Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Raksha
 Share

Recommended Posts

*klipp*

Hihi fiine. Landseere er også rimelig tunge, selv om det er litt lettere enn nuffene.

Hehe men du og du så herlig nuffene er :wub::P

Et annet tips er å gå inn på nkk og se over de forskjellige gruppene. Da kanskje dukker det opp rasenavn man egentlig har "glemt av" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 171
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Enda godt jeg har god tid på meg - for dette er egentlig et rasevalg utenfor min komfortsone - jeg har aldri lett etter en "god familiehund" før - har alltid hatt endel andre krav og kunne fulgt hjertet. Skulle jeg fulgt hjertet og ikke fornuften, så hadde det blitt en riesen til - men fornuften er såpass sterk, samt at jeg ikke aner hvilken oppdretter jeg skulle henvendt meg til - så det utgår. Det får bli senere en gang.

Tror jeg må plage fanhvit litt på pm og spørre om noen ting ang. samojeden. Vet svigers hadde blitt veeeeeeldig glad om det fortsatte å være samojeder her - selv om rasevalget der i sin tid var basert på at de var søte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns jo du beskriver boxer godt, men ser at du mener den er uaktuell.

Men ellers kunne du sett mer på gruppe 2 hunder, mange av de vil nok passe deg bra.

Når du er vant til strihåret og korthåret så ville jeg ikke gått for langhåret om jeg var deg. Tenk så mye pelsstell da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååååå! Ikke si sånn da! :fish: jeg holder jo på med dalmatinersalg her!

*Peke nese* :D

Snusern har heller ikke behov for potesokker før det kryper under 25minus, eventuelt lange turer der hun får isklumper. Men fryser gjør hun svært svært sjelden, og hun har ikke spesielt bra pels til riesen å være - så pelsen utgjør mye.

Ja, pelsen har veldig mye å si. Jeg merket det godt da jeg klippet ned Babs - DA frøs hun på beina og fikk sår på potene for første gang i sitt liv, liksom :).

Det som skremmer med med SH eller AH er faren for å få en båndhund året rundt, det kan man jo få med samojedene også - men de er litt mer førerorienterte? Kanskje?

Ja, det er klart det er en fare for det. Jeg har jo forsåvidt en hund som er båndhund veldig mye, både sommer og vinter, om sommeren pga sau, om vinteren fordi jeg ikke har veldig lyst til at han skal ha nærkontakt med elgen han er litt ivrig på *ler*. Men for meg er det jo ikke et problem sånn sett. Han får den trimmen og aktiviteten han trenger i bånd, han. Jeg har jo forøvrig ikke utehund, så problemet om han stikker dersom han er løs ute på gården har jeg jo ikke, siden han alltid er inne med meg :).

Er tyngden som stopper meg litt på berner, nå har vi veldig godt oppkjørte skiløyper her, men det hender jo man går andre plasser.

Men samtidig er det større sjanse for å få en hund som kan gå løs med en berner enn med en husky.

Også vil en berner eller tilsvarende tung raser kanskje ikke ha den utholdenheten over lange strekninger som litt lettere raser, tenker jeg (jeg ser ikke for meg en berner, nuffe el l holde et passe trav i flere km egentlig - men jeg har jo ingen erfaring med dem på den måten, så jeg bør kanskje ikke uttale meg :lol:). Jeg er vel også sett retrievere som overhodet ikke evner å trekke, selv ikke med andre som agn foran, så det er jo ikke gitt å få en hund som ønsker å trekke selv om den er lettere :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns jo du beskriver boxer godt, men ser at du mener den er uaktuell.

Men ellers kunne du sett mer på gruppe 2 hunder, mange av de vil nok passe deg bra.

Når du er vant til strihåret og korthåret så ville jeg ikke gått for langhåret om jeg var deg. Tenk så mye pelsstell da.

Ja, boxeren utgår desverre - jeg skal aldri har kortnesa hund igjen etter to med syringomyelia - også failer pelsen litt der. Tror jeg utelukker alt som er helt korthåra.

