Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Men jeg ønsker meg ikke en sjelden rase, jeg vil ha valgmuligheter til linjer og oppdrettere. *sær*

Nei, det er ikke sært, det er fornuftig, det :).

Heller ikke her er det vel akkurat flust av oppdrettere og individer å sjekke ut? :lol:

Per i dag finnes det ingen aktive oppdrettere på rasen i Norge, og bare noen få i Sverige :).

I norge er det vel ca 4-5 stk, alle av samme linjer. Så her er det ikke mye, men i sverige er del en del mer hvis jeg husker riktig :)

Det er nok flere enn som så. Det er født ett kull i Norge, av disse er vel omtrent halvparten avlivet før fylte to år, dessverre. Det finnes en del andre fra Sverige og Danmark også - så det er nok noen flere eks av rasen, men det er nok ikke en rase jeg ville satset på som en all round familiehund. Til det har de for mye skarphet og skyhet i seg. I følge de jeg har snakket med som har rasen, så er de ikke nødvendigvis veldig arbeidshunder heller - det er stor variasjon innad i rasen.

Noen som kjenner til eurasier? Kan de sammenlignes med samojed? eller berner? Står jo at de ikke skal ha noe særlig jaktinstinkt, og da er vel heller ikke trekkegenskapene på topp. Hmh.

Nå skal jeg ikke påberope meg erfaring med rasen, men da jeg var figurant for en haug med eurasiere på MH, konkluderte jeg med at nei - dette var kjedelige saker. De reagerte omtrent ikke på noe, og om de reagerte var det stort sett med frykt. De fleste var også skuddberørte, mener jeg å huske. De hadde på en måte veldig lite av alt (sorry til raseentusiastene altså - men det var inntrykket jeg fikk).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 171
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Spørs hvordan enklere du mener da, for de Eurasierene jeg har vært borti ville jeg ikke sagt var enklere enn Siberians. Litt mer lettdresserte ja, men samtidig litt for mye "chow chow" i gemyttet for min smak. Litt vanskelig å si akkurat HVA det er med de, men samkjønnsagressjon mellom hanner er i alle fall ikke helt uvanlig har jeg hørt av flere med rasen + selvopplevd.

Men de krever jo mindre da, og er nok mer passende for "folk flest" enn en polarhund. Selv om jeg synes det er til dels store forskjeller mellom de polare rasene. Jeg kunne aldri tenkt meg AM eller GRL for meg er de litt "for mye". Men som sagt, dette er mine preferanser. Raksha kan ha helt andre. Ut fra det jeg har lest så langt synes jeg en Samojed høres bra ut. Lettere å få "kan ha løs" Samojed enn Siberian i alle fall (som nok i snitt er den vanskeligste av de 4 polarhundene på akkurat det området)

Godt poeng, de jeg vet av er veldig greie, men godt mulig at de ikke er gjennomsnittlig, det vet jeg ikke så mye om da jeg har litt begrenset erfaring. Med enklere så mente jeg vell egentlig litt 'mindre' hund. mindre aktivitetsnivå og mindre jakt osv, og ifht til AM og grønnlandshund er det nok mye mindre 'alvor' og samkjønnsagresjon, så vidt jeg vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare må få foreslå hjerterasen min, Airedale terrier. Greit nok de er terrier, men de er brukanes til mye.Det er i hvert fall mitt intrykk. Eneste minuset er vel pelsstellet, men det er vel kanskje ikke avskrekkende for deg som har Riesen :)

Kjenner virkelig ikke til airedaleterrier faktisk. Men tror ikke jeg vil ha terrier, og ikke nappepels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng, de jeg vet av er veldig greie, men godt mulig at de ikke er gjennomsnittlig, det vet jeg ikke så mye om da jeg har litt begrenset erfaring. Med enklere så mente jeg vell egentlig litt 'mindre' hund. mindre aktivitetsnivå og mindre jakt osv, og ifht til AM og grønnlandshund er det nok mye mindre 'alvor' og samkjønnsagresjon, så vidt jeg vet.

