet man om arveligheten på epilepsi hos hund? Kan man få epilepsi som resultat av skade? Det kan vel mennesker.

Alle hunder bærer gener for arvelige sykdommer. Noen må vi avle på.

Det er hundre flere spørsmål som er relevant før man utelukker en hund med et sykt kullsøsken.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som Krutsi at om det er en rase hvor epilepsi er vanlig så ville jeg nok holdt meg unna å avle på tispa. Men når ni av ti valper er i tipp topp shape så er det kanskje en annen sak?

Fant en artikkel om epilepsi og arvelighet som kunne vært kjekt å lese for henne før hun eventuelt bestemmer seg for å avle på tispa: http://tidsskriftet.no/article/895550http://tidsskriftet.no/article/895550 Artikkelen er om mennesker, men man vet jo mer om det enn om hund. Interessant var det i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan ta CT for å se om det finnes sikre tegn på at epilepsien er ervervet eller ikke. Sannynligvis finner dere ikke særlig svar. Dette vil muligens gi en pekepinn for om epilepsien er ervervet.

Utenom det sier jeg NEI til avl på dyr med epilepsi,

Tilført:

Jeg burde ha utdypet den så det ikke skulle misforstås. Hvis det er sannsynlighet for at det er arvelig epilepsi (ikke f eks påvist at det er fra et traume), så er det jo ett fett om det er fra selve dyret eller broren eller søsteren. Omformulerer: en linje med epilepsi bør ikke brukes videre i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo ann på mange ting...

Først bør man finne ut om om den affiserte hunden har arvelig eilepsi eller om den er utløst av noe annet.
Så bør man jo finne ut om rasen har mye eller lite epilepsi, og om det er mye i nær slekt - og da må man grave altså ;)
Så bør man sjekke opp hva raseklubb anbefaler, ev hva andre raseklubber anbefaler...

Om hundene det er snakk om er ett år bør man kanskje sette valpeplanene på is i noen år, frem til kullsøsken er minst 4 år, for å se om andre får epilepsi, så kan man heller vurdere på nytt om ingen flere har det.
Også må man jo gjøre tilsvarende undersøkelser på hannhund, slik at man ikke avler for tett på linjer som man vet gir epilepsi.

Jeg tok en hund ut av avl pga epilepsi. Hun er en super hund på alle måter, og jeg kjenner det svir enda;) Men jeg ønsket ikke å risikere å avle valper etter denne hunden. Senere fant vi ut at hun trolig reagerer på gluten, og dette utløser anfall, men uansett er det ikke greit å avle på, også fordi det ikke er helt usannsynlig med epilepsi i følge hva jeg vet med tanke på linjer osv. Søsteren hennes har hatt to kull, ett før og ett etter at søsterens sykdom ble kjent.
I mine øyne hadde det holdt i massevis med det første kullet, man "gambler " ikke med sånt :/

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hos mennesker er det i hvertfall sånn at man ikke er sikker på arvgangen på epilepsi. Og er epilepsi medfødt? eller er det ervervet? det kan være forhold under drektighet/graviditet, fødsel og tidlig i livet som gjør at hunden(mennesket) får epilepsi. Det kan også være resultat av en skade senere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ivertfall ventet en stund til før jeg konkluderte med at alle andre i kullet er friske, epilepsi kan dukke opp når som helst så er det at de er friske ved 1 års alder behøver ikke og bety at det ikke ligger der og ulmer. De kan være friske også selvfølgelig, men se det an litt. Og sjekk slekta forøvrig og sjekk hvordan det er med epilepsi på rasen viss dere ikke vet det. Det er noe herk vertfall så det er veldig dumt og avle videre på om man har beviser som tyder på at det kan være et arvelig tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere er sier, arvegangen på epilepsi er svært varierende, og det kan oppstå av skader enten prenatalt, under fødsel eller postnatalt. Ofte finner man ikke årsaken til det heller.

Men, jeg ville rådet venninnen din til å ikke ha det første kullet før tispa nærmer seg 4 år, nettopp for å ha litt mer kontroll på om søsknene utvikler noe. Sjekk hannhunderlinjer med lupe i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er heller ikke spørsmålet. Det er snakk om en kullsøster av en hund med epilepsi.

