Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Litt ot men; Ang tidligere spørsmål om Fenrispelsen, snøen fester seg i pelsen til Fenris om det er under null også, ikke om det er svinekaldt så klart, men er det en mikroskopisk sjangs for å få lagd en snøball, så blir den til i pelsen til Fenris. Sukk. Greit nok om man bare tusler etter vei eller faste spor, men ikke så greit når det er ferske scooterspor der han synker neddi og drar med seg nye snøballer opp for hvert steg.

LIte bilde fra en tur i fjor vinter hvor jeg tenkte det var for kaldt til å trenge dressen- yeah... :whistle:

Derfor maser jeg stadig om denne pelskvaliteten, særlig på sammis, vil ikke at samojeden skal få like dårlig pelskvalitet, og får litt vondt når jeg ser bilder av voksne sammiser med masse snøballer i pelsen :thumbsdown:

Oi HALP!

Er glad jeg endte med en lapphund med tydeligvis god pelskvalitet uten å tenke over det i det hele tatt. Han kladdet endel i nullføre forrige vinter, men da hadde han jo fortsatt valpepels. Nå har det vært minimalt. Takk og lov. Stakkars lille snøballhund! Samboer trodde ikke på meg når jeg sa det var en hund med snø i pelsen det var bilde av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 171
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Jeg vet en her i huset som hadde vært den perfekte familliehund hos meg, og hun hadde elsket å få en egen unge :lol: Men hun passer ikke helt i dine kritterier ;)

Men med dine kritterier så tenke jeg først en fin Schäferhund, faktisk på en voksen bruksavlet som kanskje viste seg å ikke være nok futt og fart i? Mange av de er jo veldig stødig i hode og det er ett av de viktigste kriteriene for meg iallefall når jeg tenker familliehund.

Labbis og flat opplever jeg ikke helt å ha de "gode" trekk egenskapene. De jeg har hatt i hus har ikke vært naturlige trekkhunder og de fleste med Flat jeg kjenner mye det samme. De løper med deg, men ikke forann. Da trenger de mye oppmuntring. De elsker å være med og er aktive, men trekkhund som kriterie ville jeg undersøkt mer. Jeg oppfatter ikke trekk som en egenskap mange flat/labbiser har. Ellers er de jo bortimot de perfekte famillie hund rasene.

Om du ikke er redd for båndhund delen så tenker jeg også SH/Samjoed. Evt en voksen BC?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange svar :D

Vorseth - digger dem, spesielt de strihåra. Men redd det kan bli "for" heftig.

Hva tenker du på når du tror den blir for heftig? :)

Jeg synes dere skal ha en sibirsk hysky, jeg. :)

Sibbe :wub: (Husky).

Den perfekte familiehund er Vorsteher. Jeg har møtt et individ i både langhår, korthår og strihår, og alle har vært rolige og sindige hunder med barn og voksne i alle former. Felles for Vorsteherne jeg har møtt, er et prima gemytt og en god av/på-knapp. To av dem ble brukt til jakt, mens den siste var trekkhund. Jeg må bare gi en stemme til Vorsteher, for skulle jeg noen gang hatt en svært aktiv, røytende hund, så måtte det blitt Vorsteher.

Kan ikke annet enn å si: Helt enig.

Jeg har samme inntrykk av vorseth som deg. Det lille jeg har hatt med vorseth å gjøre har vært ganske ekstreme hunder, som er høyt og lavt hele tiden. Men jeg har kun sett av jaktlinjer da.

Sier som alltid, veldig veldig individuelt. Vi har en vorsteh som er høy og lavt, og vi har en vorsteh som er helt usynlig inne i hus. Dette er kullsøsken, og de er så forskjellig at det er skremmende.

Jeg forbinder vorsteh med piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip gnååååååååååååål piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip syyyyyyyyyt piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip jeg. :lol: Ellers så tenker jeg på den som en hund som har et høyere aktivitetsbehov og feil pels i forhold til det Raksha ønsker seg.

Både og vil jeg si. Vi har, som nettopp skrevet over en høyt og lavt, pipende hund, og en usynlig kosehund som jeg aldri har hørt en lyd fra. Jeg tenker dog ikke "piiiip" på rasen generelt. Her er det viktig, som alltid, å se litt på foreldre osv. om hvordan de er. Finner man foreldre uten lyd, så tror jeg ikke du vil ende opp med noe pipedyr :)

Spammer med litt vorstehbilder jeg!