De er nok litt "mindre hund", det er også min oppfatning.

og slåsskampene kan gi huller, men er nok ikke like "rå" som hvis to GLR eller AM virkelig braker sammen (har sett resultater av et sånt sammenstøt, på bilder).

Alle polarhundrasene er jo ganske "rå" i betydning "opprinnelige" og "uforandret" i mange av sine innstinkter. Og det har jo sine utfordringer. Største utfordringen på Siberians synes jeg selv er jaktinstinkt relaterte. Men de er dønn ærlige hunder med et tydelig språk - på godt og vondt, og det er noe som jeg liker :)

Her oppfatter jeg Samojeden som den "minst rå", kanskje fordi den også har en fortid som gjeter?

Men nå skal man ikke se bort ifra at jeg er litt "miljøskadd" ang utfordringene en Siberian faktisk gir i forhold til f.eks. en Vorsteh, som er en rase jeg aldri har vært noe nevneverdig borti. Tråden startet jo med hva er DIN perfekte familiehund, og da er jeg ikke det minste i tvil. For meg er det og blir det Siberian som er det jeg trives aller best med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed vel! Suveren familie- OG trekkhund! *titte bort på den hvite dotten som ligger i andre enden av stua, og nikke veldig enig med seg selv - på ingen måte inhabil*

Bare kanskje trene litt massemasse innkalling fra den er bitteliten, kanskje.. :innocent:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Veldig glad for alle inspill, selv om jeg pr nuh ikke er nærmere rasevalg. :lol: Hørt litt ymse om eurasieren, så tror jeg legger den på hylla foreløpig.

Men sånn akkurat nå så syns jeg berner, husky eller samojed kanskje er det som er mest aktuelt. Kanskje samojeden blir mest en mellomting mellom berner og husky på en måte - lettere å ha løs enn husky, krever mindre en husky av fysisk aktivitet, men samtidig lettere enn berner og litt "mer" fart og sånt. Hmm.

Mulig jeg banner litt i kirka her, men har egentlig samojed noe mere fart enn en berner? De fleste jeg har kjent har holdt et veldig bedagelig tempo. Det er ikke en rase jeg ville valgt hvis jeg ønska en trekkhund med litt fart. Men det er vel større sannsynlighet for å få en hund som vil trekke framover uten noen som går forran med en samojed enn med en berner. Bernerne er liksom mere på tur sammen med deg enn forran deg. Pulken henger etter, så det er veldig greit. Men mange bernere trekker dårlig uten å ligge på pes. Selv om mange samojeder bare avles på utseende nå, så går det fint å finne samojeder som fortsatt vil fremover :) Tispene blir kanskje litt små for å trekke tung pulk, men en samojed hannhund høres ikke dumt ut? Stor sannsynlighet for at den blir båndhund da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg banner litt i kirka her, men har egentlig samojed noe mere fart enn en berner? De fleste jeg har kjent har holdt et veldig bedagelig tempo. Det er ikke en rase jeg ville valgt hvis jeg ønska en trekkhund med litt fart. Men det er vel større sannsynlighet for å få en hund som vil trekke framover uten noen som går forran med en samojed enn med en berner. Bernerne er liksom mere på tur sammen med deg enn forran deg. Pulken henger etter, så det er veldig greit. Men mange bernere trekker dårlig uten å ligge på pes. Selv om mange samojeder bare avles på utseende nå, så går det fint å finne samojeder som fortsatt vil fremover :) Tispene blir kanskje litt små for å trekke tung pulk, men en samojed hannhund høres ikke dumt ut? Stor sannsynlighet for at den blir båndhund da.