Jeg burde ha utdypet den så det ikke skulle misforstås.

Hvis det er sannsynlighet for at det er arvelig epilepsi (ikke f eks påvist fra et traume), så er det jo ett fett om det er fra selve dyret eller broren eller søsteren. Omformulerer: en linje med epilepsi bør ikke brukes videre i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På for eksempel riesen SP er epilepsi svært arvelig, så på den rasen skal valpe etter kombinasjoner som gir epilepsi tas ut av avl. Skal ikke banne på at foreldredyra blir tatt ut.

Dersom dette er et odd tilfelle som ikke er kjent på rasen (virkelig ikke kjent, ikke bare ikke snakket om) og det kun er den ene valpen, så er det jo naturlig å tenke at det er resultat av et traume. Men helt sikker blir man jo ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en hund med epilepsi. Hun fikk dog ikke diagnosen før hun var 8 år (er nå 10), og hadde et kull når hun var 2,5 (altså før jeg visste om epilepsien). Ingen av hennes (3) valper har (iallefall foreløpig, de er nå 7 år) fått epilepsi.
Hun har også søsken som har gått i avl, og hverken hennes søsken eller deres valper har epilepsi. Jeg vet heller ikke om noen andre i hennes "linje" med samme symptomer.

Det er viktig å vite at epilepsi ikke er en sykdom. Det er et syndrom. Det er en vesentlig forskjell.
Epilepsi er altså symptomet på at noe annet er galt.
I over halvparten av tilfellene finner man aldri årsaken, kun symptomet, slik som er tilfellet med min hund, trass nøye utredninger.

Hvorfor noen får epilepsi er det heller ingen klare svar på. Noe forskning viser at det kan skyldes oksygenmangel under fødsel, infeksjoner eller utviklingsforstyrrelser i hjernen, Dette i seg selv er jo ikke nødvendigvis arvelig belastet, men man ser allikevel at det i noen familier/ linjer er hyppigere forekomst av symptomet.

Man skal også være forsiktig med å utelukke all familie fra videre avl, dersom det ikke er indikasjoner på at en linje er spesielt sterkt belastet.

Astrid Indrebø (vetrinær fagsjef i NKK) utrrykker følgende i artikkelen "Avlsstrategi og etiske grunnregler" i Hundesport nr 8. 2008 :

"Uforholdmessig strenge restriksjoner i hundeavlen, såkalte utryddelsesprogram eller bekjempningsprogram, kan i enkelte tilfeller tvert i mot ha negativ effekt på hundenes funksjonelle helse. Strenge restriksjoner kan være med å utrydde de dyktigste og mest samvittighetsfulle oppdretterne og de beste og mest funksjonelle hundene – istedenfor sykdommen de var ment å utrydde! Slike strenge restriksjoner kan også lett medføre at frekvensen av andre sykdommer øker; dette kan være sykdommer som er langt mer alvorlige for hundens funksjonelle helse enn den sykdommen man i utgangspunktet hadde som målsetning å bekjempe.
For strenge restriksjoner vil resultere i for sterk seleksjon av avlsdyr; resultatet blir at kun et lite antall hunder blir brukt i avl – noe som igjen resulterer i at enkelte hunder får et uforholdsmessig stort antall avkom i forhold til størrelsen på rasepopulasjonen (matadoravl). Dette øker risikoen for redusert genetisk variasjon i rasen og økt innavlsgrad – en såkalt genetisk flaskehals. Matadoravl vil lett kunne resultere i en opphopning av uønskede gener i rasen, da det ikke finnes noen mulighet til å forsikre seg om at disse avlsmatadorene er fri for alle uønskede gener."


Hundeavl er ikke lett. Det viktigste er dog å være åpen og ærlig, gjøre undersøkelser og tenke nøye igjennom de valg man gjør.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeavl er ikke lett. Det viktigste er dog å være åpen og ærlig, gjøre undersøkelser og tenke nøye igjennom de valg man gjør.