2itk5za.jpg

Hvem vil ikke ha slike "lapdogs"? En venn av pappa med Henni og Ani.

e5mcf5.jpg

Veldig greie med barn! Her snørekjører min kusine på da 7 år med to av vorstehhundene våre.

8ziwib.jpg

Vorsteh :wub: Her er bursdagsbesøket til gamlemor, Ani, som da var 12. Nå fyller hun 14 i april.

--

Nei, for å være saklig(jeg er jo det over også), så synes jeg eegentlig vorsteh er for folk som jakter. Meen jeg synes ikke det er noen grunn til at feks. dere ikke skal skaffe dere en, om den blir brukt på andre måter. Dere kan kjøpe fra trekklinjer feks. De vil nok ha jaktinstinkt, men gjerne ikke like mye som våres, som egeentlig er rene jaktlinjer, men som brukes mye som trekkhunder også. Har blant annet gjennomført Seppalaløpet med pulk x 2.

Vi(pappa) har idag fire, hvor to er litt "høyt og lavt"(Mia 6år, og Brøyt på snart 4) og to er veldig rolige(hun på 13, og Vita på snart 4. Begge har alltid vært rolige i hus).

Grunnen til at pappa kjøpte vorsteh, var at han først og fremst ville ha en hund som var en god familiehund, gikk bra med barn og deretter en hund han kunne bruke på jakt. Han hadde gode minner fra en nabo med vorsteh fra han var liten, og vi lånte en KV en stund før vi kjøpte egen hund, for å sjekke allergier og om det var en rase for oss. Jeg var 8 år da vi fikk Ani, og min søster 5. Jeg vil si at jeg neppe kunne vokst opp med snillere hunder enn det jeg har. Ikke en gang har noen av våre 5 vorstehhunder, gjennom 14 år, vist tegn til aggressjon, usikkerhet, dårlig gemytt ol. Det er utrolig stabile og stødige hunder. Mye skulle ha blitt gjort for at de hundene skulle ha reagert aggressivt. Vi stoler 110% på dem(ja, vi gjør faktisk det), og har ingen problemer med at mine kusiner på nå 9 og 12 går på turer med dem alene. Min kusine på 9 drar på snørekjøringsturer/vanlige turer med hundene(ikke Brøyt) alene når vi er på besøk inne hos dem(de bor på gård, et sted hvor alle kjenner alle, og det er lite trafikk).

--

Jeg ser om du forsatt ikke helt er sikker, fordi det er ikke jeg eller noen andre som vet hva du/dere vil ha eller klarer. Jeg ville bare fortelle mitt syn og erfaringer med rasen. Så får du heller spørre om det er noe du lurer på. Anbefaler dere uansett å låne en av samme rase som dere vurderer en periode for å se om det er det dere vil ha eller ikke. Hadde dere bodd her i nærheten, skulle dere fått lånt både en og to, tre, fire vorstehhunder om dere hadde villet ;) Lykke til med valget, sliter selv med det! :D

Edit: Skulle jeg gått for vorsteh, ville jeg absolutt kjøpt en tispe!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke sært, det er fornuftig, det :).

Per i dag finnes det ingen aktive oppdrettere på rasen i Norge, og bare noen få i Sverige :).

Det er nok flere enn som så. Det er født ett kull i Norge, av disse er vel omtrent halvparten avlivet før fylte to år, dessverre. Det finnes en del andre fra Sverige og Danmark også - så det er nok noen flere eks av rasen, men det er nok ikke en rase jeg ville satset på som en all round familiehund. Til det har de for mye skarphet og skyhet i seg. I følge de jeg har snakket med som har rasen, så er de ikke nødvendigvis veldig arbeidshunder heller - det er stor variasjon innad i rasen.

Nå skal jeg ikke påberope meg erfaring med rasen, men da jeg var figurant for en haug med eurasiere på MH, konkluderte jeg med at nei - dette var kjedelige saker. De reagerte omtrent ikke på noe, og om de reagerte var det stort sett med frykt. De fleste var også skuddberørte, mener jeg å huske. De hadde på en måte veldig lite av alt (sorry til raseentusiastene altså - men det var inntrykket jeg fikk).

Jeg sjekket ut rasen en stund tilbake og fikk ikke stort inntrykk for skarphet og skyhet, men at de var de beste arbeidshundene fikk jeg me. Jeg har vel bare møtt et par indvider, som har gått som vanlig familiehunder. Men kjenner ikke mer enn det til.

