Gå til innhold
Hundesonen.no

Ro i bilen


yurij
 Share

Recommended Posts

Jeg har ett stk hund som skriker så høyt og mye i bilen at det til tider nesten blir trafikkfarlig. Særlig nå når føret er guffent og jeg gjerne vil ha fullt fokus på veien og kjøring. Han kjører så og si hver dag og det gjør ingen forskjell om han er alene eller om de er alle. Han har skreket seg fra Grimstad til Göteborg,skreket hele veien til Ålborg og hyler mere eller mindre non stop til vi er fremme. Han kjørte veldig lite bil frem til 6mnd alder,men han er kjempefin å ha på offentlig transport feks. Båt,tog,buss er null problem. Det er nok forventning for vi skal liksom alltid noe gøy og han er forholdsvis stille hjem igjen. Noen som har noen gode råd utover ørepropper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynne gi middagen i bil, dempe forventingene til å gå inn i bilen. Gi kong e.l. fyllt med frossen vom.

Gi griseøre og kjøre kortere turer, også bare for å komme hjem igjen til samme sted.

Snu forventingen fullstendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Griseøre eller andre tyggeting gjør ingen forskjell,det bryr han seg ikke med. Men,det er kanskje bare å sette av tid i en ferie til å kjøre korte kjedelige turer som ikke fører til noenting. Han har bare blitt værre med aldern for vi har liksom bare gjort gøyere og gøyere saker. Han blir 3 i år..er det håp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/18/2013 at 3:09 PM, yurij skrev:
Griseøre eller andre tyggeting gjør ingen forskjell,det bryr han seg ikke med. Men,det er kanskje bare å sette av tid i en ferie til å kjøre korte kjedelige turer som ikke fører til noenting. Han har bare blitt værre med aldern for vi har liksom bare gjort gøyere og gøyere saker. Han blir 3 i år..er det håp?

Men begynn å gi måltidene i bilen og ta han ut derfra også. Det pleier ganske naturlig å dempe atferd å få mat ett sted. Tyggeting er det mange hunder som ikke bryr seg om i bil, men maten sin er ofte noe annet.

Om det er håp vet du egentlig ikke før du prøver det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er håp... Min første hund var akkurat slik hele livet dens. Helt grusomt! Eneste som fungerte var munnkurv (slik stoff som sitter tett). Hun kunne pipe endel med den på, men det var ikke like ille som den hylingen! Huff, føler med deg!

MIn var også sånn på turen TIL luftingen, men skulle jeg kjøre på butikken eller til byen sa hun ikke så mye. Og stille på tur hjem fra tur. Det er helt klart veldig høyt stress og forventning som bare bobler over.. Min andre hund var også veldig stresset i bil og forventningsfull, og hun pep mye. Forferdelig det også.

Nitro stresser seg også endel opp på kjøreturen til lufteområdet, men det er ikk på langt nær så ille som de to andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/18/2013 at 3:10 PM, JeanetteH skrev:

Men begynn å gi måltidene i bilen og ta han ut derfra også. Det pleier ganske naturlig å dempe atferd å få mat ett sted. Tyggeting er det mange hunder som ikke bryr seg om i bil, men maten sin er ofte noe annet.

Om det er håp vet du egentlig ikke før du prøver det.

Jeg kan ta ham med ut i bilen til måltidene ja,bare fore og så ut igjen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en som hyyyylte lenge, men har bedret seg nå (7 år). Som valp skreik (ingen lyd jeg forventer fra en hund) hun konstant hele veien fra oslo til bergen, samtidig som hun tygget på tyggebein.

Jeg tror hun "forsterket" seg selv, altså hun tok den minste forandring i fart, bevegelse, svinging, osv, som at det var hennes hyling som førte til det. Derfor var det vanskelig å få henne til å slutte, når hun hele tiden erfarte at hylingen fungerte.

Problematikken fortsatte lenge, og jeg husker ikke egentlig helt hva vi gjorde for å få det bedre, men vi kuttet etterhvert ut bur, da det var mer trafikkfarlig.

Hun fungerer greit med sele i dag. I bur kan hun ikke sitte alene, men det går dersom hun deler bur med resten av hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/18/2013 at 10:26 AM, yurij skrev:
Jeg har ett stk hund som skriker så høyt og mye i bilen at det til tider nesten blir trafikkfarlig. Særlig nå når føret er guffent og jeg gjerne vil ha fullt fokus på veien og kjøring. Han kjører så og si hver dag og det gjør ingen forskjell om han er alene eller om de er alle. Han har skreket seg fra Grimstad til Göteborg,skreket hele veien til Ålborg og hyler mere eller mindre non stop til vi er fremme. Han kjørte veldig lite bil frem til 6mnd alder,men han er kjempefin å ha på offentlig transport feks. Båt,tog,buss er null problem. Det er nok forventning for vi skal liksom alltid noe gøy og han er forholdsvis stille hjem igjen. Noen som har noen gode råd utover ørepropper?

Jeg har ikke erfaring med dette problemet selv, men jeg husker jeg så en Victoria Stilwell video en gang der dette var et problem. Kanskje den kan gi deg noen tips? Tror det er fra ca 6 minutter ute i videoen.

Lykke til, håper du kan kjøre i harmoni snart igjen:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/18/2013 at 4:29 PM, antonia skrev:
Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

Ja,det er akkurat sånn det er her også. Han gleder seg så han holder på å rakne :) Men jeg får ta et rykk i en ferie,ellers bruker jeg faktisk bare bilen når jeg skal noe med alle hundene. Jeg har en varebil med gitter,ikke bur,og da sitter han rett bak meg,ser ut av vinduet og uuuuuler og skriker. Kan lufte ferdig først,også rett inn i bilen når han er litt trøtt - for så å bare kjøre kjedelig og hjem igjen feks
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/18/2013 at 11:56 AM, JeanetteH skrev:
Begynne gi middagen i bil, dempe forventingene til å gå inn i bilen. Gi kong e.l. fyllt med frossen vom.

Gi griseøre og kjøre kortere turer, også bare for å komme hjem igjen til samme sted.

Snu forventingen fullstendig.

  På 1/18/2013 at 4:29 PM, antonia skrev:
Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

  På 1/18/2013 at 4:36 PM, Simira skrev:
Jepp, gjorde omtrent det samme som antonia. Sørg for at hunden får NOK kjedelige bilturer en periode. Kjøre, stoppe, vente til han er stille, kjøre videre. Ut og hjem uten å la hunden få komme ut av bilen.

Signeres. Prøv å gjør kjøring mindre forventningsfult...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...