Jeg synes det er veldig viktig det du skriver der, for det gir mennesker valget (til en viss grad, selvfølgelig). Jeg hadde virkelig satt pris på å vite at for eksempel kullbroren har epilepsi av ukjent årsak før jeg kjøpte hund.. for da hadde jeg med stor sannsynlighet hoppet over på andre linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er sannsynlighet for at det er arvelig epilepsi (ikke f eks påvist fra et traume), så er det jo ett fett om det er fra selve dyret eller broren eller søsteren. Omformulerer: en linje med epilepsi bør ikke brukes videre i avl.

Jeg hadde virkelig satt pris på å vite at for eksempel kullbroren har epilepsi av ukjent årsak før jeg kjøpte hund.. for da hadde jeg med stor sannsynlighet hoppet over på andre linjer.

Jeg synes man skal være forsiktig med å si at en linje er belastet med epilepsi ut fra et enkelt tilfelle.

Og selv om man ikke får påvist at det er fra traume så kan man ikke automatisk si at det sannsynligvis er arvelig heller?

Man skal ikke hoppe til konklusjoner hverken i den ene eller andre retningen.

Jeg hadde ikke automatisk blitt skremt vekk fra en slik parring. Et kullsøsken i et kull på 10 valper, så lenge resten av slekten ikke har forhøyet forekomst av epilepsi. Men det forutsetter at jeg hadde hatt bred kunnskap om linjene, kunnskap jeg selv stolte godt på. Dessverre er det mye som blir dysset ned når det kommer til sykdom i rasehundavl.

Som sagt, alle hunder bærer anlegg for genetiske sykdommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes man skal være forsiktig med å si at en linje er belastet med epilepsi ut fra et enkelt tilfelle.

Og selv om man ikke får påvist at det er fra traume så kan man ikke automatisk si at det sannsynligvis er arvelig heller?

Man skal ikke hoppe til konklusjoner hverken i den ene eller andre retningen.

Jeg hadde ikke automatisk blitt skremt vekk fra en slik parring. Et kullsøsken i et kull på 10 valper, så lenge resten av slekten ikke har forhøyet forekomst av epilepsi. Men det forutsetter at jeg hadde hatt bred kunnskap om linjene, kunnskap jeg selv stolte godt på. Dessverre er det mye som blir dysset ned når det kommer til sykdom i rasehundavl.

Som sagt, alle hunder bærer anlegg for genetiske sykdommer.

Arvegang og epilepsi er ganske interessant lesestoff. For eksempel er denne grei lhttp://tidsskriftet.no/article/895550

Jeg skriver ikke at en linje er belastet av epilepsi ut fra ett tilfelle. Jeg skriver at JEG ville gått på en annen linje, og at jeg hadde satt pris på at oppdretterne var ærlige og informerte meg i forkant slik at jeg fikk muligheten til å velge det vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra det første jeg quotet deg så det ut som du dro likhetstegn mellom det ene individet og en hel linje. Det var derfor jeg ville få klarhet.

I linken din står det at arveligheten er lav for øvrig, i det vesle jeg giddet å skumme.

Det er selvsagt helt greit at du ville valgt vekk en slik kombinasjon, men det er ikke sikkert at det var feil at den ble gjort alikevel. Alle hunder bærer shitty gener, selv de friskeste og fineste hunder i verden. Om forekomsten er lav i slekten og i rasen, tja, selv om den kun er lavere enn gjennomsnittet, så kan det berike en rase å gjøre en kombinasjon på tross av søskenets status.

Eller det kan introdusere mer epilepsi. Det vet man ikke. Man risikerer noe uansett hva man velger. Hva konsekvensen er beror helt på hvor åpen og ærlig oppdretter er. Med sine valpekjøpere, om forekomsten, om status innen rasen og ikke minst i hvordan h*n tar videre valg etter denne kombinasjonen.