Og jeg snakket om antall oppdrettere ;) Eller folk som hadde planlagt å avle på rasen. For husker jeg riktig, så har det vært fler enn bare ett kull født i norge :)

og min erfaring er nok dessverre også at eurasier er kjedelige :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt ot men; Ang tidligere spørsmål om Fenrispelsen, snøen fester seg i pelsen til Fenris om det er under null også, ikke om det er svinekaldt så klart, men er det en mikroskopisk sjangs for å få lagd en snøball, så blir den til i pelsen til Fenris. Sukk. Greit nok om man bare tusler etter vei eller faste spor, men ikke så greit når det er ferske scooterspor der han synker neddi og drar med seg nye snøballer opp for hvert steg.

LIte bilde fra en tur i fjor vinter hvor jeg tenkte det var for kaldt til å trenge dressen- yeah... :whistle:

snofenris.png

Derfor maser jeg stadig om denne pelskvaliteten, særlig på sammis, vil ikke at samojeden skal få like dårlig pelskvalitet, og får litt vondt når jeg ser bilder av voksne sammiser med masse snøballer i pelsen :thumbsdown:

Shit! :shocked:

Det må jeg si var skikkelige klabber!

Hvordan er egentlig den pelskvaliteten? Jeg har aldri tatt i en hoffepels ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sjekket ut rasen en stund tilbake og fikk ikke stort inntrykk for skarphet og skyhet, men at de var de beste arbeidshundene fikk jeg me. Jeg har vel bare møtt et par indvider, som har gått som vanlig familiehunder. Men kjenner ikke mer enn det til.

Og jeg snakket om antall oppdrettere ;) Eller folk som hadde planlagt å avle på rasen. For husker jeg riktig, så har det vært fler enn bare ett kull født i norge :)

Dette blir jo veldig OT her, men det er ikke født mer enn ett kull her i Norge, jfr DogWeb :).

Det er sikkert forskjeller innad i rasen her også (som hos mange andre raser), men mange av dem jeg har møtt, har hatt en god del skarphet og vært rimelig sky (sånn a la ikke la seg ta i av en dommer på utstilling, men bakke bakover, evt gjør utfall mot dommer). Selvsagt har jeg også møtt trivelige og sosiale hunder altså, men de er nok ikke nødvendigvis de beste barnefamiliearbeidshunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker familiehund så må jeg innrømme at da tenker jeg ikke på familien til en sonenbruker. Jeg ser for meg en gjennomsnittsfamilie, med et aktivt liv og ulike aktiviteter. Altså ser jeg for meg en hund som ikke har mye stress (at den tåler mye liv rundt seg og at det kommer fremmede både voksne og barn inn og ut av huset på jevnlig basis), jeg ser for meg en som klarer å ta det med ro over flere dager og faktisk trives med det. En hund som er naturlig miljøsterk og kan være med på alt fra barneskirenn til 17. mai feiring. Den må ha ganske høy smerteterskel, slik at den tåler en uvøren barnehånd, evt bli rent ned av en trehjulssykkel i et upåaktet øyeblikk. Den må være tålmodig og sitte stille mens jenta i huset kler den opp i kyse og sminke. En hund som er myk og førervar nok til at oppdragelsen er enkel, ukomplisert og enda viktigere; ikke varer evig. Hunden må også ha størrelsen, fysikken, og lysten til å gjøre typ arbeid som trekke pulk og folk på ski, og å være med matfar/mor på deres joggeturer 3-4 ganger i uka.

Der har du en amstaff.

Just som jeg tenker og tenkte på i min første post i denne tråden - og som jeg skrev (likt deg): en standard labrador passer rett inn i den beskrivelsen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir jo veldig OT her, men det er ikke født mer enn ett kull her i Norge, jfr DogWeb :).

Det er sikkert forskjeller innad i rasen her også (som hos mange andre raser), men mange av dem jeg har møtt, har hatt en god del skarphet og vært rimelig sky (sånn a la ikke la seg ta i av en dommer på utstilling, men bakke bakover, evt gjør utfall mot dommer). Selvsagt har jeg også møtt trivelige og sosiale hunder altså, men de er nok ikke nødvendigvis de beste barnefamiliearbeidshunder :D

Nei, okay. da ble det vel bare snakk me på resten :P men er det slik rasen er, så skal jeg selvfølgelig gi meg altså. Jeg snakket bare med noen av de som hadde rasen og mitt inntrykk ble familiehunder, men igjen: preferansene er jo forskjellig ifra hvem snakker me :P

Men utseendemessig er de gode da :P haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shit! :shocked:

Det må jeg si var skikkelige klabber!