Jeg har jo hatt collie, så sånn pels er helt greit, men jeg begir meg nok ikke inn på briardpels foreksempel. Pels som kun krever regelmessig gjennombørsting og eventuelt litt stussing er jo himmel i forhold til nappepels som man får på riesen.

Hadde puddelpelsen vært litt mer "rakshavennlig" så hadde nok storpuddel stått på lista også - men den utgår rett og slett pga pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, boxeren utgår desverre - jeg skal aldri har kortnesa hund igjen etter to med syringomyelia - også failer pelsen litt der. Tror jeg utelukker alt som er helt korthåra.

Jeg har jo hatt collie, så sånn pels er helt greit, men jeg begir meg nok ikke inn på briardpels foreksempel. Pels som kun krever regelmessig gjennombørsting og eventuelt litt stussing er jo himmel i forhold til nappepels som man får på riesen.

Hadde puddelpelsen vært litt mer "rakshavennlig" så hadde nok storpuddel stått på lista også - men den utgår rett og slett pga pelsen.

Men jeg har aldri hørt om syringomyelia på boxer altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si du har vært veldig uheldig med de to SH'ene du har møtt. De aller aller fleste jeg har møtt har vært glade og sosiale, snille og greie med folk. Og de fleste har blitt gamle hunder, men dessverre ikke alle. Det finnes en del sky individer, og en del dårlig spesialiserte. Men selv de er stort sett veldig greie hunder.

Jeg har møtt noen 100 av rasen, av ulike linjer.

Det sagt så er selvsagt ikke alt rosenrødt, men at det er rasen. For MEG er det ingen tvil om.

Jeg tror kanskje ikke den er helt din rase ut fra hva du skriver om snuseren...?

Og ps per dags dato har mine hunder ikke hatt en eneste sokk på labbene. Men de har jo ikke blitt trent så hardt/mye heller. Men kulda i seg selv gjør dem ikke noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrieverene jeg har og har hatt selv synes jeg har vært ypperlige familiehunder. Flatten for mer aktive familier, golden for litt mindre aktive familier. Og har egentlig ingen store diller å bry seg om. Blåser i om det er kaldt, trenger litt skyggeplass om det er veldig varmt (eller vann å bade i). Liker som regel unger og folk veldig godt. Liker de, jeg. Men jeg tror jeg foretrekker flat over golden. Du har jo møtt Amigo, han var jo en god del mer enn "vanlig" typisk golden, selv om han var fra utstillingslinjer. Men jeg tror ikke det er så lett å finne så mange Amigoer i goldenjungelen. Pluss at jeg synes at det er så veldig mange myke golden der ute, da får jeg litt fnatt. Det synes jeg var litt slitsomt med Amigo av og til, at jeg nesten måtte skrive brev til han før jeg korrigerte han på noe. Sånn synes jeg ikke flatten er - man er mer på lag da, på en måte.

Pøbel er god tvers gjennom. Han er gladgladglad, han elsker å jobbe, han elsker å være ute, og han elsker folk. Med barn er han superduperflink. Da legger han seg ned av seg selv og kryper litt bort om han skjønner at de eeegentlig vil hilse, men ikke helt tør, siden han er stor og svart. Så han lar barna kjøre sitt løp på sine premisser. Han er veldig grei, men han er jo en flat - glad! Men det er på et kontrollert nivå - han skjønner at jeg mener nok når det er nok. Men jeg aner ikke hvordan andre flatter er - jeg vet de er veldig glad, og de aller fleste jeg kjenner med flat har ganske god kontroll på at når de mener at nok er nok, så er det nok. Flatter er gode, de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo hatt collie, så sånn pels er helt greit, men jeg begir meg nok ikke inn på briardpels foreksempel. Pels som kun krever regelmessig gjennombørsting og eventuelt litt stussing er jo himmel i forhold til nappepels som man får på riesen.

:shocked: Briardpelsen trenger bare regelmessig gjennombørsting og bittelitt stussing av potehår, rumpehår og foran øya, azz (også nevner jeg selvsagt ikke at regelmessig betyr MINST et par ganger i uka - etter min standard :lol:).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk tur med Nestor (6 år svart nuffe) og Tiedemann (6 mnd gammel brun nuffe) i lunsjen i dag. De er fine, men de lukter og sikler og svimer. :lol: Hvis hunden skal trekke dere på tur, og da gjerne på vinteren, så utgår vel både nuffe, berner og st. bernard?

