Gå til innhold
Hundesonen.no

Turid Rugaas avviser at det finnes aggressive hunder.


Mud
 Share

Recommended Posts

Hm, jeg leser Simira slik at siden hunder tross alt er menneskeskapte (mulig å diskutere den påstanden for øvrig) , så er det også menneskets skyld når det lages hunder som er drit.

Jeg synes at skyld er et uheldig begrep å bruke. Det er så ladet og lite konstruktivt. Jeg ser ikke hva godt det fører med seg.

Det er det jo litt sannhet i, men det finnes jo også tilfeller i naturen, hvor dyr rett og slett har vært rabiate og gale helt uten at mennesker blander seg inn. Skal se om jeg finner programmet igjen, gikk på animal planet for et par mnd tilbake! Husker det så godt. Bjørneunger som ganske tidlig tok liv av både søsken, mor og alt som kom i veien for den, og det er vistnok ifølge tv-reporteren ikke vanlig! Den ble tatt av dage da pga den gjorde mye skade i området den var i. Tok livet av alt den kom over, men spiste ikke noe slik de vanligvis ville gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Be hun se det programmet om rever som blir avlet frem i Sibir

Jeg tar faktisk sånne uttalelser som en personlig fornærmelse jeg. Etter å ha hatt mange års erfaring med andres hunder, 2 velfungerende hunder og ha tatt over (og gjort meget bedre) en skakkjørt ompl

Hun misforstår helt her. Vi trenger ikke snakke om skyld, men ansvar. Det er alltid menneskenes ansvar.

Kan være delvis enig i en slik påstand, men at ulver og andre dyr som ikke er "tuklet" med av menneskene, som ikke er "menneskeskapt", liksom ikke skal ha aggressiv atferd i seg, er jo bare tull. Det virker for meg som at Rugaas har et veldig naivt syn på naturen, hvis dette er tilfelle.

Aggresjon er helt naturlig uansett art. Det er også helt nødvendig i mange arter. Det er vel bare Bonobo (dvergsjimpanse) som jeg kan komme på som har et bemerkelsesverdig samfunn fritt for konflikter. Eller, de løser konflikter med sex, men de krangler jo ikke.

Det er jo også litt ironisk at vi mennesker er så utrolig kategoriske når det kommer til aggresjon, når vi selv er så aggressive mot hverandre.

Det er mulig hun kan lese bikkjer og forstår seg på hundespråk (jeg har lært mye av henne, jeg), men hun kan ikke forstå seg mye på atferd, og aggresjon knyttet til jakt og seksuell atferd.

Jeg går så langt at jeg tror at når man ser det bredt, så har Rugaas bidratt med mer vranglære enn forståelse for våre kjære hunder. Jeg er ikke en Rugaas-fan på noe plan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jo litt sannhet i, men det finnes jo også tilfeller i naturen, hvor dyr rett og slett har vært rabiate og gale helt uten at mennesker blander seg inn. Skal se om jeg finner programmet igjen, gikk på animal planet for et par mnd tilbake! Husker det så godt. Bjørneunger som ganske tidlig tok liv av både søsken, mor og alt som kom i veien for den, og det er vistnok ifølge tv-reporteren ikke vanlig! Den ble tatt av dage da pga den gjorde mye skade i området den var i. Tok livet av alt den kom over, men spiste ikke noe slik de vanligvis ville gjort!

Som sagt til Hermes. Aggresjon finner vi i alle arter, det er også nødvendig. Aggresjon kan faktisk løse konflikter. Du trenger ikke komme med referanser, jeg er fullstendig klar over dette. :)

Jeg føler ikke at det faktum motsier noe av det jeg skriver. Igjen tror jeg folk fokuserer litt mye på skyld. For når det kommer til dette spørsmålet, så tenker jeg at skyld indikerer noe om intensjon, og som en forlengelse derfra tenker vi også moralitet. Og da blir det veldig komplisert om vi skal legge noe ansvar over på dyrene når vi havner i konflikt med dem. Det tror jeg vi alle er enige i. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt til Hermes. Aggresjon finner vi i alle arter, det er også nødvendig. Aggresjon kan faktisk løse konflikter. Du trenger ikke komme med referanser, jeg er fullstendig klar over dette. :)

Tenkte mer på overdreven aggresjon jeg da :P Det var helt rart å se på, liten bjørn som gikk helt amok når den på et punkt fikk overtak på mora si som den bare skadet helt voldsomt, og gikk sin vei! Hun døde rett og slett av skadene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel bare Bonobo (dvergsjimpanse) som jeg kan komme på som har et bemerkelsesverdig samfunn fritt for konflikter. Eller, de løser konflikter med sex, men de krangler jo ikke.