Vil tro det er mer fart i samojeden enn berneren rett og slett fordi den er lettere. Men man har jo ingen garantier. Samojeden vi har på gården her har aldri vært noe trekkhund, men han har kraftig hd, som ble oppdaget sent, så jeg antar det er derfor. De to andre så hadde de en som var suveren, og en som var "grei nok". Men så tenker jeg at skal jeg ha samojed så går jeg etter noen som bruker dem, som foreksempel fanhvit. Om de vil selge til oss da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er nok litt "mindre hund", det er også min oppfatning.

og slåsskampene kan gi huller, men er nok ikke like "rå" som hvis to GLR eller AM virkelig braker sammen (har sett resultater av et sånt sammenstøt, på bilder).

Alle polarhundrasene er jo ganske "rå" i betydning "opprinnelige" og "uforandret" i mange av sine innstinkter. Og det har jo sine utfordringer. Største utfordringen på Siberians synes jeg selv er jaktinstinkt relaterte. Men de er dønn ærlige hunder med et tydelig språk - på godt og vondt, og det er noe som jeg liker :)

Her oppfatter jeg Samojeden som den "minst rå", kanskje fordi den også har en fortid som gjeter?

Men nå skal man ikke se bort ifra at jeg er litt "miljøskadd" ang utfordringene en Siberian faktisk gir i forhold til f.eks. en Vorsteh, som er en rase jeg aldri har vært noe nevneverdig borti. Tråden startet jo med hva er DIN perfekte familiehund, og da er jeg ikke det minste i tvil. For meg er det og blir det Siberian som er det jeg trives aller best med.

Miljøskader må man regne med :P MIN rase er og blir malamute, det er den som står meg nermest og tror nok den kommer til og fortsette med det, MEN sånn bruksmessig så blir de for trege synes jeg, det samme gjelder også til en viss grad SH, men gode og herlige det er de alle. Jeg skal garantert ha polarhund igjen, men ikke enda, jeg må ha litt tid til og la de to forhenværende komme litt på avstand og oppleve litt fart og spenning, men før eller siden så dukker det nok opp en liten lo-dott igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den perfekte familiehund er Vorsteher. Jeg har møtt et individ i både langhår, korthår og strihår, og alle har vært rolige og sindige hunder med barn og voksne i alle former. Felles for Vorsteherne jeg har møtt, er et prima gemytt og en god av/på-knapp. To av dem ble brukt til jakt, mens den siste var trekkhund. Jeg må bare gi en stemme til Vorsteher, for skulle jeg noen gang hatt en svært aktiv, røytende hund, så måtte det blitt Vorsteher.

Ellers er jeg jo godt fornøyd med puddel, Storpuddel. Linda er et eksempel på gjennomsnitts-storpuddelen, vi pleier å si at hun er så snill og god at om noen hadde stikki fingeren på øyet og rørt inni øyehulen, så hadde det vært greit. Hun trenger bare å lange ut, og det er veldig greit når man ikke orker å gå så lange turer i den travle hverdagen. Likevel setter hun virkelig pris på å være ute på lange turer. Det er varierende hvor stor motor puddelen din får "utdelt", noen krever mer enn andre, men de fleste er godt fornøyd bare de har familien rundt seg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg bittelitt enig og uenig med puddellover - vorsteher er fantastiske, fantastiske dyr, og jeg skulle så veldig gjerne hatt en strihåra sak igjen. Men de er nå engang fuglehunder, og plutselig kan det være du står der med en vilter og FANTASTISK gutt du elsker skikkelig høyt, men som du innser ikke får den riktige typen liv fordi meninga med livet for han er jakt, mens du ville ha en trekkhund.

Det er ikke så morsomt altså.