Hvorfor det? I hvert fall bernere var vel opprinnelig brukt til å trekke kjerrer, så vil da tro det kunne gå ann å få litt trekk på de? Ser for meg at de andre to rasene ikke har noe problem med det heller. :)

Nuffer. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ha en samojed løs kan gå bra, men jeg sier til mine valpekjøpere at de må regne med at den ikke kan gå løs, og heller ta det som en bonus om den kan gå løs som voksen. En del har for mye jakt i seg til å kunne gå løse, mens andre helt fint kan gå løse.

Siden du bor i snø-land så pass på pelskvalitet, uansett hvilken rase du velger. Jeg har omtrent gitt opp å ha med hovawarten min på lengre turer på vinteren da pelsen er helt håpløst dårlig på snø. ALT av snø fester seg, og han må gå med dress og sokker for å fungere på vinteren. Visst trekker han godt, og elsker snø og vinter, men helt ubrukbar pels desverre. Det blir snøballer på størrelse med fotballer både i brystet og nedover beina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde alaska husky som familiehund når ungene var små jeg, og jeg syns han var helt perfekt til det. Ikke lot han seg stresse opp av unger som løp rundt, ikke stjal han og ødela leker, ikke passet han på huset, ikke hadde han matforsvar, og han var såpass sindig at uhell ble oversett med stoisk ro.

Men klart, han gikk ikke mye løs, og aldri løs på sommeren. Det fordrer at man trimmer de litt i bånd. Siden jeg er helt ubrukelig på ski, så snørekjørte ikke jeg, men vi hadde spark på vinteren og sykkel på sommeren. De trenger å få jobbe, og kan bli passe masete om de ikke får brukt seg skikkelig et par ganger i uka. Og du kan ha uflaks, og få en som har skikkelig jaktinstinkt.. Men for meg, så var vår AH den perfekte familiehund :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har aldri hørt om syringomyelia på boxer altså.

Ikke jeg heller, men det er en sjanse jeg ikke er villig til å ta, var ingen som hadde hørt om syringomyelia på griffons heller da jeg sjekket opp rasen før jeg kjøpte det.

Ja, pelsen har veldig mye å si. Jeg merket det godt da jeg klippet ned Babs - DA frøs hun på beina og fikk sår på potene for første gang i sitt liv, liksom :).

Kahlo blir kald på poter i puddersnø og kaldere enn 20. Men det er helt lov, faktisk. :lol:

Ja, det er klart det er en fare for det. Jeg har jo forsåvidt en hund som er båndhund veldig mye, både sommer og vinter, om sommeren pga sau, om vinteren fordi jeg ikke har veldig lyst til at han skal ha nærkontakt med elgen han er litt ivrig på *ler*. Men for meg er det jo ikke et problem sånn sett. Han får den trimmen og aktiviteten han trenger i bånd, han. Jeg har jo forøvrig ikke utehund, så problemet om han stikker dersom han er løs ute på gården har jeg jo ikke, siden han alltid er inne med meg :).

Ja altså - jeg har hatt båndhund jeg og, collien min hørte kun på et øre og klarte dermed ikke lokalisere hvor jeg var når jeg ropte - så han var stort sett i bånd, det var aldri et problem da - men jeg ser jo at jeg trives veldig godt med hund som kan gå løs mye mer. Basenjien her er jo alltid løs med mindre jeg SER sau utenfor før jeg går ut liksom, samme med Snusern, men slipper ikke basenjier plasser hvor jeg må ha innkalling, han stikker "aldri" og går ikke bort til folk/dyr osv. Men jeg får han ikke nødvendigvis inn til meg når jeg vil :lol:

Også vil en berner eller tilsvarende tung raser kanskje ikke ha den utholdenheten over lange strekninger som litt lettere raser, tenker jeg (jeg ser ikke for meg en berner, nuffe el l holde et passe trav i flere km egentlig - men jeg har jo ingen erfaring med dem på den måten, så jeg bør kanskje ikke uttale meg :lol:). Jeg er vel også sett retrievere som overhodet ikke evner å trekke, selv ikke med andre som agn foran, så det er jo ikke gitt å få en hund som ønsker å trekke selv om den er lettere :).

