Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ett stk hund som skriker så høyt og mye i bilen at det til tider nesten blir trafikkfarlig. Særlig nå når føret er guffent og jeg gjerne vil ha fullt fokus på veien og kjøring. Han kjører så og si hver dag og det gjør ingen forskjell om han er alene eller om de er alle. Han har skreket seg fra Grimstad til Göteborg,skreket hele veien til Ålborg og hyler mere eller mindre non stop til vi er fremme. Han kjørte veldig lite bil frem til 6mnd alder,men han er kjempefin å ha på offentlig transport feks. Båt,tog,buss er null problem. Det er nok forventning for vi skal liksom alltid noe gøy og han er forholdsvis stille hjem igjen. Noen som har noen gode råd utover ørepropper?

Skrevet

Annet enn å aldri slippe han ut av bilen før han slapper av.. så lite råd. Men det har jeg bare erfaring med fra valper. Hørtes jo ikke akkurat ut som om han har noen planer om å slutte :(

Skrevet

Begynne gi middagen i bil, dempe forventingene til å gå inn i bilen. Gi kong e.l. fyllt med frossen vom.

Gi griseøre og kjøre kortere turer, også bare for å komme hjem igjen til samme sted.

Snu forventingen fullstendig.

Skrevet

Griseøre eller andre tyggeting gjør ingen forskjell,det bryr han seg ikke med. Men,det er kanskje bare å sette av tid i en ferie til å kjøre korte kjedelige turer som ikke fører til noenting. Han har bare blitt værre med aldern for vi har liksom bare gjort gøyere og gøyere saker. Han blir 3 i år..er det håp?

Skrevet
Griseøre eller andre tyggeting gjør ingen forskjell,det bryr han seg ikke med. Men,det er kanskje bare å sette av tid i en ferie til å kjøre korte kjedelige turer som ikke fører til noenting. Han har bare blitt værre med aldern for vi har liksom bare gjort gøyere og gøyere saker. Han blir 3 i år..er det håp?

Men begynn å gi måltidene i bilen og ta han ut derfra også. Det pleier ganske naturlig å dempe atferd å få mat ett sted. Tyggeting er det mange hunder som ikke bryr seg om i bil, men maten sin er ofte noe annet.

Om det er håp vet du egentlig ikke før du prøver det.

Skrevet

Tror ikke det er håp... Min første hund var akkurat slik hele livet dens. Helt grusomt! Eneste som fungerte var munnkurv (slik stoff som sitter tett). Hun kunne pipe endel med den på, men det var ikke like ille som den hylingen! Huff, føler med deg!

MIn var også sånn på turen TIL luftingen, men skulle jeg kjøre på butikken eller til byen sa hun ikke så mye. Og stille på tur hjem fra tur. Det er helt klart veldig høyt stress og forventning som bare bobler over.. Min andre hund var også veldig stresset i bil og forventningsfull, og hun pep mye. Forferdelig det også.

Nitro stresser seg også endel opp på kjøreturen til lufteområdet, men det er ikk på langt nær så ille som de to andre.

Skrevet

Men begynn å gi måltidene i bilen og ta han ut derfra også. Det pleier ganske naturlig å dempe atferd å få mat ett sted. Tyggeting er det mange hunder som ikke bryr seg om i bil, men maten sin er ofte noe annet.

Om det er håp vet du egentlig ikke før du prøver det.

Jeg kan ta ham med ut i bilen til måltidene ja,bare fore og så ut igjen.
Skrevet

Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

  • Like 3
Skrevet

Jepp, gjorde omtrent det samme som antonia. Sørg for at hunden får NOK kjedelige bilturer en periode. Kjøre, stoppe, vente til han er stille, kjøre videre. Ut og hjem uten å la hunden få komme ut av bilen.

Skrevet

Har også en som hyyyylte lenge, men har bedret seg nå (7 år). Som valp skreik (ingen lyd jeg forventer fra en hund) hun konstant hele veien fra oslo til bergen, samtidig som hun tygget på tyggebein.

Jeg tror hun "forsterket" seg selv, altså hun tok den minste forandring i fart, bevegelse, svinging, osv, som at det var hennes hyling som førte til det. Derfor var det vanskelig å få henne til å slutte, når hun hele tiden erfarte at hylingen fungerte.

Problematikken fortsatte lenge, og jeg husker ikke egentlig helt hva vi gjorde for å få det bedre, men vi kuttet etterhvert ut bur, da det var mer trafikkfarlig.

Hun fungerer greit med sele i dag. I bur kan hun ikke sitte alene, men det går dersom hun deler bur med resten av hundene.

Skrevet
Jeg har ett stk hund som skriker så høyt og mye i bilen at det til tider nesten blir trafikkfarlig. Særlig nå når føret er guffent og jeg gjerne vil ha fullt fokus på veien og kjøring. Han kjører så og si hver dag og det gjør ingen forskjell om han er alene eller om de er alle. Han har skreket seg fra Grimstad til Göteborg,skreket hele veien til Ålborg og hyler mere eller mindre non stop til vi er fremme. Han kjørte veldig lite bil frem til 6mnd alder,men han er kjempefin å ha på offentlig transport feks. Båt,tog,buss er null problem. Det er nok forventning for vi skal liksom alltid noe gøy og han er forholdsvis stille hjem igjen. Noen som har noen gode råd utover ørepropper?

Jeg har ikke erfaring med dette problemet selv, men jeg husker jeg så en Victoria Stilwell video en gang der dette var et problem. Kanskje den kan gi deg noen tips? Tror det er fra ca 6 minutter ute i videoen.

Lykke til, håper du kan kjøre i harmoni snart igjen:-)

Skrevet
Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

Ja,det er akkurat sånn det er her også. Han gleder seg så han holder på å rakne :) Men jeg får ta et rykk i en ferie,ellers bruker jeg faktisk bare bilen når jeg skal noe med alle hundene. Jeg har en varebil med gitter,ikke bur,og da sitter han rett bak meg,ser ut av vinduet og uuuuuler og skriker. Kan lufte ferdig først,også rett inn i bilen når han er litt trøtt - for så å bare kjøre kjedelig og hjem igjen feks
Skrevet
Begynne gi middagen i bil, dempe forventingene til å gå inn i bilen. Gi kong e.l. fyllt med frossen vom.

Gi griseøre og kjøre kortere turer, også bare for å komme hjem igjen til samme sted.

Snu forventingen fullstendig.

Min var også en hyler! Rett etter jeg fikk han var han en engel i bilen, men etterhvert ble han et gnålende udyr.. Når jeg tenkte meg om, så fant jeg ut at han KUN var med i bilen om vi skulle noe morro! På besøk, trening, fjellet, slippe løs osv.

Jeg begynte ganske enkelt å ta han med ca hver gang jeg skulle kjøre bil! Til butikken, på møte, osv. DET dempa forventningene noe vanvittig, og dyret blir nå gnålende udyr først når vi parkerer og han kjenner igjen parkeringsplassen og VET at heeer skal vi noe moorroooooo:D

(men det er jo litt kosli at de gleder seg sååå mye til det vi finner på å da;))

Jepp, gjorde omtrent det samme som antonia. Sørg for at hunden får NOK kjedelige bilturer en periode. Kjøre, stoppe, vente til han er stille, kjøre videre. Ut og hjem uten å la hunden få komme ut av bilen.

Signeres. Prøv å gjør kjøring mindre forventningsfult...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...