Bonobo har mer konflikt innad i egen flokk enn sjimanser har (hvor konfliktene som oftest er med andre flokker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonobo har mer konflikt innad i egen flokk enn sjimanser har (hvor konfliktene som oftest er med andre flokker).

De er pretty non-violent disse bononoene. I følge flere primatologer jeg har hørt dokumentarer fra. Men jeg skal ikke være bastant jeg, primater er ikke min sterkeste område akkurat, Bonobo er de jeg har lært mest om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte mer på overdreven aggresjon jeg da :P Det var helt rart å se på, liten bjørn som gikk helt amok når den på et punkt fikk overtak på mora si som den bare skadet helt voldsomt, og gikk sin vei! Hun døde rett og slett av skadene!

Jeg forstår ikke helt hva du diskuterer må jeg jeg innrømme. Jeg forsøkte å si noe om hva jeg trodde Simira mente, jeg har ikke sagt at jeg er enig med henne. Jeg tror heller ikke at hun mener at aggresjon ikke fines i naturen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt hva du diskuterer må jeg jeg innrømme. Jeg forsøkte å si noe om hva jeg trodde Simira mente, jeg har ikke sagt at jeg er enig med henne. Jeg tror heller ikke at hun mener at aggresjon ikke fines i naturen?

Ok, da misforsto jeg litt ja. Jeg forsto det som at siden hundene er menneskeskapt så er agresjon o.l. et menneskeproblem og ikke et hundeproblem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da misforsto jeg litt ja. Jeg forsto det som at siden hundene er menneskeskapt så er agresjon o.l. et menneskeproblem og ikke et hundeproblem!

Vel, i den grad at hunders atferd alltid er menneskets ansvar (vi holder ikke hunden moralsk ansvarlig, det kan vi bare ikke), så jo, da er det et menneskeproblem og ikke et hundeproblem.

Det er alikevel litt av et hopp å tolke det til å tro at man sier at aggresjon ikke eksisterer utenfor hundedyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slitter nå med et litt merkelig inntrykk av hva som tolkes som aggresjon i denne artikkelen.

At en hund hopper, er det virkelig aggresjon for disse menneskene?

Det er det IKKE for meg i alle fall.

Det er ganske mye språk mellom hunder og adferd mot mennesker jeg ikke anser som aggresjon som jeg kanskje for inntrykk av at disse menneskene mener er uakseptabel adferd/overdreven aggresjon hos hunder.

Dama skal ikke få kikke på mine hunder i alle fall hvis hun mener det slik det virker vinklet i denne artikkelen, for de må jo da være nærmest gale monstre (mens de i mine øyne er glade og energiske hunder med mye og ærlig språk).

Kan kanskje være enig i at det ideelt sett ikke skal forekomme at hunder hopper på forbipasserende folk, men ikke fordi det er aggresivt fra hundens side, men fordi det ikke er "folkeskikk". Jeg advarer alle som vil hilse på mine at de hopper, liker de ikke hoppende hunder så er det best å ikke hilse (jeg er stort sett ikke interessert nok i at folk skal få hilse til at jeg gidder å holde hundene fra å hoppe)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg blir litt provosert over en så ensidig fremstilling av aggresjon hos hund. Ble nesten litt anpusten. Spesielt når jeg så et utdrag fra kommentarene under artikkelen hvor den samme esnidige holdningen kom til syne.

Du har jo mange faktorer som spiller inn. Ikke minst hva man oppfatter som unormal aggresjon. Du har også en lang rekke fysiske sykdomsfaktorer som vil påvirke både mentalitet og reaksjoner i situasjoner. Alt fra smerter, hjernehinnebetennelser, epilepsi til... ja, listen er lang.

Legge all skyld på eierne er hodeløst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så ikke noe direkte sitat fra Rugaas i den artikkelen, og det er vel temmelig vanlig at journalister kan omskrive utsagn for å gjøre det enklere eller mer sensasjonelt (min samboer ble en gang intervjuet i en lokalsak for en liten ting, og uttalte etter et spørsmål at "min samboer er nok mer interessert i kongefamilien enn meg", noe som ble omskrevet til "min samboer er svært opptatt av kongefamilien", noe jeg ikke er, og noe min samboer aldri sa).

Derfor vil jeg ta den artikkelen med en klype salt til Rugaas har fått anledning til å eventuelt nyansere påstanden selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste en kan si om dette, er vel egentlig at det er godt gjort å få istand en så lang diskusjon ved å sette inn to setninger som påståes å si noe om hva noen mener om noe?