Tror ikke utholdenheten er noe å si på - er vel mer farten. Vet søskenbarn av mamma hadde bernere som trekkhunder, de hadde et multihandikappet barn, og de funka hvertfall strålende til det. Men klart, man får ikke opp fart over lengre avstander med bernere. Har intrykk av at de kan gå og gå og gå og gå og gå og gå og aldri bli slitne selv om de trekker godt, men farta krever mer.

Retrieverene jeg har og har hatt selv synes jeg har vært ypperlige familiehunder. Flatten for mer aktive familier, golden for litt mindre aktive familier. Og har egentlig ingen store diller å bry seg om. Blåser i om det er kaldt, trenger litt skyggeplass om det er veldig varmt (eller vann å bade i). Liker som regel unger og folk veldig godt. Liker de, jeg. Men jeg tror jeg foretrekker flat over golden. Du har jo møtt Amigo, han var jo en god del mer enn "vanlig" typisk golden, selv om han var fra utstillingslinjer. Men jeg tror ikke det er så lett å finne så mange Amigoer i goldenjungelen. Pluss at jeg synes at det er så veldig mange myke golden der ute, da får jeg litt fnatt. Det synes jeg var litt slitsomt med Amigo av og til, at jeg nesten måtte skrive brev til han før jeg korrigerte han på noe. Sånn synes jeg ikke flatten er - man er mer på lag da, på en måte.

Pøbel er god tvers gjennom. Han er gladgladglad, han elsker å jobbe, han elsker å være ute, og han elsker folk. Med barn er han superduperflink. Da legger han seg ned av seg selv og kryper litt bort om han skjønner at de eeegentlig vil hilse, men ikke helt tør, siden han er stor og svart. Så han lar barna kjøre sitt løp på sine premisser. Han er veldig grei, men han er jo en flat - glad! Men det er på et kontrollert nivå - han skjønner at jeg mener nok når det er nok. Men jeg aner ikke hvordan andre flatter er - jeg vet de er veldig glad, og de aller fleste jeg kjenner med flat har ganske god kontroll på at når de mener at nok er nok, så er det nok. Flatter er gode, de!

Av en eller annen grunn så liker jeg bedre golden enn flat. Men ser absolutt hva du mener med både mykhet og aktivitet.

:shocked: Briardpelsen trenger bare regelmessig gjennombørsting og bittelitt stussing av potehår, rumpehår og foran øya, azz (også nevner jeg selvsagt ikke at regelmessig betyr MINST et par ganger i uka - etter min standard :lol:).

:lol: Ikke sant.. og jeg minnes noe om seler som lager floker og diverse. *fnis*

Det å ha en samojed løs kan gå bra, men jeg sier til mine valpekjøpere at de må regne med at den ikke kan gå løs, og heller ta det som en bonus om den kan gå løs som voksen. En del har for mye jakt i seg til å kunne gå løse, mens andre helt fint kan gå løse.

Ja, har intrykk av at det er et sjansespill.

Siden du bor i snø-land så pass på pelskvalitet, uansett hvilken rase du velger. Jeg har omtrent gitt opp å ha med hovawarten min på lengre turer på vinteren da pelsen er helt håpløst dårlig på snø. ALT av snø fester seg, og han må gå med dress og sokker for å fungere på vinteren. Visst trekker han godt, og elsker snø og vinter, men helt ubrukbar pels desverre. Det blir snøballer på størrelse med fotballer både i brystet og nedover beina.

Helt klart! Men hoffen sliter vel bare i rundt 0grader? Kahlo blir også en snøball da, men ellers er det aldri noe problem.