(Ja, jeg er litt bitter. Men bikkja har det bra enda han, han lever hos en rypejeger som lar han brukes til det han brenner for. Poenget mitt var at selv om du henter en fra trekklinjer så KAN det være du går på en kjip smell der når det gjelder bruksområde. Klart, dette kan skje med alle hunder man påtar seg, men..)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg synes er rart (ref min kommentar tidligere). Jeg har ikke barn, liker å gå i fjellet og så videre, men allikevel har jeg f.eks ekskludert vorsteh pga for høyt akvtivitetsnivå for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg synes er rart (ref min kommentar tidligere). Jeg har ikke barn, liker å gå i fjellet og så videre, men allikevel har jeg f.eks ekskludert vorsteh pga for høyt akvtivitetsnivå for meg :P

Jeg har samme inntrykk av vorseth som deg. Det lille jeg har hatt med vorseth å gjøre har vært ganske ekstreme hunder, som er høyt og lavt hele tiden. Men jeg har kun sett av jaktlinjer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg bittelitt enig og uenig med puddellover - vorsteher er fantastiske, fantastiske dyr, og jeg skulle så veldig gjerne hatt en strihåra sak igjen. Men de er nå engang fuglehunder, og plutselig kan det være du står der med en vilter og FANTASTISK gutt du elsker skikkelig høyt, men som du innser ikke får den riktige typen liv fordi meninga med livet for han er jakt, mens du ville ha en trekkhund.

Det er ikke så morsomt altså.

(Ja, jeg er litt bitter. Men bikkja har det bra enda han, han lever hos en rypejeger som lar han brukes til det han brenner for. Poenget mitt var at selv om du henter en fra trekklinjer så KAN det være du går på en kjip smell der når det gjelder bruksområde. Klart, dette kan skje med alle hunder man påtar seg, men..)

Dette har jeg hørt om flere ganger, og jeg klarer ikke helt og se det jeg, jeg skal ikke påstå noe, for det at ikke jeg kan se det for meg betyr jo ikke at det ikke er slik, men jeg må ærlig innrømme at jeg innbiller meg at alle hunder kan ha et fint liv uten og gjøre akkurat det de er avla for, men forutsatt at de får et rikt liv med fysisk og mental stimuli. At en hund kan kreve mer enn man hadde forutsett og mer enn hva man kan gi den derimot er noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn for å poengtere det, jeg har mast på bonden om at han må begynne å jakte fugl, fordi jeg ønsker meg vorseth :lol: Men tror den utgår i første omgang.

Men moro å høre andres erfaringer om dem da, jeg kjenner dem bare fra kennel, der vi hadde to korthårede og to strihårede inne for langtidspass, de to strihårede damene var forholdsvis rolige og greie, mens guttaboys var helt ekstreme. Eiern sa det også at det var MYE hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil tro det er mer fart i samojeden enn berneren rett og slett fordi den er lettere. Men man har jo ingen garantier. Samojeden vi har på gården her har aldri vært noe trekkhund, men han har kraftig hd, som ble oppdaget sent, så jeg antar det er derfor. De to andre så hadde de en som var suveren, og en som var "grei nok". Men så tenker jeg at skal jeg ha samojed så går jeg etter noen som bruker dem, som foreksempel fanhvit. Om de vil selge til oss da :lol:

Nå kan jeg bare sammenlikne hoffe (som er lettere enn berner) og samojed, og samojeden går fortere ja. Ingen husky-fart, men.. de har høyere trivselsfart en det hoffen min har.

Min Coda, samojed på 4 år, har hd grad D med forkalkninger- jobber like godt som de andre. Han er jo ung enda, så skal ikke si hvordan han blir etter hvert som han blir eldre, men hodet vil og skal fremover!

Du vil kunne finne både "grei nok", den som ikke trekker, og den som trekker som en helt i alle leire, men det er helt klart mye større sjangs for en brukandes hund om du kjøper fra noen som er opptatt av at hundene skal ville jobbe, og bruker hundene sine. Men det forstår du jo :) Bare å ta en tur innom om du vil hilse på de hvite om du kjører nordover :)

Litt ot men; Ang tidligere spørsmål om Fenrispelsen, snøen fester seg i pelsen til Fenris om det er under null også, ikke om det er svinekaldt så klart, men er det en mikroskopisk sjangs for å få lagd en snøball, så blir den til i pelsen til Fenris. Sukk. Greit nok om man bare tusler etter vei eller faste spor, men ikke så greit når det er ferske scooterspor der han synker neddi og drar med seg nye snøballer opp for hvert steg.