Jeg har hørt Rugaas forelese og undervise noen hundre timer tilsammen, og kan nok trygt berolige alle lesere og skribenter her om at sitatene er "tatt ut av lufta" - elller i allefall, ut av sammenhengen.

Selvfølgelig veit både Rugaas og vi andre at det finnes hunder som er aggressive i gitte situasjoenr, men hele poenget er hvordan den har blitt slik og hva som utløser reaksjonen. Akkurat som hos mennesker. Noe forårsaker tinga, men at valper er født agressive, kan vel ingen påstå dersom den ikke er syk av smerte eller at mora er / var syk? Noen opplever dårlig start på livet hos oppdretter, noen dårlig start i nytt hjem, noen er uheldige med naboen eller nabounga der den bor osv. Men dette i seg selv, er jo grunner som kan forklare en agressiv reaksjon. Akkurat som hos mennensker!

Egentlig så viser noen av reaksjonene her inne, hvor fort vi kan bli agressive uten dermed å si at vi går rundt og ER agressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste en kan si om dette, er vel egentlig at det er godt gjort å få istand en så lang diskusjon ved å sette inn to setninger som påståes å si noe om hva noen mener om noe?

Jeg har hørt Rugaas forelese og undervise noen hundre timer tilsammen, og kan nok trygt berolige alle lesere og skribenter her om at sitatene er "tatt ut av lufta" - elller i allefall, ut av sammenhengen.

Selvfølgelig veit både Rugaas og vi andre at det finnes hunder som er aggressive i gitte situasjoenr, men hele poenget er hvordan den har blitt slik og hva som utløser reaksjonen. Akkurat som hos mennesker. Noe forårsaker tinga, men at valper er født agressive, kan vel ingen påstå dersom den ikke er syk av smerte eller at mora er / var syk? Noen opplever dårlig start på livet hos oppdretter, noen dårlig start i nytt hjem, noen er uheldige med naboen eller nabounga der den bor osv. Men dette i seg selv, er jo grunner som kan forklare en agressiv reaksjon. Akkurat som hos mennensker!

Egentlig så viser noen av reaksjonene her inne, hvor fort vi kan bli agressive uten dermed å si at vi går rundt og ER agressive.

Jeg ble overhodet ikke beroliget, du bekrefter bare påstanden. Aggresjon bunner som oftest ut i nerver hos hunder. Noen hunder er født med en dårlig mental pakke,. Det er beviselig arvelig. Dårlig opplevelser er ikke arvelig. Det er derfor vi (mange av oss) mentaltester.

At såkalte fagfolk avfeier all forskning pga en slags Disney-illusjon om at alle hunder er så snille og greie atte, bare man forstår de skikkelig, er uproft og kunnskapsløst. Joda, min lille galning var 100% trygg på meg og bare meg. Men dessverre for han levde vi i verden og den taklet han ikke. Han var syk i tillegg, men det er ikke hele forklaringen.

Når du ikke tør gå ut i stua og får totalt sammenbrudd fordi noen har flyttet på ei plante så er du skrall i toppen uansett. Det har ingenting med at han skvatt av postmannen når han var 8 uker gammel liksom. Man kommer over sånt er man skrudd riktig sammen.

Det er slike som skal 'redde' alt av hunder som skaper hundefrykt/hat.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psyke hos både dyr og mennesker er mer enn miljø. Noen blir født med en pakke som innebærer aggressivitet, frykt, engstelighet og så videre. Alt handler ikke om ytre påvirkning! Det går det bare ikke an å påstå, punktum. Det går jo andre veien også forresten, noen individer er utpreget trygge og vennlige av natur, kanskje også til tross for oppvekst i et risikomiljø.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vet vi nå at Rugaas har sagt dette som blir påstått?

Det er vel relativt kjent at dette er hennes synspunkt. Jeg var hos en Rugaas -elev med nevnte galningen, og det virket som det var komplett uforståelig at jeg valgte å avlive dyret bare fordi det prøvde å spise opp en 2-åring som ikke så mye som kikket på bikkja. Man kan jo bare skjerme og skjerme og skjerme må vite. Det er ikke hunden det er noe galt med, det er verden. Man kan jo bare bosette seg langt til skogs, si opp jobben, ikke gå tur og aldri ha besøk. Og aldri flytte på noe i huset. Da utsettes ikke hunden for stress og blir "snill".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble overhodet ikke beroliget, du bekrefter bare påstanden. Aggresjon bunner som oftest ut i nerver hos hunder. Noen hunder er født med en dårlig mental pakke,. Det er beviselig arvelig. Dårlig opplevelser er ikke arvelig. Det er derfor vi (mange av oss) mentaltester.