Også forsvant quoten om at husky kanskje ikke er rasen utifra hva jeg skriver om riesen. Det er nok absolutt et poeng i det. Men jeg tror ikke jeg får ALT jeg vil i samme hund nå, da hadde jeg gått for riesen igjen liksom. Så jeg må legge bort endel av det jeg ønsker meg til fordel for en enkel, men aktiv, familiehund. Jeg har jo ikke "alt" jeg vil i basenji eller saluki heller, sånn sett - men de har jeg hatt sammen med drømmehunden og har vært perfekte.

Ideelt sett skulle jeg vel hatt en samojed eller husky med garantert inkalling :lol: Altså den trenger ikke være skuddsikker, men må være minst like bra som den jeg har på salukien liksom. Dæven jeg er kravstor. *sukk* Kanskje jeg bare skal slutte å tenke så hardt og overlate hele hundevalget til Bonden? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du bor i snø-land så pass på pelskvalitet, uansett hvilken rase du velger. Jeg har omtrent gitt opp å ha med hovawarten min på lengre turer på vinteren da pelsen er helt håpløst dårlig på snø. ALT av snø fester seg, og han må gå med dress og sokker for å fungere på vinteren. Visst trekker han godt, og elsker snø og vinter, men helt ubrukbar pels desverre. Det blir snøballer på størrelse med fotballer både i brystet og nedover beina.

Jeg har aldri hatt problemer med snøballer i pelsen på mine briarder, med mindre det er nysnø og nullføre :).

Tror ikke utholdenheten er noe å si på - er vel mer farten. Vet søskenbarn av mamma hadde bernere som trekkhunder, de hadde et multihandikappet barn, og de funka hvertfall strålende til det. Men klart, man får ikke opp fart over lengre avstander med bernere. Har intrykk av at de kan gå og gå og gå og gå og gå og gå og aldri bli slitne selv om de trekker godt, men farta krever mer.

Ja, det er vel mer farten jeg er bekymra for. Jeg er ikke i tvil om at en berner el l kan trekke vogn langt langt uten å bli sliten, men farten er vel ikke den største, da :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksen husky eller samojed med innkalling, vel! Etterjeg fikk en liten en så ble voksen hund et mye enklere valg enn valp, og da kan man bare sitte på rævva og vente på den rette. For en luksus! Win win! :)

Hehe ja, det hadde jo vært det beste. Men pga guttaboys så er det egentlig ikke aktuelt å ta inn voksen hund her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke voksen tispe, heller?

Redd gutta vil begynne å konkurrere om henne. Da må hun være snippet liksom, og da blir valgmulighetene enda mindre. Det kan de selvsagt gjør om vi får oss tispevalp og hun får løpetid, men en voksen tispe vil de nok prøve å konkurrere om med en gang, uavhengig av løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja, det hadde jo vært det beste. Men pga guttaboys så er det egentlig ikke aktuelt å ta inn voksen hund her.

Da er mitt beste tips å få barnet først og se hvor mye plass du har i livet til valp da. Pga min helse så har jeg ikke plass til barn, jobb og valp, og da ble valpen byttet ut med voksen hund. Det blir helt perfekt for oss. Men sånt vet man liksom ikke før barnet er kommet, de tar forskjellig plass de også. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er mitt beste tips å få barnet først og se hvor mye plass du har i livet til valp da. Pga min helse så har jeg ikke plass til barn, jobb og valp, og da ble valpen byttet ut med voksen hund. Det blir helt perfekt for oss. Men sånt vet man liksom ikke før barnet er kommet, de tar forskjellig plass de også. :)

Yep - enten så må valpen komme "nuh" noe som ikke er aktuelt før jeg blir friskere - eller så må det vente til vi vet om det i det heletatt er realistisk å ta inn en hund til.

Men lov å drømme og planlegge litt. :ahappy: Enklere nå som jeg vet jeg ikke blir stående uten Snusern om to dager, å se seg om og tenke på hva jeg faktisk vil og tror vi har kapastitet til å ha etterhvert. Vi har henne på lånt tid, men jeg har fått litt mer tid på meg, og da er det litt om å gjøre å ha en plan når vi står der uten henne og istede for å handle på impuls at jeg faktisk har en plan i bakhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...