LIte bilde fra en tur i fjor vinter hvor jeg tenkte det var for kaldt til å trenge dressen- yeah... :whistle:

snofenris.png

Derfor maser jeg stadig om denne pelskvaliteten, særlig på sammis, vil ikke at samojeden skal få like dårlig pelskvalitet, og får litt vondt når jeg ser bilder av voksne sammiser med masse snøballer i pelsen :thumbsdown:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forbinder vorsteh med piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip gnååååååååååååål piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip syyyyyyyyyt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip jeg. :lol: Ellers så tenker jeg på den som en hund som har et høyere aktivitetsbehov og feil pels i forhold til det Raksha ønsker seg.

Den perfekte familiehunden for meg er selvsagt irsk setter. :heart:

Jeg synes ikke at samojed høres så dumt ut. Den bør jo fungere fint som trekkhund. Hadde det ikke vært for størrelse og bjeffing og slikt, så ville jeg foreslått buhund. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg synes er rart (ref min kommentar tidligere). Jeg har ikke barn, liker å gå i fjellet og så videre, men allikevel har jeg f.eks ekskludert vorsteh pga for høyt akvtivitetsnivå for meg :P

Jeg vet ikke om det er aktivitetsnivået direkte da - han krevde mye, men det var jo fullt overkommelig. Vi kløva, sykla, og snørekjørte masse, og hadde det topp sammen, men det gikk jo mye på bekostning av andre ting. :)

Dette har jeg hørt om flere ganger, og jeg klarer ikke helt og se det jeg, jeg skal ikke påstå noe, for det at ikke jeg kan se det for meg betyr jo ikke at det ikke er slik, men jeg må ærlig innrømme at jeg innbiller meg at alle hunder kan ha et fint liv uten og gjøre akkurat det de er avla for, men forutsatt at de får et rikt liv med fysisk og mental stimuli. At en hund kan kreve mer enn man hadde forutsett og mer enn hva man kan gi den derimot er noe annet.

Tja, altså. Det er vel hva man legger i det? Birk hadde det flott hos meg, og hadde ikke stressproblemer/lyd/osv. For MIN del var det ett valg jeg tok da jeg fikk sett han "in action", og så FORSKJELLEN på hverdagslivet hos meg og jakta med søskenbarnet mitt. Fint liv hos meg < fantastisk liv hos søskenbarnet. Jeg hadde liten interesse i jakt selv, så det bli til at han overtok bikkja med tid og stunder. Det var trist, men til syvende og sist tror jeg vi begge ble lykkeligere av det, SELV OM vi kunne hatt det fint sammen også.

Det er litt som huskyer - det finnes de som aldri trekker, men lever på båndturer og leketreff og jeg tror de stort sett har det skikkelig fint, jeg. Men jeg synes, personlig, det er noe spesielt med gleden de faktisk får av å trekke, både for min del og deres del. (Obs obs: gjelder ikke alle huskyer, veit det finnes unntak.)

(Klargjøring: Ja, han krevde mye. Ja, det VAR mer enn jeg trodde. Det var også overkommelig, og ikke hovedgrunnen til at jeg omplasserte, men jeg vil ikke anbefale rasen til en småbarnsfamilie som ikke er klar for å legge MYE energi i trening. )

Edit: la til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg bare sammenlikne hoffe (som er lettere enn berner) og samojed, og samojeden går fortere ja. Ingen husky-fart, men.. de har høyere trivselsfart en det hoffen min har.

Min Coda, samojed på 4 år, har hd grad D med forkalkninger- jobber like godt som de andre. Han er jo ung enda, så skal ikke si hvordan han blir etter hvert som han blir eldre, men hodet vil og skal fremover!