Hvordan er egentlig den pelskvaliteten? Jeg har aldri tatt i en hoffepels ;)

Veldig lik svigerfar sin leonberger å ta i. Men hoffen har lengre faner i bryst, ben og mage, og ikke så tykk pels, noe lengre dekkhår på hoffen. Problemet er disse voldsomt lange (men fine å se på) fanene i bryst/føtter, der er hårene ekstremt fine, tynne og myke. Ellers er pelsen grei, han fryser aldri og får lite floker annet enn i "pynten".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lik svigerfar sin leonberger å ta i. Men hoffen har lengre faner i bryst, ben og mage, og ikke så tykk pels, noe lengre dekkhår på hoffen. Problemet er disse voldsomt lange (men fine å se på) fanene i bryst/føtter, der er hårene ekstremt fine, tynne og myke. Ellers er pelsen grei, han fryser aldri og får lite floker annet enn i "pynten".

takk, da vet jeg ca hvordan den er. Leonberger har jeg tatt i :)

ser ut som det er upraktisk med pynt i snøen :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. :lol: Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky. Rett og slett fordi jeg fant ut at det faktisk ER viktig for meg at hunden kan stå ute når det er kaldere enn fem plussgrader *skule olmt på guttaboys* Spesielt når vi har smårolling, så kan det være greit å kunne hive den ut.

Gutta får nok oppvarmet hundehus etterhvert, men er likevel begrenset hvor mye de kan stå ute annet enn om sommeren. Men innen bebis kommer så er de nesten voksne. :lol:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. :lol: Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky. Rett og slett fordi jeg fant ut at det faktisk ER viktig for meg at hunden kan stå ute når det er kaldere enn fem plussgrader *skule olmt på guttaboys* Spesielt når vi har smårolling, så kan det være greit å kunne hive den ut.

Gutta får nok oppvarmet hundehus etterhvert, men er likevel begrenset hvor mye de kan stå ute annet enn om sommeren. Men innen bebis kommer så er de nesten voksne. :lol:

Liker veldig! :D

Er fare for at det kommer alaskan, sibirsk eller sammis her neste gang også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, da kom jeg for sent til å slå et slag for berner. :ahappy:

Passer også rett inn i beskrivelsen til Mari av en perfekt familiehund, så for å svare på startspørsmålet da så er det berner. :)

Nå har jeg faktisk funnet frem bildene, så da poster jeg dem også. :aww:

2508_100164326398_44826_n.jpg

2508_100164331398_3433880_n.jpg

(Men det spørs hva som veier tyngst av familiehundbiten eller trekkhundbiten.)

Vhorsteh ville jeg ikke valgt om du skal ha hannhund, når du har to fra før. Ingen av de vi har prøvd å ha med på hundelufting har taklet det pga aggressivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den perfekte familiehunden for meg er en amstaff. Er med på alt av moro du tilbyr den, og digger samtidig å sløve på sofaen inntil en menneskekropp. Elsker unger og tåler alt fra både små og store.

...snipsnip...

Nå vet jeg at Raksha ikke vil ha amstaff altså. Ikke kan hun engang om hun nå skulle ha verdens største lyst på en. Dessverre.

Men det er ikke så mange som har svart på trådens spørsmål, så jeg ville slenge meg inn i rekken.

nå var ikke denne tråden for meg og jeg skal ihvertfall ikke ha barn med det første men HOFF, jeg vil ha amstaff! de høres og ser så fantastiske ut, tenk å faktisk få treffe på en en dag. :D verdens desidert fineste rase.

nei, rak - lykke til i letingen! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Sorry folkens - når alt kom til alt så blir livet for tomt uten en riesen. :aww: Så vi er i gang med å finne aktuelle oppdrettere og kull. Ingen av de andre rasene frister i det heletatt lenger, det bare må bli riesen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn til sammenligning: mamma hentet hjem en bc valp uka før hun fødte min lillesøster. Det var det året jeg fylte 4 år. Året etter hentet hun hjem en valp til. Og da min lillesøster var 3-4 hadde vi vel rundt en 5 hunder..

Og vi overlevde alle sammen vi :P

Sent from my GT-I9100

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...