At såkalte fagfolk avfeier all forskning pga en slags Disney-illusjon om at alle hunder er så snille og greie atte, bare man forstår de skikkelig, er uproft og kunnskapsløst. Joda, min lille galning var 100% trygg på meg og bare meg. Men dessverre for han levde vi i verden og den taklet han ikke. Han var syk i tillegg, men det er ikke hele forklaringen.

Når du ikke tør gå ut i stua og får totalt sammenbrudd fordi noen har flyttet på ei plante så er du skrall i toppen uansett. Det har ingenting med at han skvatt av postmannen når han var 8 uker gammel liksom. Man kommer over sånt er man skrudd riktig sammen.

Det er slike som skal 'redde' alt av hunder som skaper hundefrykt/hat.

For det første, så har hverken jeg eller Rugaas noe formenign om at hunder er disnyfigurer, uten at jeg har noe myndighet til å svare for henne, men såpass veit jeg om hva hun kan. Hunder er og blir rovdyr, og vil aldri bli noe annet. Mye av det du sier, bekrefter jo det jeg sa: Forklaringa ligger i "et eller annet" og ikke i at noen er født agressiv! Opplevelser og følelser er ikke arvelige, men gemytt kan være det, men det er jo ikke det samme som at en hund er født agressiv! Tror du at en villhund eller en ulv, f.eks. får en agressiv valp dersom den ikke enten er sjuk, elller at den opplever noe som trigger frykten? Så bare til slutt: Ang. å ta forsking alvorlig, så skal du nok lete lenge etter noen som holder seg så godt oppdatert på forskning på hund, som det Rugaas gjør, men hun har den evnen at hun kan skifte mening dersom det hun tror i dag, ikke stemmer hva nyere funn i morgen. Dette er ofte handicappet til mange - at de ikke tørr å skifte mening fordi det kke stemmer med hva de har trodd tidligere. Dette startet jo med et utsagn om Rugaas, så bare nevner det slik, men ellers så veit jeg at hun ikke trenger hverken meg eller andre til å forsvare seg. Hun er voksen og rakrygget nok til å stå for de hun vet, enten det er in i tida, elller ikke.

Vil forresten nevne til slutt ang. arv: Vi hadde en hund som måtte avlives fordi den ble angstbiter og vi ikke hadde kunnskap til å hjelpe henne. Jeg veit veldig mye av årsaken til dette - vi hadde lært feil dressurmetoder i tillegg til at hun opplevde vonde ting fra folk som ikke hørte til hos oss. Vi har en valp etter denne tispa som er bortimot kliss lik mora i gemytt og oppførsel på de mest tenkelige og utenkelige måter, men hun er ingen angstbiter, men derimot ei snill og vennlig tispe med stor sosial inteligens. Hun er blitt slik fordi vi skjønner henne og hva hun trenger og ikke trenger. Det samme med de andre valpene hennes. En av valpene fra denne tispa ble avlivet fordi den beit i rein fortvilelse og utslitthet etter- nettopp feilbehandling i tillegg til mentale påkjenninger i hjem der hun bodde. Hadde vi visst det vi vet i dag, så ville vi aldri tillatt avliving av denne hunden - det var helt unødvendlig. Noe og noen hadde gjort henne slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Vet ikke hvor jeg skal begynne å svare på dette, Landstrykeren. Hvis du er så på talefot med Turid Rugaas burde det være greit å hoste opp noe av denne nye forskningen hu leser for tida som avviser all genetisk aggresjon hos hund. Meeeen nå er det jo over midnatt, ny dag venter med nye muligheter og ny forskning. Hvem vet hva fremtiden bringer.

*venter spent*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevelser og følelser er ikke arvelige, men gemytt kan være det, men det er jo ikke det samme som at en hund er født agressiv!

Følelser er arvelige. Eller, vi er disponert for visse følelser, og dette er medfødt. Å tro at et hundeliv er en tabula rasa, og at det bare er å fylle den med riktige opplevelser og følelser, så går alt bra, er svært lite koherent med hva forskning på affekt og følelser sier. Noe ligger dypt i oss, og det ligger dypt i bikkjene våre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil forresten nevne til slutt ang. arv: Vi hadde en hund som måtte avlives fordi den ble angstbiter og vi ikke hadde kunnskap til å hjelpe henne. Jeg veit veldig mye av årsaken til dette - vi hadde lært feil dressurmetoder i tillegg til at hun opplevde vonde ting fra folk som ikke hørte til hos oss. Vi har en valp etter denne tispa som er bortimot kliss lik mora i gemytt og oppførsel på de mest tenkelige og utenkelige måter, men hun er ingen angstbiter, men derimot ei snill og vennlig tispe med stor sosial inteligens. Hun er blitt slik fordi vi skjønner henne og hva hun trenger og ikke trenger. Det samme med de andre valpene hennes. En av valpene fra denne tispa ble avlivet fordi den beit i rein fortvilelse og utslitthet etter- nettopp feilbehandling i tillegg til mentale påkjenninger i hjem der hun bodde. Hadde vi visst det vi vet i dag, så ville vi aldri tillatt avliving av denne hunden - det var helt unødvendlig. Noe og noen hadde gjort henne slik.