Du vil kunne finne både "grei nok", den som ikke trekker, og den som trekker som en helt i alle leire, men det er helt klart mye større sjangs for en brukandes hund om du kjøper fra noen som er opptatt av at hundene skal ville jobbe, og bruker hundene sine. Men det forstår du jo :) Bare å ta en tur innom om du vil hilse på de hvite om du kjører nordover :)

Skal absolutt få tatt en tur for å hilse på dine om vi lander på samojed, eller ender med å vippe mellom den og en annen rase. Da er jeg redd bonden blir solgt da, og kan hende vi må ha flere enn en, spesielt om han får være med å kjøre en tur. :lol:

Litt ot men; Ang tidligere spørsmål om Fenrispelsen, snøen fester seg i pelsen til Fenris om det er under null også, ikke om det er svinekaldt så klart, men er det en mikroskopisk sjangs for å få lagd en snøball, så blir den til i pelsen til Fenris. Sukk. Greit nok om man bare tusler etter vei eller faste spor, men ikke så greit når det er ferske scooterspor der han synker neddi og drar med seg nye snøballer opp for hvert steg.

LIte bilde fra en tur i fjor vinter hvor jeg tenkte det var for kaldt til å trenge dressen- yeah... :whistle:

snofenris.png

Derfor maser jeg stadig om denne pelskvaliteten, særlig på sammis, vil ikke at samojeden skal få like dårlig pelskvalitet, og får litt vondt når jeg ser bilder av voksne sammiser med masse snøballer i pelsen :thumbsdown:

Åh inn i granskauen da! :o Stakkars Fenris! Trodde Snufsern hadde dårlig pels jeg, men hun får kun kladder i nullføre og skikkelig kram snø. Er den for våt så henger den ikke, og er detkaldere enn 0 så henger det heller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal absolutt få tatt en tur for å hilse på dine om vi lander på samojed, eller ender med å vippe mellom den og en annen rase. Da er jeg redd bonden blir solgt da, og kan hende vi må ha flere enn en, spesielt om han får være med å kjøre en tur. :lol:

Åh inn i granskauen da! :o Stakkars Fenris! Trodde Snufsern hadde dårlig pels jeg, men hun får kun kladder i nullføre og skikkelig kram snø. Er den for våt så henger den ikke, og er detkaldere enn 0 så henger det heller ikke.

HIhi- det var hva de advarte meg mot når jeg hentet min første hvite, det er fort gjort at det blir fler av de :P

ja den er ILLE Fenrispelsen :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud! Jeg skjønner ikke hvilken del av kroppen jeg ser bilde av engang jeg. :lol:

Helt drøyt. En problemstilling jeg aldri har tenkt over engang må jeg innrømme, men så har jo alle mine hatt så kort pels som det bare går an.

Den perfekte familiehunden for meg er en amstaff. Er med på alt av moro du tilbyr den, og digger samtidig å sløve på sofaen inntil en menneskekropp. Elsker unger og tåler alt fra både små og store.

Når jeg tenker familiehund så må jeg innrømme at da tenker jeg ikke på familien til en sonenbruker. Jeg ser for meg en gjennomsnittsfamilie, med et aktivt liv og ulike aktiviteter. Altså ser jeg for meg en hund som ikke har mye stress (at den tåler mye liv rundt seg og at det kommer fremmede både voksne og barn inn og ut av huset på jevnlig basis), jeg ser for meg en som klarer å ta det med ro over flere dager og faktisk trives med det. En hund som er naturlig miljøsterk og kan være med på alt fra barneskirenn til 17. mai feiring. Den må ha ganske høy smerteterskel, slik at den tåler en uvøren barnehånd, evt bli rent ned av en trehjulssykkel i et upåaktet øyeblikk. Den må være tålmodig og sitte stille mens jenta i huset kler den opp i kyse og sminke. En hund som er myk og førervar nok til at oppdragelsen er enkel, ukomplisert og enda viktigere; ikke varer evig. Hunden må også ha størrelsen, fysikken, og lysten til å gjøre typ arbeid som trekke pulk og folk på ski, og å være med matfar/mor på deres joggeturer 3-4 ganger i uka.