Mitt tantebarn har svært alvorlig epilepsi. Hun har det pga av en genetisk sykdom. Men hennes foreldre og søsken kan alikevel få barn uten å være redd for at barna får samme sykdommen. Noen ganger oppstår denne sykdommen som resultat av arv, i andre tilfeller (som i mitt tantebarns) er det en mutasjon som har skylden.

Det er ikke enkelt dette. Som jeg skrev tidligere, det er ikke et udiskutabelt riktig svar på et slikt spørsmål. Spesielt på en sykdom som kan komme av så mangt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har avlet på en hund med epilepsi - vel å merke før den fikk ep ...

Altså; min første tispe hadde et kull når hun var 2 år gml. Jeg beholdt en valp fra dette kullet. Når tispa var 2,5 år fikk hun sitt første ep. anfall. Og det var ingen tvil om at dette var klassisk, arvelig ep. Kullbroren fikk det på omtrent samme tid.

Jeg tenkte jo selvsagt at min flotte tispevalp aldri skulle avles på. Men så ble kullet 1-2-3-4 år gamle. Ingen fikk ep. Alle var friske og sunne, og med svært gode egenskaper. Jakt, eksteriør, helse og gemytt i en pakke. Jeg tok første kull på min tispe fra dette kullet. Samtidig fikk hennes kullsøster et kull hos sin eier.

Kort sagt; jeg har hatt griseflaks! Min tispe fra dette kullet har ikke nedarvet ep. Hun har i dag svært mange barn, barnebarn, olderbarn, tippoldebarn. Det finnes et barnebarn med ep (hvor jeg senere fikk vite at far også har gitt dette - altså trolig en dobling av uheldig gener) Ellers er ep ikke-eksisterende i disse linjene.

Hennes kullsøster, derimot. Hun fikk et kull på 8 valper. 4 av disse fikk ep..... Så ulikt kan ting slå ut. Alt ligger i den genetiske pakka, og den vet vi ikke hvordan ser ut :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arvegang og epilepsi er ganske interessant lesestoff. For eksempel er denne grei lhttp://tidsskriftet.no/article/895550

Jeg skriver ikke at en linje er belastet av epilepsi ut fra ett tilfelle. Jeg skriver at JEG ville gått på en annen linje, og at jeg hadde satt pris på at oppdretterne var ærlige og informerte meg i forkant slik at jeg fikk muligheten til å velge det vekk.

Sitat "Arveligheten er likevel generelt lav, med en gjennomsnittlig forekomst på ca. 6 % hos barn av epileptikere.". Jeg hadde to lange dager med forelesninger holdt av fagfolk fra Statens Senter for Epilepsi for litt over et år siden, dette gjaldt riktignok mennesker, men der ble det også sagt at arveligheten er lav, og at årsak veldig veldig ofte er vanskelig å finne ut av. Som Yodel sier, epilepsi er et syndrom, det er et tegn på at noe er galt, som noen ganger er arv, noen ganger traumer, og andre ganger virker det å oppstå omtrent uten grunn. Ihvertfall noe man pdd ikke finner ut av.

Man kan gjøre større skade ved å fjerne for mange individer fra avl, så jeg ville vært forsiktig med å kategorisk si "her må det ikke avles på disse linjene", men heller hatt det veldig langt fremme i hodet når disse planene skal utvikles. Ei venninne sin hund har epilepsi, ingen nær slekt har hittil fått påvist epilepsi, og den hunden har vel blant annet over 50 halvsøsken fordelt i Norge og Sverige, og muligens også i Finland og Danmark, blant annet. Og mange av disse begynner å bli godt voksne nå.

Man skal ikke kimse av epilepsi, men det er ingen grunn til å krisemaksimere heller, men at oppdretter bør være veldig bevisst på det og ikke rushe i vei med ørten kull er det ingen tvil om. For man vet aldri. Men av den grunn er det også dumt å utelukke potensielt godt genmateriale fra avl. Men nå skriver ikke TS noe om rase såvidt jeg kan se, så da er det vanskelig å si mer sikkert. Er det en liten rase ville jeg vært mer troendes til å godta den i avl, er det en svært tallrik rase ville jeg vært mer tvilende, med mindre hunden virkelig er eksepsjonell.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...