Hva har dere gjort for å få henne slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en valp etter denne tispa som er bortimot kliss lik mora i gemytt og oppførsel på de mest tenkelige og utenkelige måter, men hun er ingen angstbiter, men derimot ei snill og vennlig tispe med stor sosial inteligens. Hun er blitt slik fordi vi skjønner henne og hva hun trenger og ikke trenger. Det samme med de andre valpene hennes. En av valpene fra denne tispa ble avlivet fordi den beit i rein fortvilelse og utslitthet etter- nettopp feilbehandling i tillegg til mentale påkjenninger i hjem der hun bodde. Hadde vi visst det vi vet i dag, så ville vi aldri tillatt avliving av denne hunden - det var helt unødvendlig. Noe og noen hadde gjort henne slik.

Hunder går selvsagt ikke rundt og er agressive hele tida, men hunder har ulike terskler for når de viser agresjon, noen tåler mye, andre lite, før de viser agresjon. Enkelte hunder viser dermed agresjon selv ved små påvirkninger, mens andre tåler vanvittig mye før de tyr til agressiv adferd. At den ene valpen nå også er avlivet pga biting sier meg at disse hundene antakelig kan ha en arvelig lav terskel for å bite i pressede situasjoner. At deres hund ikke har vist slike tendenser er jo nettopp som du sier: Fordi dere "skjønner henne og vet hva hun trenger og ikke trenger".

Jeg har hatt flere hunder opp gjennom årene, og det er ingen tvil om at de har hatt ulik terskel for hva som utløser biting. Og den terskelen er arvelig og ikke noe jeg som hundeeier har skapt. MEN - det er viktig at jeg som hundeeier kan lese hunden og behandle den deretter slik at jeg ikke behandler den slik at den føler trang til å bite.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ha svart på mye av dette som vedkommer Rugaas, men jeg føler ikke at det har noen hensikt. Påstander blir satt ut uten noe skikkelig grunnlag - bare rykter og annet tull, så jeg melder meg av. Dette gidder jeg ikke bruke tid på.

Ang. hva jeg har gjort for å få hunden slik, så går det på å lære om hundens eget språk, hvordan en hund tar til seg læring, og ta hundens følelsesliv på alvor.

Mye lærdom ligger ute på nett og i bøker, ang. dette.

Marc Bekoff er forsker og har skrevet om hundens følesesliv, så det burde være seriøst siden han er en ledende vitenskapsmann på området, ellers så har vi etter hvert flere som har skrevet om Språk og signaler - den beste og enkleste der er jo Turid Rugaas sin, men ikke sikkert så lurt å nevne akkurat nå?

Ellers så kan jeg nevne forskere på hundens hjerne når det gjelder utvikling i forhold til søvn, hvile, stress, mentalt og fysisk påførte skader osv.

Mange foredrag og masse undervisning blir git på disse temaene både her i Norge og ellers av msk. som forsker på disse områdene.

Dette er alt sammen ting vi kan ta til oss og benytte i dagliglivet dersom vi ønsker det.

Dette er noe av det vi har benyttet på valpen etter hun som ble angstbiter i stedenfor å bruke dressurmetoder som hverken gagner mennesker eller dyr.

Jeg er ikke ute etter å fordele skyld! Jeg veit altfor godt hvor vondt det er å vite at jeg selv har vært med på å påføre min høyt elskede hund, et utrygt og uforutsigbart liv. Jeg gjorde det jeg gjorde, i god tro og for å kunne få et godt liv for oss. Problemet var at jeg fikk lærdommen min fra mennesker som ike hadde peiling, men som bare holdt seg til treningsmetoder som e eldgamle og bygget på et mennskesyn på hunder. Altså - hva mennesker snes en hund bør være, bør tåle, bør oppføre seg som elles ...... osv.

Lykke til alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Påstander blir satt ut uten noe skikkelig grunnlag - bare rykter og annet tull, så jeg melder meg av. Dette gidder jeg ikke bruke tid på.

Nå har jo du bidratt fint til å bekrefte påstandene, takk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...