Der har du en amstaff.

Ja, du må nok kle på den når det er kaldt. Og du kan ikke regne med at den er den perfekte kandidat til latskapslufting på hundejordet, men til gjengjeld får man så utrolig mye annet.

Nå vet jeg at Raksha ikke vil ha amstaff altså. Ikke kan hun engang om hun nå skulle ha verdens største lyst på en. Dessverre.

Men det er ikke så mange som har svart på trådens spørsmål, så jeg ville slenge meg inn i rekken.

Ja en sånn hund vil jeg ha. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om det er aktivitetsnivået direkte da - han krevde mye, men det var jo fullt overkommelig. Vi kløva, sykla, og snørekjørte masse, og hadde det topp sammen, men det gikk jo mye på bekostning av andre ting. :)

Tja, altså. Det er vel hva man legger i det? Birk hadde det flott hos meg, og hadde ikke stressproblemer/lyd/osv. For MIN del var det ett valg jeg tok da jeg fikk sett han "in action", og så FORSKJELLEN på hverdagslivet hos meg og jakta med søskenbarnet mitt. Fint liv hos meg < fantastisk liv hos søskenbarnet. Jeg hadde liten interesse i jakt selv, så det bli til at han overtok bikkja med tid og stunder. Det var trist, men til syvende og sist tror jeg vi begge ble lykkeligere av det, SELV OM vi kunne hatt det fint sammen også.

Det er litt som huskyer - det finnes de som aldri trekker, men lever på båndturer og leketreff og jeg tror de stort sett har det skikkelig fint, jeg. Men jeg synes, personlig, det er noe spesielt med gleden de faktisk får av å trekke, både for min del og deres del. (Obs obs: gjelder ikke alle huskyer, veit det finnes unntak.)

(Klargjøring: Ja, han krevde mye. Ja, det VAR mer enn jeg trodde. Det var også overkommelig, og ikke hovedgrunnen til at jeg omplasserte, men jeg vil ikke anbefale rasen til en småbarnsfamilie som ikke er klar for å legge MYE energi i trening. )

Edit: la til noe.

Da er vi sikkert ganske enige tror jeg, jeg tenkte ikke egentlig på en enkelt rase, men generellt det og ikke bli brukt til det de er avlet til. At vorsteh blir for mye kan godt hende, de krever absolutt sitt, poenget var bare at jeg sliter litt med og skjønne at en fugle hund kan være fornøyd uten jakt osv, men jeg forstår hva du mener, og er ikke uenig, men jeg tror vi bare gir det litt forskjellig mening kanskje :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi sikkert ganske enige tror jeg, jeg tenkte ikke egentlig på en enkelt rase, men generellt det og ikke bli brukt til det de er avlet til. At vorsteh blir for mye kan godt hende, de krever absolutt sitt, poenget var bare at jeg sliter litt med og skjønne at en fugle hund kan være fornøyd uten jakt osv, men jeg forstår hva du mener, og er ikke uenig, men jeg tror vi bare gir det litt forskjellig mening kanskje :)

Det kan godt være! Jeg ser jo absolutt at f.eks BC'er lever fullkomne liv uten å måtte gjete - og har møtt mange som synes ball er (tilsynelatende iallefall) like morro som sau. Min egen må jo pent klare seg uten for eksempel, men jeg synes ikke hun lever ett fattig liv av den grunn. Hun elsker det meste, og da er det ganske lett å finne ting for oss å gjøre.

Og det er jo mange fuglehunder der ute som klarer seg flott uten jakt, men det er noe med enkelte individer hvor du formelig SER lyset gå opp for dem. "Dette. Det er DETTE jeg er født til." Nå menneskeliggjør jeg bikkja som bare det, haha, men du skjønner sikkert hvor jeg vil hen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...